Særoppgave om Frank Miller

[goliatmo]

Jeg skal skrive særoppgave om Frank Miller og lurtre på om jeg kunne få noen til hva jeg burde utdype meg i.

Jeg har allerede lest ronin, the dark knight returnes, 300 og en del cin city..

Er det noe mer jeg burde lese?

 

Hvis noen vet om noen gode biografier (har ikke helt begynt å lete enda, tenkte å lage denne posten først) så hadde det vert greit og har det egentlig blitt laget noen biografier om han i bokform?

 

 

Tusen takk for svar

 

EDIT: er 300 bygget på en sann historie?

Endret 8. november 2006 av goliatmo

[AKIRAx77]

Når du leser disse bøkene, hva slags tanker gjør du deg om hva historiene forteller? Jeg ville funnet ut når bøkene ble orginalt skrevet og laget og sett hva som foregikk i verden på den tiden. Jeg har ikke lest 300 og Sin City serien. Men Dark Knight returns ble skrevet på høyden av den kalde krigen og tar for seg mye av det men i superhelt metaforer. Les Dark Knight engang til og les om verdenshistorien på samme tid og se om du kan fine noen likheter.

 

AKIRA

[goliatmo]

tusen hjertlig takk, det var et dritbra tips/ide!!

[Kebab GUD]

ser ut som du har glemt "Batman: Year One"

er en av DCs best selgende utgaver og den mest berømte Frank miller har laget

selv om The Dark Knight Returns hadde større innvirkning på hvordan slike blader ble laget fremover

 

vet ikke om det har kommet ut men miller jobber faktisk enda med batman og komme rnå med "Holy Terror, Batman!" som handler om Al-queda og batman

 

kan vel samtidig nevne at han skapte Elektra.. som det har blitt laget en CRAPPY film om

[goliatmo]

aah, så det var han som skapte elektra?

Det var helt i starten av karriren hans?

 

year one har jeg lest, men jeg må nok lese meg litt mer opp på electra...

[Kebab GUD]

tror det var veldig tidlig .. tror det var en av hans første utgaver av Daredevil at han introduserte Elektra...

sjekk wikipedia for mer ... gidder ikke selv..

 

vet hvertfall at han jobbet hos marvel først med daredevil og så gikk han over til DC og Batman og så litt overalt før han gikk tilbake til batman

[master air]

EDIT: er 300 bygget på en sann historie?

7242268[/snapback]

Uten å si noe sikkert, men jeg mener å ha hørt at den er bygget på/fått innspirasjon fra The 300 Spartans.

 

Lykke til med oppgaven din.

[Niskivara]

300 er bygget på historiske fakta. 300 spartanere, sammen med 10 000 (Ulærte)borgerkrigere fra de andre bystatene(Hvorpå de fleste ble sendt hjem, utenom ett par hundre dødsdømte fanger som valgte å bli), stoppet en persisk hær på mellom 300 000 og 3 millioner lenge nok til å redde Hellas. Miller holder seg til de historiske kildene der han kan, men tar seg ekstremt mange friheter der man ikke har noen historiske kilder. Og en god del av de tøffeste sitatene i serien er faktisk tatt rett fra de historiske kildene, f.eks: "Our arrows will blot out the sun!" - "Then we will fight in the shade".

 

Det finnes ingen bokbiografier om Miller, men det er mye interresant å finne i the Comics Journal Library: Frank Miller(Intervjuer fra hele karrieren), samt i Eisner\Miller, en intervjubok der Will Eisner og Frank Miller småprater og krangler om alt mellom himmel og jord.

 

Litt om Miller fa hukommelsen:

 

Miller begynte å selvutgi krimtegneserier på slutten av 70-tallet. Han flyttet til New York i håp om å få penger for krimseriene sine, men det var ikke lett i en superheltdominert bransje. Han ble venner med Neal Adams, som var ekstremt viktig for svært mange unge serieskapere da, og etter lang tid med nådeløs kritikk satte til slutt Adams den unge Miller i kontakt med Marvel.

 

For Marvel tegnet Miller et par småoppdrag, blant annet et spesialnummer av Spider-Man. Da en tegnerposisjon åpnet i Daredevil, en serie som da solgte svært dårlig, så Miller sin sjanse til å kapre en av de mest "krimorienterte" seriene til Marvel. Etter mye mas fikk han jobben.

 

Systemet i Marvel tilsier at tegnerne i essens "skriver" historiene, mens forfatteren bare legger inn dialog. Så etter kort tid trakk forfatter Roger McKenzie(?), fordi han mente at Miller selv ville skrive bedre. Daredevil gikk fra en desidert B-tittel til å bli en av Marvels største, og en toneangivende serie i de såkalt nye "voksne" superheltseriene.

 

Miller brukte sin nye popularitet til å tvinge gjennom eiendomsrett for sin nye karakter "Elektra", en type avtale som Marvel aldri tidligere hadde gått med på(Selvom de på 90-tallet, gjennom mange rettsaker, greide å snike tilbake rettighetene fra Miller, som nå ikke har rett til å bestemme bruken av Elektra, selvom han ennå får penger for karakteren). Elektra er en av de få tegneseriekarakterene som har kommet inn på lister over århundrets peneste kvinner i et av de store motebladene(Vogue?).

 

Emmmh... må gå nå... men skriver mer senere.

[Niskivara]

Mer om Miller:

 

Miller brukte berømmelsen, og "makten" som den heiteste nye tegneren til Marvel, ikke bare til å sikre seg rettighetene til Elektra, men også til å involvere seg i "Creator-rights" bevegelsen i mainstreamtegneserieindustrien i USA. Han kritiserte Marvel hardt for sin behandling av tegnere, og særlig hvordan de behandlet Jack Kirby, som skapte Marveluniverset sammen med Stan Lee og mest sannsynlig var langt mer involvert enn det Marvel ville innrømme. Jack Kirby fikk til slutt litt kompensasjon og en klapp på skulderen, mye på grunn av Miller og Adams arbeid.

 

Dessuten begynte Miller å prøve å få sine yndlingsserier oversatt til engelsk. På slutten av 80-tallet var han involvert både i utgivelsen av japanske Lone Wolf & Cub og franske Moebius sine serier i USA.

 

Etter Daredevil greide Miller å overtale DC til å utgi Ronin, en serie eid og skapt av tegneren selv, noe som DC ikke hadde gjort før. I Daredevil hadde Miller introdusert elementer fra både japanske og europeiske serier, men i Ronin tok han det ett steg lenger, og ladge ett slags amalgam av Europeisk, Amerikansk, og Japansk tegneserie, med mange direkte pek til hans tegnehelter Moebius og Kojima. I tillegg var serien fargelagt av Lynn Varley, som senere(?) ble Miller sin kone.

 

Miller returnerte så til Daredevil, denne gang med hjelp av den fantastiske tegneren David Mazzuchelli, for å lage Born Again sagaen, en serie som til og med overgikk hans Elektrasaga på mange måter.

 

Så fikk Miller lov til omforme Batman i The Dark Knight Returns. Millers Batman var satt i en dystopisk fremtid(Hvor Ronald Reagan likevel ennå var president), og kan leses på mange måter. Den er både en satire over det sene 80-tall, en satire over tegneseriebransjens behandling av sine helter, en personlig historie om å aldres, og en dyptpløyende analyse av Batman som ikon. I Millers verden er Batman ikke lenger en pur og ren helt, han er ett fascistisk monster som tilfeldigvis er på den "rette" side. Mye av Dark Knight Returns handler om Batmans fascisme mot Supermanns idealisme, et tema som som kommer enda sterkere tilbake i Dark Knight Strikes Back.

 

Problemet til Miller var at Dark Knight Returns hadde helt uventede effekter i superheltbransjen. Alan Moore sine superheltserier var sammen med Miller sine serier de absolutt viktigste i den såkalte nye "voksne" superheltsjangeren, men i få andre plukket opp de elementene som gjorde at disse seriene var viktige. En haug med "mørke" superhelt serier kom på markedet, men de glemte helt de satiriske og analytiske elementene som gjorde Miller og Moores verker til viktige verker, og ikke minst glemte de at superhelserier skal handle om fart, spenning, og eventyr. I stedet kom det utallige serier som kun var "voksne" på grunn av sin meningsløse vold og "dype" psykologiske indre monologer, noe som Miller var sterkt imot. For Miller er en helt definert av hva han GJØR, ikke hva han tenker eller sier.

 

Dette gjorde at Miller, og Moore forsåvidt, trakk seg mer og mer vekk fra superheltsjangeren, selvom Miller ennå skrev en del serier(F.eks Elektra:Assassin med Bill Sienkiewicz, og Batman: Year One med Mazzuchelli, begge fikk god motagelse).

 

Med minskende lyst til å jobbe med superhelter vendte Miller øynene mot Hollywood, men etter to svært mislykkede forsøk på å skrive Robocop filmer, og frustrasjon over å se manusene sine bli omgjort til hjerneløs action, sverget Miller å aldri jobbe med Hollywood igjen.

 

Uten superheltsjangeren å lene seg tilbake på, og uten noe videre lyst til å jobbe med Hollywood, stod Miller igjen på bar bakke. Han bestemte seg da for å lage akkurat den serien han ville lage, og lage ALT selv. Serien skulle være i svart\hvitt, skrevet, tegnet, og håndtekstet av Miller, og full av tøffe menn, gamle biler, og lekre damer. Serien fikk navnet Sin City, og skulle være en 4 episoders serie på 32 sider(?) gitt ut gjennom Dark Horse Presents. Men allerede i første episode ble det klart at dette var en mye lenger serie en Miller hadde antatt. Gradvis begynte han å tegne den uten tanke på lengde, og serien ble til slutt rundt 200 sider.

 

Heldigvis ble Sin City en diger suksess for en ikke-superheltserie, og Miller fikk sjansen til å gjøre den til sitt hovedvirke.

 

Siden har han utviklet Sin City til ett komplekst univers med mange karakterer, i en slags merkverdig by som alltid er inspirert av byen Miller bor i(I begynnelsen er Sin City en by inspirert av Los Angeles, men senere flytter Miller tilbake til New York, og Sin City blir en by som både kan ha intens ørkentørke og kraftige snøstormer).

 

Miller jobbet ennå med litt superheltserier, og ga mye støtte til det nye "skapereide" selskapet Image Comics, noe han senere angret på da flere av studioene i Image begynte å oppføre seg helt likt Marvel og DC og de store selskapene de skulle være ett alternativ. Miller var ikke den eneste som gjorde denne feilen, både Alan Moore og Neil Gaiman har angret på sin støtte til Image, og Gaiman gikk faktisk til rettsak for å få tilbake rettighetene til en figur han skapte til Spawn serien.

 

Miller vendte også tilbake til Elektra, etter Marvels advokater gjorde det klart at de kunne vekke henne til live igjen enn om Miller godtok det eller ikke. Istedenfor å la noen andre gjenopplive Elektra, valgte han å få ekstremt gode honorarer for å gjøre det selv, og i serien dreper han henne enkelt og greit en gang til. (Senere har Marvel gjort enge ting med Elektra karakteren, og Miller får nå bare royalties, ingen rett over bruk av karakteren).

 

Etter flere Sin City bøker bestemte Miller seg for at det var på tide å gjennomføre ett av sine drømme prosjekter. 300 var inspirert av en film Miller så når han var liten gutt, og fra den filmen fikk Miller mange av sine ideer om hva en helt skulle være. Som research for 300 dro Miller blandt annet til den ekte slagmarken i Hellas, og leste flere bøker om temaet. Millers 300 er ikke en historisk korrekt serie, men den følger likevel de historiske kildene nærmt nok til at han til og med fikk mye skryt fra historikere.

 

På denne tiden ble Miller introdusert for Small Press Expo, og det digre undergrunnsseriemarkedet i USA. Etter å i mange år uttrykt misnøye med at seriebransjen bare spydde ut det samme møkket, fant Miller ut at det var en hel og vital del av serieverden han hadde komplett oversett. Det at det gikk ann å tegne serier uten å kunne tegne, at budskap og skaperglede var viktigere enn teknikk, var noe Miller hadde lengtet lenge etter, men ikke trodd han kunne finne. I de senere år har han vært med å promotere SPX og vist sin glede over og støtte til denne delen av markedet.

 

Både Miller og Alan Moore begynte på denne tiden også å vende mer tilbake til superheltsjangeren, og begge brukte skummelt like framgangsmåter. Begge prøver nå, med sine superheltserier, og vende tilbake til en enklere superheltsjanger der morro, fart, og spenning skal være viktigere enn såkalt "realisme". Superhelter skal først og fremst være tull. Rent tull. Men at det er rent tull betyr ikke at det ikke kan ha dypere kvaliteter også.

 

Millers store tilbakekomst til superheltsjangeren var oppfølgeren til Dark Knight Returns, altså Dark Knight Strikes Back, eller DK2 som den blir kalt.

Da DK2 kom ut splittet den seriebransjen totalt. Miller var blitt så inspirert av undergrunnseriene at han valgte å se vekk fra klassiske superhelt stigmaer som "korrekt" anatomi og klar og enkel hisdtoriefortelling. Han tegnet serien på med pensel digre billige ark, var ikke redd for å klippe og lime, bruke sprittusj og andre "ikke-verktøy", og ikke minst så tok fargelegger Lynn Varley steget over fra malte farger til digitale farger, men uten å prøve å skjule det digitale. Hun tok heller og framhevet det digitale, og brukte alle filtere og effekter som fargeleggere hadde lært seg at man ikke skulle bruke. Dette var helligbrøde for ekstremt mange serietegnere som hadde brukt hele livet på å lære seg å tegne så "korrekt" som mulig, og at "voksen" var synonymt med "realistisk"(Noe som er en ganske teit tanke når man skriver om folk som går med underbuksen utenpå buksene, og kan fly). Han ble anklaget for å gjøre DK2 for profitten, og ha laget ett makkverk, ett venstrehåndsarbeid, en billig og rask "cash-cow".

 

Faktum er at det ikke var noe billig og raskt med serien i det hele tatt. Miller brukte lenger tid på sidene enn han noensinne har gjort før på grunn av størrelsen på originaltegningene samt at pensel var hoverdverktøyet, og det samme gjaldt for Lynn Varley som lærte seg Photoshop samtidig som hun fargela serien.

 

Serien ble også kritisert for å ikke ha noen dybde, og være forvirrende og dårlig fortalt. Men dybden er der, den bare peker i en annen rettning enn det superheltbransjen likte. DK2 er en satirisk og bitende kritikk av seriebransjen, og metaforene ligger tykt i alle aspekter av serien. The Flash er fanget i et løpehjul hvor han fungerer som strømgenerator for halve USA, Atom-Man er fanget i en av sine egne mikroskopiske "petri-dish(Norsk?)", og Green Arrow og The Question er redusert til TV-personligheter som spyr ut sine forsteinede ideolgier(Green Arrows kommunisme mot The Questions Ayn Rand objektivist fascisme). Men mest av alt handler serien om Supermann, og hvordan, hvis en Supermann eksisterer, det er, og må være, Supermanns ansvar å ta over verden. Batman tvinger Supermann til å ta ansvar, og gå fra å være en helt, til å bli det han alltid har vært: En Gud.

 

I tillegg handler serien om det moderne informasjonssamfunn hvor vi blir konstant invadert av unyttig informasjon og sanseinntrykk. Serien er lagt opp nesten som en internettside, hvor rutene er noenganger uavhengige linker som leder hver sin vei. Serien er gjennomsyret av meningsløse kommentarer fra tilfeldige folk, nyhetssendinger som "News in the Nude", og en president som er bare et digitalt bilde styrt av Lex Luthor.

 

Serien er voksen, ikke i den forstand at den er "realistisk" og "seriøs", men i den forstand at man må tenke mens man leser den. Miller viser deg aldri hvem som tenker de indre monologene, man må lese bildene for å finne ut av det selv. Man må være en AKTIV leser, ikke en passiv leser, og man må trekke sine egne konklusjoner.

 

Midt under tegningen av DK2, blad 2, så tegnet Miller Batman som fløy Batflyet sitt inn i en byggning. Kort tid senere skjedde 9\11 utenfor vinduet til Millers studio.

 

Dette gjorde at Dk2 blad 3 ble godt utsatt, og fikk en mørkere tone enn de to første bladene.

 

Miller har senere uttalt at alle serien han kommer til å lage fra nå av vil handle om, på en eller annen måte, terror.

 

Hittil har man dessverre ikke sett noen av disse seriene, men han jobber med sin egen Batman Vs Bin Laden serie "Holy Terror, Batman!", samt en ny Sin City, og det ryktes om hans lenge påventede biografi om Jesus, kalt "Jesus!".

 

Hva disse seriene har å si om terror er det ingen som vet ennå.

 

Til slutt, Miller ble lurt tilbake til Hollywood av Roberto Rodriguez, for å lage Sin City filmen, en serie Miller har sverget mange ganger at aldri skulle bli film. Men det ble nå alikevel, og Miller bruker nå sjansen til å gjøre så mye film han kan, og skal være med å regissere de neste Sin City filmene, samt en versjon av Will Eisners the Spirit.

 

Men det meste om Millers tilbakekomst til filmbransjen får man vite i Sin City DVDene, som du sikkert har sett.

 

Vel.... Det er vel det som jeg har å si om Miller. Bare skrik ut hvis det skal være noe mer.

[goliatmo]

wow, jeg tror du nettop slo wikipedia sin artikkel ganske hardt ned i støvlene Oo

 

Tusen hjertlig takk!

Jeg lærte masse og du satte masse i perspektiv!

[edds]

EDIT: er 300 bygget på en sann historie?

7242268[/snapback]

Uten å si noe sikkert, men jeg mener å ha hørt at den er bygget på/fått innspirasjon fra The 300 Spartans.

 

Lykke til med oppgaven din.

7292034[/snapback]

 

For å spesifisere litt:

 

Historien om de tre hundre spartanerene (som var fryktede og berømte for sine krigsferdigheter) som holdt stand mot Xerxes' perser-hær ved Thermopylae i hellas er vel verdens mest kjente "last stand"-slag. Det bidro blant annet til at resten av hellas fikk mobilisert seg til forsvar.

 

300 spartanere (pluss 700 Thespiske frivillige) mot flere hundre tusen persere!

Skulle ønske jeg fikk sett det, noe jeg forhåpentligvis får gjennom filmatiseringen av Frank Millers' tegneserie som kommer i mars.

 

Men On Topic: Lykke til med oppgaven.

Endret 20. november 2006 av edds

[Niskivara]

wow, jeg tror du nettop slo wikipedia sin artikkel ganske hardt ned i støvlene Oo

 

Tusen hjertlig takk!

Jeg lærte masse og du satte masse i perspektiv!

7324833[/snapback]

Ikke noe problem. Har vært hardcore Miller-fan siden jeg var 8, altså i rundt 18 år, og synes det er fin-fint at folk skriver særoppgaver om ham.

 

Bare en liten notis: Jeg er rimelig sikker på at det jeg skrev er korrekt, men det kan være lurt å dobbelsjekke en del av tingene, siden det er for det meste skrevet fra hukommelsen(Untatt et par små detaljer jeg måtte sjekke), og det er ikke lest over etter jeg skrev det, så det kan være noen unøyaktigheter.