Gå til innhold

Det motsatte valg november/desember 2006


Det motsatte valg: Gi din minusstemme  

233 stemmer

  1. 1. Det motsatte valg: Gi din minusstemme

    • Fremskrittspartiet (22.99%) [33.93%]
      93
    • Høyre (5.35%) [2.23%]
      7
    • Kristelig Folkeparti (27.27%) [14.29%]
      28
    • Senterpartiet (1.07%) [1.34%]
      3
    • Sosialistisk Venstreparti (21.39%) [33.04%]
      78
    • Venstre (0,53%) [0.00%]
      2
    • Det Norske Arbeiderparti (2.67%) [4.02%]
      14
    • Blankt (1.07%) [0.45%]
      2
    • Ville ikke stemt (4.28%) [2.68%]
      6


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men få får like mye pepper som FrP. Det er et problem at mange ikke vet hva de stemmer på, og hva de ikke stemmer på. Men når det kommer til kritikk av et parti burde en i det minste forvente at kritikken har rot i virkelighet, noe den sjeldent har mot FrP.

Lenke til kommentar

SV, FRP, Høyre og KRF får alle pepper av forskjellig slag. Vil tro det er de fire partiene som er mest utsatt for den "tåpelige" formen for angrep.

 

Vil tro det tryggeste er å stemme AP i den sammenheng. Vil tro det er mer PK og man risikerer i mindre grad å bli uglesett da, enn om man sier man stemmer KRF, SV, FRP eller Høyre.

 

I følge dene uhøytidelige målingen er det vel FRP og SV velgerne som i så måte har det "værst".

Lenke til kommentar
Men når det kommer til kritikk av et parti burde en i det minste forvente at kritikken har rot i virkelighet, noe den sjeldent har mot FrP.

7443890[/snapback]

Hvorfor mener du at det er slik?

7443914[/snapback]

 

Fordi det er utrolig lett å se stårmannsargumentering i praksis når det kommer til de typiske FrPangrepene.

 

Det er også typisk å påpeke ting som er korrekte, f.eks. bensinavgiftene, og "angripe" FrP på dette, uten å komme med noen motargumenter mot selve argumentet FrP bruker. "En typisk FrPer er kun ute etter billig sprit og bensin, samtidig som han hater innvandrere". Påstander som ikke akuratt er uvanlig i "kritkken" av FrP, er du ikke enig?

 

Av påstanden at en typisk FrPer er "kun" ute etter billig bensin blir ladet negativt med at billig bensin er noe egoistisk å ønske, derfor galt i den politiske korrekte verden. Her har jeg også sett andre varianter, men de er stort sett like ille. Stråmannen her er hvordan kritkken skal være et motargument av argumentet FrP bruker:

 

Bensinavgift - Bensinavgiften og andre bilrelaterte avgifter bør reduseres, slik at det blir bedre samsvar mellom bilistenes innbetalinger og det offentliges utgifter til veiformål.

 

Hadde kritikken hatt rot i virkeligheten hadde motargumentet vært noe ala "bilistenes innbetalinger er allerede i samsvar med utgiftene det offentlige har på veiformål, bare se her osv".

 

Det samme gjelder egentlig når det kommer til FrPs innvandringspolitikk. Det er svært få motargumenter, og mest svada om rasistbeskyldninger osv. Hvor mange som kommer med slike uttalelser som faktisk har lest argumentene til FrP kan en virkelig tenke på. Spør du meg er det ytterst få, da det er ytterst få som kommer med motargumenter og ikke regelrett sprøyt, svada og løgn.

Lenke til kommentar
Ja, det er jo et velkjent faktum at mange ikke har peiling på Frp, men hater partiet fordi det er "kult" å gjøre det.

7432491[/snapback]

Ja, det er jo et velkjent faktum at mange ikke har peiling på Frp, men stemmer på partiet fordi det er "kult" å gjøre det.

7443470[/snapback]

Men i dette forumet er det det jeg skriver som er mest aktuelt.

Lenke til kommentar

Det ironiske er at det ser ut som om et av de to mest forhatte partiene uansett vil være å finne i regjering etter neste valg. Er også verdt å merke seg at KRF har blitt mer spiselig etter at de forlot regjering. De som toppet på den første målingen.

 

Det er for ordens skyld ny partibarometer for desember for de som ikke har fått det med seg. Link finner du i signaturen min :)

Lenke til kommentar
Det ironiske er at det ser ut som om et av de to mest forhatte partiene uansett vil være å finne i regjering etter neste valg. Er også verdt å merke seg at KRF har blitt mer spiselig etter at de forlot regjering. De som toppet på den første målingen.

 

Det er for ordens skyld ny partibarometer for desember for de som ikke har fått det med seg. Link finner du i signaturen min :)

7464829[/snapback]

 

Jeg vil tro at tallene her ikke er helt reelle, da det er lettere å vite hva man er uenig i enn hva man er enig i. ;)

 

Men du har absolutt et poeng.

Lenke til kommentar
Men få får like mye pepper som FrP. Det er et problem at mange ikke vet hva de stemmer på, og hva de ikke stemmer på. Men når det kommer til kritikk av et parti burde en i det minste forvente at kritikken har rot i virkelighet, noe den sjeldent har mot FrP.

7443890[/snapback]

Ikke? La oss se på en kritikk som har vært reist mot FrPs pengebruk. Finansdepartementet ble spurt om å regne på opposisjonens alternative budsjetter, og kom med sine vurderinger av dem. Merk at dette er de faglige ekspertene, ikke politisk ledelse, altså ikke "Kristins" svar, men hva de økonomiske ekspertene har regnet seg til.

 

Om H, KrFs og Vs budsjetter:

 

De alternative budsjettforslagene til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer kun mindre avvik i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet sammenliknet med Regjeringens budsjettforslag. Forslagene antas ikke å ville gi vesentlige forskjeller i aktivitet og rentenivå sammenliknet med det som følger av Regjeringens forslag, selv om sammensetningen av inntekts- og utgiftssidene i de alternative budsjettforslagene på flere områder skiller seg fra Regjeringens forslag. Vurderingene over er basert på partienes egne fremstillinger av de alternative budsjettene. Noen av inndekningsforslagene i disse partienes alternative budsjetter oppfyller neppe kravene til realistisk budsjettering mv. Budsjettene kan derfor være mer ekspansive enn slik de fremstår i partienes egne forslag.

 

FrPs budsjett ble også vurdert:

 

De endringene i budsjettopplegget for 2007 som ligger i Fremskrittspartiets alternative budsjett, er mer omfattende. I sitt budsjettalternativ skriver Fremskrittspartiet at bruken av oljeinntekter øker med 15,7 mrd. kroner sammenliknet med Regjeringens forslag. I tillegg kommer bl.a. en foreslått merbruk i form av et utenlandsbudsjett på 7,1 mrd. kroner og 2 mrd. kroner i tilskudd til helseforetakene til nedbetaling av lån. Videre foreslår Fremskrittspartiet å slette bompengeselskapenes gjeld. Denne gjelden utgjorde 11,6 mrd. kroner ved utgangen av 2005. Sletting av bompengeselskapenes gjeld vil kreve bevilgning over streken på statsbudsjettet. Samlet innebærer Fremskrittspartiets forslag dermed at bruken av oljepenger øker med om lag 37 mrd. kroner sammenliknet med Regjeringens forslag til budsjett. En så markert økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ville isolert sett gi en kraftig ekspansiv impuls mot aktiviteten i norsk økonomi og et økt press på renten.

 

Under høringen av sentralbanksjefen i forbindelse med fremleggelsen av Kredittmeldinga i vår, svarte sentralbanksjefen følgende på spørsmål fra Finanskomiteens leder om betydningen for bl.a. renter og valutakurs dersom man bruker 20 – 30 mrd. kroner mer enn det som følger av handlingsregelen: ”Spørsmålet om en alternativ regel, …, hvor man holder seg til handlingsregelen pluss 20-30 mrd. kroner, vil hvis den kunne etableres som en troverdig regel - altså at man holder seg til handlingsregelen, men bare bruker noe mer, 20-30 mrd. kroner mer - ha en umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kostnadsnivå. Det høyere rentenivået vil vare til det konkurranseutsatte næringslivet er bygd så mye ned at det er blitt rom for den økte etterspørselen som en slik merbruk ville innebære. Og deretter må vi anta at rentenivået igjen tilpasser seg et internasjonalt rentenivå, mens kostnadsnivået forblir høyt så lenge man har en slik merbruk. Men den generelle fordelen med å ha en regelverksstyrt bruk av oljepenger er at det bidrar til stabilitet når det gjelder forventninger om inflasjon, og når det gjelder forventninger om valutakurs og renteutvikling.”

 

Fremskrittpartiets synes ikke å legge opp til å etablere en troverdig ny handlingsregel med et stabilt høyere nivå for bruken av oljepenger, som resonnementet over tar i utgangspunkt i. Fremskrittspartiets politikk ville dermed også kunne skape stor usikkerhet om budsjettpolitikken i årene framover. Denne usikkerheten om budsjettpolitikken kan føre til ytterligere kraftige reaksjoner i rente- og valutamarkedet og hos andre beslutningstakere i økonomien. Slike reaksjoner kan bidra til at det alternative budsjettet samlet sett vil ha større virkninger på norsk økonomi enn beskrevet i sentralbanksjefens svar.

[mine uthevinger]

http://www.dep.no/fin/norsk/dok/statsbudsj...571/dok-bn.html

 

Kritikken mot FrP på dette punktet, og det må anses for å være et viktig punkt, må altså sies å være velbegrunnet og med rot i virkeligheten, selv om man ikke nødvendgvis er enig i den.

 

Det er også verdt å merke seg at opposisjonen minus FrP kritiserte Regjeringen for sitt budsjett og mente den ville kunne føre til renteøkninger. Om man mener FrPs pengebruk, som er vel 16 mrd ekstra innenlands og enda større om man ser hvor mye mer oljepenger man bruker, ikke burde føre til noe press i økonomien, er det en logisk slutning at man mener kritikken som ble reist mot dagens regjering var urimelig.

 

Jeg registrer at ingen av FrPs vante beskyttere sa noe om at de var uenige i kritikken, snarere har jeg sett enkelte av dem mene dagens regjering vil føre til økt press i økonomien. Det er noe med flisen i andres og bjelken i eget eller noe sånt..

 

Bakgrunnsstoff:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/po...icle1534856.ece

Lenke til kommentar
Merk at dette er de faglige ekspertene, ikke politisk ledelse, altså ikke "Kristins" svar,

7472384[/snapback]

 

:wee:

 

Kristin Halvorsen, med sin heller manglende forståelse og innsikt i økonomi, kunne aldri maktet å utrede noe slikt. Så det er vel ikke særlig fare for at folk tror det.

 

Godt eksempel på det var at hun mente hun kunne ta 3 milliarder som brukes til kontantstøtte til å sørge for full barnehagedekning. Er en fordel om hun faktisk klarte å innse at kontantstøtten er en billigløsning for staten som sørger for at man sparer langt mer enn 3 milliarder i subsidier til barnehagen.

 

Er jo også en grunn til at flertallsregjeringen ikke fjerne ordningen også. Ikke har de råd, hverken som følge av politiske konsekvenser eller finansielle. Men de vet å utbasunere at de i ord er imot ordningen. Men ikke i handling.

 

Men men, er egentlig betryggende at de rødgrønne ikke innfrir alle løftene sine. Jo flere løftebrudd jo bedre egentlig. Spesielt SV sine.

Lenke til kommentar
Cybbe, disse "ekspertene" har vært frempå lenge. Jeg tror det kalles FUD. Forøvrig har de fleste i Frp-ledelsen økonomiutdannelse.

7474100[/snapback]

Løgn.

 

 

 

Frps ledelse, som definert av sentralstyret:

 

Formann

Siv Jensen

Utdanning

Marienlyst skole 1976-1985

Oslo Handelsgymnasium 1985-1988

Diplomøkonom Norges Handelshøgskole 1992

 

1. Nestformann

Per Sandberg

Utdanning

Grunnskole 1976

Vin/brennevinslære, engelsk, hotell- og restaurantfag 1978

Ernæringslære 1981

Grunnkurs teknisk fag 1982-1983

Fagkurs i papirproduksjon 1983-1984

Prosesstyringskurs 1985-1986

Kurs i fellesforbundet (basiskurs, organisasjonskunnskap, lover/avtaler, forhandlingskunnskap) 1986-1989

Allmennfag (uten off. eksamen) 1990-1991

Ledelsesstrategi, Norske Skog 1995-1996

Yrkesutdanning i prosessindustri 1988

Fagbrev som prosessoperatør/fagoperatør 1988

 

2. Nestformann

Per-Arne LoddingOlsen

Utdanning

Uvisst

 

Stortingsgruppens representant

Øyvind Korsberg

Utdanning

Grunnskole 1976

Breivika videregående skole (svakstrøm) 1976-1978

 

Sentralstyremedlem

Liv Røssland

Utdanning

Uvisst

 

Sentralstyremedlem

Kenneth Svendsen

Utdanning

Grunnskole 1970

Sjøguttskole 1970

Yrkesskole (snekkerlinje) 1971-1972

Sveisekurs 1977

 

Sentralstyremedlem

Oskar Grimstad

Utdanning

Uvisst

 

Sentralstyremedlem

Sylvi Listhaug

Utdanning

Adjunkt

 

Sentralstyremedlem

John Karlsen

Utdanning

Uvisst

 

Sentralstyremedlem

Ulf Isak Leirstein

Utdanning

Ekholt barne- og ungdomsskole 1980-1989

Malakoff videregående skole, handel og kontor, markedsføring 1989-1992

 

Selv om de fire det ikke er mulig å finne ut noe om skulle, mot formodning, vise seg å være økonomer, utgjør det ikke "de fleste", og du lyver.

 

Den eneste som det er mulig å se har noen som helst utdanning innen økonomi er Siv Jensen, som har en diplomøkonom, ikke en gang siv.øk. Til sammenligning er APs leder Jens Stolteberg sosialøkonom (samfunnsøkonom i dag) fra UiO, med andre ord med langt mer inngående kjennskap til makroøkonomi enn hva en diplomøkonomisk utdannelse innebærer.

 

De ansatte i FIN er primært samfunnsøkonomer. Det er også hysterisk latterlig å avfeie faglig ekspertise med tåpelig retorikk som "usikkerhet" når de påpeker at en påplusning på nesten 17 mrd og økt bruk av oljepenger på nesten det dobbelte totalt sett, vil ramme økonomien.

 

PS: Finanspolitisk talsmann er Ulf Leirstein, uten utdannelse etter vgs. Finanspolitisk talsmann i AP er (i det minste var) Karl Eirik Schøtt-Pedersen, Cand.mag. fra Universitetet i Oslo (statsvitenskap, sosialøkonomi, offentlig rett). I SV er det Heikki Holmås, siv.øk fra NHH men også med bakgrunn i sos.øk fra UiO.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...