Gå til innhold

Uføretrygd - virkelig et gode?


Anbefalte innlegg

Jeg er helt istand til å argumentere, men det er nytteløst når den andre siden er ute av stand til å føre en samtale. Du kan godt være sinna på meg, det gjør meg ingenting. Jeg er jo en arbeidsfetisjistisk psykopat og du vet hvor samvittighetsløse vi er.

 

Det er jo ikke lett å føre en samtale, når dere ikke gjør annet enn å gnåle om "snyltere" og at alle skal jobbe uten at dere vet hvorfor.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg er helt istand til å argumentere, men det er nytteløst når den andre siden er ute av stand til å føre en samtale. Du kan godt være sinna på meg, det gjør meg ingenting. Jeg er jo en arbeidsfetisjistisk psykopat og du vet hvor samvittighetsløse vi er.

 

Det er jo ikke lett å føre en samtale, når dere ikke gjør annet enn å gnåle om "snyltere" og at alle skal jobbe uten at dere vet hvorfor.

 

Ha en fin dag.

Lenke til kommentar
Ellers så er du enda en av disse som mener at psykiske lidelser er noe slasker bare finner på for å slippe å jobbe...........

 

nei, men jeg mener at en god del spiller på psykiske lidelser for å slippe, akkurat som når jeg var i millitære var det haugevis av folk som brukte selvmordstanker og depresjon som unskyldning fordi de ikke gadd (Jeg vet at mange av de ikke har psykiske problemer ettersom jeg kjenner mange av de selv) Men selvfølgelig må forsvaret slippe de for tenk hvor gale det ser ut for forsvaret om en faktisk begår selvmord. Det er nok ganske likt i arbeidlivet, en brøkdel (tør ikke estimere hvor stor den er ettersom jeg ikke har noen tall på det ) som faktisk har psykiske lidelser, og den andre delen som bare slasker unna.

 

Dette har jeg jo allerede kommentert i tråden. I et samfunn som allerede er rikt, så skaper ikke litt mer rikdom så mye mer nytte. Det er heller sannsynlig at den økte fattigdommen blant arbeidende, overkvalifiseringen, den økte usikkerheten og annet som følger med vil føre til mindre nytte i sum. Det skal jo også nevnes at de som er trygdet er de som uansett ikke vil bidra med noe særlig til samfunnet uansett. I Norge ville man nok fått en mye større effekt om de som jobbet faktisk jobber mer, da de som jobber faktisk jobber færre timer i Norge enn andre steder.

 

Ja det er rettferdig det, de som jobber må jobbe flere timer for at flere skal slippe å jobbe i det hele tatt :)

Det er nok korrekt at mange av de trygdede er uten utdannelse og ville fått det som så fint kalles "dritt jobber". Men så trenger man ikke være ingenør eller lege for å bidra til ett felleskap. Norge er rikt på penger ja, men det er ikke bare skatte pengene fra folk som gjør at de bidrar til samfunnet. Å arbeide er verdi skapende fordi du gjør noe som felelskape har nytte av. En snekker tjener ikke samfunnet bare ved å gi en del av lønnen sin til skattekassen, han tjener samfunnet ved å produsere en vare som felelskape skal bruke. Det trengs arbeidere for alle yrker, de som ikke krever en utdannelse og de som gjør det. Jeg kan vanskelig se for meg at det er samfunnsnyttig å ha folk arbeidsledige, uansett situasjon.

 

 

Arbeidsfetisjister er enten psykopater, idioter eller løgnere, grupper som samfunnet på sikt hadde vært bedre uten. Du viser dessuten dyp ignoranse i dette avsnittet. Du skriver nemlig som om de som jobber og de som ikke jobber er konstante grupper, og slik er det jo ikke. Over halvparten av de som blir uføretrygdet blir ikke uføretrygdet før de har fylt femti år. Dette betyr at mye over halvparten av de som er utenfor arbeidslivet faktisk har vært aktive i arbeidslivet tidligere.

 

Når det gjelder å bære resten, så tror jeg nok at Høyre og Venstre velgere gjør det i mye større grad enn Frp velgere.

 

Jeg har aldri sagt at arbeids dyktighet og uføre trygdet er en vei du går fra fødsel til død. For noen er det uheldigvis tilfelle, både de som trenger hjelpen og de som ikke. Når det gjelder å være yrkes aktiv til du er 50, jeg har ikke tall på dette men hvis vi antar at tallene om at over halv parten av de uføre trygdede er arbeids aktive til de er 50 er korrekte tall. Så lurer jeg på hva som gjør at en så stort antall arbeidere plutselig får behov for uføre trygd ? Noen kan kansj få skader eller plutselig bli psykisk syke men jeg tviler på at det gjelder så mange som de tallene du serverer. Det betyr at en del av de gjerne bare vil ha en tidligere pensjon ? Veldig greit for resten som må jobbe til de er over 60.

 

Hvilken politiske tilhengere som bærer og yter for samfunnet vet jeg ikke. Alle rødstrømpene sier jo de borgerlige partiene er for de rike og at alle de rike stemmer FrP for å betale mindre skatt, da er det heller ikke overaskende at det er de blå politiske tilhengerne som sitter med en god del av kjøpekraften og er gode skatte ytere. Gidder ikke kommentere slike spekulasjoner ytteligere

Lenke til kommentar
nei, men jeg mener at en god del spiller på psykiske lidelser for å slippe, akkurat som når jeg var i millitære var det haugevis av folk som brukte selvmordstanker og depresjon som unskyldning fordi de ikke gadd (Jeg vet at mange av de ikke har psykiske problemer ettersom jeg kjenner mange av de selv) Men selvfølgelig må forsvaret slippe de for tenk hvor gale det ser ut for forsvaret om en faktisk begår selvmord. Det er nok ganske likt i arbeidlivet, en brøkdel (tør ikke estimere hvor stor den er ettersom jeg ikke har noen tall på det ) som faktisk har psykiske lidelser, og den andre delen som bare slasker unna.

 

Det er det samme gamle tullballet her igjen ja. Skikkelig tøft og macho å hevde at psykisk syke bare simulerer. Tallene for psykisk syke er jo ikke noe lavere i USA eller Japan, bare at der jobber de tross alt i større grad. Det man derimot ser, er jo at selv om psykisk syke jobber i større grad i USA, så er de fortsatt dysfunksjonelle. De som hadde gått på uføretrygd her er nok den samme gruppen som stadig får sparken fra jobber og/eller er fast i lavtlønnete jobber ut livet der borte. Man ser altså at folk med psykiske lidelser er relativt dysfunksjonelle også der hvor de makter å holde en jobb. Det er bare det at de tjener så veldig lite i USA, og man kan spørre seg hvorfor folk skal måtte lide i drittjobber til luselønn bare for å tilfredstille Ceburgers krav til avlegs moralisme?

 

Ja det er rettferdig det, de som jobber må jobbe flere timer for at flere skal slippe å jobbe i det hele tatt :)

Det er nok korrekt at mange av de trygdede er uten utdannelse og ville fått det som så fint kalles "dritt jobber". Men så trenger man ikke være ingenør eller lege for å bidra til ett felleskap. Norge er rikt på penger ja, men det er ikke bare skatte pengene fra folk som gjør at de bidrar til samfunnet. Å arbeide er verdi skapende fordi du gjør noe som felelskape har nytte av. En snekker tjener ikke samfunnet bare ved å gi en del av lønnen sin til skattekassen, han tjener samfunnet ved å produsere en vare som felelskape skal bruke. Det trengs arbeidere for alle yrker, de som ikke krever en utdannelse og de som gjør det. Jeg kan vanskelig se for meg at det er samfunnsnyttig å ha folk arbeidsledige, uansett situasjon.

 

Det er ikke rettferdig at de som jobber skal jobbe mer, men det er mer effektivt! En sykepleier som jobber deltid har tross alt en mer verdifull kompetanse enn en deprimert tidligere bygningsarbeider på 55 år som ikke har kropp til å jobbe som bygningsarbeider lenger enn en tidligere narkoman på 40 uten noen utdannelse. Man kunne nok også fått mer verdiskapning om mange som ble jurister eller siviløkonomer valgte å bli sivilingeniører istedet. Som sagt er effekten av de svakeste så liten på økonomien som helhet, at man får langt større effekt for verdiskapningen om de sterke og middelmådige benytter seg av sine evner mer effektivt.

 

Det som fortsatt mangler er jo at det fortsatt er verdt det å få de uføre i jobb. Det å skulle presse alle inn i jobb fører jo til at flere må jobbe i jobber de er overkvalifisert for, at flere må jobbe til lav lønn som er lavere enn dagens norske lave lønninger, at flere vil føle seg urettferdig behandlet, at flere faller helt utenfor fordi de ikke blir bedømt verdige til å få trygd også videre. Dette har også bieeffekter ved at middelklassen blir mer redd for å falle utenfor, og dermed får mindre makt overfor sjefen. Maktforholdene blir i enda større grad skjeve overfor ufaglærte, noe som fører til mer autoritære forhold på arbeidsplassen og dårligere arbeidsforhold. Man ser mange eksempler på dette i land med dårligere velferdsordninger enn de nordiske land, og blant folk her som kommer fra utlandet og dermed ikke har tilgang til velferdsordningene.

 

På den andre siden er fordelene ved å få de lavproduktive i jobb svært små. Hvorfor er det egentlig verdt det? Jeg har jo vist til at i et rikt land er ikke mer økonomisk vekst så grusomt viktig.

 

 

 

Når det gjelder å være yrkes aktiv til du er 50, jeg har ikke tall på dette men hvis vi antar at tallene om at over halv parten av de uføre trygdede er arbeids aktive til de er 50 er korrekte tall. Så lurer jeg på hva som gjør at en så stort antall arbeidere plutselig får behov for uføre trygd ?

 

Det er nok fordi arbeidsgivere ikke ønsker å ansette folk over 50. I mange bransjer og mange sammenhenger blir det betydelig vanskeligere å få jobb allerede når man fyller 40 år!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...