Gå til innhold

Har du angst og/ eller fobi mot noe? Fortell.


Snorre

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Er ikke lenge siden jeg skrev et innlegg i ei fobi-tråd. Omhandler vel det samme Orresnei?..eller..

 

Anyways,

 

jeg har Bathophobia, frykt for dybder. Jeg får panikk ved å svømme på dybder. Det er vel tanken på hva som befinner seg under meg som gjør at jeg får panikk. Har ved flere anledninger nesten druknet folk siden jeg får panikk i vannet og klenger meg på dem. Typisk meg å bli med å svømme til øyer og bade fra ankret båt midt på havet.

7280682[/snapback]

 

Denne går for meg og. Kunne ikke forklart det bedre selv! Jeg har det ikke så ille at jeg får panikk, men så holder jeg meg som regel på grunnere vann. :)

Lenke til kommentar

Jeg har en veldig sterk fobi for edderkopper (Arachnophobia, eller noe sånt. Husker ikke.). Hvis jeg ser en edderkopp hvor som helst begynner jeg å skjelve og svette. Som regel hyler og skriker jeg ikke, jeg blir bare helt paralysert. Hvis jeg ser en edderkopp på TV eller på pc'n så begynner jeg å hyle litt (=P). Har også en liten skrekk for å bade på stranda eller i dype badebasseng.. Har nesten drukna hver eneste j**** sydentur. = (

Lenke til kommentar

Hehe, da har du det verre enn meg. Reagerer med litt økt puls hvis en edderkopp dukker opp inne, men ikke noe mer. Ute går det helt greit.

Alt er greit så lenge det ikke er fysisk kontakt, da kommer det nok mer reaksjoner... hehe.

 

Dette med dypt vanne er det tydeligvisa mange som har? Må jo vedgå at det ikke er så bra å begynne å tenke på hva som er under, når man befinner seg midt ut på et dypt vann. Men det er jo bare svømme fort inn igjen. ;)

Lenke til kommentar
Synes det er dritekkelt å svømme der man ikke ser bånn.

F.eks. i ferskvann med myrbunn.

Da er det skummelt å la fantasien råde.

7282660[/snapback]

Til deg og dere andre som har fobi for å ikke se havbunnen: Ta på dere dykkemaske, og svøm noen meter ned. Da ser dere hvor fint og fredfullt det er der. :)

Lenke til kommentar

Har nesten samme problem som mange har her det med dypt vann.

 

Men så lenge det befinner seg flere enn meg der jeg svømme, og er innen for en rekkevidde på 10meter føler jeg meg trygg.

Gjelder for dypde mer enn 30meter og hvor der er overdekket med tang og tare.

I ett svømmebasseng går det som oftes greit, men har avogtil sånne skummle tanker hvis jeg er alene.

Det er ikke uten grunn at jeg er sånn, har personlig erfart noe motbydelig i vatnet også liker jeg veldig godt å se på undersjøiske filmer. Det påvirker jo meg endel det og da.

Lenke til kommentar

Mye jeg misliker, men for å ta det fra en kant: Liker ikke stankelbein (bilde lenger oppe), blekksprut eller store møll...

 

Stankelbein og møll siden de flyr så tilfeldig og sjansen er stor for å bli truffet av disse ekle, store, flygende beistene og blekksprut etter en episode da jeg skulle til å gå ut i vannet på Kypros :blush:

 

Var mørkredd tidligere, men det har jeg nesten blitt ferdig med. Nå kan jeg være ute i mørket i en time og ikke bry meg, men plutselig vil jeg inn :p

 

Blir det veldig trangt (bare noen få cm rundt meg) så bgynner jeg å mistrives :) Også når det ikke er plass til at jeg kan bevege litt på bena...

 

Berg- og dalbaner har jeg aldri likt, med unntak av de jeg allerede har vært i :p Må som regel dras med første gangen og dras vekk siste gangen.

 

Jeg hater elektrisitet mot kroppen

 

Tidligere var jeg redd for veps også, men fant ut hvor håpløst det er å være redd for dem. Det er jo egentlig utrolig sjeldent de stikker, stort sett bare hvis de er hissige...

 

Tannleger og fluer er bare snille :yes:

Endret av morra
Lenke til kommentar

Alene hjemme med mørke, og uten TV eller musikk på. Føler det er noen der, når jeg ikke får noen lyd fra TV eller musikk, og når det da knirker i døra i tillegg.

 

I tillegg er det et sted rett ved her jeg bor. En sti, uten lys. I det huset som er der har det alltid bodd (og det bor) drittsekker og skumle hunder. Er litt redd akkurat når jeg går forbi der. Men det er bare når det er mørkt. :) Eller hvis hunden står ute, og man ikke ser båndet/kjettingen. Man går i en STOOOR bue rundt. Den bjeffer, og har skumle tenner. SVÆR Schæfer. Er ikke redd for andre hunder, bare den.

Lenke til kommentar
Har sosial angst. Klarer ikke å prate med mennesker.

7284869[/snapback]

Det må være kjipt :cry:. Alt annet kan unngåes men akkurat det med kontakt med omverdenen kan ikke unngås og er veldig viktig... og ikke minst morsomt.

 

Jeg tror ikke jeg er redd for noe. Hadde fobi for vann når jeg var mindre, men det gikk greit å komme seg over. Bare å manne seg opp og dykke litt når man har muligheten det :). Var ikke så sosial eller for noen år sia eller, men har kommet over det og skjerpa meg.

Lenke til kommentar

Fobi?..

 

Klikker når det er store folkemender rundt meg, alt bare svarter og jeg blir ekstremt sur og redd, litt rart, men..

 

Er heller ikke så rart i fremmede, dvs folk jeg ikke kjenner. Står jeg og prater med en kamerat, og en av hans venner kommer så stikker jeg. Aner ikke hvorfor, men takler det ikke:P

 

Ellers er det en i klassen min med slangefobi, utrloig gøy igrunn. Vi satte en svær boa slangse som startside på pc'en hans, stakkaren skrek ut i fistel midt i timen da han skulle sjekke blink siden sin.

Slemt? Ja.

Gøy? Ja :D

Lenke til kommentar

Autophobia - frykten for å være alene. Vet ikke om det teller helt, for jeg er ikke redd for å være alene, men alene på store åpne plasser, plasser der det skulle vært folk, for å si det slik.

 

Også tror jeg kanskje jeg driver og utvikler Hemophobia/Hemaphobia/Hematophobia, som vil si frykt for blod. Merkelig nok, etter som jeg sitter med en fortid som selvskader. Men jeg blir ordentlig nervøs når jeg ser blod, og svimmel. Sykt.

Lenke til kommentar

Har selv også en sterk fobi mot innsekter. Jeg kan bli helt vill om det kommer et innsekt på meg. Takler rett go slett ikke tanken på at et innsekt skal berøre meg. Spsielt ille er det med møll, stankelbein (langbein) og andre innsekter som flyr i mer eller mindre tilfedige mønstre rundt om kring.

 

Noen ganger når jeg prøver å slå til de kommer de bare flygende rett mot meg. Dette er særdeles skummelt og førte til et heller høyt skrik mens jeg sprintet ut av rommet og smelte døren igjen etter meg. Bier, veps og humler er såklart også skumle. Kommer en inn på rommet mitt løper jeg straks ut.

 

Måten jeg har begynte å fjerne langbein på er å støvsuge dem opp. Er meget tilfrestillende å se dem fosvinne inn i sluket på søvsugeren, med meg trygt plassert på andre enden av røret. Veps er det værre å bli kvitt. Pleier som regel å åpne vinduet helt for så å la den aktuelle veps/bie/humle finne veien ut selv.

 

Min fobi mot innsekter har nok en direkte link mot at jeg to ganger har blitt stukket i hodet av veps/bie, at jeg opptil flere ganger har blitt stukket andre steder. Dessuten har jeg sett mye på animal planet når jeg var liten. Og skumle innsekter i nærbilde gjør ikke godt for små barn. *Grøss*

 

Er utrolig hvor skremt jeg egentlig blir av småkryp. De kan jo på ingen måte skade meg. Men alikevel er jeg helt hysterisk redd dem. Men det går vel ;)

Lenke til kommentar
Sosial angst. Jeg får pannik når jeg "må" bli kjent med nye mennesker.

7284779[/snapback]

 

Samme her. Jeg havna i en klasse der jeg ikke kjente noen i det hele tatt. Jeg sa aldri noe, og ble til og med tvunget av læreren til å prate med andre folk, men begynte bare å stamme og ingen skjønte helt hva jeg sa :ermm: . Men etter en 2 ukers tid eller noe ble jeg heldigvis kjent med noen som har samme interesser som meg (data, musikk og film seff. : )), så det gikk greit.

Lenke til kommentar

Klaustrofobi, hvis det blir sånn at jeg ikke kan røre armene, hodet eller noe lignende, så flipper jeg helt ut.

 

Jeg hater også å snakke med nye personer, føle meg som tredje hjulet på tohjulsmotorsykkelen og slike ting. Jeg har store problemer med å si noe når det er folk jeg ikke kjenner 100%. Det har riktignok kommet seg veldig de siste to årene.

Lenke til kommentar
Det jeg har mest angst for er vel alt som har noe med sykdom, infeksjoner, sykehus og doktorer. Er det en ting som jeg ikke klarer aa forklare med kroppen min, klarer jeg aa faa det for meg at jeg er dodssyk. Noen ganger kan det bli saa ille at jeg faar et angsanfall, begynner aa kaldsvette og er paa nippet til aa svime av.  :(

7282933[/snapback]

 

Du er ikke aleine. :(

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...