Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Shawshank f.eks. er altfor perfekt, så perfekt at det nesten ikke er gøy. Blir nesten som disse Julliard-pianospillerene som spiller alle Beethovens stykker flawless.

 

Quoter meg selv :)

Vel, det der gir meg ikke så mye fornuft. Ervfilmen bra gjennomført at den blir dårlig?

 

Gidder du begrunne? :)

 

Sier ikke at det er dårlig! Jeg synes Shawshank er en uhyre bra film, men den er så perfekt. Rett og slett for strøken, finnes ikke en eneste liten feil liksom. Som jeg nevnte over "Blir nesten som disse Julliard-pianospillerene som spiller alle Beethovens stykker flawless."

 

Et bedre eksempel blir menneskelig symmetri. Målet er symmetri, men perfekt symmetri ansees som avskylig.

 

Nettopp. Takk :)

 

Musikksammenligningen min ble kanskje litt utydelig. Jeg vil heller høre en person improvisere piano i blues-skala med masse catchende rytmer, enn en som spiller ett stykke av Beethoven helt perfekt. Jeg liker begge typer musikk, det har ikke noe med det og gjøre. Det har med stilen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Mja det er vel sant..men jeg slutter ikke like Iron Maiden bare fordi masse fjortiser plutselig liker dem de siste årene. Jeg har likt dem siden 1989 så det teller liksom ikke at andre bryr seg også nå. Tenkte det var slik med filmer/regissører også.

Jo, det er en fornuftig tankegang. Men problemet er at alle filmer, band, låter, album, regissører etc er enestående og unike på mange områder og at det gjennom mange sinnsyke tilfeldigheter kan føre til nettopp noe sånt som Tarantino-evangeliet. Det er ikke lett å generalisere noe så individuelle greier som kunst og kultur.

Lenke til kommentar
Mja det er vel sant..men jeg slutter ikke like Iron Maiden bare fordi masse fjortiser plutselig liker dem de siste årene. Jeg har likt dem siden 1989 så det teller liksom ikke at andre bryr seg også nå. Tenkte det var slik med filmer/regissører også.

 

Hvis du derimot hadde et nøytralt forhold til Iron Maiden, at du hverken like eller mislikte de, ville trolig en aktiv fanboykampanje være dråpen som begret til å renne over. Ditt inntrykk av bandet vil bli påvirket i en av to retninger, positiv eller negativ. Enten vil du følge flokken og si at de er geniale, eller du vil gjøre motstand og si at de er avskylige.

 

Har du et negativt inntrykk av Iron Maiden, vil selvfølgelig en massiv fanboykampanje forsterke det negative inntrykket, og det er dette som er tilfellet her.

Lenke til kommentar

Synes nærmest litt synd på de som lar seg påvirke negativt av slike fanboy-kampanjer. Tenk hvor mange gode og underholdende filmer som Star Wars, LOTR og enkelte Tarantino-filmer jeg ville gått glipp av fordi jeg synes hypen er for stor og kvalmende.

 

Se på Tarantino. Pga. sin relativt unike stil ble han fort elsket (som igjen utviklet seg til nærmest tilbedning av fyren), men når alle varene ikke holdt Pulp Fiction-klasse ble han fort også hatet av enkelte. Så nå kan man vel trygt si at han er Hollywood's mest elskede og hatede regissør.

 

Det beste er vel å ikke la seg bli påvirket av slikt og heller vurdere filmene uavhengig hva menigheten sier.

Lenke til kommentar
Gjør som meg. Ser hva jeg vil, uten å tenke det minste på hva allmenheten synes.

 

Jeg også. På samme måte som at regissørene bør lage det de vil, ikke tenke på hva som applellerer til publikum. Dette resulterer i som regel i elsk / hat filmer.

Lenke til kommentar
Synes nærmest litt synd på de som lar seg påvirke negativt av slike fanboy-kampanjer.

Det er ikke så trist mtp at det kun dreier seg om én mann. I tillegg syns jeg Tarantinos første filmer er gode (regisserte, manusskrevne, produserte etc) + at Death Proof var en morsom "fuck off!" fra hans side.

Lenke til kommentar
Gjør som meg. Ser hva jeg vil, uten å tenke det minste på hva allmenheten synes.
Å påstå at ens handlinger er helt upåvirket av den gemene hop vil være å si at man har oppnådd et ideal de aller, aller færreste (ingen?) mennesker kan leve opp til.
Lenke til kommentar
Jeg tar selvsagt i mot anbefalinger o.l, men jeg er ikke den som dropper å se en film fordi alle prater om den konstant. Og motsatt.

 

Her motsier du deg selv. Å ta imot anbefalinger og basere dine filmvalg på disse, er å la seg påvirke at andre. Jeg antar at du ser ikke en film alle snakker ned om.

Lenke til kommentar
Jeg tar selvsagt i mot anbefalinger o.l, men jeg er ikke den som dropper å se en film fordi alle prater om den konstant. Og motsatt.

 

Her motsier du deg selv. Å ta imot anbefalinger og basere dine filmvalg på disse, er å la seg påvirke at andre. Jeg antar at du ser ikke en film alle snakker ned om.

 

Hvorfor motsier jeg meg selv?

Lenke til kommentar
Det er en ting jeg ikke skjønner...hvorfor "må" dere slutte å like en person eller regissør bare fordi plutselig andre også liker ham? Er det en automatikk i det? Sånn "åh nå begynner Tarantino å få FOR mange bra anmeldelser, faen heller da stenger jeg døra altså. Sorry mann". Han selv bryr seg jo katta hvem i Norge som ser på filmene hans, så det er jo ikke noen statement mot ham som person.

Holder ikke helt vann. Spielberg? Scorsese? Coppola? Tarantino rir på en bølge... den når land den også.

Lenke til kommentar
Jeg tar selvsagt i mot anbefalinger o.l, men jeg er ikke den som dropper å se en film fordi alle prater om den konstant. Og motsatt.

 

Her motsier du deg selv. Å ta imot anbefalinger og basere dine filmvalg på disse, er å la seg påvirke at andre. Jeg antar at du ser ikke en film alle snakker ned om.

 

Hvorfor motsier jeg meg selv?

 

Du sier at du ikke dropper å se filmer på bakgrunn av andres mening om filmen, samtidig som du sier at du baserer ditt av valg av film på bakgrunn anbefallinger, altså andres mening om filmen.

Lenke til kommentar
Jeg tar selvsagt i mot anbefalinger o.l, men jeg er ikke den som dropper å se en film fordi alle prater om den konstant. Og motsatt.

 

Her motsier du deg selv. Å ta imot anbefalinger og basere dine filmvalg på disse, er å la seg påvirke at andre. Jeg antar at du ser ikke en film alle snakker ned om.

 

Hvorfor motsier jeg meg selv?

 

Du sier at du ikke dropper å se filmer på bakgrunn av andres mening om filmen, samtidig som du sier at du baserer ditt av valg av film på bakgrunn anbefallinger, altså andres mening om filmen.

 

Nei, jeg skriver at jeg ikke tenker på hva allmenheten synes. Da mener jeg vanlige personer som ikke er store filmentusiaster. Jeg tar gjerne en anbefaling fra noen venner som er helt filmgale og som virkelig har peiling, men når 95 % av 10. klasse på skolen min står og sier at en film er helt sykt bra og at jeg må se den, blir jeg lettere skeptisk, og jeg sjekker ut om jeg vil se den eller ikke ut i fra tema, skuespillere, osv.

Mange sa at The Pick of Destiny var en sykt dårlig film, men allikevel synes jeg den filmen er utrolig bra.

Lenke til kommentar
Nei, jeg skriver at jeg ikke tenker på hva allmenheten synes. Da mener jeg vanlige personer som ikke er store filmentusiaster. Jeg tar gjerne en anbefaling fra noen venner som er helt filmgale og som virkelig har peiling, men når 95 % av 10. klasse på skolen min står og sier at en film er helt sykt bra og at jeg må se den, blir jeg lettere skeptisk, og jeg sjekker ut om jeg vil se den eller ikke ut i fra tema, skuespillere, osv.

Mange sa at The Pick of Destiny var en sykt dårlig film, men allikevel synes jeg den filmen er utrolig bra.

 

Saken er at fanatisme skaper polarisering. Vi tar å følger eksemplet ditt noe lengre. Du har sett filmen før alle andre på skolen din, og synes den var ok. Fanatismen hos de andre, vil skape en polarisering, som over tid vil føre deg lengre ut på motsatt side. Dette er en naturlig, og nesten uunngåelig, reaksjon på fanatisme.

 

Samme var tilfellet med t.eks. Reservoir Dogs hos meg, jeg syntes den var noe over middels, men "fanboyismen"skape en polarisering som fikk meg til å trekke filmen under middels. Først når jeg så objektivt som mulig gikk over begrunnelsene for den dårlige karakteren jeg ga filmen, kunne jeg trekke den opp igjen.

 

Et annet eksempel på hvordan "fanboyisme" påvirker våre meninger om en film er hvordan de legger opp forventningene. Hvis 95 % av dine jevnaldrene sier den er dårlig vil man gå inn med svært lave forventninger. Overgår filmen da forventningene dine vil det trolig resultere i en overgenerøs vurdering av filmen.

 

Å tro at man en imun på fanatisme og fanboyisme er både naivt og umodent. Med modenhet lærer man mer om hvordan man blir påvirket, men man blir aldri imune mot disse effeketene.

Lenke til kommentar

Jeg skulle gjerne sagt at jeg ikke blir påvirket, men trailerne, anmeldelsene og anbefalingene til Pans Labyrinth ødela den totalt for meg. Dette skjedde heldigvis ikke med Juno og Little Miss Sunshine, som ble elsket av de første, for deretter å bli kalt overvurdert av gruppe nummer to som så dem.

Lenke til kommentar
Jepp. Det er ikke sånn at jeg aktivt har gått inn for å finne fans, tvert i mot. Det var tilnærmet lik umulig å ikke få forkynnelsene presset opp i ansiktet. Da kaster man seg ikke uten videre inn i hyllestbølgen, for å si det sånn.

 

Det er jo en litt trist måte å se det på. For man ender jo opp som en slags motvekt, hvor du på en måte er blitt hvit fordi du irriterer deg over den svarte fremstillingen til fanboys. Man blir jo en del av samme ulla da, om man mister en reflektert syn på Tarantino fordi man mener fanboys ikke har dette. If you get my drift.

 

Det hele blir så mye point of view uansett. Historien om Tarantino er for fersk til å vise om han ender opp som en 10-20 års hype, eller om han fortsatt er stor i 2030 :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...