Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Forhold til foreldre


Anbefalte innlegg

Hun maser EN DEL på meg om alt fra at jeg må ut å løpe og rydde og styr og stell, jeg sier bare jadda og det fuker faktisk :)

9110549[/snapback]

Det fungerer til hun merker at du bare sier det, og aldri gjør det... Trust me on this one :p

9110865[/snapback]

 

 

Er over det stadie nå;) funker enda :p

 

 

Hun tillogmed spurte om hun skulle hjelpe meg å rydde :thumbup:

 

sa jeg skulle ta det seinere, men stakk ut istede :p

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 3 uker senere...

Før hadde jeg er svært dårlig forhold til pappa, men idag er det veldig bra. Pappa syntes alltid det var så bra at jeg satsa på fotballen fra jeg var liten. Begynte når jeg var 5 år, og når jeg var rundt 14 havna jeg på førstelaget og pappa var så stolt. Så ble jeg syk, og ikke ville jeg spille mer for det ble for seriøst midt oppi det hele.

Pappa ble skuffa, og han dro alltid opp fotballen. Ville at jeg skulle starte igjen. Syntes bass var tull, at jeg hang med feil folk og kom jeg hjem med en 5'er i norsk sa han bare "Nå satser vi på 6'ern".

 

Det var veldig vondt. Så jeg snakket med legene og de om det. Vi startet med familieterapi ved siden av behandlingen min, og vi gikk der i 2 år. Jeg har sett pappa gråte til det ikke var mer igjen, legge skylden for at jeg ble syk på seg selv og vurdere å flytte ut fordi han trodde det var best for meg. Etter vi starta i terapien, innså han hvordan han hadde vært, og han forandret seg. I dag er pappa den beste pappaen man noensinne kunne få, og jeg er så glad i han.

 

Mamma har jeg alltid hatt et relativt bra forhold til, gudskjelov. Hun er søtest.

Lenke til kommentar

Mine foreldre har aldri nevnt religion og tro, de har ikke prakket på meg kristendommen, og for det er jeg evig takknemlig. Jeg kunne endt opp som en kristen liten.. nei, jeg skal ikke gå så langt, for det finnes så mange av dem på forumet, ungene som ble oppdratt med kristendommen og Gud, som idag er overbevist om at bibelen er sann og at himmelen finnes bare fordi foreldrene tror det.

 

Digger foreldrene mine. :D

Lenke til kommentar

Etter at jeg flytta hjemmefra, ble morra mi helt paranoid fordi ho ikke hadde kontroll over meg lenger, så ho ringte meg og sendte sms meldinger hele jævla tida for å kontrollere om jeg levde eller for å passe på meg som en liten drittunge.

Jeg ble selvsagt gal av det her etter hvert, så jeg sa til ho til slutt at enten så gir du faen, ellers kan du bare dra til h... En av de få gledene jeg har her i livet er følelsen av frihet og det var ikke akkurat noe ho kunne gi meg.

 

Ho tok selvsagt ikke hintet, og fortsatte og ringe og plage meg hvert 5. minutt, så nå har jeg bare blokkert hele nummeret hennes og har vel ikke pratet med henne på rundt 5 år snart. Utrolig digg - freedom! :w00t:

Lenke til kommentar

heh. har føkke forhold til foreldrene mine jeg og.. men mamma er verst. ble mobba 10 år på skole, så kom jeg hjem å ble mobba hjemme og av mamma. di fleste mobbeoffer får "fred" hjemme det er deres friplass. hos meg var skole "bra" og hjemme et helvete. for det er verre at noen du er glad i mobber deg enn at neon folk du så vidt kejnner på skolen mobber deg. så hu drev meg til 5 selvmordsforsøk (alle ser at di ikke var vellykka) 3 år etter i en krangle hvor vi snakka om at jeg mente hun ikke var en bra mor å hu mente hu var så perfekt. så sa jeg at hun hadde drevet meg til selvmord. da bare lo hun.. det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Lenke til kommentar

Noen personer skulle rett å slett ikke hatt barn, og jeg tror mye har å si om hvordan de selv vokste opp og dems forhold til sine foreldre.

 

Mitt forhold til de nå, og som det alltid har vært er at vi snakker ikke så mye om ting osv, litt prat ved middagsbordet er nok. Men det holder for meg egentlig.

 

Samtidig har jeg etter årene fått et litt sterkere forhold til pappa, var mammagutt når jeg var liten :p

Men dette har blitt bygd opp av min datakompetanse, siden pappa trenger å lære en del, og at jeg har begynt å interessert meg for bil, noe han kan en del om.

 

Hatt mange koselige stunder i garasjen med en jekk eller en sprayboks.

 

Når jeg var mindre hadde jeg det rimelig fritt, sjeldent innetider så lenge de viste hvor jeg var osv, veldig glad for dette og kan nok aldri klage no særlig på en dårlig oppvekst.

Lenke til kommentar

Selv om jeg tror det ikke kan hjelpe i din situasjon, så si til moren din på en seriøst måte:

 

"Istedenfor å fokusere på meg, tenk litt over deg selv."

 

Med tanke på at hun bare kommer med negative kommentarer, iallfall slik jeg oppfatter det her og nå så kan det kanskje komme av mye stress ? Dette er bare synsing fra min side, men at hun lar det gå utover deg er jo overhodet ikke akseptabelt.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Forhold til pappa/stemor:

 

Jeg bor nå i USA med pappa og stemoren min og mine to yngre halv-søsken. Jeg flyttet hit høsten 2006 og akkurat nå ser jeg ikke noen muligheter til å flytte tilbake til Norge igjen. Pappa er vel en grei kar, men det er stemoren min som går meg så jævlig på nervene av og til, både med hennes avhengighet av autoritet og den gammeldagse måten å tenke/ressonere på. Hun har også en ganske kort lunte og skriker til den andre i noenlunde alle dilemmaer her i huset, og kan godt klikke helt hvis det ikke går til hennes fordel. :ermm: Halv-søsteren min er en engel, halv-broren min kan være en liten drittunge ganske ofte. Halvbroren min med hans stahet greier også ganske ofte å gå stemoren min på nervene, noe som ender med enda mere skriking... :hmm:

 

Forhold til mamma:

 

Mamma bor fortsatt i Norge, og hun savner meg like mye som jeg savner henne. Mamma har alltid vært den eneste voksne personen jeg kan snakke med om ting som jeg lurer på og slikt. Jeg stoler på mamma mye mer enn pappa, og kan fortelle henne veldig masse og samtidig vite at det ikke kommer til å bli brukt mot meg på noen måte, i motsetning til når jeg forteller pappa noe. Uheldigvis er hun ikke like heldig økonomisk som pappa, noe som for øyeblikket stopper meg fra å flytte tilbake til henne, selv om det er det jeg vil innerst inne. Men akkurat nå så synes jeg at jeg skal utforske mulighetene her borte i USA før jeg tar noen konklusjon om hvor jeg vil bo.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...