Gå til innhold

Ingen bør tjene mer enn Stoltenberg


Bør toppledere i statlige bedrifter kunne tjene mer enn statsministeren?  

145 stemmer

  1. 1. Bør toppledere i statlige bedrifter kunne tjene mer enn statsministeren?

    • Ja
      77
    • Nei
      56
    • Vet ikke
      12


Anbefalte innlegg

Her ser vi vel årsaken til at diskusjonen blusser opp igjen:

 

Konsernsjefen i Telenor, Jan Fredrik Baksaas vil i år tjene til sammen 22 millioner kroner - på grunn av svært gunstige opsjonsavtaler. Også konsernsjefen i Hydro nyter godt av sine opsjonsavtaler. I løpet av året vil hans lønnslip vise 8 millioner kroner. Mens i Stavanger raser de ansatte etter at Statoil-sjefen kan innkassere hele 33 millioner kroner over tre år i lønn og bonusordninger.

 

Øyvind Korsberg (Frp) og Torbjørn Hansen (H) i Næringskomiteen på Stortinget slakter finansministerens utspill fullstendig. De mener det er helt umulig å skaffe gode ledere uten å følge markedes lønnsnivå.

 

Det er Andersen helt uenig i. Han vil nå stanse opsjonsavtalene i selskaper der Staten har en aksjeandel.

 

- Vi vil sette en klar stopper for opsjoner som en del av lønnssystemet. Det er helt feil at man ikke kan finne gode ledere som ikke krever millionlønninger. Det er mange gode ledere i staten som ikke har høye lønninger, mener Andersen.

 

8. desember kommer Andersen med eierskapsmeldingen der han vil prøve å kontrollere selskapene med staten som deleier i langt større grad enn i dag. Opsjonene vil forsvinne, og millionlønningene skal senkes.

 

Er det noen med hånden på hjertet som mener dette er fortjent?

7297179[/snapback]

Jeg aner ikke om det er fortjent. Telenor har hatt et milliardoverskudd. Dersom dette er mye pga. Baksaas, så kan man godt si at han har fortjent pengene.

På den annen side driter jeg i om det er fortjent. Jeg har aldri hatt 'rettferdighet' som noe politisk mål, da vurderinger om det er fortjent/rettferdig eller ikke stort sett bare er subjektivt og fører til sutring og surmuling over det ganske land.

 

Jeg foreslår at man heller finner andre kriterier for hva som er god politikk enn kriterier basert på personlig misunnelse.

 

Er ikke slike avtaler for gullkantede og er ikke slike avtaler med på å øke presset under lønnsforhandlinger og dermed svekke norges konkuranseevne?  :hmm:

7297179[/snapback]

Det er et mer interessant kriteri. Svaret mitt er at jeg tror ikke det, da slike lønninger langt fra er uvanlig i utlandet. Det største presset på lønningene kommer vel mest av misunnelsen som bl.a SV fyrer opp under (de fleste mener jo at en selv burde få litt mer, siden de fleste kjenner best hvor egen sko trykker) , i stedet for å forkusere på om det er snakk om god eller dårlig politikk.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

http://e24.no/makro-og-politikk/article1535438.ece#VG

 

Litt om hvorfor dette er snakk og ikke så mye mer fra fru Halvorsen.

 

- Det var viktig å få en god sjef i Folketrygdfondet. Lønnsnivået til Svarva var nøye gjennomtenkt av meg. I det tilfelle var det viktig å fastsette en lønn som kunne konkurrere i markedet, sier Kristin Halvorsen til E24.

 

 

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør? Er litt vanskelig å vite eksakt hva hun egentlig mener i denne saken her. Det er riktig å gi denne kvinnen mer penger i lønn enn Stoltenberg men allikevel ikke riktig? Hun utdyper jo også senere at det godt kan være tilfeller hvor det er riktig at man tjener mer enn statsministeren.

 

Regner det som en selvfølge at om Kristin Halvorsen mot formodning skulle rote seg inn og finne denne tråden her, så ville hun stemt "ja" i pollen :)

Lenke til kommentar
Så absolutt -- Da vil vi kanskje få kompetente mennesker *MED* måtehold inn i lederstillinger, framfor profittjegere... :thumbup:

7296063[/snapback]

Så lenge staten har nok makt over styret og har størst eierandeler, så er dette et moment å vurdere - rent bortsett fra at lønnen kanskje ikke er konkurransedyktig

 

Overskuddet kan vel spares i bedriften og låses -- og kan bare brukes til utbygging av denne bedriften eller nye bedrifter -- hvor ledelsen *fremdeles* kan bli nye ledere.

Lønn til ansatte - og da spesielt de med høy lønn, er å betrakte som tap for bedriften. Så lenge penger er et middel som kan brukes til å utvide virksomheten, er lønnen balansert mellom hva som gir best resultater over tid. Så kan man jo også se på hvor høy lønnen er i forhold til omsetningen. Av alt jeg vet kan 30 millioner kr være en liten fjert i havet - alt etter om vi snakker om en fiskeribedrift på Andøya eller verdens største produsent av minnebrikker.

 

Problemet mitt med lederskap er at de kun ordner avtaler og sitter i styret -- mens arbeiderene gjør det harde, skitne og grove arbeidet som gjør at lederene kan sitter der og tjene millioner.

Lederskap er å benytte seg av arbeidskraft for å oppnå resultater. I virkeligheten, som i privateide bedrifter så er prisen for å drite på lokket, konkurs. Siden det å "bare sitte der og tjene millioner" helt åpenbart ikke flytter fjell, er det jo klart at det er en grunn til at det finnes noe som kan kalles "ledere". Det samme gjelder også for det du kaller "arbeidere".

 

Avslutningsvis: Hvis staten er hovedeier så ser jeg ikke det store problemet med en liten lønnsregulering - på prinsippielt basis vel å merke. Det jeg mener er problematisk er spørsmålet i diskusjonen: Hvorfor skal bedriftsledere sammenlikne seg med statsministeren?

Lenke til kommentar

Og da var Halvorsen på Tabloid og skulle forklare hva hun egentlig hadde sagt...

 

På direkte spørsmål Fra Tore Sanner (Høyre) om når hun hadde tenkt å fremme forslag om at ledere i selskaper staten var eier ikke skulle tjene mer enn statsministeren svarte hun noe sånt som at han spurte om noe hun ikke hadde sagt. Det hun hadde sagt var at hvis de skulle tjene mer måtte de ha en god grunn.

 

Hun hadde ikke tenkt å fremme noe politisk forslag i det hele tatt, men ville anmode statens representanter på generalforsamlingene i disse selskapene å stemme mot opsjoner.

 

Halvorsen at hun ikke trodde noe på lederflukt til utlander hvis vi fikk lavere lønninger. NHOs Sigrun Vågeng påpekte at man slett ikke behøvde å se til utlandet, hvem ville ta på seg ansvaret som toppleder hvis man kunne tjene mer som megler, næringslivsadvokat eller mange andre jobber i de frie yrker her i landet...

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Det er et mer interessant kriteri. Svaret mitt er at jeg tror ikke det, da slike lønninger langt fra er uvanlig i utlandet. Det største presset på lønningene kommer vel mest av misunnelsen som bl.a SV fyrer opp under (de fleste mener jo at en selv burde få litt mer, siden de fleste kjenner best hvor egen sko trykker) , i stedet for å forkusere på om det er snakk om god eller dårlig politikk.

 

Tja SV er vel det eneste partiet som har selvpålagt (frivillig) ordning der alle gir en slant av sin inntekt til partiet,det kan vel neppe være av missunnelse og grådighet :)

Endret av Snekker`n
Lenke til kommentar

Statsministeren tjener ca 1 mill (correct me if I'm wrong), det er ca like mye som en ingeniør godt oppe i årene tjener i Statoil. Om sjefen skal tjene 1 mill, da bør jo alles lønn senkes noe, den med mest ansvar skal jo tjene mest. Om vi senker lønnsnivået for alle ansatte i de statseide bedriftene er det nok mange som vil se seg om etter jobb i private bedrifter.

 

Hva skjer med de statseide selskapene da? :hmm:

Lenke til kommentar
Statsministeren tjener ca 1 mill (correct me if I'm wrong), det er ca like mye som en ingeniør godt oppe i årene tjener i Statoil. Om sjefen skal tjene 1 mill, da bør jo alles lønn senkes noe, den med mest ansvar skal jo tjene mest. Om vi senker lønnsnivået for alle ansatte i de statseide bedriftene er det nok mange som vil se seg om etter jobb i private bedrifter.

 

Hva skjer med de statseide selskapene da?  :hmm:

7300501[/snapback]

 

Men hun sa vel "bør ikke tjene mer" og hun sa vel også at om de tjente mere så burde dette være godt begrunnet, dermed har hun vel lagt det åpent at en kan tjene mere men at det bør være godt begrunnet.

Dette har jeg faktisk forståelse for, fordi dette kan begrense lønningene og fjærne fallskjermer og oppsjoner, altså kan det ansettes en toppsjef i staten å gi han høyere lønn om han kan fremlegge dokumentasjon på gode res i tidligere jobber.

Slik det var en stund så var det vel ledere som hadde utløst de største fallskjermene ( og dermed en dårlig jobb) som stod fremst når et firma skulle ansette nye sjefer :hmm:

Lenke til kommentar
Og da var Halvorsen på Tabloid og skulle forklare hva hun egentlig hadde sagt...

*snip*

7299274[/snapback]

 

Virker som et tilfelle hvor media vrir på ens ord og lager ikke-nyheter ved å ta ting ut av sammenhengen.

 

Kristin Halvorsen er ikke motstander av at ledere i statlige organisasjoner skal kunne tjene mer enn Statsministeren. Hun sier det jo selv. Det skal være mulig for ledere å tjene mer enn Statsministeren.

Lenke til kommentar
Men hun sa vel "bør ikke tjene mer" og hun sa vel også at om de tjente mere så burde dette være godt begrunnet, dermed har hun vel lagt det åpent at en kan tjene mere men at det bør være godt begrunnet.

Dette har jeg faktisk forståelse for, fordi dette kan begrense lønningene og fjærne fallskjermer og oppsjoner, altså kan det ansettes en toppsjef i staten å gi han høyere lønn om han kan fremlegge dokumentasjon på gode res i tidligere jobber.

Slik det var en stund så var det vel ledere som hadde utløst de største fallskjermene ( og dermed en dårlig jobb) som stod fremst når et firma skulle ansette nye sjefer  :hmm:

7300793[/snapback]

Jo, men det er en stor forskjell på fallskjermer og opsjoner. En fallskjerm får du når du blir sparket, antagelig fordi du ikke lykkes, opsjoner får du hvis du blir i jobben og lykkes!

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Men hun sa vel "bør ikke tjene mer" og hun sa vel også at om de tjente mere så burde dette være godt begrunnet, dermed har hun vel lagt det åpent at en kan tjene mere men at det bør være godt begrunnet.

Dette har jeg faktisk forståelse for, fordi dette kan begrense lønningene og fjærne fallskjermer og oppsjoner, altså kan det ansettes en toppsjef i staten å gi han høyere lønn om han kan fremlegge dokumentasjon på gode res i tidligere jobber.

Slik det var en stund så var det vel ledere som hadde utløst de største fallskjermene ( og dermed en dårlig jobb) som stod fremst når et firma skulle ansette nye sjefer  :hmm:

7300793[/snapback]

Jo, men det er en stor forskjell på fallskjermer og opsjoner. En fallskjerm får du når du blir sparket, antagelig fordi du ikke lykkes, opsjoner får du hvis du blir i jobben og lykkes!

 

Geir :)

7301119[/snapback]

 

jeg vet det,men der har vel vært tilfeller hvor de har fått med seg begge deler, dessuten mener jeg at oppsjoner bør være sikkelig begrunnet og ikke gis som en bonus før du er eller når du begynner i jobben,skal slike eksistere bør de komme etter at en god jobb er fullført og fordeles på samtlige som var med å gjorde denne mulig :hmm:

Et eksempel er mitt lille firma der vi delte overskuddet likt i forhold til antall timer hver hadde arbeidet ved årets slutt, rettferig og grei ordning :thumbup:

Endret av Snekker`n
Lenke til kommentar
Mulig jeg tar feil, men oppsjoner kjøper man på forhånd. Hvor mye man tjener på disse avhenger av hvor godt bedriften går. Så i prasis er bonusens størrelse avhengig av innsatsen. Man må altså gjøre en god jobb for å få en større bonus.

7301789[/snapback]

Bare for å pirke litt; man kjøper ikke opsjoner, man får dem tildelt. Tildelingen skjer på en bestemt tid av året. Når det etter dette har gått et år kan man kjøpe aksjer til fjorårets kurs og selge dem igjen. Da tjener ekstra hvis kursen går opp, dersom den har gått ned kan man velge å ikke løse inn opsjonene. Nå finnes det muligens andre varianter, men denne vet jeg er i bruk.

 

Bonuser er et litt videre begrep. Man kan gi en bonus i tillegg til vanlig lønn utifra andre kriterier.

Lenke til kommentar
Mulig jeg tar feil, men oppsjoner kjøper man på forhånd. Hvor mye man tjener på disse avhenger av hvor godt bedriften går. Så i prasis er bonusens størrelse avhengig av innsatsen. Man må altså gjøre en god jobb for å få en større bonus.

7301789[/snapback]

Bare for å pirke litt; man kjøper ikke opsjoner, man får dem tildelt. Tildelingen skjer på en bestemt tid av året. Når det etter dette har gått et år kan man kjøpe aksjer til fjorårets kurs og selge dem igjen. Da tjener ekstra hvis kursen går opp, dersom den har gått ned kan man velge å ikke løse inn opsjonene. Nå finnes det muligens andre varianter, men denne vet jeg er i bruk.

7302103[/snapback]

Et moment som kan trekkes frem, som dog kommer litt på siden av den konkrete debatten men som likevel er relevant, er de episodene en har hatt av tilbakedatering av opsjoner. Det her vært en del saker knyttet til dette i USA, Apple er muligens det mest kjente. I praksis betyr det at kjøpsdatoen tilfeldigvis settes til (i etterkant) den dagen da kursen var lavest, og vips skyter fortjenesten i været uten noen som helst ekstra innsats. Så vidt jeg husker var det en nordmann som avslørte denne grådighetspraksisen.

Lenke til kommentar

Jupp. Som Feynman sier, er opsjoner nettopp det, en opsjon på å kjøpe opptil et bestemt antall aksjer i løpet av en gitt tidsperiode til en på forhånd avtalt pris.

 

Avtalene kan ellers være litt ulike. Et eksempel fra en av mine opsjonsavtaler:

* Opsjonen gjelder 5000 aksjer

* Prisen settes til markedsprisen (børskursen) på utstedelsesdatoen

* Opsjonene aktiveres (på engelsk "vests") med 20% hvert år.

* Opsjonene er gyldige i 7 år.

* Ved opphør av ansettelsen har den ansatte 90 dager på å løse inn opsjonene.

 

Altså, jeg fikk en opsjon på kjøp av 5000 aksjer. Prisen ble satt til markedspris på den tiden da opsjonene ble utstedt. Opsjonene ble aktivert i løpet av 5 år, slik at hvis jeg ville ha alle 5000 måtte jeg jobbe der i 5 år. Hvis jeg sluttet etter 2 år ville jeg bare ha 2000 opsjoner. Etter de 5 årene hadde jeg rett på alle, men måtte kjøpe dem i løpet av de neste to årene, ellers ville oppsjonene opphøre. (Edit: Jeg kunne selvsagt ta ut 1000 hvert år om jeg ville.)

 

Og enten jeg sa opp eller ble sparket ville jeg bare å krav på de inntil da aktiverte opsjonene.

 

Dermed hadde jeg:

a. En interesse av å bli værende i firmaet, for å få med meg flest mulig opsjoner.

b. En sammenfallende interesse med eierne, nemlig at aksjekursen skulle stige.

 

Nå ble jeg sparket før det hadde gått 5 år (firmaet la ned kontoret i Norge), så da måtte jeg bestemme meg for om jeg skulle løse inn de aktiverte opsjonene eller ikke. De var ikke noe verd på den tiden, (kursen var omtrent den samme som opsjonskursen), men jeg bestemte meg for å kjøpe dem i alle fall og se hvordan det gikk. I det jeg kjøpte dem ble de vanlige aksjer som alle andre, og jeg ble som alle andre småaksjonærer prisgitt utviklingen framover. Det kunne selvsagt bli både gevinst og tap...

 

Som Cybbe sier: Det er selvsagt mulig å jukse med opsjonsavtaler. Så lenge man betaler skatt av den reelle gevinsten er det for så vidt ikke ulovlig, men det er en svindel overfor eierne av firmaet, fordi firmaet får en kunstig lav kompensasjon for utvanningen av aksjene.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Jeg blir meget irritert av denne Baksaas diskusjonen. Ikke tråden her, men hovedsakelig av Christin og Jens. Dette burde aldri vært tatt opp i det hele tatt!

 

Jeg skjønner det slik, at en blir ansatt som direktør og får en mer eller mindre lukrativ avtale om, for eksempel, X antall millioner hvis det går bra med bedriften. Når han da får utbetalt disse millionene, SOM FØLGE AV AVTALEN, begynner Christin og Jens å skrike. Det er helt vanvittig, synes jeg. Hvis man ikke kan stole på at staten holder avtale, hva kan man stole på da?

 

De kan snakke om fremtidige avtaler i statlige bedrifter, det er helt greit, men å kritisere en direktør for å holde seg til avtalen er bare tull.

 

Og jeg snakker ikke om hva jeg mener om beløpet han tjente på aksjene. Dette er helt irrelevant. Han har gjort jobben sin og han har 100% lovlig innløst opsjonene han fikk da det gikk dårlig med bedriften.

Lenke til kommentar

Et annet problem, som for så vidt har kommet frem i den allmenne debatten men ikke nødvendigvis like godt her inne, er hvorvidt opsjoner egentlig er en god måte å basere lønnen på. Opsjoner baserer seg på aksjekurs, og det i seg selv sier kun noe om én dimensjon av selskapets resultater. Innen managementlitteraturen er begrepet målforskyvning kjent, ved å fokusere på lett målbare resultater havner andre indikatorer i bakgrunnen. Antall pasienter som er behandlet sier ikke noe særlig om kvaliteten på behandlingen, men er lettere å måle enn kvalitet. Det samme med uteksaminerte studenter for universiteter og høyskoler.

 

Aksjekurs er lett å måle, og sier noe om selskapets resultater, men langt fra alt. Og for å igjen komme inn på et moralsk aspekt: episoder fra USA viser hvordan det å knytte aksjekurs så tett til ledernes fører til et incentiv ikke bare for å øke aksjekursen, men feilaktig gi inntrykk av gode resultater med det formål å jekke opp aksjekursen. Slikt kan selvsagt motvirkes, men gir et inntrykk av problemer med ordningen: en kan få et ensidig fokus.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...