Total War: Fortell om din kampanje i M2TW her.

[Articfare]

Som emnetittelen sier og litt mer: "DItt felttog på M2TW" Her skal du skrive ditt felttog i M2 og hva du planlegger å gjøre. Hva du har erobret, hva du har gjort av kamper og siege, korstog... altså en liten historielinje eller timeline fra felttoget.

 

Jeg startet som Spania i 1080 som alle andre på H H. Jeg merket at økonomien gikk fort til helvette og jeg startet et angrep mot den nærmeste byen til øst (husker ikke hva den heter) og erobret den så klart, ....

 

 

Oppdaterer om noen timer, for nå skal jeg spille operation flashpoint libmod .

Endret 12. november 2006 av Articfare

[TSP]

Vel, jeg startet i dag med Frankrike, Frankrike så ganske godt etablert ut. Det gikk bra med Frankrike, jeg fikk mange gode venner og spesiellt god venn ble jeg med England. Etter en god stund klarte jeg formidabelt nok å få gode inntekter og samtidig godt med soldater til å forsvare meg med og ekspandere.

 

Etterhver ber paven meg med til et korstog til Antioch, jeg tar ut en hær marsjerer en nylig ankommet 16åring fra Innsbruck til Italia hvor han møter en flåte som skal ta han videre, deretter tar jeg over Antioch lett som en plett. Siden jeg nå har mye upkeep til alle mine nye soldater tar jeg deretter over Aleppo, Acre og Jerusalem, Egypt ser seg etterhvert nødt til å godta "ceasefire".

 

Men nå begynner selvfølgelig Holy Roman Empire å yppe, jeg har brydd meg mest mot å beskytte meg mot sør og det er ingen sak for HRE å ta over Antwerp, Innsbruck og Nuremburg. Bare noen få turer etter at HRE første gang angrep og jeg stemte Englands ene kardinal frem som pave for ytterligere å bedre forholdet med dem, kommer nettopp England og angriper Paris. Heldigvis får jeg sendt noen soldater fra nærliggende byer og slått de tilbake men nå får paven et dårligere forhold til meg (han er jo som nevnt Engelsk og han ble vel ikke helt fornøyd over at jeg ikke lot dem vinne.) Samtidig var det blant annet angrepet på Paris som gjorde meg enda mer sårbar for videre angrep fra HRE.

 

I lange tider før noen i det hele tatt angrep meg slet jeg også med inkvisitører noe man fortsatt gjør, jeg kan ikke telle alle de inkvisitørene som er innenfor mine grenser på en hånd og prester og kirker ble rekruttert og bygd i hytt og gevær uten at dette hjelper noe særlig. På grunn av ett høyt antall korstogsenheter samtidig med at jeg mister byer på grunn av HRE fører det til lite fruktbar økonomi, ekspanderingen i det hellige land hjelper meg noe, men ikke nok. Samtidig tar disse inkvisitørene livet av alt og alle, til med mine fremste ledere og generaler. Mange bygninger er ødelagt på grunn av forsøk av HRE og egypetere på å erobre eller gjenerobre sine byer, men ingen penger, ingen reparering. Jeg prøver og å få bukt med inkvisitører, men på grunn av lite med penger vil det ta lang tid før jeg har råd til en "Inn" og samtidig får trent opp en hær av assassins.

 

Danmark har ikke plaget meg noe særlig og heller ikke Spania som jeg forberedte meg mest på å ta meg i akt for, men skulle ikke forundre meg om også de tar seg en tur innom snart.

 

Dette hadde sikkert gått greit nok om jeg kunne spilt slagene på slagmarken, men siden jeg må auto-resolve taper jeg mer enn jeg ville gjort.

 

Dette er på Medium difficulty...

[Silverstone]

Jeg startet med England mtp. at jeg elsker archere (noe jeg inser ikke var så veldig smart siden det virker som om de er "nerfet") og gikk raskt inn for og kjøre opp økonimien først. Dette var mitt andre forsøk på englands-kampanje (den første gikk til helvete så jeg startet på nytt) så jeg visste det var klokt å få en allianse med Frankrike fort da de hadde en tendens til og plage meg.

 

Jeg tok et par rebel byer som jeg fikk penger/units for og oppgraderte flittig byene mine, samtidig som Nottingham castle ble en heftig militærmakt. En del av avtalen med Frankriket var at jeg fikk byen Angers som de merkelig nok godtok. Videre sikret meg Antwerpen og en by ved sidenav på B (Burge?) fra danskene, èn via oppdrag fra Rådet og en via bestikkelse

 

Deretter ble det mye rot som jeg husker lite av, krig her, fred der. Naboene min er ikke akkurat mye å stole på. Da jeg følte jeg hadde god kontroll og ingen oppdrag tok jeg meg av Skottland og opprørsbyen nordover. Jeg fikk også et oppdrag av Heir'en av Milan om å drepe faren hans slik at han selv kunne regjere. Dog siden Murphy var på jobb akkurat da, døde faren av naturlige grunner 1 turn før mitt 20 units felttog kunne angipe borgen hans og fikk "mission expired." Greit nok, jeg fikset en ceasefire med Milan etter det og alt var greit.

 

Nå har jeg vunnet kappløpet til Antioch (korstog) , men muslimene er sinna på meg så jeg må pakke halen mellom beina og komme meg hjemover, eller bisbande hele hæren der.

Jeg har nå en citadel og et castle ett hakk under med mange, mange dyre bygninger å bygge

 

Jeg ble også kaste ut av pavens gode favør en liten periode. Da gav krisetilstander for meg, siden alle byene gikk en farge ned på "blihets-skalaen." Da paven døde ble jeg reconciled og alt var bra igjen

Endret 12. november 2006 av Silverstone

[FelaroN_]

tja kan vel si at jeg startet med Milan. Første jeg gjorde var å ta over byen Florence for så deretter å ta de 2 sør.

Fikk alliert meg med paven, venice og HRE. De første 10 årene gikk veldig greit til crusader kallet kom. Da skulle man ta over Jerusalem noe jeg var veldig heldig med. Ble angrepet av pirater rett ved siden av Jerusalem . Klarte å være først til Jerusalem, egypterene liker meg ikke men tør ikke å angripe meg.

 

4 år senere fant jeg ut at byen Venesia var veldig dårlig beskyttet så tenkte jeg skulle bedra dem og tok over dem. Paven ble da selvsagt sur på meg og excommunicaded med meg når jeg nektet å ceasfire med Venice (ellers kunne jeg ikke tatt over Venezia ). Uansett så ble det veldig mye fram å tilbake ved byen Venezia, men klarte å vinne de fleste slagene. Og så snart jeg sendte alle soldatene vekk fra byen Florence for å hjelpe til ved Venezia ble jeg bedratt av HRE. Det skuffet meg og de 30 neste årene tok jeg hevn ved å ta over innbruck og 2 byer til som var under HRE. Men det var jo selvsagt ikke nok, paven sendte de støgge inquistors for å drepe mange av folkene mine.

 

Det gjorde meg forbannet og slaktet byen Rome. Trodde man kunne utslette Paven men neida. Han kunne bli gjenvalgt hele tiden, men en god ting er at når en ny pave blir valgt, så står han alltids utenfor Rome. Så hvis jeg ikke liker den nye paven kan jeg bare drepe han og få en annen en, og forhåpligvis min egen Cardinal til å bli pave.

 

Siden jeg tok over byene HRE hadde spurte de pent om ceasefire. Og med det gode humøren jeg hadde så godtok jeg det. Men nå skulle vist Siciliy yppe seg på meg. Så neste årene slet jeg mot Venice og Sicily pga pengeproblemer. Byene Bologn (elns) ble underlagt mye av meg og Sicily. Sakte men sikkert fikk jeg opp økonomien. Da tok jeg sjansen og tok over Naples. Nå har jeg sikret Italia og selvsagt da skal Frankrike begynne å angripe da.Med en liten nødskriks klarte jeg å forsvare Milan.

 

20 år har gått og ingen har angrepet meg. Og siden paven var fra factionen min spurte jeg om å kanskje ta en crusade mot Antioch. Det godtok selvsagt han.

 

Nå begynner jeg å få litt mer fotfeste i midtøsten. Har nå Gaza, Jerusalem, Acre og Anticoh.

 

That's my story till now. Jada vet at det er altfor mange skrivefeil, men orker ikke å sjekke gjennom det : )

[andre_sn]

Første kampanje var med Danmark. Startet i år 1000 (fiksa litt på år start og år slutt slik at jeg får 800 år og spille gjennom. Veldig historisk ukorrekt men hvorfor bry seg. Bedre med for mye enn for lite tid.

 

Skandinavia gikk med en gang selvfølgelig. Diplomaten min tok seg turen over vanndammen og gikk i land på de britiske øyer. Med en velfylt pengesekk kjøpte han York. Fint fotfeste for videre utvidelser. Ble alliert med alle jeg kunne finne i europa, og paven digget meg.

England angrep frankrike og ble utvist av den hellige klubben til paven, og troende jeg fikk overtalt paven til å sende korstog mot london. Jeg fikk mine vikinger :D inn i korstogs hæren min og bega meg på den lille turen fra York til london. På veien kjøpte jeg en 10-12 grupper pilgrimmer. Faen så kule beist, og billige. Med en god porsjon flaks og sleiphet tok jeg Londen(eller gikk inn i den siden det var ingen der) og forsvarte den så mot englands hærskare. Før England fikk være med i pave klubben, var deres nærvær på øyene lik null. Skotland's highlanders hadde lite å stille opp med mot Huscarls og Norsemenn i forskjellige variasjoner. Og selvfølgilg pilgrimmer. De jævlene slutter ikke å sloss selv om korstoget er ferdig.

 

Da dette var gjort og økonomien i stødig framvekst, tok kongen min turen over grensen fra danmark til hre, og på veien kjøpte opp alt av mercenaries. 3 diplomater utgjorde fortroppen og kjøpte opp alt de klarte å finne av lite lojale undersåtter. Tok over noen byer, drepte alle innbyggere og brant alle bygninger før jeg satte på high tax rate og gikk videre. Etterlot meg brann ruin og drap, og en haug med rebels. Kong Knud den grusomme som han med god grunn ble kalt plaget ze germans i oppimot 20 år før tyskerne ble lei og sendte 3 fulle hærer på han. Hvordan dette gikk, eller ville gått fikk jeg aldri vite siden alt tok fullstendig kvelden, og jeg måtte reinnstalere mtw2. Tok aldri vare på saven:(

 

Nå er jeg portugal og med økonomi som ikke duger til noe, 10.000 i minus og arrogante franskmenn langt opp der solen aldri skinner, samt moors som prøver å ta igjen landene jeg tok fra dem det første årtiet, ser alt rimlig dårlig ut.

[ØysteinT]

Det at paven hele tiden blander seg inn er et herk.

 

Jeg har også problemer med å bribe folk, hvor mye penger bruker dere på det?

 

Uansett, jeg kjører som England, begynte greit med en allianse med Frankrike, for så å spise opp York og Wales, samt de tre rebelprovinsene i nord-Frankrike (Antwerp, Bruge og Britanny). Tok Dublin pga oppdrag, så at Inverness var rebell, og sendte hæren min dit, for så å invadere Skotland fra nord og syd. Dustepaven involverte seg, slik at jeg måtte avbryte beleiringen to ganger før jeg fikk has på skottene.

 

Siden begynte Danmark å yppe seg, men bestemte seg raskt for å be om en fred selv om jeg ikke har rørt dem. Første gang fikk jeg Hamburg, andre gangen Frankfurt.

 

Nå har fjompene angrepet igjen, samt fått Polen med på sin side. Og som vanlig når jeg driver og beleirer en polsk festning så kommer Pavefjotten og truet. Først på Danmarks side, men danskene klarte å bli excommunicated, og så på polakkenes side. Mumle.

 

The Tysk-Romerske riket falt i grus tidlig, ser ut som det var danskene som tok knekken på dem.

 

Jeg hadde også mitt flotteste slag i går kveld, kamp ved en elv med kun en bro over. Jeg sendte mine tropper over, først to longbow-enheter som kverka fiendens crossbowmen, deretter sendte jeg to dismounted feudal knights enheter, satt til guard modus, og en spearmen rett bak dem 3/4 over brua, slik at fienden ikke kunne flanke meg. Deretter 6 Yeoman Archers og 2 Longbow archers som peppret fienden, som til slutt forsøkte å zerge mine styrker, men som ikke kom forbi mine to feudal knights. Sluttresultat: 1481 drepte fiender, 60 tapte på min side.

 

Jeg hadde tenkt å kverke Frankrike, men siden både Polen og Danmark fremdeles er i krig mot meg så måtte jeg vente, og i mellomtiden erobrer Spania Frankrike. Ser ut som min neste store krig kan bli mot sør.

Endret 13. november 2006 av ØysteinT

[DurinVIII]

Jeg startet som Venice, og i starten gikk det meste greit. Fiksa allianse med både Milan og Hungary. Tok over Zagreb og Rhodes. Nå begynte Byzantinerne å yppe, og beleiret Ramusa. Klarte fint å slå tilbake angrepene.

 

Når nyheten om det første korstoget tikket inn, ble det straks verre. Paven sendte oss (meg, egentlig. Så ingen andre) til Antioch. Jeg sendte i vei en hær, emn når den var utenfor rekkevidde så ble jeg dolket i ryggen av Milan, og to store byzantinske hærer stilte seg utenfor Ragusa. I et fatalt sjøslag mistet jeg hele flåten min til byzantinerne, og jeg har vært uten en flåte siden, så mine havner har vært åpne for blokkade hele spillet, og det har plaget meg økonomisk.

 

Jeg bestemte meg for å fortsette korstoget, gi opp Venice, og prøve å holde Ragusa. Jeg klarte å holde unna i Ragusa ved å ta hæren ut, og angripe den ene av de to hærene. Jeg hadde Night Fighter på generalen, og kunne kjempe ned hæren jeg angrep uten at den andre kom som forsterkninger. Desverre klarte jeg ikke å nå hær nummer to, og den tok over den tomme byen neste tur. Beleiret byen, og sultet ut hæren.

 

I midtøsten fikk jeg med meg en allianse med tyrkerne, som jeg tenkte kom godt med. Den har jeg enda. Tok over Antioch uten problemer, men siden HRE i tillegg stilte seg opp utenfor grensene mine tok jeg ikke sjansen på å holde og ekspandere i det hellige land. Ga Antioch til tyrkerne, og vendte snuten hjem. Jeg planla å ta Tessalonika med korstog-hæren min, men jeg kom aldri så langt. Hæren min ble bribet rett før jeg kom tilbake til Europa. Byebye til alle mine planer. Dette første dog med seg en god ting, økonomien ble bedre. Hjemme klarte jeg også å ta Durazzo med litt utmanøvrering av Byzantinerne.

 

Valget falt nå på å ekspandere østover, og med den litt sterkere økonomien bygde jeg en hær som tok over Tessalonika og Corinth. Byzantinerne må ha vært under ett helvetes press fra tyrkerne, da begge byene var svakt garrisonert, og de hadde ingen hærer i området. Alt dette mens Zagreb og Ramusa var under konstant press fra Milan og HRE. Milan jekket seg heldigvis ned en periode, da de ble ex-communitaded en del ganger, og paven innledet kortsog mot deres byer i Frankrike.

 

Tiden var nå inne for å ta tilbake Venice. En stor hær ble sendt ut fra Ragusa, ledet av samme general som slo byzantinerne på alle fronter. Jeg klarte etter mange slag i nord-Italia å rydde de omvandrende milanesiske hæren av veien, men de sendte konstant ned nye hærer. Klarte til slutt å dra garnisonen ut av Venice, og bekjempet den litt utenfor byen. Inntok byen. En ny milanesisk hær beleiret den gjenvunnede byen. Den hæren ble slått tilbake. Rundt denne tiden mistet jeg alliansen med Hungary, men har ikke sett noe til dem enda, mulig de har trøbbel med mongolerne som kommer fra øst.

 

Turen etter at hæren som beleiret Venice ble beseiret, erklærte Sicily krig og beleiret Venice. Venice og Sicily byttet nå på å beleire byen, men med en 10-stjerners general og en hær med bøttevis av erfaring klarte de ikke å ta byen, selv om garnisonen var nede i 200 mann før jeg fikk fram forsterkninger (spiller på normal unit size).

 

Etter at både Milan og Sicily så ut til å gi opp Venice, startet jeg en offensiv mot Sicily, som hadde Bologna. En rekke store slag endte til slutt med at hæren min, som hadde vært stappfull, nå var redusert til halv styrke. Dog var nærmest hele Sicilys stridsmakt utradert og garnisonen i Bologna ikke-eksisterende siden jeg flere turer på rad fikk forsvare en bro. Like før jeg skulle angripe Bologna fikk jeg beskjed fra Paven om at jeg forstatte mine stridshandlinger mot Sicily, ville jeg bli ex-communicated. Dette ga jeg blanke i og tok byen. Faction leaderen min døde heldigvis rett etter, og jeg ble tatt tilbake inn i varmen.

 

Noe av det siste som skjedde før jeg ga meg i går, var ganske jævlig. Paven døde, og Milan, nasjonen som har vært ex-communicated mer enn noen andre, fikk paven. Jeg får se hva det ender i.

 

Jeg har enda ikke bestemt meg hvor jeg går videre. Det blir enten å kaste Byzantinerne ut av Europa, ta Naples og fortsette med Sicily, eller gå mot øst og ta Milan og Genoa. Flåten min må jeg snart få bygd opp igjen óg.

 

 

Laaaaaaaangt!