Kulturo: Helgens anbefalinger - uke 45

[Alexander Schindler]

Tre generasjoner med trauste livshistorier fra svarteste Ungarn, en livsfarlig symboljakt og en blodig brud på hevntokt. Det er tid for helgens anbefalinger.

Les mer

[L@sse]

Se der, ja; "Kill Bill" har fått klassikerstatus. Det er vel snart på tide å se de sammenhengende.

[Winged Monkey]

La meg komme med en aldri så liten brannfakkel: Kill Bill filmene er oppskrytt! Yup, du leste riktig: Oppskrytt!

 

Et slikt bombastisk utsagn fortjener kanskje litt utdyping. Av de to filmene så er definitivt den jeg setter mest pris på Kill Bill 1. Det er en ganske pretensjonsløs 'homage' til klassiske kampsport-filmer fra Hong Kong/Asia pakket inn i et drivende hevn-motiv og inspirert regissering. Mye stil, men lite substans. Og det er helt greit.

 

Kill Bill 2 derimot... Sceneskifte. Tarantino har bestemt seg for at han skal hylle de klassiske western-filmene av Leone, Peckinpah, osv. Filmskapere som definitivt er verdt etterfølgelse, men Tarantino klarer aldri å mane frem Kill Bill 2 til å bli noe annet enn en blek kopi. Scenene drar ut altfor langt, og ikke på en bra måte som i klassiske Leone-filmer, men på en måte som får en til å lure på hvor mye materiale som egentlig skulle ha vært klipt vekk siden Kill Bill i utgangspunktet skulle være en film. Og dialogen? Det er mye dialog i Kill Bill 2. Noe av det fungerer, som f.eks. når Carradine legger ut om superhelter. Men mesteparten blir for platt og utdratt ("So, which "R" you filled with?" Bah!) . Filmen mangler forøvrig også den samme flyten som Kill Bill 1 hadde, og føles mer som et tilfeldig sammensatt lappeteppe, nødvendiggjort av manglende materiale å bygge filmen fra. Hadd Kill Bill kun vært 1 film, så kunne det kanskje ha fungert...

[mandela]

har ikke sett den ungarske filmen, men siden vi er i disse strøk så vil jeg anbefalle en rumensk perle "Filantropica", glimrende film

http://imdb.com/title/tt0314067/

Endret 10. november 2006 av mandela

[Nervetattoo]

La meg komme med en aldri så liten brannfakkel: Kill Bill filmene er oppskrytt! Yup, du leste riktig: Oppskrytt!

 

Et slikt bombastisk utsagn fortjener kanskje litt utdyping. Av de to filmene så er definitivt den jeg setter mest pris på Kill Bill 1. Det er en ganske pretensjonsløs 'homage' til klassiske kampsport-filmer fra Hong Kong/Asia pakket inn i et drivende hevn-motiv og inspirert regissering. Mye stil, men lite substans. Og det er helt greit.

 

Kill Bill 2 derimot... Sceneskifte. Tarantino har bestemt seg for at han skal hylle de klassiske western-filmene av Leone, Peckinpah, osv. Filmskapere som definitivt er verdt etterfølgelse, men Tarantino klarer aldri å mane frem Kill Bill 2 til å bli noe annet enn en blek kopi. Scenene drar ut altfor langt, og ikke på en bra måte som i klassiske Leone-filmer, men på en måte som får en til å lure på hvor mye materiale som egentlig skulle ha vært klipt vekk siden Kill Bill i utgangspunktet skulle være en film. Og dialogen? Det er mye dialog i Kill Bill 2. Noe av det fungerer, som f.eks. når Carradine legger ut om superhelter. Men mesteparten blir for platt og utdratt ("So, which "R" you filled with?" Bah!) . Filmen mangler forøvrig også den samme flyten som Kill Bill 1 hadde, og føles mer som et tilfeldig sammensatt lappeteppe, nødvendiggjort av manglende materiale å bygge filmen fra. Hadd Kill Bill kun vært 1 film, så kunne det kanskje ha fungert...

7259085[/snapback]

 

Jeg er helt enig i at Kill Bill 1 er bedre enn toeren, men jeg mener begge to totalt som en pakke leverer glimrende underholdning. Og det mest rettferdige er å se på de som en pakke, eneren uten toeren mangler noe. Å kutte det ned til en film kan jeg vanskelig se for meg nå som jeg har sett begge, det hadde blitt for mye og vi hadde fått en film som ikke er god nok, tror jeg, med mindre man skulle kuttet drastisk i historien. At de får klassikerstatus er helt greit, jeg rangerer de ganske høyt selv, som glimrende underholdning.

[ATWindsor]

La meg komme med en aldri så liten brannfakkel: Kill Bill filmene er oppskrytt! Yup, du leste riktig: Oppskrytt!

 

Et slikt bombastisk utsagn fortjener kanskje litt utdyping. Av de to filmene så er definitivt den jeg setter mest pris på Kill Bill 1. Det er en ganske pretensjonsløs 'homage' til klassiske kampsport-filmer fra Hong Kong/Asia pakket inn i et drivende hevn-motiv og inspirert regissering. Mye stil, men lite substans. Og det er helt greit.

 

Kill Bill 2 derimot... Sceneskifte. Tarantino har bestemt seg for at han skal hylle de klassiske western-filmene av Leone, Peckinpah, osv. Filmskapere som definitivt er verdt etterfølgelse, men Tarantino klarer aldri å mane frem Kill Bill 2 til å bli noe annet enn en blek kopi. Scenene drar ut altfor langt, og ikke på en bra måte som i klassiske Leone-filmer, men på en måte som får en til å lure på hvor mye materiale som egentlig skulle ha vært klipt vekk siden Kill Bill i utgangspunktet skulle være en film. Og dialogen? Det er mye dialog i Kill Bill 2. Noe av det fungerer, som f.eks. når Carradine legger ut om superhelter. Men mesteparten blir for platt og utdratt ("So, which "R" you filled with?" Bah!) . Filmen mangler forøvrig også den samme flyten som Kill Bill 1 hadde, og føles mer som et tilfeldig sammensatt lappeteppe, nødvendiggjort av manglende materiale å bygge filmen fra. Hadd Kill Bill kun vært 1 film, så kunne det kanskje ha fungert...

7259085[/snapback]

 

Ja, jeg er litt enig, synes KB2 var en skuffende og litt dratt ut. Men eneren er en ganske bra film

 

AtW

[N_B]

Må si jeg er uenig med artikkelforfatteren her, det går da ikke an å kalle Kill Bill-filmene klassikere. I hvertfall ikke enda.

[Henrik Salthe]

Må si jeg er uenig med artikkelforfatteren her, det går da ikke an å kalle Kill Bill-filmene klassikere. I hvertfall ikke enda.

7263681[/snapback]

 

Hvorfor ikke?

[Lil-H]

Er litt enig N_B

 

syns det må gå en viss tid før filmer kan bli klassikere.

[N_B]

Må si jeg er uenig med artikkelforfatteren her, det går da ikke an å kalle Kill Bill-filmene klassikere. I hvertfall ikke enda.

7263681[/snapback]

 

Hvorfor ikke?

7263898[/snapback]

 

Hoj, denne tråden hadde jeg glemt..

 

Jeg gjør i hodet mitt en differensiering mellom en "moderne klassiker" og en "klassiker". Kill Bill havner til nøds i den første kategorien, som på en måte er gryende/mulige klassikere.. En klassiker er en tidløs film, som kan nytes mange år etter at den ble laget, og i mine øyne er det alt for tidlig å si dette om filmer som er laget på 2000-tallet enda. Også filmer fra seint på 90-tallet anser jeg som for unge til å kalles klassikere. Det er heller ikke alle "moderne klassikere" tar steget opp til å bli en virkelig klassiker.

 

Samtidig synes jeg ikke Kill Bill-filmene er gode nok til å havne i noen av disse gruppene, men det er bare min subjektive mening om filmene

Endret 21. november 2006 av N_B

[Henrik Salthe]

Må si jeg er uenig med artikkelforfatteren her, det går da ikke an å kalle Kill Bill-filmene klassikere. I hvertfall ikke enda.

7263681[/snapback]

 

Hvorfor ikke?

7263898[/snapback]

 

Hoj, denne tråden hadde jeg glemt..

 

Jeg gjør i hodet mitt en differensiering mellom en "moderne klassiker" og en "klassiker". Kill Bill havner til nøds i den første kategorien, som på en måte er gryende/mulige klassikere.. En klassiker er en tidløs film, som kan nytes mange år etter at den ble laget, og i mine øyne er det alt for tidlig å si dette om filmer som er laget på 2000-tallet enda. Også filmer fra seint på 90-tallet anser jeg som for unge til å kalles klassikere. Det er heller ikke alle "moderne klassikere" tar steget opp til å bli en virkelig klassiker.

 

Samtidig synes jeg ikke Kill Bill-filmene er gode nok til å havne i noen av disse gruppene, men det er bare min subjektive mening om filmene

7333495[/snapback]

 

Jeg gjør meg kanskje litt vanskelig her, men har enda ikke fått noen begrunnelse:) Er bare litt nysgjerrig, for jeg er på en måte med på tankegangen din sånn rent emosjonelt, men når jeg prøver å tenke rasjonelt ser jeg ingen grunn for at ikke Kill Bill også skal være en klassiker, i dette øyeblikket. Man kan ikke si at en klassiker vil vøre det om ti år til også, det kan ingen vite, men at den er det nå, det vil jeg si.

[N_B]

Må si jeg er uenig med artikkelforfatteren her, det går da ikke an å kalle Kill Bill-filmene klassikere. I hvertfall ikke enda.

7263681[/snapback]

 

Hvorfor ikke?

7263898[/snapback]

 

Hoj, denne tråden hadde jeg glemt..

 

Jeg gjør i hodet mitt en differensiering mellom en "moderne klassiker" og en "klassiker". Kill Bill havner til nøds i den første kategorien, som på en måte er gryende/mulige klassikere.. En klassiker er en tidløs film, som kan nytes mange år etter at den ble laget, og i mine øyne er det alt for tidlig å si dette om filmer som er laget på 2000-tallet enda. Også filmer fra seint på 90-tallet anser jeg som for unge til å kalles klassikere. Det er heller ikke alle "moderne klassikere" tar steget opp til å bli en virkelig klassiker.

 

Samtidig synes jeg ikke Kill Bill-filmene er gode nok til å havne i noen av disse gruppene, men det er bare min subjektive mening om filmene

7333495[/snapback]

 

Jeg gjør meg kanskje litt vanskelig her, men har enda ikke fått noen begrunnelse:) Er bare litt nysgjerrig, for jeg er på en måte med på tankegangen din sånn rent emosjonelt, men når jeg prøver å tenke rasjonelt ser jeg ingen grunn for at ikke Kill Bill også skal være en klassiker, i dette øyeblikket. Man kan ikke si at en klassiker vil vøre det om ti år til også, det kan ingen vite, men at den er det nå, det vil jeg si.

7334690[/snapback]

 

Heheh, jeg er ikke bestandig like flink til å forklare hva jeg mener, kanskje..

Jeg mener at en film skal tåle "tidens tann" før man kan kalle den en klassiker, og dermed må den ha eksistert en stund før man kan se i hvilken grad den tåler dette.

"Verk av varig verdi" kaller ordboka det, og om et verk har varig verdi er ikke noe man kan vite før det har vart en stund.

 

Håper det var en litt bedre begrunnelse.