Vårt samfunn - Må vi følge alle regler?

[Latskap]

Må vi følge alle regler/lover til punkt og prikke hele tiden? Er ikke regler til for å brytes?

 

Er det greit å jobbe svart en gang i blandt?

 

Er det virkelig ingen regler som er der, men bøyes og tøyes hele tiden fordi den vanlige person regner de som mindreverdige eller ikke regner med de i det hele tatt.

 

Mitt synspunkt er at vi trenger å bryte regler for å ha et folkelig samfunn, vi må gjøre tjenester, jobbe litt svart for en kompis eller to. Vi må hjelpe en venn ut av en knipe ved og vri og vrenge på alle lover og regler vi har, vi må trekke i de trådene vi har og kan trekke i! hvis en venn virkelig trenger hjelpen du kan gi han.

Vi er alle som forsvars advokater, vi vrir og vrenger på lover for at klienten din skal komme godt ut av det. Bare at her er du klient og advokat, som kjemper for at livet skal helle i din favør.

 

Diskusjonsspørsmål : Er det greit å bryte regler en gang i blandt?

[Danko]

Er det greit å jobbe svart en gang i blandt?

Nei.

 

vi må gjøre tjenester, jobbe litt svart for en kompis eller to.

Om jeg ikke husker helt feil, så er det lovlig å jobbe "svart" for kameraten din, inntill et vist beløp. Ergo klipper du plenen og maler huset til kameraten din og får 2000 kroner, så behøver du ikke skatte eller oppgi dette.

 

Er det greit å bryte regler en gang i blandt?

Kommer helt ann på hvilke regler(/lover) det gjelder. Stikkordet her er vel å vise skjønn. Selv mener jeg at det er mere "ok" å kjøre 90 i 80-sona enn å jobbe svart.

Endret 8. november 2006 av Danko

[Jim Rager]

De reglene jeg ikke ser vitsen i, bryr jeg meg heller ikke om.

Skal jeg rekke en ferge, og kjøreforholdene tillater det så kjører jeg gjerne i 90.

[toth]

Du har en kamerat med uforklarlig akutt illebefinnende i passasjersetet på bilen din. Du er 10km unna legevakten, med fin vei og god oversikt.

 

Klart du tråkker ekstra på gassen, og dermed bryter en lov. Kan det forsvares om kameraten din viste seg å trenge den akutte hjelpen?

I mine øyne: Helt klart.

[Sponis]

Det kommer helt ann på situasjonen og omstendigheten rundt den, men gennerelt sett er regulering av atferd og oppførsel et av de viktigeste hovedpunktene for at et samfunn skal fungere. Og følgelig bør vi unngå å bryte regler og lover så langt det lar seg gjøre.

[Datacalibel]

Bryr meg ikke så mye om fartsgrenser, kjører 60 der det er 60, da jeg vet dt ofte er politi der!

På 80 soner og høyere kjører jeg den farta forholdene tilsier!

Ofte langt over 100 om det er rette veier og lite purk!

[Datacalibel]

Du har en kamerat med uforklarlig akutt illebefinnende i passasjersetet på bilen din. Du er 10km unna legevakten, med fin vei og god oversikt.

 

Klart du tråkker ekstra på gassen, og dermed bryter en lov. Kan det forsvares om kameraten din viste seg å trenge den akutte hjelpen?

I mine øyne: Helt klart.

7242831[/snapback]

 

Seff, hadde berre kjørt så fort som det var forsvarlig jeg....

Hadde det vert alvorlig, og han måtte ha hjelp fort så hadde jeg peisa det bilen gikk!

Heller miste lappen enn at det går utover enn venn!

[JBlack]

Det kommer helt ann på situasjonen og omstendigheten rundt den, men gennerelt sett er regulering av atferd og oppførsel et av de viktigeste hovedpunktene for at et samfunn skal fungere. Og følgelig bør vi unngå å bryte regler og lover så langt det lar seg gjøre.

7243325[/snapback]

 

La oss gå et skritt til tilbake: Man skal følge sin etikk.

 

For de fleste er en konsekvens av dette at man ønsker et fungerende samfunn som garanterer for trygghet, frihet osv. Og her kommer Goz sitt argument inn, og det er at vi trener lover og regler for å få samfunnet til å fungere.

 

Så det moralsk riktige er som regel å følge samfunnets lover og regler.

 

Men tilbake til utgangspunktet: Man skal følge sin etikk.

 

I enkelte tilfelle så kan man oppleve at samfunnets regelverk kræsjer med ens grunnetikk. Og da har man en konflikt som man må løse. Og det er ikke umiddelbart gitt at det mest moralske er å følge samfunnets regler i alle slike tvilstilfeller. Noen ganger vil det være mer moralsk å bryte loven og gjøre det man ellers mener er riktig.

 

Dette er ikke en unnskyldning for å bryte loven når det måtte passe en. Å oppføre seg moralsk handler om å gjøre det man mener er etisk riktig. Hvis man forandrer etikken og tilpasser den situasjonen eller hva man har lyst til til enhver tid, da er man ikke lenger moralsk.

 

Oppsumert:

Det å følge loven har en moralsk egenverdi i seg selv (for de aller fleste). Men dersom loven kommer i konflikt med ens etikk på andre områder, så er ikke nødvendigvis det moralske valget å følge loven. Det moralske er å gjøre det man mener er riktig, og så ta konsekvensene av det i ettertid.

 

Og som et apropos:

Jo flere lover og regler, og desto mer detaljreguleringer vi har i samfunnet, desto større er sjansen for at man får en moralsk konflikt. Og desto oftere vil vi bryte loven. Og loven får dermed mindre verdi fordi den ikke lenger styrker samfunnet, men står i veien for å gjøre egne moralske valg.

[Latskap]

Det kommer helt ann på situasjonen og omstendigheten rundt den, men gennerelt sett er regulering av atferd og oppførsel et av de viktigeste hovedpunktene for at et samfunn skal fungere. Og følgelig bør vi unngå å bryte regler og lover så langt det lar seg gjøre.

7243325[/snapback]

 

La oss gå et skritt til tilbake: Man skal følge sin etikk.

 

For de fleste er en konsekvens av dette at man ønsker et fungerende samfunn som garanterer for trygghet, frihet osv. Og her kommer Goz sitt argument inn, og det er at vi trener lover og regler for å få samfunnet til å fungere.

 

Så det moralsk riktige er som regel å følge samfunnets lover og regler.

 

Men tilbake til utgangspunktet: Man skal følge sin etikk.

 

I enkelte tilfelle så kan man oppleve at samfunnets regelverk kræsjer med ens grunnetikk. Og da har man en konflikt som man må løse. Og det er ikke umiddelbart gitt at det mest moralske er å følge samfunnets regler i alle slike tvilstilfeller. Noen ganger vil det være mer moralsk å bryte loven og gjøre det man ellers mener er riktig.

 

Dette er ikke en unnskyldning for å bryte loven når det måtte passe en. Å oppføre seg moralsk handler om å gjøre det man mener er etisk riktig. Hvis man forandrer etikken og tilpasser den situasjonen eller hva man har lyst til til enhver tid, da er man ikke lenger moralsk.

 

Oppsumert:

Det å følge loven har en moralsk egenverdi i seg selv (for de aller fleste). Men dersom loven kommer i konflikt med ens etikk på andre områder, så er ikke nødvendigvis det moralske valget å følge loven. Det moralske er å gjøre det man mener er riktig, og så ta konsekvensene av det i ettertid.

 

Og som et apropos:

Jo flere lover og regler, og desto mer detaljreguleringer vi har i samfunnet, desto større er sjansen for at man får en moralsk konflikt. Og desto oftere vil vi bryte loven. Og loven får dermed mindre verdi fordi den ikke lenger styrker samfunnet, men står i veien for å gjøre egne moralske valg.

7243745[/snapback]

 

Det er akkurat det jeg mener, men hvis alle skal begynne å følge alle disse reglene, og at de blir sterkt håndhevet. Ødelegger ikke det vårt folkesamfunn? og erstatter det med et kaldt følelsesløst ett?

[Sponis]

På hvilken måte? Er anarki den eneste samfunnsformen som er følelesesladd? Hvorfor fører regulering av atferd til et følelsesløst samfunn?

[Latskap]

På hvilken måte? Er anarki den eneste samfunnsformen som er følelesesladd? Hvorfor fører regulering av atferd til et følelsesløst samfunn?

7244165[/snapback]

 

Så snakker ikke jeg om anarki da. Jeg snakker om regler som er så unødvendig at du er dømt til å bryte de en eller annen gang.

[Aiven]

Det er akkurat det jeg mener, men hvis alle skal begynne å følge alle disse reglene, og at de blir sterkt håndhevet. Ødelegger ikke det vårt folkesamfunn? og erstatter det med et kaldt følelsesløst ett?

7244088[/snapback]

 

Jeg synes du går litt langt her, men det var en interessant problemstilling, om at lover og regler kan ha en positiv bieffekt, gjennom at folk viser at de stoler på hverandre og får bedre samhold. Generelt kan man vel også si at mange søker spenning (spesielt ungdom) og at det er en utfordring for samfunnet å tilfredstille dette, gjennom lovlige aktiviteter.

 

Uansett kommer de fleste forbrytelser og lovbrudd av god gammel griskhet.

[WaterMarked]

Hmm... Jeg har hørt historier som ligner på eksempelet nedenfor.

 

Viss en person ligger med kreft og venter på å dø, så får den personen ikke lov å bestemme om han feks kan ta ei sprøyte for å få det gjort smerteløst...

Ifølge regler så blir denne personen påtvunget til å leve. Viss en familie-medlem eller lege hjelper denne personen med å dø pga personens ønske så får man store problemer med rettvesendet.

En person i en slik situasjon bør få lov å bestemme selv.

Er det en bra lov?...

 

Og hvorfor samenligner noen så mange div ting med å kjøre for fort?

 

EDIT; Man får selvfølgelig smertestillende osv for å gå gjennom en slik periode mest mulig smerteløst.

Endret 8. november 2006 av The_Free_Man

[toth]

Det du sikter til The_Free_Man, er at aktiv dødshjelp er ulovlig. Noe som stemmer. Du har og etter min mening helt rett i at den loven kan betviles i mange tilfeller.

[Latskap]

Det er akkurat det jeg mener, men hvis alle skal begynne å følge alle disse reglene, og at de blir sterkt håndhevet. Ødelegger ikke det vårt folkesamfunn? og erstatter det med et kaldt følelsesløst ett?

7244088[/snapback]

 

Jeg synes du går litt langt her, men det var en interessant problemstilling, om at lover og regler kan ha en positiv bieffekt, gjennom at folk viser at de stoler på hverandre og får bedre samhold. Generelt kan man vel også si at mange søker spenning (spesielt ungdom) og at det er en utfordring for samfunnet å tilfredstille dette, gjennom lovlige aktiviteter.

 

Uansett kommer de fleste forbrytelser og lovbrudd av god gammel griskhet.

7244432[/snapback]

 

( Hvis jeg går langt så er det fordi jeg prøver å provosere frem en diskusjon, men selve problemstillingen har jeg tenkt på mye. )

[Nylen]

På hvilken måte? Er anarki den eneste samfunnsformen som er følelesesladd? Hvorfor fører regulering av atferd til et følelsesløst samfunn?

7244165[/snapback]

 

 

Syns dette var veldig bra sagt.

 

Dere må ikke se for svart hvitt på det.

 

For det første finnes det forskjellige regler / lover / normer. De uformelle normene er jo greit nok ganske uskyldige og kan brytes lett som bare det. De formelle normene, regler og lover derimot er det litt mer seriøsitet rundt.

 

Vel, grunnen til at jeg sa dere ikke skulle se for svart hvitt på det er at endringer og utvikling skjer ved at noen tør skille seg ut, og at man følger med. De nedskrevne lovene skal gi utgangspunktet for et ideal-bilde der alle lever i harmoni, men hvis alle følger disse lovene til punkt og prikke vil verden slutte å rotere.

 

Det blir for lite variasjon, og for lite utvikling hvis alt skal bli fulgt etter punkt og prikke. Sosiale avvik kan både være en negativ (som de ofte er) ting, men det viser ihvertfall folk med andre meninger.

 

La oss ta et eksempel på demonstrering. Et kjernekraftverk skal bygges i Norge, og folk lenker seg fast for å hindre arbeidet. Det er ulovlig, men etter min mening er det bare flott at noen tørr å vise seg frem, til tross for at de kan risikere straff.

 

Det er utrolig nok en grunn til at lover endres og at det skjer en utvikling. Den "gjennomsnittlige" befolkningen vil nok føle seg helt "okey" med de fleste norske lover, men at noen regler brytes (og igjen, NATURLIGVIS, i hvilken grad er relativt) viser bare variasjon og forskjellige meninger.

 

forresten:

 

Kan Charles Darwin, sofilisene fra antikken osv. være eksempel på dette?

Endret 10. november 2006 av Nylen

[Aiven]

Kjempegodt innlegg Nylen

[Pricks]

Det er mange regler som er latterlige, og de fleste bryter vel regler stadig vekk. Jo flere lover og regler, desto flere ender opp med å bryte dem.

 

Den detaljstyringen av folks liv vi har i dette landet (f.eks.) fører bare til økt forakt for lover og regler.

Endret 11. november 2006 av Pricks

[SSSø]

Du har en kamerat med uforklarlig akutt illebefinnende i passasjersetet på bilen din. Du er 10km unna legevakten, med fin vei og god oversikt.

 

Klart du tråkker ekstra på gassen, og dermed bryter en lov. Kan det forsvares om kameraten din viste seg å trenge den akutte hjelpen?

I mine øyne: Helt klart.

7242831[/snapback]

Kjenner en som mistet lappen i en slik situasjon.

 

Han bodde langt ute i skogen et sted og en venn av han hadde fått en skyvedør over seg og holdt på å blø ihjel. Selvfølgelig fikk han vennen sin inn i bilen og kjørte til legevakten...langt over fartsgrensen. Da han kom frem til legevakten ringte han til politiet og meldte ifra om at han hadde kjørt for fort på diverse strekninger for å redde vennen (slik du faktisk skal gjøre). De tok fra han lappen (legene var forresten enig i at fyren hadde dødd om han hadde kommet inn 5 min. seinere).

 

 

Jeg syns det er greig å bryte lover en gang i blant. Men det må være en grunn for det, og det må ikke gå direkte ut over noen.

[ATWindsor]

Endel innlegg om dronnings kammertjener er fjernet. Dette er ikke tråden for å diskutere aktuelle nyheter, og jeg kunne ikke se innlegget forsøkte å knytte saken opp imot emnet. Reaksjoner taes på PM

 

AtW