Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

For noe vås.

 

Og om Dagbladet virkelig anmelder med politisk standpunkt i bakhodet så anmelder de ikke film, enkelt og greit. Men så har de heller ikke dette i bakhodet, du blander fælt med kortene her.

 

Når det kommer til det siste avsnittet ditt så er det kanskje greit å ta et oppgjør med egne fordommer slik at vi slipper å bli utsatt for dem her ;)

 

Alle anmelder gjør jobben sin med et standpunkt i bakhodet, jeg tror det vil være feil å si politisk fordi vi da ofte tenker på den enkle høyrevenstre akseen som først og fremst er økonomisk, og dette er vel snarer snakk om hvor man befinner seg i "kulturommet" og ikke hvilken politisk farge man har. Sånn sett har nok feks. Høyremannen Francis Seierstad mye mer tilfelles med SVeren Berge Furre, enn feks. FrPs Per Sandberg selv om deres politiske farge er nærmere hverandre.

 

Når dette premisset er klargjort så tror jeg vi med sikkerhet kan si at alle som driver kulturjournalistikk gjør det utifra eget habitus, eller i det minste tilpasser anmeldelsene sine til det kulturelle habituset til tidskriftets lesere. Anmeldere i mer høyverdige kultur tidskrifter og aviser vil innrømme at de gjør det, mens i mange mer folkelige tidskrifter vil det gjøres mer eller mindre ubevist, alikevel vil det ikke være noe problem for en person med opplæring å studere media og konkludere med at journalisten/anmelderen enten skriver for en gruppe, eller tilhører en gruppe med en gitt kulturell og økonomisk status. Beste eksempelet man kan trekke fram er viss samme film, opera stykke, eller bok, skulle anmeldes Dagens Næringsliv, Morgenbladet og Se og Hør selvfølgelig ville anmeldelsene blitt veldig forskjellige.

 

Det er uproblematisk og det må være slik, det som er farlig er når man ikke innser dette å påstår at alle anmeldelsene er nøytrale. De fleste lesere og journalister i avisene, vil ha en forståelse seg i mellom, hvilke kultur syn tidskriftet har og dermed tolke anmeldelsene ut i fra dette synet. Sånn sett kan vi svare ja på at Dagbladet skriver kultur anmeldelser på en helt annen måte enn feks. VG, og kultur er jo også det feltet der de to avisene fortsatt har sitt store skille. Selv om VG og Dagbladet for det meste er blitt helt like, holder Dagbladet fortsatt fast med sin gamle kulturadikale profil på kulturstoffet. Leser man Dagbladets kultur og debattspalter ligner de langt mer på Morgenbladet sine enn på VG sine, her finner man gjerne anmeldelser og debatter rundt samtidskunst, opera, lyrikk osv. og politiske meningsytringer fra kjente intelektuelle fra hele verden slik som Noam Chomsky, Naomi Klein, George Soros etc. Mens VG gjerne bruker de sidene Dagbladet bruker på kulturstoff på kjendisladder, osv.

 

Dette er ikke elitistisk ment, men som hvem som helst kan sjekke ved å bla igjenom de to avisene. Jeg sier heller ikke at det ene er bedre enn det andre. Det jeg sier er at dette er ting vi som lesere må være klar over når vi betrakter, og det finnes ingenting som en politisk eller kulturell nøytrall anmeldelse, og tro det er like dumt som å tro på Julenissen.

 

Derfor vitner påstanden om at Dagbladets anmelder ikke anmelder film, hvis man gjør det ut i fra sitt eget eller målgruppens kulturelle habitus om at du ignorer en rekke prosesser med betraktningen av kunst (og film er en form for kunst). Feks. dannes mye av kunsten i møtet mellom betrakter og verket, vi to kan betrakte samme film og oppfatte den helt forskjellige. Filmanmeldere er også mennesker som oppfatter på forskjellige nivåer, og legger vekt på ulike ting. Feks. Oppfattet nok den radikale 68er genrasjonen i Paris Sergio Leones western-filmer på en helt annen måte (filmene hans var et slag ikon på deres unike kombinasjon av Marxsistiske politiske meninger, og kjærlighet for amerikansk popkultur), enn amerikanske tennåringer som så filmene på kino. Ingen av disse oppfattelse er mer rett enn andre vi oppfatter alle stykkevis og delt.

 

Hvis en anmelder oppfatter politiske undertoner i en film som finnes der enten de er beviste eller ubeviste, og skriver for lesere på eget nivå, skal vedkommende da gjøre seg dummere enn det hun er og late som de ikke finnes?

 

 

Kritikken mot mine fordommer, er bare tull, jeg har ikke vist noen fordommer. Jeg kommer med et eksempel på en karikert kulturell gruppe, som jeg sier nok vil oppfatte filmen annerledes og kanskje vil støtte opp om Rambo verdier. Jeg sier ikke at denne gruppen er mindreverdig andre grupper, jeg sier bare at de henter sin informasjon fra andre kilder, og at de som anmelder for dem gjør det på en annen måte, og for dem kan aspekter ved filmen som er viktig for Dagbladets lesere være uvensentlig. Selvsagt finnes det svært få mennesker som er like karikert som de menneskene jeg trakk fram i virkeligheten. Det er heller ikke slik at det å like Rambo gjør deg til white trash eller lignende, det finnes mange mennesker elsker amerikansk action og skriver doktorgradoppgaver om dem, og som har høyt kulturellt Habitus. Det å stemme FrP gjør det heller ikke til White Trash, det finnes folk i alle kulturelle klasser som stemmer dem, jeg trakk fram personer med en rekke gitte egenskaper uten at jeg anntydet at det var en sammenheng mellom disse, denne samenhengen var det du som tolket.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Litt av en lengde på innleggene dine :wee:

 

Vet, hvis jeg skriver noe jeg forventer at skal bli lest korter jeg inn. Er vel først og fremst øvelse på skriving og drøfting som kommer med når jeg skal gjøre oppgaver senere ;)

 

En veldig grei måte å få det å skrive i fingrene, da det forumet kan engasjere meg til å skrive noe. Er liksom ikke så ofte man setter seg ned å bestemmer seg for å skrive et essay om de kvinnelige action helten, eller melodramaets rolle i som moralsk rettesnor, uten at det er noe som setter en igang :p

 

Så skal det innrømmes at jeg ikke bruker lenger tid enn tiden det tar å taste på innleggenne, så det er ikke som om det er så veldig disponert eller gjennomtenkt.

 

Det gjelder å skrive mye ting som en liten setning osv. En venn av meg skrev en 20 siders oppgave om et bilde av George Clooney feks. Men når man studerer kunst og media er det jo ofte forventet at man skal skrive titalls sider om et bilde, eller et kunstverk.

Endret av modin
Lenke til kommentar

Man burde ta lærdom av Chaplin, eller kanskje Paul Newman. Spesielt på hvordan man skal se på film. Om Dagbladets anmeldere hadde lagt slike føringer til grunn (noe de ikke har, i hvert fall ikke bevisst), så ville de vært et godt eksempel på hva som forårsaker at kunstnere kjeppjages fra land.

 

Om man tror en anmelder som liker en film tenker "hmm, flott film, men må trekke karakter fordi det ikke passer med hva vi skriver på side 2" så bør man seriøst ta og revurdere den analysen.

 

Når det kommer til å skrive mye så sier jeg bare "The most valuable of all talents is that of never using two words when one will do." (ja jeg er fullt klar over at dette ikke er et talent jeg besitter)

Lenke til kommentar

Tror du missforstår poenget, jeg bruker vel nesten en A4 side på å forklare at det ikke er bevist, men at vi alle automatisk blir preget av vårt habitus. En kunstner fra grunerløkka, tenker annerledes enn en lege fra bærum som igjen tenker annerledes enn en vaktmester fra Stovner. Det er ikke slik at disse bestemmer seg for å tenke slik eller slik, eller sier denne filmen må jeg ikke like til seg selv.

 

Men hvor de er på det kulturelle kartet bestemmer hvilken smak de har, det finnes ikke noe slikt som en nøytral smak. Derfor tror jeg Dagbladets anmelder genuint oppfattet Rambo som en drittfilm ut i fra hvem hun er, hvilken utdannelse hun har, hvilke jobb foreldre hennes har, hvilke bøker hun leste når hun var 12 osv. Alt dette preger hvordan vi oppfatter ethver kunstverk vi blir presentert for.

 

Ideen om den nøytrale gode smaken, er derimot bare elitistisk og kvalm, i eldre kunstfilosofi snakket man gjerne om en nøytral smak som var elitens smak og alle andre missforstod. Jeg snakker i stede om forskjellige smaker, hvor ingen er mer rett enn den andre.

Lenke til kommentar
Tror du missforstår poenget, jeg bruker vel nesten en A4 side på å forklare at det ikke er bevist, men at vi alle automatisk blir preget av vårt habitus. En kunstner fra grunerløkka, tenker annerledes enn en lege fra bærum som igjen tenker annerledes enn en vaktmester fra Stovner. Det er ikke slik at disse bestemmer seg for å tenke slik eller slik, eller sier denne filmen må jeg ikke like til seg selv.

 

Men hvor de er på det kulturelle kartet bestemmer hvilken smak de har, det finnes ikke noe slikt som en nøytral smak. Derfor tror jeg Dagbladets anmelder genuint oppfattet Rambo som en drittfilm ut i fra hvem hun er, hvilken utdannelse hun har, hvilke jobb foreldre hennes har, hvilke bøker hun leste når hun var 12 osv. Alt dette preger hvordan vi oppfatter ethver kunstverk vi blir presentert for.

 

Ideen om den nøytrale gode smaken, er derimot bare elitistisk og kvalm, i eldre kunstfilosofi snakket man gjerne om en nøytral smak som var elitens smak og alle andre missforstod. Jeg snakker i stede om forskjellige smaker, hvor ingen er mer rett enn den andre.

 

Nå var starten på dette det jeg tolker som antydninger om at Dagbladets anmeldere anmelder filmer utifra avisens "målsetting" som påpekt på side 2. Det vil bety at anmelderne til Dagbladet vil sette til side sine personlige meninger om en film om dette ikke er i overenkomst med Dagbladets profil eller hva man spekulerer i at Dagbladets lesere liker eller ikke. Jeg snakker ikke om nøytral smak, jeg snakker om at en anmelder ikke endrer en karakter utifra hva som står på side 2 i avisen deres. Noe som jeg siterte deg på opprinnelig (get with the program). At folk har personlige preferanser har fint lite med det å gjøre, det jeg poengeter er at hva som står på side 2 i Dagbladet ikke vil endre oppfatningen til anmelderen.

Lenke til kommentar
Hva mener du med dette? (da tenker jeg på bruken av kulturradikal)

 

Artikkelen om temaet:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kulturkampen_...aturhistorie%29

 

Vi har vel alle hatt om Arnulf Øverland i norsktimen, men jeg tenker liksom på de som har et åpent forhold til sex, ikke ønsker at religion (eller en borgerlig moral) skal legge føringer på kulturlivet osv. Dagbladet har feks. alltid hatt sex annonser, begrepene er litt mer problematisk i dag, da feks sex anonser er langt mer respektert helt andre steder enn blant Dagbladets lesere. Feminismen er jo også inne i bilde slik at de tidligere kulturadikale miljøene kan sies og ha blitt mer moralistiske på enkelte felter, men da gjerne i tilfeller hvor seksualitet blir utnyttet kommersielt og solgt som en vare. Begrepet er nok fortsatt gyldig, fordi de samme menneskene som reagerer på pornografi som en kommersiel vare, ofte vil godta like grafiske skildringer når de ser det i en europeisk kunstfilm. Så her skyldes moralisme først og fremst en kritikk mot all kommersiel kultur som de kulturadikale oppfatter som billig og falsk.

Lenke til kommentar
Ong Bak er altså en kompis film med andre ord?
Så lenge ikke vedkommende sitter å flirer for hver eneste setning som blir sagt. Faens fyr som ødela hele filmen for meg, måtte se den en gang til for meg selv for å i det hele tatt danne et inntrykk av filmen.

Personlig så må jeg vel si at jeg ser ikke det helt store i filmen egentlig. Hvorfor den har fått det omdømme den har i dag er for meg uforståelig.

 

Så "Hitman" tidligere i kveld og jeg må si at Olyphant faktisk leverer en bra film til tross for at ganske mange ville ha muskelbunt ala Vin Diesel.

Robert Knepper (mest kjent som Theodore 'T-Bag' Bagwell i Prison Break) spiller glimrende som russisk agent og snakker faktisk også russisk :love:

Lenke til kommentar
Nå var starten på dette det jeg tolker som antydninger om at Dagbladets anmeldere anmelder filmer utifra avisens "målsetting" som påpekt på side 2. Det vil bety at anmelderne til Dagbladet vil sette til side sine personlige meninger om en film om dette ikke er i overenkomst med Dagbladets profil eller hva man spekulerer i at Dagbladets lesere liker eller ikke. Jeg snakker ikke om nøytral smak, jeg snakker om at en anmelder ikke endrer en karakter utifra hva som står på side 2 i avisen deres. Noe som jeg siterte deg på opprinnelig. At folk har personlige preferanser har fint lite med det å gjøre, det jeg poengeter er at hva som står på side 2 i Dagbladet ikke vil endre oppfatningen til anmelderen.

 

Helt klart anmelderne jobber nok ikke ut i fra planketten når de gjør jobben, sin men alikevel forteller den nok litt om hvor avisen ligger i det kulturelle landskapet. En avis er jo et miljø hvor tanker og meninger over tid blir ensartede, og i hvertfall Dagbladets kulturjournalister er vel mennesker fra en viss krets. Når det er sagt så tror jeg også at mange journalister er svært profesjonelle yrkesjournalister som faktisk tilpasser sine verdier til den avisen de jobber i. Men da er det oftest snakk om radikale mennesker som jobber i konservative aviser og ikke omvendt, siden de fleste journalister er temmelig røde. Men det finnes jo kjente norske journalister som har hvert innom både Dagen, Klassekampen og Dagbladet og atpåtill er lesbiske, vedkommende har vel da skrevet for målgruppen for å si det sånn.

 

Vet det siste egentlig var et godt argument på at journalistikk kan være nøytralt, og det er til en viss grad nyhetsjournalistikken også det selv om det også her er snakk om sak og vinkling, det eneste som er virkelig nøytralt er vel notiser av typen United vant kampen, eller lignende. Men når vi snakker om anmeldelser snakker vi kanskje ikke lenger om journalister men skribenter og de er helt klart ikke nøytrale. En filmanmeldelse er ikke en oppsumering av filmens handling, som regel er det stort sett analytisk og ethvert element blir sett på med alt fra avsky til beundring alt etter hvor betrakter står.

 

Alikevel har vi genrekonvensjoner som hjelper oss litt, og filmer kan derfor anmeldels utifra hvordan de oppfyller genren. Men dette er også problematisk da filmen ikke lenger er et selvstendig verk og filmens orginaliter forsvinner helt hvis den kun skal måles opp mot en genre, derfor bør gode anmeldelser også ha med seg ren tekstanalyse som da ikke kan være nøytral. Synet på film som kunst forutsetter dette, da man aldri ville trykt en kunst eller teater analyse i avisen ut i fra hvor godt kunstverket treffer kravet til post-modernismen eller lignende. Slike anmeldelser fant man faktisk på 1700-tallet da orginalitet ble sett på som et minus i kunsten, og kopier hadde samme verdi som orginaler, og jeg vil anta at man kunne finne det i film anmeldelser før de franske kritikkere i den nye bølgen analyserte amerikansk film i dybden som de første i verden.

Lenke til kommentar

 

Ja jeg vet, det de fjernet dem, under fornyingen i 2003 også da kom de rakst tilbake. Jeg glemte vel å nevne at Dagbladet har en lang tradisjon med å fjerne sex anonsene ved enhver fornying, men de kommer som regel tilbake etter en stund. De siste årene har de nok hvert på grunn av pengene at de aldri helt har forsvunnet, da sexanonser i dagens virkelighet ikke utrykker et radikalt og progresivt syn snarere det motsatte. Men i tidligere tider var faktisk det å trykke sexanonser og ikke minst ikke ha restriksjoner på visninger av pupper i avisen en måte Dagbladet viste at de var annerledes enn VG og de ville si at nakenhet ikke var noe galt med.

 

Realiteten er der fortsatt når det kommer til sexstoff og krigsbilder, VG har som motto at barn ikke skal ta skade av å lese avisen og det ikke skal være problematisk og la den ligge igjen på kjøkkenbordet. Derfor finner du nesten aldri grafiske krigsbilder, eller samlivspalter av typen: "Hvordan ha kjempegod SEX", eller "Norske par har minst SEX i europa", spm og svar spalter med spm. som. "Det gjør vondt når vi har sex, jeg er så tør i Vaginaen har du noen råd til oss?" dette er ting man kan finne minst en gang i uken i Dagbladet med dertil medfølgenden bilder som ofte viser både pupper og venusberget med kjønnshår.

 

VG kan sies å være mer trygt dette er i hvertfall det de selv markedfører seg med, men dette kommer igjen til hvilken holdninger man har til kultur. Mange såkalte kulturadikale eller liberale, ser på det som helt uproblematisk at barn ser nakne mennesker som holder rundt hverandre eller leser om Sex. Men reagerer selvsagt på ting som porno på grunn av kvinnesyn og urealistisk billig framstilling. Du kan sansynligvis telle antallet pupper i VG på ti fingre det er i hvertfall ikke langt unna, i hvertfall hvis man ser bort fra de aller siste årene.

 

PS. Grunnen til at Dagbladet i dag har kan klare seg uten sex anonsene, er at de har satset på anonser for spåkvinner istede det kryr av dem, og jeg vet ikke hva som er best. Emma som kosesnakker med deg for 20 kroner minuttet, eller Sansigersken Astrid fra Finskogen som tilhører en slekt som er synsk på kvinnesiden i 4 generasjon og forteller om livet ditt for 20 kroner minuttet.

Lenke til kommentar
Nå har jeg begynt skikkelig aktivt på twofifty. Ser bare filmer derfra nå, skal gjøre det til jeg har minst 120.

 

Jeg har 77 nå. http://twofifty.org/user/chryzsh/

Flott, bare legg den inn i signaturen din, og send PM til Lasse så den kommer inn i tråden hans. Savner forresten Dottens twofifty, og forventer at modin og wh1te kommer med sine snarest ;)

 

EDIT: Savner igrunn alle sin. Oppfordrer brukerne til å stikke inn på twofifty.org, opprette en bruker og legge link til listen i signaturen her på forumet :)

Endret av JacEr
Lenke til kommentar
Nå har jeg begynt skikkelig aktivt på twofifty. Ser bare filmer derfra nå, skal gjøre det til jeg har minst 120.

 

Jeg har 77 nå. http://twofifty.org/user/chryzsh/

Flott, bare legg den inn i signaturen din, og send PM til Lasse så den kommer inn i tråden hans. Savner forresten Dottens twofifty, og forventer at modin og wh1te kommer med sine snarest ;)

 

EDIT: Savner igrunn alle sin. Oppfordrer brukerne til å stikke inn på twofifty.org, opprette en bruker og legge link til listen i signaturen her på forumet :)

 

Uff, jeg har en 250 side, men ligger ikke i signaturen, den er ikke så mye som det burde være, og er vel en del 250 filmer som jeg ikke har lyst til å se.... I hvertfall ikke bruke penger på å kjøpe. Jeg kan avsløre at jeg har 119/250, men mangler typisk filmer som Indiana Jones Riders of the lost Ark, og allverdens nye filmer som har kommet inn på listen.

 

Synes det blir litt tåpelig å se filmer, for å få stor 250 og ikke det man vil se. Nå ser jeg mest gammel amerikansk film, og Godards "tolkninger" av Hollywood. For meg er det ubegripelig at ikke en film som A Bout de souffle er med på listen, min absolutte favoritt som jeg kan se to ganger på en dag :)

Endret av modin
Lenke til kommentar

Jeg syns IMDbs topp 250-liste er en spennende, men generell og kontekstløs innføring i filmhistorien og forskjellige filmatiske uttrykk. Twofifty.org har for meg nå blitt en instigator for å alle filmene jeg ennå ikke har sett. Hvis jeg deretter får et slikt stort overblikk (men kontekstløst, som sagt), kan jeg heller velge å fokusere på de filmene jeg virkelig likte og lete blant samme sjanger, regissør osv. Jeg har sett 121 :wee:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...