Problemer med dama...Hjelp?

[Matsini]

Har hatt et forhold med min søte jenter i 6 måneder nå. Nylig bestemte foreldrene hennes for å skille seg, noe som rammet henne hardt! Hun vil ikke snakke med meg om det, har prøvd ved en rekke anledninger.. Vi omgås ofte sammen, har det svært koselig. Men i noen perioder, vil hun ikke snakke med meg å er bare sur. Nesten som hu ungår meg... Hva skal jeg gjøre??

[tom waits for alice]

Bare sørg for å være der når hun trenger deg.

 

Ikke treng deg på, dette er noe hun må løse selv. Vil hun ikke snakke om det så vil hun ikke. Hun gir beskjed når og hvis hun vil ha din hjelp. I mellomtiden er det nok at hun vet at du er der for henne.

 

Hun skjønner antagelig at hun ikke er så lett å ha med å gjøre for tiden, at hun har din støtte - no questions asked - allikevel betyr mye.

 

Geir

[Πεισιθάνατος]

Sett deg ned og prat med henne om det. Ikke om skilsmissen, men om det at hun nærmest unngår deg. Hvis hun er glad i deg, burde hun ikke behandle deg sånn. Selvfølgelig er det forståelig at det går inn på henne at foreldrene hennes vil skille seg, men hun burde fortsatt ikke behandle deg på den måten.

 

Men vær ydmyk når du konfronterer henne med det, og pass på å ikke vinkle det slik at det er hennes feil. Det er det jo naturligvis ikke.

[Matsini]

Sett deg ned og prat med henne om det. Ikke om skilsmissen, men om det at hun nærmest unngår deg. Hvis hun er glad i deg, burde hun ikke behandle deg sånn. Selvfølgelig er det forståelig at det går inn på henne at foreldrene hennes vil skille seg, men hun burde fortsatt ikke behandle deg på den måten.

 

Men vær ydmyk når du konfronterer henne med det, og pass på å ikke vinkle det slik at det er hennes feil. Det er det jo naturligvis ikke.

 

Det er det som er problemet, det nytter ikke å prate om det. I dag foreslo jeg at jeg kunne kjøre henne til jobb, men hun ville heller ta bussen. Jeg spurte hvorfor, hun sa bare at hun var sur og at det derfor var ingen hensikt. I går tok hun ikke tlf, men svarte omsider på en sms, der hun skrev at hun ikke ville snakke, men sa at det ikke hadde noe med meg å gjøre... vet ikke helt va jeg skal gjøre... Det værste av alt, er at jeg har det nesten like fælt som hun, ikke lett å vite at en du elsker lider så til de grader..

 

Takker hjertelig for alle råd!

Endret 14. november 2006 av Matsini

[Πεισιθάνατος]

Vel, hvis du aldri får snakket med henne, ser jeg ikke hvordan forholdet skal kunne fungere i praksis. Jeg har også litt problemer med å forstå situasjonen du er i. Du sier at

Vi omgås ofte sammen, har det svært koselig. Men i noen perioder, vil hun ikke snakke med meg å er bare sur.

men etter det siste du skrev, virker det som om det har vært slik helt siden hun fikk høre nyheten.

 

Hvis dere fortsatt omgås og har det koselig, mener jeg at du skal bruke en av disse anledningene til å snakke om det. Om dette er helt umulig, kan du heller la henne høre på hva du har å si, uten at hun nødvendigvis sier noe tilbake om situasjonen. Forklar henne på en snill måte hvordan du har det. Forklar henne at du er der for henne, at hun kan snakke med deg om situasjonen, og at det ofte kan være lettende å snakke med noen andre om ting som plager en. Forklar henne at det gjør deg vondt å se at hun har det vondt, og at det i tillegg blir verre når hun kutter kontakten med deg uten en gang å si hvorfor.

 

Om du ikke lenger får se henne så mye, kan du i stedet lage en lydfil med stemmen din der du forklarer henne det samme som over. Deretter kan du brenne det ut på en CD som du gir til henne på en eller annen måte. Eventuelt kan du skrive et brev eller sende en e-mail.

 

Uansett så bør du få forklart henne hvordan din situasjon er. Det kan sikkert være lurt å gi henne litt tid til å tenke seg om, men om hun har en negativ eller ingen reaksjon på det du forklarer for henne, kan du kanskje foreslå at dere tar en pause i forholdet. Det ville i hvert fall jeg ha gjort om jeg hadde vært i en slik situasjon som jeg nettopp har beskrevet.

 

Hun må forstå at hun ikke kan la det gå ut over andre at hun har det ille. Det er jo ikke alle andre som har gjort henne noe.

[Super-E]

Kanskje du kunne sendt henne en mail og forklart henne hva du føler uten å angripe henne eller virke sur,men bare for å forklare henne..si at du ønsker å være der for henne men at du vil gjerne gi henne den tiden og avstanden hun trenger.

 

Om hun ikke vil snakke kan du si at dere ikke trenger å snakke,men at du gjerne bare vil være der og holde rundt henne,eller bare være i nærheten av henne.

 

Det er så vanskelig å råde deg til noe siden det bare er du som kjenner henne,men jeg vet at da foreldrene til venninnen min skilte seg,ble hun kjempe lei seg og trakk seg unna typen hun også. Hun mista på en måte troen på kjærligheten og ble redd for at typen hennes skulle gå fra henne osv. Dette var en utrolig tung tid for henne og det varte en god stund før hun ble som seg selv igjen. Og i denne tiden måtte bare hun komme først og få lov å være sint, lei seg og egoistisk. Det ble bare for masse for henne å takle det som skjedde hjemme og sitt eget forhold. Ting orda seg med typen når ting roet seg hjemme.

Det var lettere for henne å snakke med venninnene for vi stilte ingen krav til henne. Hun kom og gikk når hun ville,vi lyttet,gråt og klemte for det var det eneste vi kunne gjøre.

 

Jeg føler med deg...det er ikke lett å se noen du er glad i ha det vondt.

Håper det ordner seg for dere.

Endret 14. november 2006 av Super-E

[Matsini]

Tusen takk! syns det er så utrolig rørende og bra at dere tar dere til bry med å hjelpe meg

 

Vil bare understyrke at situasjonen virker litt som den med vennina di, bare vi har perioder der alt er som normalt. Ofte er hun bare sur 1-2 dager i uken, når hun ikke er sur, har vi det suppert Skal ikke stille krav til hun fremmover, hun ønsker tydeligvis på dette stadiet å takle sorgen alene. jeg skal være der for henne og støtte henne, men ikke presse henne. Er ung av alder, og har dermed lite erfaring. I begynnelsen kunne det virke som hun ikke elsket meg lenger, men disse periodene går som tidligere nevnt opp og ned.

[Super-E]

Jeg skjønner det kan være forvirrende for deg når hun er slik opp og ned i humør,men som jente kan jeg si at slik er det av og til - men jeg snakker selvfølgelig ikke for alle da vi alle er forskjellige! Men av erfaring kan jeg også si at det ofte også er mer av de opp og nedturene i tenårene. Og de dagene hun også skal/har mensen...huff of huff...stakkars jente..og deg selvfølgelig. Og så er sikkert stemningen hjemme hos henne varierende i disse tider,som også påvirker henne.

Hvis du også viser at du forstår at det går litt opp og ned for henne,og rett og slett lar henne være sint når hun er det, tror jeg det kan hjelpe. Og noen ganger kan jeg personlig opptre som sur når jeg egentlig er lei meg...vanskelig å forklare men det kan bli litt sånn når jeg føler meg sårbar. Det kan jo ligge noe der også.

[Πεισιθάνατος]

Vil bare understyrke at situasjonen virker litt som den med vennina di, bare vi har perioder der alt er som normalt. Ofte er hun bare sur 1-2 dager i uken, når hun ikke er sur, har vi det suppert

7284818[/snapback]

Hvis det ofte bare er opptil et par dager i uka, ville jeg ikke ha kjørt det løpet som jeg har beskrevet lenger opp. Da vil jeg heller råde deg til å være der for henne og håpe på at situasjonen bedrer seg snart. Kanskje kan du si til henne at det gjør deg vondt å se at hun har det vondt, men jeg ville ikke ha sagt noe mer om situasjonen hvis det bare er såpass korte perioder. Hvis du ikke finner noen god måte å formidle det på, kan du jo bare vise henne denne tråden. Da burde hun i hvert fall forstå at du bryr deg.