Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Religions oppgave i 3 klasse på vidregående


Anbefalte innlegg

Har en oppgave i religion nå som jeg jobber med og lurte på hva folk synes om hva jeg har gjort.

 

Gjør greie for jødedommens virkelighetsoppfatning og menneskesyn. Jødedommen blir ofte omtalt som en verdensreligion. Hva mener dere taler for dette synet, og hva taler mot det? Hva betyr tanken om å være utvalgt for jødene? Hva kan denne tanken bety for jøders forhold til andre folkegrupper?

 

Og dette er hva jeg har til nå:

 

Menneskesyn i Jødedommen

 

Begrepet "menneskets sjel" har forskjellig innhold i forskjellige kulturer. I mange religioner finner vi såkalt dualisme – sjelen settes opp som motsetning til legemet, og mens sjelen er guddommelig, er legemet noe jordisk. I tillegg til å kreve en forklaring på sin opprinnelse, har mange også et ønske om å finne svar på hva som skjer når de dør. I denne forbindelse legger forskjellige kulturer vekt på forskjellige aspekter – hva som lever videre, frelse og sjelevandring er omstridte temaer. Det er forskjellig hva vi legger i begrepet "menneskesyn", men i denne oppgaven velger jeg å fokusere på temaene nevnt over, nemlig menneskets opprinnelse, motsetningen mellom sjel og legeme, samt hva som skjer etter døden.

 

Grunnen til at jeg har valgt å se nærmere på menneskesynet i de to religionene, er for å få et bedre grunnlag for å forstå væremåten til mine fremtidige elever. Jeg ser det som svært sannsynlig at jeg kommer til å jobbe med både jøder og muslimer.

 

Jeg velger å først gjøre rede for de mest sentrale trekkene ved menneskesynet i de to religionene før jeg sammenligner menneskesynene med hverandre. Jeg føler at en slik fremgangsmåte gjør oppgaven oversiktlig.

 

Menneskesynet i jødedommen

Jødene lærer at Gud har skapt mennesket "i sitt bilde", og det er derfor naturlig å ha respekt for menneskets verdi. Gud har også valgt ut jødene til å være sitt folk, og jødene har med dette fått spesielle løfter, forpliktelser og oppgaver. Den første og mest sentrale forpliktelsen står i jødenes trosbekjennelse, og lyder "Du skal elske Gud". Allikevel er det viktig å understreke at det ikke er snakk om blind underkastelse – forholdet mellom Gud og det jødiske folk er basert på den såkalte "hellighetskodeksen" i 2.Mos 19,5-6 som lyder "Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min spesielle eiendom blant alle andre folk, for hele jorden er min. Men dere skal være et kongerike av prester og en hellig nasjon for meg."

 

Det viser seg at flere aspekter ved menneskesynet i jødedommen har forandret seg i takt med gjeldende oppfatninger i forskjellige tidsepoker. Den gamle tids rabbinere interesserte seg i mindre grad for motsetningen mellom sjel og legeme, og isteden fokuserte de på læren om den gode og den onde tilbøyelighet. Det var karakteristisk at de overtok den såkalte platonske ideen om sjelens preeksistens. Noe som vitner om troen på et delt legeme, er sitatet "Menneskets sjel er fra himmelen, og hans kropp fra jorden".

 

Når det gjelder legemlig oppstandelse, finner vi ingen lære om dette i den eldste jødedom – dette er en tanke som etter hvert har vokst fram. Mange mener at man kan se de første tendensene til en lære om individuell oppstandelse hos Daniel, ca 165 f.Kr, men det er nok rabbineren Maimonides (f. 1035) som, med sin trettende artikkel ("Troen på gjenoppstandelsen av de døde"), bekrefter at troen på individuell oppstandelse nå er en del av jødedommen. Han uttalte også "Jeg tror fullt og helt at det vil skje en oppstandelse av de døde på det tidspunkt som behager Skaperen". I vår tid er det nok en mer åndeliggjort tro på sjelens udødelighet som står sentralt.

 

I jødedommen blir mennesket sett på som et dynamisk vesen med fri vilje til å gjøre godt eller ondt - forestillingen om at mennesket kan oppnå soning for sine synder er grunnleggende for jødedommen. Selv når det har gjort ondt kan det gjenvinne sin tidligere rettferdighet og renhet gjennom soning og tilgivelse.

 

I det gamle Israel var døden noe uforståelig – man så for seg at de døde vendte tilbake til Jorda, men at de da levde som skygger. I dette la mange at de døde eksisterte uten fellesskap med Gud eller mennesker. I dag tror de fleste jøder på en eksistens etter døden – sjelen er udødelig og skal forenes med den døde kroppen. Den hinsidige verden har Leo Baeck(*) sammenlignet med en uendelig sabbat – sabbat er glede og hvile, samt det å ha tid til det dypeste i livet. Noe helvete eksisterer ikke i jødedommen, og troen på fortapelse er fremmed for jødene. Man lærer at det, etter døden, finner sted en såkalt lutring av sjelen, og deretter fordeles saligheten. "Hele Israel har del i det evige liv" heter det i Talmud.

 

I denne sammenheng er det allikevel viktig å nevne at det er livet her på jorda som er det klart viktigste for en jøde – det overordnede målet er å få verden til å fungere slik Gud vil. Dette oppnår man ved å leve etter Guds bud.

 

Er dette stå karkakter?

Endret av 666=TRIPPLE-SEX
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Da vi hadde prøve om akkurat samme greierne, måtte vi ta utgangspunkt i de der tre mytene; syndefallsmyten, paradismyten og sjudagersmyten.

Samt at det med at mennesket hadde trosset Gud, og derav hadde fri vilje. Det med at mennesket er skapt sist, tilsier også noe om hvilken plass i verden vi har i forhold til alt annet levende. I jødedommen blir også mennesket sett på et dynamisk vesen, som har fri vilje - rett til å gjøre godt og vondt. Forestillingen om at mennesket kan sone for sine synder er også grunnleggende innenfor jødedommen.

 

My five centsszz.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...