Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Ingen som betviler at Memento ville vært en langt mindre minneverdig film hvis den ikke hadde blitt fortalt baklengs. Det er jo det som tross alt gjør filmen ganske så unik. Problemet her er at du hevder historien er særdeles svak, noe jeg mener den definitivt ikke er. Det er som sagt forskjell på enkel og svak.

 

Om hvorvidt en historie er svak eller sterk rangerer jeg etter hvordan den følelsesmessig formidler sitt budskap, og her stiller ikke Memento sterkt. Filmen og historien er god den, men det er også forskjell på god og sterk.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Irreversible og Memento-diskusjon. Kan kanskje oppfattes som spoiler så jeg legger den i skjul.

 

Tror du misforstår hva jeg mener med bruken av virkemidler, Otth. Irreversible har svært grafiske voldsscener, inkludert hodemosing og analvoldtekt. Dette er det jeg definerer som sterke virkemidler, og filmen hadde vært svært tynn uten disse, og jeg regner derfor at filmen er avhengige av dem for å lykkes. Memento derimot har et plot som krever mindre slike virkemidler, men hvor filmens historie holder seeren interresert. Memento og Irreversible er begge hevnhistorier som utspiller seg baklengs, jeg har aldri ment sammenligning utover dette, beklager hvis det har blitt oppfattet slik.

 

Endret av JacEr
Lenke til kommentar
Historien hadde ikke vært noe særlig i riktig rekkefølge fordi den store tvisten, som er knallsterk, kommer i begynnelsen. Den er, som sagt, laaangt ifra svak - den er bare ikke konvensjonell og ville derfor ikke fungert som rett frem som en linær film.

 

Mitt poeng nøyaktig. Det er fortellermåten som gjør filmen, ikke historien. Det blir dermed feil å si, som en sa tidligere, at Memento var en sterk film mens Irreversible var en film med sterke virkemidler. Tilfellet er det motsatte, det er Memento som trenger sterke virkemidler, siden isolert sett er historien i filmen særdeles svak. Det er ikke tilfellet med Irreversible, historien er ikke avhengig av fortellermåten for kunne formidles.

Jeg håper du ikke tror vi er enig her, bare fordi jeg er enig i at historien må fortelles på en viss måte. Det gjør ikke historien svak, akkurat som en thriller ikke blir dårlig fordi den ikke kan fortelles baklengs. Det er utrolig mye mer til filmen enn bare fortellermåten, kanskje så mye at man må se den i "riktig" rekkefølge bare for å få med seg alt. Den er forvirrende, nyskapende og intens, og har mye å tilby som krever flere visninger. Det holder til "sterk" i min bok, hvis definisjonen er ca synonymt med "bra".

Lenke til kommentar
Memento er bra. Den uvanlige fortellerteknikken gjør den interessant og utfordrende for seeren. Nolans nyinnspilling av «Insomnia» var dog ikke annet enn middelmådig. Den norske originalen er mye bedre.,

 

Insomnia er Nolan's svakeste, men i mine øyne fullt på høyde med orginalen. Blant annet slipper man de svake skuespillerprestasjonene til birolleinnehaverne som den norske versjonen sleit med.

Lenke til kommentar
Memento er bra. Den uvanlige fortellerteknikken gjør den interessant og utfordrende for seeren. Nolans nyinnspilling av «Insomnia» var dog ikke annet enn middelmådig. Den norske originalen er mye bedre.,

 

Insomnia er Nolan's svakeste, men i mine øyne fullt på høyde med orginalen. Blant annet slipper man de svake skuespillerprestasjonene til birolleinnehaverne som den norske versjonen sleit med.

Nå er det ofte vanskeligere å bedømme skuespillerprestasjoner i fremmedspråkelige filmer for oss som ikke har dialogspråket som morsmål. Det som irriterer i norske filmer er som oftest dialogen og hvordan den blir fremført. Slutten i den amerikanske versjonen var skuffende, det samme gjaldt Pacinos karakter som manglet den kynismen som Skarsgårds hadde. Endret av Computerwelt
Lenke til kommentar
Filmen og historien er god den, men det er også forskjell på god og sterk.

 

Jo, men du sa "særdeles svak".

 

Jeg fikk et særdeles apatisk forhold til både Leonard og filmen. Jeg følte verken avsky eller sympati for Leonard og det valget han tok, dette selv om jeg svært godt forsto valget han tok. Filmen vakte heller ikke særlig følelser hos meg, en av mange over middels gode filmer som jeg trolig aldri kommer til å se igjen.

 

Irreversible og Memento-diskusjon. Kan kanskje oppfattes som spoiler så jeg legger den i skjul.

 

Tror du misforstår hva jeg mener med bruken av virkemidler, Otth. Irreversible har svært grafiske voldsscener, inkludert hodemosing og analvoldtekt. Dette er det jeg definerer som sterke virkemidler, og filmen hadde vært svært tynn uten disse, og jeg regner derfor at filmen er avhengige av dem for å lykkes. Memento derimot har et plot som krever mindre slike virkemidler, men hvor filmens historie holder seeren interresert. Memento og Irreversible er begge hevnhistorier som utspiller seg baklengs, jeg har aldri ment sammenligning utover dette, beklager hvis det har blitt oppfattet slik.

 

 

 

Virkemidler eller fortellermåter kan da på ingen måte være sterke eller svake i seg selv. De er bare en måte å forsterke eller svekke en allerede sterk eller svak handling.

 

I Irreversible er det to svært sterke scener som helt essensielle for historien. Man kan si at disse scenene forsterkes av hvordan de blir fremstilt, men de fremdeles være svært sterke selv om de fremstilles på en annen måte. Hadde t.eks. voldtekten og hodeknusningen blitt fremstilt som i t.eks. Funny Games ville dette etter min mening gjort scenene vel så sterke. T.eks. finner jeg hodeknusescenen i American History X kraftigere enn den i Irreversible.

 

Memento er svært avhengig av virkemidlene og fortellerteknikken for å kunne fortelles, i tillegg til at den som nevnt tidliger ikke vekker noe særlig med følelser hos meg.

 

 

 

Jeg håper du ikke tror vi er enig her, bare fordi jeg er enig i at historien må fortelles på en viss måte. Det gjør ikke historien svak, akkurat som en thriller ikke blir dårlig fordi den ikke kan fortelles baklengs. Det er utrolig mye mer til filmen enn bare fortellermåten, kanskje så mye at man må se den i "riktig" rekkefølge bare for å få med seg alt. Den er forvirrende, nyskapende og intens, og har mye å tilby som krever flere visninger. Det holder til "sterk" i min bok, hvis definisjonen er ca synonymt med "bra".

 

Vi er vel kanskje mer enig enn du skulle tro, det hele handler vel mest om hvordan ting defineres. At en film er sterk i min bok er at den appelerer til det følelsesmessige hos en person, noe som ikke nødvendigvis er synonymt med bra. T.eks. er Salo en svært sterk film, men jeg vil ikke påstå at den er særlig bra. Jeg har flere ganger sagt at filmen er bra/god, men det jeg synes ikke den appelerer så alt for mye til seerens følelser, mer deres nysgjerrighet.

 

I en sammenlignes med Irreversible, hvor denne diskusjonen oppsto, vil ikke Memento fremstilles som følesesmessig sterk film, selv om begge er bra filmer.

Lenke til kommentar

Da misforstod jeg bare betydningen av ordet sterk, fordi jeg mener den passer til Memento uansett hvilken betydning. Irreversible er selvfølgelig en film som setter inntrykk både pga det som vises og hvordan det vises, men frysningfaktoren fra Memento i det man innser hva han har gjort, og hva han muligens vil fortsette å gjøre, er noe av det skumleste i nyere tider av avsløringer uten at noe faktisk vises. Det er en oppdagelse som skjer i hodet på seeren, ihvertfall i mitt tilfelle, og da holdt den lenge til å kvalifisere til sterk.

Lenke til kommentar
Er i litt gangster-humør nå, noen som kan anbefale noen fete gangster filmer? Likte 8 mile og Harsh times veldig bra :)

 

Once upon a time in America, The Untouchable, Goodfellas, Boyz in tha Hood, Menace II Society.

 

Harsk Times og 8 mile er ikke gangsterfilmer, btw.

Lenke til kommentar
Nå er det ofte vanskeligere å bedømme skuespillerprestasjoner i fremmedspråkelige filmer for oss som ikke har dialogspråket som morsmål. Det som irriterer i norske filmer er som oftest dialogen og hvordan den blir fremført. Slutten i den amerikanske versjonen var skuffende, det samme gjaldt Pacinos karakter som manglet den kynismen som Skarsgårds hadde.

 

Det er kanskje sant, men jeg føler jeg har sett nok amerikansk film til å kunne bedømme det godt nok. Det er mange gode skuespillere rundt omkring i landet vårt, men jeg føler det ofte blir litt for teatralskt noenganger. Som du sier er det mye dårlig utførelse av dialog, spesielt i små biroller. I USA synes jeg snittet på skuespillere jevnt over er ganske så høyt.

 

Ellers er jeg enig i at Skarsgårds karakter er mer interessant fordi han er mindre sympatisk. Noe som egentlig er litt utypisk Nolan, da han ofte lar hovedpersonene sine være langt mørkere og flerdimensjonale. Men det kan vel ha noe med at dette er hans mest konvensjonelle film.

 

Jeg fikk et særdeles apatisk forhold til både Leonard og filmen. Jeg følte verken avsky eller sympati for Leonard og det valget han tok, dette selv om jeg svært godt forsto valget han tok. Filmen vakte heller ikke særlig følelser hos meg, en av mange over middels gode filmer som jeg trolig aldri kommer til å se igjen.

 

Men det er greit nok. Problemet er at du hopper fra å si at historien er svak, til særdeles svak, før du sier den er god. Da blir jeg meget forvirret.

 

Det er synd du ikke klarte å oppleve filmen slik mange av oss andre gjorde. Jeg hadde utrolig sympati for Leonards og hans tilstand, samtidig som man innimellom måtte se det komiske i det. Men slutten:

endrer jo helt synspunktet man har på han og vrir alt på huet. Plutselig er mannen som har kjempet for rettferdighet fremstilt som en morder med helt feil syn på virkeligheten. For meg er dette bunnsolid manus. Men greit nok, ingen filmer kan elskes av alle.

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...