Burde man endre Grl. § 96 siste punktum ?

[KVTL]

Som kjent inneholder Grl. § 96 siste punktum følgende: "Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.".

 

Med "pinligt Forhør" er det klart at man mener tortur.

 

Det som er intressant er at denne bestemmelsen ikke inneholder forbud mot at man inkorporerer tortur som straffemetode.

 

Det er klart at det er i strid med våre traktatforpliktelser om vi hadde innført tortur som straff, dessuten er det en såkalt jus cogens bestemmelse, kort og enkelt fortalt så er den bindende for alle stater.

 

Det som taler for en slik endring er at man har et bedre Grunnlovsvern mot tortur. Dessuten ville en slik bestemmelse gjenspeile våre folkerettslige forpliktelser bedre.

 

På den annen side er det klart at gjennomføringen av en slik endring vil ta lang tid og kan virke som en "formalitet" siden man allerede har forpliktet seg i folkeretten.

 

Synes du at man burde endre denne bestemmelsen slik at den harmonerer bedre med våre forpliktelser, eller synes du at bestemmelsen skal stå uendret?

[Plomma2]

Et punktum er et punktum, og det er der for en grunn.

Om du hadde satt opp en klovn i stedet hadde det blitt rot.

 

Nei, la den nå stå.

7247195[/snapback]

I helvete snakker du om?

 

Men uansett;

Er ikke grunnloven under revisjon nå?

Du får skrive et brev til dem under høringsperioden.

[KVTL]

Vel, målet var vel å få i gang en diskusjon her på denne delen av forumet også Plomma2.

[Nagel]

Grunnloven har jo ganske mange mangler hva angår sivile rettigheter. EMK har langt på vei tatt over Grunnlovens rolle som garantist for slike rettigheter. Konvensjonens artikkel 3 inneholder jo et torturforbud, uavhengig av om behandlingen skjer i forbindelse med avhør eller som straff.

 

Etter mitt syn er det liten hensikt i å prike på enkeltbestemmelser i Grunnloven, det eneste som kan ha noen funksjon, er å bytte ut hele dritten. Halvparten av den er utdatert, resten er nesten uten betydning fordi Høyesterett av en eller annen absurd grunn har funnet det for godt å legge vesentlig vekt på Stortingets tolkning av grunnlovsbestemmelser, jf. Kløfta-dommen og senere rettspraksis. Dermed forsvinner det viktigste poenget med en lov av høyere rang - at den skal fungere som begrensning for flertallets makt i demokratiet.

 

For at Grunnloven skal gjenerobre tapt territorium, kreves nok en helt ny konstitusjon OG en endring i Høyesteretts syn på en slik. Det skjer neppe med det første.