Gå til innhold

Uføretrygd - virkelig et gode?


Anbefalte innlegg

Man kan jo spørre seg hvorfor Conflict skriver så mye, når han ikke svarer på noe av det jeg skrev.......

 

Det er raskt for sent å lære en hund nye triks. Statistikk viser at den sosiale mobiliteten er minimal når folk runder 30 år. På andre områder begynner man å miste evnen til å omstille seg når man runder 35 år.

 

Hvorfor er det så viktig at alle skal bidra da? Det Conflict kommer med er jo arbeidsfetisjisme, ideen om at alle arbeidsføre skal jobbe har en verdi i seg selv.... Uten at denne verdien blir begrunnet på noen annen måte enn hjerndød moralisme.

 

I Norge har vi de facto minstelønninger. Dette betyr at endel blir priset ut av arbeidsmarkedet. Jeg mener at det er bedre å ha det slik det er idag, enn at folk skal måtte jobbe for 50 kroner timen i jobber som uansett ikke bidrar med noe særlig, bare fordi arbeidsfetisjister skal få fullbyrdet sin irrasjonelle moral.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Svarte på mye av det du skrev, jeg. Skjønte ikke hva du mente i slutten av første avsnitt i den forrige posten. Kan du forklare nærmere?

 

Du er glad i fancy ord og uttrykk? Har ikke hørt om arbeidsfetisjisme, men jeg synes at folk som skal jobbe, burde jobbe.

 

Kan du forklare hvorfor du synes at det er bedre at folk ikke jobber, men at de heller snylter på trygdeløsningene våre?

Lenke til kommentar
Hvorfor er det så viktig at alle skal bidra da?

Ikke alle, bare de som evner det.

 

Og hvorfor det er viktig skal jeg fortelle deg (som muligens aldri har tjent et rødt øre selv???):

 

Hvis jeg ser fullt arbeidsføre personer dasse rundt og sløve på MINE skattepenger, som jeg kunne brukt mer fornuftig selv, da mister jeg tilliten til systemet. Og hvis mange nok mister tilliten til systemet, da vil det skje noe dramatisk med HELE systemet. Det vil ikke gagne de som faktisk trenger det.

 

Edit; forøvrig er det overhodet ikke snakk om noen "arbeidsfetisjisme" her. Faktisk er arbeid i seg selv uvesentlig, det er egenforsørgelse som er relevant. Hvis man kan forsørge seg selv uten å arbeide, så fint det. De som ikke gidder å forsørge seg selv, kan gjerne la være. Bare ligg langt unna meg og min inntekt for å finansiere latskapen. Jeg skulle gjerne sluppet å arbeide, men jeg må faktisk forsørge meg selv fremfor å suge på samfunnet.

Endret av klilleng
Lenke til kommentar
Hvorfor er det så viktig at alle skal bidra da?

Ikke alle, bare de som evner det.

 

Og hvorfor det er viktig skal jeg fortelle deg (som muligens aldri har tjent et rødt øre selv???):

 

Hvis jeg ser fullt arbeidsføre personer dasse rundt og sløve på MINE skattepenger, som jeg kunne brukt mer fornuftig selv, da mister jeg tilliten til systemet. Og hvis mange nok mister tilliten til systemet, da vil det skje noe dramatisk med HELE systemet. Det vil ikke gagne de som faktisk trenger det.

 

Edit; forøvrig er det overhodet ikke snakk om noen "arbeidsfetisjisme" her. Faktisk er arbeid i seg selv uvesentlig, det er egenforsørgelse som er relevant. Hvis man kan forsørge seg selv uten å arbeide, så fint det. De som ikke gidder å forsørge seg selv, kan gjerne la være. Bare ligg langt unna meg og min inntekt for å finansiere latskapen. Jeg skulle gjerne sluppet å arbeide, men jeg må faktisk forsørge meg selv fremfor å suge på samfunnet.

 

Det spørsmålet en må stille seg er da hvilke kriterier som må oppfylles for å fortjene uføretrygd. Skal kun fysisk syke få denne trygden? Virker på meg som om en del folk ikke tar innover seg problemene psykisk sykdom medfører.

Endret av Darwinist
Lenke til kommentar
Snakker du om psykisk sykdom som i skade på personlighet etc pga hjerneskade etc. eller snakker du om depresjon e.l.?

 

Snakker om depresjoner, tvanglidelser osv. Dette er alvorlige problemer som går kraftig utover en persons livskvalitet og burde derfor være gyldig grunn til uføretrygd. Om en person med disse lidelsene har gjort seg "fortjent" til uføretrygd, er selvsagt noe en psykolog/psykiater må vurdere.

Endret av Darwinist
Lenke til kommentar
Svarte på mye av det du skrev, jeg. Skjønte ikke hva du mente i slutten av første avsnitt i den forrige posten. Kan du forklare nærmere?

 

Du er glad i fancy ord og uttrykk? Har ikke hørt om arbeidsfetisjisme, men jeg synes at folk som skal jobbe, burde jobbe.

 

Kan du forklare hvorfor du synes at det er bedre at folk ikke jobber, men at de heller snylter på trygdeløsningene våre?

 

Nei, du svarte ikke på det jeg skrev. Jeg begrunnet jo hvorfor det er bra at noen ikke jobber. Kort og godt fordi det forhindrer "amerikanske tilstander" for de lavtlønnete. Ellers, så er det jo mange som er i sonen mellom arbeidsfør og arbeidsufør, og med strengere krav vil flere som ikke klarer seg selv havne på gata fordi de ikke får offentlig hjelp.

 

Det virker som om du er enda en av disse som bare spyr ut at alle skal jobbe uten mål og mening. Det er dette som er arbeidsfetisjisme. Oppfatning av at alle arbeidsføre skal jobbe er et mål i seg selv, som er viktigere enn andre mål som at folk skal ha det best mulig.

 

Du så forresten helt bort fra det faktum at de fleste trygdete faktisk er opp i årene. Det er jo dette som er felles for alle som klager på trygdete, de har ikke satt seg inn i fakta.

Lenke til kommentar
Og hvorfor det er viktig skal jeg fortelle deg (som muligens aldri har tjent et rødt øre selv???):

 

Her ser vi med en gang at argumentene mangler, siden han må forsøke å stemple motstanderen som en "latsabb" helt på starten av innlegget.

 

Hvis jeg ser fullt arbeidsføre personer dasse rundt og sløve på MINE skattepenger, som jeg kunne brukt mer fornuftig selv, da mister jeg tilliten til systemet. Og hvis mange nok mister tilliten til systemet, da vil det skje noe dramatisk med HELE systemet. Det vil ikke gagne de som faktisk trenger det.

 

Hvorfor skal alle arbeidsføre jobbe da, hvorfor kan du ikke komme med argumenter som ikke er basert på moral eller at det bare passer deg uten videre begrunnelse? Det er som sagt flere grunner til at det er bra slik det er idag. Det fører til at det blir mindre tilgang på arbeidskraft, slik at ufaglærte og vanlige arbeidere sine lønninger blir presset opp og arbeidsforholdene blir bedre. Det sikrer også at alle som trenger hjelp faktisk får det, da folk som trenger hjelp ikke blir nektet det fordi de anses å være "for friske" til å fortjene hjelp. Et annet moment er jo at flere føler seg sikre selv om de ikke er fattige, fordi de vet at de ikke havner på gata selv om de kommer utfor en trøkk. Et annet moment er jo at mye over halvparten av de trygdete er så gamle at det faktisk er vanskelig å skaffe seg en ny jobb.

 

Edit; forøvrig er det overhodet ikke snakk om noen "arbeidsfetisjisme" her. Faktisk er arbeid i seg selv uvesentlig, det er egenforsørgelse som er relevant. Hvis man kan forsørge seg selv uten å arbeide, så fint det. De som ikke gidder å forsørge seg selv, kan gjerne la være. Bare ligg langt unna meg og min inntekt for å finansiere latskapen. Jeg skulle gjerne sluppet å arbeide, men jeg må faktisk forsørge meg selv fremfor å suge på samfunnet.

 

Det går for det samme. Du bare spyr ut moralistisk tullball uten å begrunne hvorfor. Dette med "suge på samfunnet" og "latskapen" er bare floskler som brukes som substitutt for rasjonell argumentasjon. Det å tilføre samfunnet litt latskap kan dessuten være sundt. Jeg ser ikke noe positivt med stressamfunn slik som Japan og Singapore, hvor folk er langt mindre lykkelige enn deres høye levestandard skulle tilsi.

Lenke til kommentar
Hvorfor skal alle arbeidsføre jobbe da, hvorfor kan du ikke komme med argumenter som ikke er basert på moral eller at det bare passer deg uten videre begrunnelse?

Begrunnelsen var der; jeg mister tilliten til systemet, når jeg ser at det flytter mine inntjente midler over til personer som ikke bør ha dem.

Lenke til kommentar
Begrunnelsen var der; jeg mister tilliten til systemet, når jeg ser at det flytter mine inntjente midler over til personer som ikke bør ha dem.

 

Der svarte du ikke på mye gitt. Du har jo ikke forsvart premissene dine i det hele tatt. Du har enda ikke begrunnet hvorfor ingen arbeidsføre på trygd er et mål i seg selv. Jeg har på disse årene merket meg at disse som klager på trygdete er veldig enkle sjeler. De gjør ikke annet enn å syte over at "alle skal jobbe, ingen skal snylte" uten å på noen måte begrunne det nærmere.

 

Hva med å begrunne hvorfor de ikke burde ha dem? Det som helt konsekvent mangler fra arbeidsfetisjisters innlegg er jo hvorfor samfunnet blir bedre å leve i om de får sin vilje. Det er jo faktisk ikke slik i Norge idag at man kun skal få penger fra det offentlige om man er arbeidsfør. Man får også penger om man rett og slett ikke klarer å skaffe seg en jobb som gir minst litt over en hundrelapp i timen. Dette gjelder særlig de som er over 50, som utgjør flesteparten av de trygdete. Dette er et faktum arbeidsfetisjistene helt systematisk nekter å ta inn over seg.

 

Det er jo også slik at arbeidsfetisjister gjerne overvurderer andre sin arbeidsevne. Folk med skikkelig psykiske plager som knapt tør å bevege seg utenfor døra er fult arbeidsføre ifølge arbeidsfetisjistene. Det man ser i andre land er jo derimot at mange av disse som ifølge dem er snyltere, ikke klarer å forsørge seg selv i land uten velferdsgoder. De ender enten på gata eller i fengsel. Faktisk, så er de som frepperne kaller for "snyltere" gjerne de som klarer seg dårligst i land uten velferdsstat.

Lenke til kommentar
Begrunnelsen var der; jeg mister tilliten til systemet, når jeg ser at det flytter mine inntjente midler over til personer som ikke bør ha dem.

 

Der svarte du ikke på mye gitt. Du har jo ikke forsvart premissene dine i det hele tatt. Du har enda ikke begrunnet hvorfor ingen arbeidsføre på trygd er et mål i seg selv.

Det er visst vanskelig å forstå. Jeg betaler mer skatt enn nødvendig, så lenge det finnes folk som får utbetalt penger fra det offentlige, som ikke burde hatt det. Det er jeg ikke interessert i.

 

Hvorvidt det er bra eller dårlig for ditt utopiske paradis der alle gjør det de har lyst til, uten å bekymre seg for hvem som skal finansiere det, er egentlig knekkende likegyldig.

 

 

Edit: Bare for å understreke det, i tilfelle det er vanskelig å skjønne. De som faktisk ikke er i stand til å forsørge seg selv, skal selvsagt få den hjelpen de trenger.

Endret av klilleng
Lenke til kommentar
Det er visst vanskelig å forstå. Jeg betaler mer skatt enn nødvendig, så lenge det finnes folk som får utbetalt penger fra det offentlige, som ikke burde hatt det. Det er jeg ikke interessert i.

 

Hvorfor er dine interesser alene målestokken for hvem politikk som skal føres? Hva så om en person hater deg så mye at han ønsker deg dø? Hvorfor skal ikke du da skytes, da det at en person ønsker noe ifølge deg er godt nok argument for at slik skal politikken være.....

 

Dette er jo den samme banale påstanden gjentatt enda en gang, ute noen form for begrunnelse for det. Om alle kun skulle ta hensyn til hva som passer dem selv og ikke noe annet, så ville det jo bli totalt anarki.

 

Hvorvidt det er bra eller dårlig for ditt utopiske paradis der alle gjør det de har lyst til, uten å bekymre seg for hvem som skal finansiere det, er egentlig knekkende likegyldig.

 

Så du mener at de vesteuropeiske landene er utopiske paradis hvor alle driver dank? Det har sannelig ikke jeg merket, fordi jeg tross alt forsvare det slik det er idag. Alle som har litt peiling er klar over at man i de vesteuropeiske landene har godtatt en viss andel på trygd til fordel for andre hensyn, slik som f.eks. relativt generøse minstelønninger.

 

Faktisk, så er andelen som jobber i Norge litt høyere enn andelen som jobber i USA. Det er ikke noe problem at alle skal drive dank, fordi de aller fleste foretrekker en grei jobb fremfor å drive dank. Det er fordi sosial status er viktig, samt at trygd ikke gir så grusomt mye penger.

Lenke til kommentar
Snakker du om psykisk sykdom som i skade på personlighet etc pga hjerneskade etc. eller snakker du om depresjon e.l.?

 

Snakker om depresjoner, tvanglidelser osv. Dette er alvorlige problemer som går kraftig utover en persons livskvalitet og burde derfor være gyldig grunn til uføretrygd. Om en person med disse lidelsene har gjort seg "fortjent" til uføretrygd, er selvsagt noe en psykolog/psykiater må vurdere.

 

Nei. Depresjoner, tvangslidelser etc skal gi langtidssykemelding og behandling. Dette er sykdommer som kan behandles til større eller mindre grad. Det er FORJÆVLIG å plassere en person med psykiske problemer på uføretrygd sånn helt uten videre. Hvordan tror du det føles å bli gitt opp av samfunnet?!

Lenke til kommentar
Det er visst vanskelig å forstå. Jeg betaler mer skatt enn nødvendig, så lenge det finnes folk som får utbetalt penger fra det offentlige, som ikke burde hatt det. Det er jeg ikke interessert i.

 

Hvorfor er dine interesser alene målestokken for hvem politikk som skal føres?

Naturligvis ikke, det er derfor vi har et demokrati hvis politikk er et noenlunde resultat av den samlede befolkningens ønsker. Dette betyr ikke at jeg ikke kan agitere for mitt eget syn på saken.

Lenke til kommentar
Naturligvis ikke, det er derfor vi har et demokrati hvis politikk er et noenlunde resultat av den samlede befolkningens ønsker. Dette betyr ikke at jeg ikke kan agitere for mitt eget syn på saken.

 

Hva er poenget med å vise til sitt eget syn bare fordi det passer en selv? Hvorfor er dette i seg selv et argument for at andre skal være enig med deg? Hvis kun ens eget syn passer, hvorfor er demokrati da riktig? Burde ikke da de som er for demokrati respektere det, mens de som ikke er det bare kan gi blaffen? Hva så med de som mener at en verden uten kjipe egoistiske mennesker er bedre? Burde ikke de da kjempe for en politikk som eliminerer dette? Dette er jo ikke så virkelighetsfjernt, da man i mange stammesamfunn fryser ut, jager eller endog dreper folk som er kjipe og egoistiske.

 

Hvorfor er det slik at arbeidsfetisjister helt konsekvent nekter å argumentere? Hvorfor fremstår de som klager over trygdete som så veldig enkle mennesker?

Lenke til kommentar
Hvorfor er det slik at arbeidsfetisjister helt konsekvent nekter å argumentere? Hvorfor fremstår de som klager over trygdete som så veldig enkle mennesker?

 

Det får du selv stå for. Selv synes jeg det er innlysende at samfunnet blir bedre når alle som kan det løfter sin egen vekt og gjerne litt til. At du synes dette gjør meg til et enkelt menneske har jeg ikke noe problem med :)

Lenke til kommentar
Det får du selv stå for. Selv synes jeg det er innlysende at samfunnet blir bedre når alle som kan det løfter sin egen vekt og gjerne litt til. At du synes dette gjør meg til et enkelt menneske har jeg ikke noe problem med :)

 

Hvorfor er det innlysende da? Hvorfor kommer du ikke med et eneste argument?

 

Først og fremst, så er vi allerede så rike at litt mer velstand ikke har noen spesiell nytteeffekt. Dette i seg selv impliserer at en politikk som skaper enda mer økonomisk vekst ikke nødvendigvis er rasjonell hvis den har andre negative konsekvenser.

 

Hvis man ser på virkeligheten, så er de som er trygdet de som i utgangspunktet ikke har noe særlig å bidra med. Hadde de hatt noe å bidra med hadde de fått en grei jobb. Dette betyr at selv om de trygdete skulle begynne å jobbe, så vil de ikke produsere noe som markedet verdsetter noe særlig.

 

Av negative konsekvenser har man at alle i arbeid betyr større tilgang på arbeidskraft, som igjen dumper lønninger for de ufaglærte. Det fører også til større usikkerhet, da middelklassen blir mer redde for å miste jobben og falle utenfor, noe som fører til mer stress og overtidsjobbing blant dem. Folk i land som Singapore og Japan jobber seg jo halvt ihjel. De som er på trygd vil også få mange drittjobber som renhold, butikk også videre. Jobber som i motsetning til andre jobber kan være usundt å ha for individet. Det er derfor ikke et gode når flere enn nødvendig skal ha slike jobber. Det blir også flere som faller helt utenfor og må leve av kriminalitet, da mange som ikke klarer seg ikke blir ansett verdige å få trygd i Frp samfunnet. Arbeidsforholdene blir også dårligere, da særlig arbeidere og ufaglærte blir mer avhengige av arbeidsgiver.

 

Spørsmålet er kort og godt hvorfor de positive konsekvensene er større enn de negative?

Lenke til kommentar
Først og fremst, så er vi allerede så rike at litt mer velstand ikke har noen spesiell nytteeffekt. Dette i seg selv impliserer at en politikk som skaper enda mer økonomisk vekst ikke nødvendigvis er rasjonell hvis den har andre negative konsekvenser.

Dette kan jeg være enig i. Men det er irrelevant. Spørsmålet vi behandler er enkelt - "Hvem har rett til å leve på andres velferd".

 

Hvis man ser på virkeligheten, så er de som er trygdet de som i utgangspunktet ikke har noe særlig å bidra med. Hadde de hatt noe å bidra med hadde de fått en grei jobb. Dette betyr at selv om de trygdete skulle begynne å jobbe, så vil de ikke produsere noe som markedet verdsetter noe særlig.

Før i tiden var arbeidsdeltagelsen på 95%. Og man jobba 12 timer i døgnet 6 dager i uka. 37.5 timer i uka er et bra nivå, men arbeidsdeltagelse på 70% er livsfjernt. Om slaskene kom i arbeid, så kunne kanskje vi alle jobbet 32 timer i uka istedet. Hadde ikke det vært bedre?

 

 

Av negative konsekvenser har man at alle i arbeid betyr større tilgang på arbeidskraft, som igjen dumper lønninger for de ufaglærte. Det fører også til større usikkerhet, da middelklassen blir mer redde for å miste jobben og falle utenfor, noe som fører til mer stress og overtidsjobbing blant dem.

De ufaglærte står fritt til å organisere seg. Kun FrP ønsker å redusere adgangen til å organisere seg. Som gammeldags høyresidemann ser jeg at organisering er en nødvendig mekanisme for å sørge for en viss balanse i styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstagker.

Folk i land som Singapore og Japan jobber seg jo halvt ihjel. De som er på trygd vil også få mange drittjobber som renhold, butikk også videre.

Hvem skal gjøre disse jobbene når folka på trygd ikke skal gjøre dem, da? Roboter?!

Jobber som i motsetning til andre jobber kan være usundt å ha for individet.

Det kan også være usunt å sitte på et kontor - både psykisk og fysisk. Likeså å gjøre viktig arbeid, slik som hjelpepleiere gjør. Derfor har man HMS.

 

Det er derfor ikke et gode når flere enn nødvendig skal ha slike jobber. Det blir også flere som faller helt utenfor og må leve av kriminalitet, da mange som ikke klarer seg ikke blir ansett verdige å få trygd i Frp samfunnet. Arbeidsforholdene blir også dårligere, da særlig arbeidere og ufaglærte blir mer avhengige av arbeidsgiver.

 

Spørsmålet er kort og godt hvorfor de positive konsekvensene er større enn de negative?

 

Fordi med større grad av arbeidsdeltagelse så blir det enten mere penger eller mere fritid på dem som faktisk er i jobb. Dessuten har man en moralsk forpliktelse som en del av et demokratisk samfunn å følge samfunnets regler. Om man er uenig, så skal man organisere motstand mot reglene - ikke sabotere dem ved å bryte loven. Dette er grunnleggende etikk.

Lenke til kommentar
Dette kan jeg være enig i. Men det er irrelevant. Spørsmålet vi behandler er enkelt - "Hvem har rett til å leve på andres velferd".

 

Hvorfor trenger man en rett til å leve på andres velferd da, kan man ikke bare vedta det? Problemet her er jo at ditt argument forutsetter eksistensen av naturgitte rettigheter. Så lenge du ikke har vist eksistensen av noen såkalte naturgitte rettigheter, så er ditt argument verdiløst.

 

Før i tiden var arbeidsdeltagelsen på 95%. Og man jobba 12 timer i døgnet 6 dager i uka. 37.5 timer i uka er et bra nivå, men arbeidsdeltagelse på 70% er livsfjernt. Om slaskene kom i arbeid, så kunne kanskje vi alle jobbet 32 timer i uka istedet. Hadde ikke det vært bedre?

 

Dette her er jo det reneste tullball!!!! En yrkesdeltakelsen på 70 prosent er slettes ikke livsfjernt, det er faktisk en av de høyere yrkesdeltakelsene i den rike verden! Faktisk, så ligger de fleste land på mellom 60 og 70 prosent. Dette viser heller at det er du som er helt livsfjern, i og med at du ønsker en yrkesdeltakelse som er urealistisk høy! Yrkesdeltakelsen var også lavere for noen tiår siden, fordi færre kvinner jobbet.

 

Du ser også bort fra det faktum at de fleste som ikke jobber er over 50 år, og dermed lite attraktive for arbeidsmarkedet. Yrkesdeltakelsen for folk i tredveårene er derimot på rundt 90 prosent eller over. Det er bare så typisk at arbeidsfetisjister klager og syter uten å kunne fakta.

 

De ufaglærte står fritt til å organisere seg. Kun FrP ønsker å redusere adgangen til å organisere seg. Som gammeldags høyresidemann ser jeg at organisering er en nødvendig mekanisme for å sørge for en viss balanse i styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstagker.

 

Sterke fagforeninger forutsetter over tid trygder. I land som USA, Japan og Storbritannia har fagbevegelsen blitt marginalisert siden liberaliseringen av økonomien på åttitallet. Når arbeidsgiver står fritt til å sparke folk som organiserer seg og de som får sparken ikke får noen sosial eller arbeidsledighetstrygd, så blir folk redd for å få sparken eller endog ikke bli forfremmet, så de tør ikke organisere seg.

 

Det kan også være usunt å sitte på et kontor - både psykisk og fysisk. Likeså å gjøre viktig arbeid, slik som hjelpepleiere gjør. Derfor har man HMS.

 

Mulig det, men det er blant de med ufaglærte jobber at de psykiske og fysiske plagene er klart størst. Du ønsker jo at de ufaglærte skal jobbe til de dør av smerte, da det for veldig mange er vanskelig å holde på med slike jobber når de kommer opp i årene. Over halvparten av de uføretrygdete er jo tross alt folk som ikke orker den gamle jobben lenger grunnet høy alder.

 

Fordi med større grad av arbeidsdeltagelse så blir det enten mere penger eller mere fritid på dem som faktisk er i jobb. Dessuten har man en moralsk forpliktelse som en del av et demokratisk samfunn å følge samfunnets regler. Om man er uenig, så skal man organisere motstand mot reglene - ikke sabotere dem ved å bryte loven. Dette er grunnleggende etikk.

 

Det er ingenting som tyder på at middelklassen jobber mindre med færre på trygd. Faktisk, så er det nettopp i landene med høye trygder som folk har mest fritid, mens folk jobber mest i land som ikke har noe særlig med trygder. Mer penger har uansett begrenset verdi i et rikt land. De som er ufaglærte tjener jo veldig lite i land uten trygder, ofte mindre enn det folk får i uføretrygd her i Norge. Hvorfor skal man gjøre det så mye dårligere for mange så bortskjemte private kontoransatte skal få det enda bedre?

 

De du kaller for slasker er jo trygdet i Norge ifølge reglene.

Lenke til kommentar
Snakker du om psykisk sykdom som i skade på personlighet etc pga hjerneskade etc. eller snakker du om depresjon e.l.?

 

Snakker om depresjoner, tvanglidelser osv. Dette er alvorlige problemer som går kraftig utover en persons livskvalitet og burde derfor være gyldig grunn til uføretrygd. Om en person med disse lidelsene har gjort seg "fortjent" til uføretrygd, er selvsagt noe en psykolog/psykiater må vurdere.

 

Nei. Depresjoner, tvangslidelser etc skal gi langtidssykemelding og behandling. Dette er sykdommer som kan behandles til større eller mindre grad. Det er FORJÆVLIG å plassere en person med psykiske problemer på uføretrygd sånn helt uten videre. Hvordan tror du det føles å bli gitt opp av samfunnet?!

 

Du skjønte tydeligvis ikke hvor jeg ville hen. Jeg sier ikke at mennesker med disse lidelsene skal på uføretrygd, som regel holder det med langtidssykemelding og behandling som du sier, men de bør like fullt ha muligheten til det. Grunnen til at jeg tok opp dette er fordi jeg har fått inntrykk av at en del folk vil at kun mennesker med fysiske plager skal kunne motta denne trygden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...