Hele folket under mistanke

[stout]

Kronikk i Aftenposten av Guro Slettemark, Datatilsynet

 

Dette er en sak jeg brenner for, og kunne tenke meg mer debatt rundt. Dessverre er det vanskelig å ordlegge seg "riktig" i denne saken, noe jeg aner i kronikken til Slettemark. Man ønsker å skape fokus på personvern og overvåking uten å bli kaldt paranoid og avfeid med vitser om hatter av aluminiumsfolie.

 

Fra innlegget:

Ved å aktivere en alminnelig terrorfrykt, vil det ofte bli mulig å gjennomføre tiltak som ellers betraktes med stor skepsis. Dessuten handler det ofte om tiltak som for de fleste er lite håndfaste. Ingenting blir avkrevet, ingen konfronteres med den eller de som skal ha opplysninger og folk flest vil ikke merke noe.

 

I kontrast finner vi denne saken der tysk høyesterett bestemte at en internettilbyder måtte slette alle sine IP-logger for å garantere kundenes privatliv. Dvs. ikke automatisk, men ved henvendelse fra kunden.

[Sponis]

Vist Slettermarks mål med kronikken var å unngå å bli sett på som paranoid, vil jeg si hun misslyktes.

Slik jeg ser det, angriper hun det hele på feil måte. Det er ikke snakk om at staten ikke lenger stoler på oss, eller at de mistenkeliggjør Ola Nordmann. Poenget er rett og slett at det er bedre å være på den sikre siden.

 

Har hun kanskje et alternativ til å øke sikkerheten på flyplasser, og redusere faren for terror? For å stoppe teorroristene må naturligvis hele befolkningen kontrolleres og mistenkeliggjøres, men jeg ser ikke helt problemet. Vil hun heller at vi kun skal reagere når en mørkhudet mann med skjegg og hodeplagg entrer lokalet? Eller vil hun at folkets sikkerhet skal stilles i fare til fordel for hennes komfort?

[guardianpegasus]

Det må være lov å ha i bakhodet at norge og USA er litt forskjellige samfunn. At myndighetene i USA spiller på terrorfrykt er èn ting, men jeg tviler på at vår sosialistiske regjering gjør det.

[stout]

Tilstandene her hjemme er ikke de samme som i USA nei, men vi har fortsatt media som liker å spille på frykt. Jeg vet iallfall at jeg forholdsvis ofte hører om manglende beredskap og om trusler og tiltak i Norge.

Det synes for meg som de fleste sitter med en "jeg har ingenting å skjule"-mentalitet samt et naivt tillitsforhold til myndighetene.

Det er ikke motivene jeg tviler på, men menneskers lettkorrumperlige sinn. Dessuten tviler jeg sterkt på at effektiviteten er stor nok til å forsvare relativt grove brudd på privatliv og personlig frihet. Mennesker som ønsker å gjøre skade, vil finne måter å gjøre det på uansett.