Mennesker og dinosaurer levde samtidig!

[LeD]

Det var ikke det jeg siktet til. Jeg siktet til fotavtrykkene funnet i Florida for en tid siden. Det var en artikkel i Illustrert vitenskap om det.

 

Det har jeg ikke fått med meg. At det står om saken i Illustrert Vitenskap tyder jo på at "vitenskapsmafiaen" ikke prøver å skjule noe. Et søk på Internett gav meg en rekke religiøse sider som slår fast at dette er det endelige beviset på at Gud skapte dinosaurer og mennesker samtidig, men også en del sider med mer seriøs informasjon om saken. (Som jeg ikke har tid til å sette meg inn i nå.)

 

Skulle det virkelig dukke opp noen revolusjonerende bevis som gjør at vi må revidere hele verdenshistorien, kan du være sikker på at vitenskapsmenn vil være de første til å kaste seg over dem. Det er mulig at enkelte gamle professorer gror fast i gamle teorier og har problemer med å akseptere nyvinninger. Men jeg vil påstå at dette problemet er mer utbredt blant konservative kristne.

 

Onde tunger kunne jo påstå at Aril Edvardsen og andre kristne "forskere" rett og slett har bestemt seg for et verdensbilde, og så søker desperat etter bevis for dette.

 

LeD

[tibbs]

Ingen som har lest Erich Von Danikens teorier da? :wink:

[guezz]

Det må han lenger ut på landet med...

[Petrvs Romanvs]

Vitenskapsmenn på 1700 tallet tok å genmodifiserte noen intetanende husdyr om til svære beist med skarpe tenner. Så tok en møysommelig forsteinningsprosess sakte livet av dyrene, nå var det bare å plassere de utover hele jordens overflate og dypt inni fjell. Så pumpet de for sikkertsskyld masse olje og gass inn i jordskorpa for å være på den sikre siden, men de kunne ikke forutse at en dag ville noen finne ut av det.

[zZzZz]

Jeg, for min del, forholder meg som en lykkelig hjernevasket, jeg.

[tunefish]

Ok, for å klare opp i en del ting.

Here is how it works!

 

Om mennesket levde samtidig med dinosaurene tviler jeg på.

Men man vet aldri. Tviler egentlig på om vitenskapen noensinne vil finne ut dette.

Det dere må huske på i skapelses-sammenheng er at den antakeligvis ikke ble skapt (eller utviklet om dere vil) på 6 dager i vår menneskelige forstand. Skapelses-beretningen er høyst sannsynlig et BILDE på hvordan Gud skapte verden.

 

Ok, det var den sikre fakta-delen.

Nå kommer teoriene mine.

 

Mye tyder på at dinosaurene levde for masse millioner år siden, noe som tyder på at de IKKE levde samtidig med menneskene, da menneskerasen på langt nær er så gammel.

Og om sola ble skapt den første dagen, for 5 milliarder år siden, og mennesket ble skapt 5 dager senere så er altså mennesket også 5 mrd år,

noe som heller ikke virker så logisk.

Slikt sett kan det virke som om Gud brukte masse millarder av år på å skape alt ferdig, mens bibelen bare sier seks dager.

Hvordan forklare dette?

 

Det kan vi ikke, men vi kan komme med mange fine teorier:

Mine alternativer er at skapelsesberetningen er et bilde på hvordan gud skapte og utformet verden.

Eller så har jeg en enda mer infløkt idé om at tiden (som også er en dimensjon skapt av Gud) ikke ble til før mennesket var på plass.

Altså er det umulig å bruke noe tall på hvor lang tid Gud brukte på å skape verden, fordi tid ikke inngår i Hans begrensning.

 

Den siste teorien tror jeg svært få skjønner så mye av, men det er jo lov å leke med hjernen sin... :smile:

[PlastBox]

Ok, for å klare opp i en del ting.

Eller så har jeg en enda mer infløkt idé om at tiden (som også er en dimensjon skapt av Gud) ikke ble til før mennesket var på plass.

Altså er det umulig å bruke noe tall på hvor lang tid Gud brukte på å skape verden, fordi tid ikke inngår i Hans begrensning.

 

Den siste teorien tror jeg svært få skjønner så mye av, men det er jo lov å leke med hjernen sin... :smile:

 

Jeg har mer tro på "the BIG Bang". Men uansett... "Tid" er et messeskeskapt begrep. Vi lever i 3(eller 4 da, med tid) dimenjoner som er rom(opp-ned, høyre-venstre, til-fra). Grunnen til at "tid" eksisterer er at det tar "tid" å bevege seg i rom dimesjonene.

 

Einstein mente med e=mc² at masse og energi er utbyttbare når hvisse betingelser er oppfylt. Rom er masse og før "the Big Bang" (eller de 7 dagene vi alle kjenner) fantes det ikke masse, bare energi. Uten masse, intet rom. Uten rom, ingen tid. Altså gikk det ikke tid før universet ble skapt.

 

Det er også bevist at alle himmellegemeene aksellererer ut fra punktet der "the big bang" tok sted. I følge Einsteins e=mc² vil masse bli til ren energi når den beveger som i c²(lysets hastighet ²) så i teorien vil til slutt all masse i universet ha aksellerert til denne hastigheten. Rom, og dermed tid, vil opphøre og ting(eller egentlig: ingenting) vil igjen være i en tillstand der tid ikke finnes, og dermed ikke kan måles. Det er ikke noe rom å bevege seg igjennom.

 

Etter dette vil det umiddelbart oppstå ett nytt "big bang". Det er ingen tid fra det øyeblikket det siste atomet forsvinner til det første nye oppstår så i virkeligheten er alt en kontinuerlig rekke av "big bangs" uten noen pause i mellom.

 

Dette er foreløpig alt jeg vet om emnet, bortsett fra at flere forskergrupper mener å ha bevist at det finnes over 11 dimensjoner. Hva disse er, vet jeg ikke, men de er der.

 

Det på det, du som leser dette! :wink: Bare pass på å ikke gå helt pære. Få deg litt frisk luft og mat innimellom.

[tunefish]

Jeg har mer tro på "the BIG Bang". Men uansett... "Tid" er et messeskeskapt begrep. Vi lever i 3(eller 4 da, med tid) dimenjoner som er rom(opp-ned, høyre-venstre, til-fra). Grunnen til at "tid" eksisterer er at det tar "tid" å bevege seg i rom dimesjonene.

 

Det mange misforstår er at kristendommen nå ikke bastant avviser Big Bang. Dette KAN være måte Gud skapte jorda på for alt jeg vet, men det vet vi ikke.

 

At BEGREPET "tid" er menneskeskapt er jo sant, men det betyr jo ikke at FENOMENET "tid" er menneskeskapt. Mennesket kan ikke skape, bare forme og omdanne.

 

Einstein mente med e=mc² at masse og energi er utbyttbare når hvisse betingelser er oppfylt. Rom er masse og før "the Big Bang" (eller de 7 dagene vi alle kjenner) fantes det ikke masse, bare energi. Uten masse, intet rom. Uten rom, ingen tid. Altså gikk det ikke tid før universet ble skapt.

Det er også bevist at alle himmellegemeene aksellererer ut fra punktet der "the big bang" tok sted. I følge Einsteins e=mc² vil masse bli til ren energi når den beveger som i c²(lysets hastighet ²) så i teorien vil til slutt all masse i universet ha aksellerert til denne hastigheten. Rom, og dermed tid, vil opphøre og ting(eller egentlig: ingenting) vil igjen være i en tillstand der tid ikke finnes, og dermed ikke kan måles. Det er ikke noe rom å bevege seg igjennom.

Etter dette vil det umiddelbart oppstå ett nytt "big bang". Det er ingen tid fra det øyeblikket det siste atomet forsvinner til det første nye oppstår så i virkeligheten er alt en kontinuerlig rekke av "big bangs" uten noen pause i mellom.

Dette er foreløpig alt jeg vet om emnet, bortsett fra at flere forskergrupper mener å ha bevist at det finnes over 11 dimensjoner. Hva disse er, vet jeg ikke, men de er der.

 

Er dessverre ikke mye jeg vet om disse teoriene. (Dog husk at det er teorier). Men det jeg VET er at noen (Gud) satte igang hele denne utviklingsprosessen, noe annet er rett og slett ulogisk.

Og jeg er oxo sikker på at tid er noe Gud skapte.

Nøyaktig NÅR i skapelsesprosessen Han gjorde dette blir for oss vanskelig å finne ut av. Kanskje tid ble skapt i det øyeblikk du beskriver som en del av et stort smell. Dette vet jeg ikke.

Men at Han står bak burde være det viktigste mener nå jeg.

 

Dog er jeg også rimelig sikker på at jorda aldri vil vare til neste "big bang" om du vil. Ser hvertfall ikke slik ut sånn som verden utvikler seg. :-?

[PlastBox]

Det er faktisk umulig å vite noe som ikke er bevist. Du kan tro du vet men inntil noe er bevist er det ikke mulig å vite noe sikkert. Du kan gode si at du er 100% sikker i din tro, men du kan ikke vite noe som ikke er fakta, altså bevist. Dette er jo stikk i strid med betydningen av "å vite".

[tunefish]

Det er faktisk umulig å vite noe som ikke er bevist. Du kan tro du vet men inntil noe er bevist er det ikke mulig å vite noe sikkert. Du kan gode si at du er 100% sikker i din tro, men du kan ikke vite noe som ikke er fakta, altså bevist. Dette er jo stikk i strid med betydningen av "å vite".

 

Joda... det blir jo forsåvidt et definisjonsspørsmål.

Jeg føler bare at i mange sammenhenger så blir ordet tro nesten litt for vagt... men "overbevist" er vel heller kanskje et mer politisk korrekt ord, hvis det var det du var ute etter.

[PlastBox]

Jo takk, det var bedre.

 

Håper du skjønte poenget mitt. Å vite noe og å være overbevist om noe er ganske forskjellig. Du kan for alt jeg bryr meg være overbevist om at en firkant er rund, men du kan ikke vite det, fordi en firkant ikke er rund, den er firkantet.

[tunefish]

Jo takk, det var bedre.

 

Håper du skjønte poenget mitt. Å vite noe og å være overbevist om noe er ganske forskjellig. Du kan for alt jeg bryr meg være overbevist om at en firkant er rund, men du kan ikke vite det, fordi en firkant ikke er rund, den er firkantet.

 

Det kan du heller ikke vite.

Det er bare noe du har blitt fortalt.

Nå beveger vi oss sakte over i filosofiens verden her, men...

[PlastBox]

Jo takk, det var bedre.    

 

Håper du skjønte poenget mitt. Å vite noe og å være overbevist om noe er ganske forskjellig. Du kan for alt jeg bryr meg være overbevist om at en firkant er rund, men du kan ikke vite det, fordi en firkant ikke er rund, den er firkantet.

 

Det kan du heller ikke vite.

Det er bare noe du har blitt fortalt.

Nå beveger vi oss sakte over i filosofiens verden her, men...

"Ro, ro til fiskeskjær..." Joda, veldig saklig. Et språk er et språk, og ord har sin fastsatte betydning, i alle fall nå. Kanskje det betyr noe annet om 100 år men jeg snakker om nå.

[tunefish]

Var vel strengt tatt du som var en smule usaklig og utrivelig...

Men vi er vel stort sett enige om akkurat det temaet, så det er vel ikke mye vits å kaste bort mere krefter på å slenge dritt...?

[PlastBox]

Sorry mann! Mente ikke og fremmstå på noen uhyggelig måte!

 

Men når du sier "Det kan du heller ikke vite. Det er bare noe du har blitt fortalt." tenker jeg på hvordan du opprinnelig ble kristen. Noen må jo ha fortalt deg alle "sannhetene" fra bibelen. Så med ditt argument kan jeg, akkurat her, konkludere med at du ikke kan vite noe som helst om religion. Det stemmer jo også forsåvidt

[tunefish]

Sorry mann! Mente ikke og fremmstå på noen uhyggelig måte!

 

Men når du sier "Det kan du heller ikke vite. Det er bare noe du har blitt fortalt." tenker jeg på hvordan du opprinnelig ble kristen. Noen må jo ha fortalt deg alle "sannhetene" fra bibelen. Så med ditt argument kan jeg, akkurat her, konkludere med at du ikke kan vite noe som helst om religion. Det stemmer jo også forsåvidt

 

Det er vel strengt tatt det læreprosessen er til for?

Ingen kan vite noe uten å lære det.

Når det gjelder det som står i Bibelen så hjelper det ikke bare å lære det.

LeD for eksempel, kan endel om bibelen såvidt jeg har skjønt, men han tror ikke fordet. Så det er ikke kunnskapen i seg selv som skaper tro, det kan nemlig bare Gud.

[PlastBox]

Men du må jo på ett eller annet tidspunkt ha blitt fortalt hva som er "den rette tro". Hadde du blitt oppdratt som muslim eller buddhist hadde du ikke vært kristen. Da hadde du søkt svar på spørsmålene dine enten i den relevante religionen eller i vitenskapen. Hvis ingen i familien din hadde vært religiøse, eller troende, hadde nok ikke du vært det heller. Du bare bruker det du lærer så godt du kan for å finne svar, med mindre du klarer å være så slevstendig at du ikke trenger en tro å støtte deg på. Forskjellen på oss, tror jeg, er at jeg ikke godtar "kanskje", "du kan ikke vite, du må ha tro" eller "guds veier er uransakelige...". Jeg må ha svar. Gyldige svar som jeg og alle andre vet(bør vite) at er sannheten.

 

Du kan godt mene at gud finnes, men hva med alle de andre menneskene som er akkurat like sikre som deg på noe annet? Muslimer, hinduer, buddhister, jøder og forskjellige indianerstammer bare for å nevne noen. Hvorfor skal du ha noe mer rett enn dem? De er like sikkre som deg på at de har rett og at alle andre tar feil... Kan noen gi meg et endelig svar på hvordan det går ann å være så utrolig, grovt selvsikker og blind(mener ikke noe vondt) når alle andre er like sikkre på noe annet?

[tunefish]

Beklager, men nei.

Det kan jeg ikke gi deg noe svar på.

Jeg kunne godt fortalt deg livshistorien din, så hadde du skjønt litt mer.

Men er nok redd det ville være misbruk av krefter.

 

For å ta en veldig standard og mild avslutning uten noen hard feelings:

 

Jeg tror på Gud fortsatt fordi Han svarer meg på bønner og fordi jeg føler at Han hjelper meg med alt.

Om jeg hadde bodd i India, hadde jeg neppe vært kristen nå.

Så derfor takker Gud for at jeg er født akkurat der jeg er født, og at jeg tilhører Ham for alltid.

 

Om dere velger å fnyse av meg, og fornekte alt jeg står for, så har dere den fulle rett til det. Om jeg tar feil, så er vi plantefor om 100 år. Om om Gud finnes, så sees vi på dommens dag.

Hvis dere ikke tror på Gud, så er det ikke noen grunn for dere verken å bli redde eller provoserte eller føle dere støtt av at jeg sier det.

Det er bare å le hånlig, og la livet gå sin gang...

[PlastBox]

For å ta en veldig standard og mild avslutning uten noen hard feelings fra min side også:

 

Jeg har stor respekt for mennesker som gjennom et helt liv er trofaste mot noe de vet de aldri(så lenge de lever) vil få noe fedinitivt svar på, eks. om gud faktisk finnes.

[Petrvs Romanvs]

Men hvor kommer dragene fra, de ligner jo på dinosaurer. Kan ideen av en dinosaur/drage komme fra den kollektive underbevissthet?