Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Så den med to kompiser hjemme. En av de sa følgende JÆVLIG irriterende kommentarer:

 

"Dinna biln der va jææævli kul"

"Ditta e d kuleste e nåkken gang har sett"

"Ditta der...va driiitkult"

 

Bredt? Ja.

Latterlig? Ja.

 

Aldri sett film med han igjen. Ikke han andre heller ser film med han. Det ble bare kino over det hele.

Endret av Jan-Erik
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Å se en film hjemme er heldigvis en kjempe viktig aktivitet for meg. Føles ikke ut som jeg kaster bort noe, langt i fra. Å skaffe billetter, kjøre ned til byen, vente i kø, vente på reklame osv, det er bortkasta det.

 

Kunne ikke sagt meg mer enig. At jeg både har bedre lyd å bilde i min egen hjemmekino enn det er på vår lokale kino er en ekstra grunn. For ikke å snakke om å slippe å sitte trangt og også irritere seg over de idiotene som man alltid har som bråker å ødelegger opplevelsen for oss andre.

Lenke til kommentar
Da har jeg sett Sweeney Todd. Flott film, har apnet oynene mine til musikaler. Sa ma skaffe meg Phantom of the Opera.

 

Noen andre forslag til musikaler?

 

Chicago

The Wizard of Oz

 

samt Sound of Music.

 

(Sound of Music og The Wizard of Oz er legendariske, mens Chicago regnes som en god film, og ikke så mye mer.

 

(jeg har ikke sett noen av de selv)

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Pink Floyd: The Wall kommer vel på en måte under den kategorien. Knall film som anbefales på det varmeste om man liker Pink Floyd.

 

Quadrophenia er dessuten en meget god film med masse The Who musikk. Kanskje ikke en musikal i den forstand, though.

Lenke til kommentar

Da har jeg begynt så smått på et lite prosjekt, nemlig å snekre mitt eget lydspor til filmen Koyaanisqatsi.

 

Mange sier at Philip Glass's soundtrack til filmen er et mesterverk, men jeg deler ikke samme oppfatning. Sett bort i fra sangen på starten og slutten (som er genial) så syns jeg mesteparten av musikken er gjentakende og lite interessant. Det irriterer meg rett og slett at lyd-delen ikke holder samme kvalitet som det billedlige (forståelig, siden det billedlige er filmhistoriens beste) og derfor har jeg planer om å lage et hjemmesnekret soundtrack som matcher filmen.

 

Jeg har planer om å bruke en del Vangelis, Pink Floyd, Sigur Ros, Ayreon og annen instrumental ambient / prog. Det blir helt klart vanskelig å få den rette musikken til de rette bildene, men jeg tror jeg klarer utfordringen. Forslag til musikk tas gjerne imot.

 

Kommer til å laste opp resultatet!

Endret av Speik
Lenke til kommentar
Jeg syns Philip Glass' suggerende og repetive musikk fungerer utmerket til sitt formål: Å trekke seeren inn i filmen og få ham til å bli der. Philip Glass = :thumbup:

Helt enig. Kan ikke tenke meg en komponist som kan lage bedre musikk til en slik film.

 

I et videoproduksjonsfag på høgskolen, brukte gruppa vår Vessels da vi skulle lage en slags hyllest/parodi på Koya. Fryktelig morsomt mtp på at vi filma en dag i Lillehammer sentrum. Musikken var kanskje litt overkill i forhold til bildene, men likevel fryktelig festlig.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
Noen som liker The Breakfast Club her? Og noen som har tips til filmer som ligner?

Det er egentlig ganske morsomt med filmer som handler mer om personene enn selve handlingen, og har få innspillingssteder.

 

Tja, Before Sunrise og Before Sunset er noe som ga meg noenlunde lignende opplevelse av å bli kjent med karakterene. Kun dialogbaserte filmer. Artig at de laget en film 9 år etterpå for å se hvordan ting gikk. The Brat pack hadde jo andre filmer på 80-tallet, St. Elmo's Fire er jo noe i samme bane. Langt fra like god, men filmlåten får meg i hvert fall til å løpe fortere på tredemølla.

 

Når det kommer til kino så har jeg ingenting imot latter når noe er morsomt eller skrik når noe er skummelt. Det gir bare bedre atmosfære. Men chipsknakende drittunger som er mer opptatt av å snakke om hvor utrolig tøffe de var, eller kjæresteparet som gjerne råkliner foran deg under Schindler's List er ødeleggende. Blockbustere og barnefilmer er det eneste jeg ser på kino. Andre filmer ser jeg evt. på private visninger via kontakter o.l. Dagens ungdom har stort sett ødelagt kinotrangen min, jeg trodde jeg var drittunge i 15-20 års alderen, men de overgår selv det. Det er ikke det at man er hjernedød som gjør at man ikke tar enkle forholdsregler som å unngå knasende snopeposer (det finnes til og med beger å få i butikken nå, bruk nå det), det er bare den totale "gi faen"-holdningen. Måtte kinosetet klappe seg sammen rundt den hensynsløse ræven deres, ete dem opp og spytte dem ut i bosset hvor de hører hjemme. Det er faktisk mer hensyn å spore blant de under 10 enn de over 10. Men det er som å tale til døve ører.

 

Nå må jeg gå og finne pillene som senker blodtrykket til slike gamle gretne menn som meg.. I kveld skal jeg se Eraserhead og forventer å bli forvirret.:)

Lenke til kommentar

Bare meg som mener det er opp til oppegående kinogjengere å ta tilbake kinoen? Jeg overlater den ikke til pøbelfrø som mangler elementær oppdragelse, jeg håper på et overtall av fornuftige folk som er i stand til å stoppe kjeften på dem. Litt poseknitring er en ting, laserpenn og tilrop medfører utkastelse av mannen som sitter nærmest. Jeg er overbevist om at kinoen kan bli plassen den er ment å være, den ultimate plassen å se film, ikke filmens svar på en sportsbar.

Lenke til kommentar
(...) eller kjæresteparet som gjerne råkliner foran deg under Schindler's List er ødeleggende.

Hei hei, ikke diss Jerry Seinfeld! :D

 

Jeg har faktisk opplevd det selv, med klassen på ungdomsskolen. Midt under de verste scenene satt to av dem i gang.

 

Bare meg som mener det er opp til oppegående kinogjengere å ta tilbake kinoen? Jeg overlater den ikke til pøbelfrø som mangler elementær oppdragelse, jeg håper på et overtall av fornuftige folk som er i stand til å stoppe kjeften på dem. Litt poseknitring er en ting, laserpenn og tilrop medfører utkastelse av mannen som sitter nærmest. Jeg er overbevist om at kinoen kan bli plassen den er ment å være, den ultimate plassen å se film, ikke filmens svar på en sportsbar.

 

Tja, den bråkete stemningen som blir portrettert i Cinema Paradiso virker jo faktisk fristende. Men der var det jo lidenskapen til filmen som fikk frem utbruddene hos publikum. Det har litt med hvilken form støyen er. Jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag betaler for å gå på kino for å holde en samtale om nabojenten eller for å ha det gøy med å hive ting på de som sitter foran. Det er jo mer fred å få hjemme til tider, noe som sier sitt da jeg har to unger i prime-time rampealder (5 og 8 år). :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...