Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Seonaith]

Dotten, nå er du på tynn is her.

 

Prinsippet er overførbart til all kultur. Film er ikke i noe kulturell særklasse og jeg håper inderlig ikke du mener at film fortjener mer/mindre støtte enn hva litteratur, musikk og billedkunst.

Det er litt dyrere å produserer en film enn det er å skrive en sang eller bok. Du nevner at du elsker teater? Hadde vi kuttet den statlig og kummunale støtten til reginale scener, vil en billett kostet 700-800 kroner. Billettinntektene dekker kun en brøkdel av kostnadene for å sette opp et stykke.

 

Spør Tarantino. Han fikk det til. Og han er langt fra alene.

I USA.

Fordi filmer kommer selv uten statens innblanding (med mindre de innfører sensur, men det er en helt annen diskusjon).

Hvor skal disse filmene komme fra? Kan du forklare meg hvor pengene til finansiering da vil komme i fra? Privataktører? Det er ingen som hindrer dem her i Norge. Filmkraft for eksempel, men i dette lille markedet med under 5 millioner innbyggere, vil aldri store private aktører kunne drive en filmbransje. Det er en realitet - uansett hvilke personlige prinsipper du har.

 

Hvorfor publikum bør få avgjøre hva de ønsker å se? Må jeg virkelig svare på det?

Det er et latterlig argument å påstå at publikum ikke får bestemme hva de får se her til lands. Markedet bestemmer selvsagt her også. Støtte gis på grunnlag av hvilke filmer erfaringer viser folk vil se. Det skal tross alt være profitt i denne bransjen.

Endret 12. september 2007 av K.Larsen

[Dorian Gray]

Det viktigste her er at staten ga penger til en mann som tidligere har vært svært imponerende, både her i landet og internasjonalt, og han virket som en mann verdt å satse på. Dette viste seg å være helt feil, da mannen i stedet for å lage en helaftens valgte å lage 5 dårlige kortfilmer og klippe dem sammen uten noen hensyn til at de skulle flettes inn i hverandre. Nå vil han aldri mer få penger, og de pengene kan gå til en ny, lovende regissør som kanskje vil skape den kulturrevolusjonen som Krutzkoff Jacobsen trodde han kunne skape med c-filmen sin.

 

Jeg støtter cun her, jeg vil at staten skal fortsette å pumpe penger inn i en industri som jeg virkelig vil ha tro på. Bestemødre vil aldri ha det helt perfekt, det faller alltid noen utenfor - det vi derimot kan forsøke å gjøre er å finne/"skape" en ny Bergman eller von Trier eller Moodysson. Når det gjelder Dottens innlegg:

Hvorfor publikum bør få avgjøre hva de ønsker å se? Må jeg virkelig svare på det?

så er det første jeg tenker på uttrykket "sleeper hit". Publikum vet ikke på forhånd hva de vil se, derfor burde så mye som mulig vises til dem slik at vi finner ut hva publikum liker og ikke liker. Er det en ting som er 100% sikkert, så er det at man ikke kan vite på hva som er blitt likt før, hva som vil bli likt fremover. Det er nettopp det som gjør kultur interessant, ikke at man lar publikum bestemme i form av at man velger det sikreste alternativet.

Endret 12. september 2007 av SteffyPants

[Movieheart]

Mener å huske at det er en trilogi som inneholder filmen Once Upon A Time in America, men husker ikke hva de to andre filmene heter.

[Dotten]

Dotten, nå er du på tynn is her.

 

La meg gjøre det enkelt:

 

Av hensyn til prinsippene om ytringsfrihet (fravær av statlig sensur) og kulturell integritet er det galt på alle plan at staten bruker penger på kultur.

 

Jeg regner dessverre (og ikke overaskende) at folk ikke helt tar den med det første. Men prøv, så får jeg heller utdype videre om man ikke finner svaret.

 

 

Det er litt dyrere å produserer en film enn det er å skrive en sang eller bok.

 

Du mister fullstendig poenget. Skal en forfatter eller sanger konkurere med filmindustri som har sugerør ned i statskassen?

 

Film er for ordens skyld både billigere og mindre risikofylt enn eksempelvis teater og opera. Men det er ikke statens oppgave å gi en type kultur en gedigen fordel over en annen.

 

Du nevner at du elsker teater? Hadde vi kuttet den statlig og kummunale støtten til reginale scener, vil en billett kostet 700-800 kroner. Billettinntektene dekker kun en brøkdel av kostnadene for å sette opp et stykke.

 

Men vi får teaterstykker hvor man ikke prøver å tilpasse seg de statlige kravene. Ergo så unngår vi politisk korrekthet og vi unngår at blant annet teater og film blir snevert og tilpasset hva staten ønsker (definert gjennom sine krav).

 

Det handler om at staten ikke skal bruke pengeboken til å få kontroll over hva du hører og ser innen kultur. Det handler om at de som lager teater, film osv ikke vil måtte tilpasse sine verk etter de krav som settes for å få støtte.

 

 

Hvor skal disse filmene komme fra? Kan du forklare meg hvor pengene til finansiering da vil komme i fra?

Om du virkelig ikke vet dette så er det ikke rart du ikke skjønner poenget med at staten ikke skal blande seg.

 

Det er et latterlig argument å påstå at publikum ikke får bestemme hva de får se her til lands. Markedet bestemmer selvsagt her også. Støtte gis på grunnlag av hvilke filmer erfaringer viser folk vil se. Det skal tross alt være profitt i denne bransjen.

9484122[/snapback]

 

Sett deg inn i litt historie og hvem staten og kommunen pleier å støtte. Staten setter krav med sine penger og således er det uforenelig med både ytringsfrihet og kulturell integritet. Det går ikke overens. Tenk litt over det.

 

Edit: Og for å henvise til tidligere eksempel. Her er hva "fagpersoner" eksempelvis foreslår:

Vil kvotere inn kvinner i hovedrollene

 

Dette illustrerer hvordan stat og kommune vil kunne sette sin politiske farge på kulturelle verk. Det er en intrikat form for statlig sensur og det er direkte ødelegennede for en kunstners integritet at han må tilpasse seg kravene til de med pengeboken.

Endret 13. september 2007 av Dotten

[ttd]

Mener å huske at det er en trilogi som inneholder filmen Once Upon A Time in America, men husker ikke hva de to andre filmene heter.

9484914[/snapback]

Dette er feil. Once Upon a Time in America er en helt selvstendig film, med mindre du skal trekke inn navnebrødre eller eventuelle DVD-pakker.

[Cuneax]

Dotten, du er temmelig selektiv i hva du velger å svare på av mine argumenter. Det får argumentasjonen min til å virke idiotisk, og det er uheldig.

Igjen, kunsten har florert og utviklet seg selv om kunstnerne har måttet tenke på hvordan maten skal komme på bordet.

Men å høre på fagfolket, det gidder vi ikke. Appell til autoritet, var det noen som maste inderlig om en gang i vår. Jeg har ingen problemer med det, det viktigste er tross alt at de som veit best om sitt fag får bestemme, ikke den gjengse kinogjenger som knapt bryr seg. At du blander inn 1800-tallsforfattere til sammenlikning med film er ikke rettferdig, ettersom det koster så sinnsykt mye mer å produsere film (og arkivere det). Jeg fokuserer på film her fordi det ikke nytter å skjære all kultur over én kam. Det er forskjeller og det må vi ta hensyn til. Jeg syns ikke man bør gi like mye penger til film og litteratur, ettersom førstnevnte koster avsindig mye mer enn sistnevnte.

 

"Det er ikke mye summene på hver" sier du, men det er jo helt irrelevant. Jeg snakker om det prinsippielle her og det er totalsummen som gjelder. Kunstnere bør ikke være statlig eller kommunalt ansatte eller finansiert av stat og kommune.

Hvorfor ikke? Det viktigste er at det faktisk blir produsert ting. Jeg tror du overdriver din frykt for politisk innblanding i lille Norge, til tross for kjønnskvoteringshysteriet. Når filmer som Lasse og Geir og Den Brysomme Mannen får støtte av staten, så er det bare positivt.

 

Hvorfor publikum bør få avgjøre hva de ønsker å se? Må jeg virkelig svare på det?

Her har vi et eksempel hvor du ignorerer totalt de påfølgende argumentene. Uheldig.

 

Prinsippet er overførbart til all kultur. Film er ikke i noe kulturell særklasse og jeg håper inderlig ikke du mener at film fortjener mer/mindre støtte enn hva litteratur, musikk og billedkunst.

Jepp, men de forskjellige kunstformene kan ikke og bør ikke generaliseres, som nevnt ovenfor. Film er vitterlig i en kulturell særklasse i og med at det koster så sinnsykt mye mer enn hva det koster å produsere litteratur, f.eks. Opera og teater er jeg ikke interessert i, det får fagfolket ta seg av. Det er viktig med variasjon, ikke bare MacDonald's og MTV som vi får med "nedenfra-og-opp"-argumentet. Det kan virke arrogant, men jeg understreker nok en gang viktigheten av å la fagfolket bestemme. Og jeg må nok en gang nevne prinsippet om at film blir publikumsstyrt i så måte, ved at bakmennene alltid vil ha profitt, et poeng du ignorerte blankt i sted.

 

Fordi filmer kommer selv uten statens innblanding (med mindre de innfører sensur, men det er en helt annen diskusjon).

Det har ikke blitt produsert én film i Norge uten en viss form for statlig støtte. Og du ignorerer arkiveringsproblematikken. For eksempel: Det er en viss forskjell på enorme USA og bittelille Norge. Det er ikke like stor kapitalsflyt her og historien er fullstendig annerledes. Uten statlig støtte, hadde det ikke vært produsert mye.

 

Politikere vurderer hvilken kulturtiltak som fortjener støtte. Dette blir enda mer problematisk når man tar hensyn til at en "rød" filmskaper vil kunne få det tøffere om det er "blå" politikere som styrer. Det blir indirekte politisk indoktrinering via kulturen. Igjen vil jeg referere til de fire store, hvor en av dem ikke var "politisk korrekt" nok og måtte kjempe langt mer enn de andre tre for å få støtte. Dette er i aller høyeste grad aktuell i dag. Eksempelvis vil politikere endre det til at Stripping ikke skal anses som kunst, etter at retten avgjorde noe annet.

Hvordan mekanismene funker har jeg liten kunnskap om. Politikerne vurderer vel kulturtiltak på generelt nivå, altså hvilke kunstformer som skal få hvor mye støtte hver? Er det ikke f.eks. Norsk Filmfond som bestemmer videre? De som jobber der er ikke politikere, såvidt jeg veit. De fire store levde for hundre år siden i en helt annen tid (i tillegg skrev de litteratur), så den sammenlikningen holder ikke, mener nå jeg. Jeg har inntrykk av at kultur får flyte temmelig fritt, men jeg har dessverre ingen doktorgrad innenfor emnet (ennå)

 

De blander seg inn i noe de bør holde seg utenfor. Og du må virkelig se helhetlig på dette for å få innblikk og ikke begrense det til kun film. Dette gjelder på et virkelig prinsippielt nivå.

Jeg ser poenget med filmutvalget og kjønnskvoteringen, men jeg tror ikke dette er noe stort problem. Jeg har aldri hatt inntrykk av det, i alle fall.

 

Skulle jeg tenke på mine egoistiske behov ville jeg kjempet for økt statlig støtte. Men på det prinsippielle nivå er det fryktelig galt. Spesielt på kulturens vegne.

Jeg tenker på det kunstneriske behovet. Ved å ta en rask titt på filmer som har blitt produsert i Norge de siste årene, har jeg vanskelig for å se politiske agendaer bak dem. Vi har heldigvis sett en oppblomstring de seineste årene, og det kan vi jo takke bl.a. Norsk Filmfond osv for.

 

Igjen, det bør være opp til publikum og definere hva kvalitet er. Ikke politikere.

Her velger du å bare kommentere én del av argumentasjonen nok en gang. Samvirke fungerer og det hender titt og stadig at publikum liker det de ser, selv om de ikke har vært co-produsenter av filmen. Jeg nekter å tro at det finnes noen som gidder å være det blant publikum. Hvordan skal dette fungere? Hvorfor kan ikke staten være garantist? Hvis det kan bli som jeg nevner, at staten bare overfører penger og ikke blander seg mer, går det heller ikke da? Realiteter framfor prinsipper.

 

Spør Tarantino. Han fikk det til. Og han er langt fra alene.

Som nevnt tidligere er det en enorm forskjell mellom USA og Norge. Det holder rett og slett ikke å sammenlikne mellom de to sfærene.

 

Publikum vil ha variasjon, det er derfor de nyskapende verkene blir de største hitsene. Det er like ille at politikere blander seg inn som private selskaper blander seg inn i regi osv. Det er ikke lenge siden det var aktuelt å "kvotere" støtten for å få flere norske filmer med kvinnelige hovedroller.

De nyskapende verkene blir de aller største hitene? Her tar du rett og slett feil. Transformers, Titanic, Star Wars... Ikke mye nyskapende her i gården (bortsett fra teknologisk, men det har ikke mye med kunstnerisk utfoldelse å gjøre, heller praktiske problemer). De mest nyskapende filmene hører du sjelden om, for de er ikke "populære" (og bør dermed dø ut?) Hvis det er like ille at politikere blander seg inn som private, hvorfor ikke bare fortsette å ha den statlige støtten? For de private vil i mange tilfeller komme til å blande seg inn, alt for profitten og publikumsvennlighetens skyld. Kvotering veit du jeg er imot, men det behøver ikke å være sånn med statlig støtte. Jeg tror nesten jeg må bli kulturpolitiker selv her for å rydde opp :!:

 

Dette er innblanding politikerne har anskaffet seg makt til. For hvis ikke filmskaperne kuer seg, så kan de bare slå av støtten. Gjennom finansiering skaffer politikere seg makt til å påvirke hva du og jeg skal se. Det blir en fin form for statlig sensur.

Nå er det jo bl.a. Norsk Filmfond som bestemmer til syvende og sist hvem som skal få støtte, men det kan jo hende at det finnes politiske lobbyister der. Men det tror jeg ikke er så utbredt. Tror du virkelig kulturpolitikerne er så maktkåte? Jeg veit, kjønnskvotering osv, men jeg vil påstå at i de fleste tilfeller så er det fagfolkene som avgjør, ikke politikerne (jeg har ingen kilder på dette, men det er da mest trolig i og med at institusjonene er lagd sånn?)

 

Kanskje du ser annerledes på det den dag du lager film og staten krever at du bytter til en kvinnelig hovedrolle, ellers fjernes støtten?

Kanskje. Jeg er uansett motstander av kvotering

 

Jeg håper virkelig ikke du tror at politkere ikke vil sette slike krav til støtten. For det vil de og med det vil du og alle andre innen kultur ha latt staten få innpass i regien. Noe som gir dem kontroll over publikum. Derfor må publikum ha makten, ikke politikere. Det er skummelt at så mange innen kulturnorge ønsker at politkere skal få ta såpass balletak på en.

Interessante refleksjoner, men de ignorerer glatt at det er publikum som bestemmer til syvende og sist. Politikerne er ikke Nord-Korea-ledere som presser propaganda ned i halsen på befolkningen. Vi er jo tross alt et fritt demokrati, men jeg ser problemet med de eventuelle tendensene. Jeg lurer fremdeles på hvordan en publikumsstyrt produksjon av filmer skulle utarte seg i virkeligheten.

 

Og var dette tilfeller hvor staten ikke satt krav? Ikke endret på det kreative og rett og slett hadde "redaksjonelt innpass"?

I en lengre periode, faktisk ikke. Det er derfor montasjebevegelsen er så interessant å se på i dag, fordi de fikk fullstendig fritt spillerom. Mot 30-tallet så Stalin seg lei av "vanskelige" filmer og krevde at de lagde mer publikumsvennlige sosialrealismedramaer. Poenget er at vi kan ha et tilsvarende system i Norge, med rein statlig støtte og uten statlig innblanding. Jeg har inntrykk av at politisk innblanding er på et minimum i Norge.

 

Og variasjon dør ikke uten statsstøtte.

Den dagen du tar hele argumentasjonen i betraktning, skal jeg ta utsagn som dette seriøst

 

Det er ingen prinsippiell forskjell og du må se helheten her.

9483634[/snapback]

Man kan ikke late som verden kan tåle reine prinsipp. Vi har dessverre noe som heter virkeligheten.

 

Jeg syns det er synd at du er selektiv i svarene dine. Det setter som sagt argumentasjonen min veldig dårlig lys, føler jeg. SteffyPants har også et veldig viktig poeng med "sleeper hit" (og forøvrig resten av innlegget).

 

Uansett syns jeg det er veldig spennende å diskutere om dette og det gir meg lyst til å finne ut mer av det, hvis jeg skulle gå videre med utdanningen min

[Dotten]

Svarene mine dekker alt du har sagt. Om du virkelig ikke finner svar så bør du lese igjen fremfor å slenge ut påstander om "hva jeg får deg til å virke som". Jeg fokuserer på sak her og er ikke ute etter å fremstille deg eller annen på noen som helst måte, så spar meg for anklagene.

 

Det er for meg et paradoks at man kan kritisere Hollywood men samtidig forsvare statlig støtte. Det er dobbeltmoralens høyborg i et nøtteskall. Og om du ikke ser problemet med at staten kjøper seg innpass så er det ikke mer enn å åpne en historiebok for å finne eksempler. De er uendelige.

 

Når det kommer til arkviering så er dette bibliotekets oppgave. Jeg er ingen motstander av bibiliotek.

 

Og for å avslutte, la meg sitere hva staten selv sier (i en annen, men allikevel relevant, sammenheng):

 

Mediene avgjør ikke bare hva vi ser av verden, men langt på vei også hvordan vi ser den. Idégrunnlag, bruk av ulike begreper, presentasjon og ikke minst utvalg av informasjon er med på å avgjøre hvordan verden blir oppfattet. Mediene spiller også en viktig rolle i utvikling og formidling av sosiale verdier. Ikke minst påvirker de det begrepsapparat som mennesker bruker for å tolke verden rundt seg.

 

Skal staten gi støtte må de sette krav. Det er en grunn til at Rocco ikke bare kan gå og forsyne seg for å lage film. På denne måten sikrer staten seg at de styrer hvordan folket ser verden, bevisst eller ubevisst. De gjør det ved å gi stripping på teaterscenen momsfritak, men ikke stripping på en scene på et utested. De gjør det ved å ha fastpris på bøker, fremfor at prisene kan bli lavere. De gjør det gjennom å stimulere folk til å gå på kino fremfor å gå på teater, gjennom selektiv støtte.

 

At staten skal forskjellsbehandle de som jobber med kultur og faktisk utkonkurere kunstnere som ikke fremmer kultur politikere eller "fagpersoner" liker kan jeg ikke fatte og begripe at du faktisk er tilhenger av. Det er indoktrinering i praksis. Om man ikke er villig til å være mer kritisk til dette er skremmende. Om man ikke ønsker en prinsippiel diskusjon så er vi på vidt forskjellig plan.

 

Min interesse er at de som jobber med kultur kan gjøre det med integriteten i behold og uten statlig sensur og uten at staten skal utkonkurrere dem ved å støtte en "konkurent".

 

Staten skal ikke diktere hvilken kultur som er politisk korrekt eller ikke. Igjen, om du ikke ser dette faremomentet så se på historien. Den er full av eksempler.

 

Edit: Og ja det er spennende å diskutere. Det er som å diskutere mot hvordan jeg selv var for 6-7 år siden da jeg selv var både tilhenger av statlig støtte, men også tilhenger av at staten skulle sette kvalitetskrav til pressestøtte (jeg skammer meg spesielt over sistnevnte).

Endret 13. september 2007 av Dotten

[Cuneax]

Svarene mine dekker alt du har sagt. Om du virkelig ikke finner svar så bør du lese igjen fremfor å slenge ut påstander om "hva jeg får deg til å virke som". Jeg fokuserer på sak her og er ikke ute etter å fremstille deg eller annen på noen som helst måte, så spar meg for anklagene.

Der er vi totalt uenige. Jeg har aldri skrevet at noe går på person, men på argumentasjon. Å ignorere sentrale argumenter er ikke hva jeg vil kalle redelig diskusjonsteknikk.

 

Det er for meg et paradoks at man kan kritisere Hollywood men samtidig forsvare statlig støtte. Det er dobbeltmoralens høyborg i et nøtteskall. Og om du ikke ser problemet med at staten kjøper seg innpass så er det ikke mer enn å åpne en historiebok for å finne eksempler. De er uendelige.

Hvem har kritisert Hollywood? Dette er ikke riktig. Jeg har dessuten argumentert for en særegen form for statlig støtte, som kan virke og har virket. Men det hjelper visst ikke.

 

Når det kommer til arkviering så er dette bibliotekets oppgave. Jeg er ingen motstander av bibiliotek.

Nei, det er filmarkivets oppgave

Men de er vel i samme gjeng. Poenget er uansett at det er fryktelig dyrt å arkivere film og vedlikeholde det. Fanatisk dyrt, faktisk. Vil bare ha det i mente, fordi film er dyrt, noe prinsipper ikke kan komme utenom.

 

Og for å avslutte, la meg sitere hva staten selv sier (i en annen, men allikevel relevant, sammenheng):

 

Mediene avgjør ikke bare hva vi ser av verden, men langt på vei også hvordan vi ser den. Idégrunnlag, bruk av ulike begreper, presentasjon og ikke minst utvalg av informasjon er med på å avgjøre hvordan verden blir oppfattet. Mediene spiller også en viktig rolle i utvikling og formidling av sosiale verdier. Ikke minst påvirker de det begrepsapparat som mennesker bruker for å tolke verden rundt seg.

Ja? Syns staten har gode poenger. Ser ikke helt relevansen heller. Alle vil da synes dette?

 

Skal staten gi støtte må de sette krav. Det er en grunn til at Rocco ikke bare kan gå og forsyne seg for å lage film. På denne måten sikrer staten seg at de styrer hvordan folket ser verden, bevisst eller ubevisst. De gjør det ved å gi stripping på teaterscenen momsfritak, men ikke stripping på en scene på et utested. De gjør det ved å ha fastpris på bøker, fremfor at prisene kan bli lavere. De gjør det gjennom å stimulere folk til å gå på kino fremfor å gå på teater, gjennom selektiv støtte.

Hvis staten gir støtte og fagfolkene bestemmer videre, i samspill og i symbiose med private, ser jeg ikke det store problemet. Hvis denne tenkte "filmfabrikken" får støtte og arbeiderne der kan gjøre hva de vil i dialog med staten, private og publikum, ser jeg overhodet ikke noe problem. Det er også fullt mulig å arbeide privat i vårt herlige blandingssamfunn. De som sponser en film vil alltid stille krav, hva er forskjellen på stat og f.eks. en korporasjon? Og hva er problemet med blanding? Det gir bare økt variasjon, såvidt jeg kan se.

 

At staten skal forskjellsbehandle de som jobber med kultur og faktisk utkonkurere kunstnere som ikke fremmer kultur politikere eller "fagpersoner" liker kan jeg ikke fatte og begripe at du faktisk er tilhenger av. Det er indoktrinering i praksis. At man ikke er villig til å være mer kritisk til dette er skremmende. Om man ikke ønsker en prinsippiel diskusjon så er vi på vidt forskjellig plan.

Dette vil jo foregå med rein privat støtte også. Jeg syns det er bedre med begge deler.

 

Min interesse er at de som jobber med kultur kan gjøre det med integriteten i behold og uten statlig sensur og uten at staten skal utkonkurrere dem ved å støtte en "konkurent".

Vil de virkelig ha integriteten i behold med private donorer som krever, la oss si, produktplassering og andre ideologiske påfunn? Ja takk, begge deler (privat og stat)

 

Staten skal ikke diktere hvilken kultur som er politisk korrekt eller ikke. Igjen, om du ikke ser dette faremomentet så se på historien. Den er full av eksempler.

Men det skal derimot de store bedriftene få gjøre? Et samspill skaper mer diskusjon og mer variasjon. Ja takk, begge deler

 

Edit: Og ja det er spennende å diskutere. Det er som å diskutere mot hvordan jeg selv var for 6-7 år siden da jeg selv var både tilhenger av statlig støtte, men også tilhenger av at staten skulle sette kvalitetskrav til pressestøtte (jeg skammer meg spesielt over sistnevnte).

9485526[/snapback]

Vi får se hvor jeg stiller meg om 6-7 år

[Döden]

Mener å huske at det er en trilogi som inneholder filmen Once Upon A Time in America, men husker ikke hva de to andre filmene heter.

9484914[/snapback]

Dette er feil. Once Upon a Time in America er en helt selvstendig film, med mindre du skal trekke inn navnebrødre eller eventuelle DVD-pakker.

9485254[/snapback]

Filmen er selvstendig ja. Den er likevel også en del av Leones "trilogi" om amerikansk historie; Once Upon a Time in the West, A Fistful of Dynamite og Once Upon a Time in America.

[Dotten]

For det første, jeg føler helt og holdent at jeg svarer på argumentene. Bare for å få det avklart. Når det kommer til kritikk av Hollywood så regner jeg med de fleste kulturinteresserte er kritisk til deler av konseptet, deriblant meg. Hvor de med pengeboken instruerer og påvirker den kreative prosessen til blant annet regissører. Dette er overførbart til det å ha statlig støtte. Problemet eksisterer altså både med privat og offentlig støtte. Det er ingen prinsippiell forskjell og kritikken må rettes i begge retninger.

 

 

Nei, det er filmarkivets oppgave

Men de er vel i samme gjeng. Poenget er uansett at det er fryktelig dyrt å arkivere film og vedlikeholde det. Fanatisk dyrt, faktisk. Vil bare ha det i mente, fordi film er dyrt, noe prinsipper ikke kan komme utenom.

 

Det går inn under det samme. Kunstneriske verk som har hatt samfunnsmessig innflytelse og betydning er jeg ingen motstander av at staten sikrer blir ivaretatt. Kulturskatter kalles det vel.

 

Ja? Syns staten har gode poenger. Ser ikke helt relevansen heller. Alle vil da synes dette?

 

Nettopp, de har gode poenger. Og poenget mitt er at med statlig støtte så kjøper staten seg innpass og får kontroll over hvilken kultur befolkningen blir utsatt for.

 

Hvis staten gir støtte og fagfolkene bestemmer videre, i samspill og i symbiose med private, ser jeg ikke det store problemet.

 

 

Men det gjør jeg og det er det som er mitt poeng. Det er ikke statens oppgave å avgjøre hva media eller kultur sine budskap skal være. Men det blir det med statsstøtte. Det er uunngåelig.

 

Det er derfor ordningen blant annet prøver å utkonkurere pornografi. Om du ikke ønsker en prinsippiel diskusjon så er vi to på vidt forskjellig plan. Vi kan begge være personlig motstander av pornografi og jeg vil heller se at du lager film enn Rocco. Men på det prinsippielle plan så gjør staten her sitt for å fjerne bredden, som du taler så varmt om. Det har altså motsatt effekt, da de som fremmer, gjennom kultur, politisk ukorrekte visjoner blir presset ut og til tider utradert av statlig konkuranse.

 

Det blir altså mindre bredde.

 

Hvis denne tenkte "filmfabrikken" får støtte og arbeiderne der kan gjøre hva de vil i dialog med staten, private og publikum, ser jeg overhodet ikke noe problem.

 

En god tanke, men utopi. Fordi staten (med sine ministre) vil sette krav. De må det, fordi de formidler folkets penger. Så om du med ett i denne filmfabrikken vil lage en film om nekrofili så vil du fort oppdage at staten vil blande seg, media vil slå det opp og støtten til "fabrikken" blir et tema. Det er historisk umulig å komme bort fra, slikt skjer. Og hva om Rocco vil lage film i fabrikken? Og hva om fabrikken et år lager filmer nesten utelukkende med menn i hovedrollen?

 

Kunst er hevet over politikk. Det kan vi vel være enig i? Med statlig støtte så blir kunsten underlagt politikken.

 

 

De som sponser en film vil alltid stille krav, hva er forskjellen på stat og f.eks. en korporasjon? Og hva er problemet med blanding? Det gir bare økt variasjon, såvidt jeg kan se.

 

Som tidligere nevnt, problemet er der i begge tilfeller. Staten må sette krav, de har en politikk angående hvilken filmer de ønsker på kinoen. Giske utarbeider as we speak politikk for å sikre at filmindustrien produserer film som regjeringen ønsker (ref eksempelet med kvotering, som er en del av prosessen).

 

Dette vil jo foregå med rein privat støtte også. Jeg syns det er bedre med begge deler.

 

Ja det vil det (eksempelvis Hollywood). Men et onde legitmiserer ikke et annet. Spesielt ikke at staten skal innføre ondet. Jeg vil heller bli "hjernevasket" av en film du lager med ditt personlige budskap, fremfor å bli hjernevasket av 100 norske filmer som er kommet til fordi den passer profilen til den statlige filmpolitikken.

 

Vil de virkelig ha integriteten i behold med private donorer som krever, la oss si, produktplassering og andre ideologiske påfunn?

 

Dette spørs om de krever innpass i den kreative prosessen eller ikke. Eksempel her er X-Men og X-Men 2. I den første filmen mistet Singer integritet (han ble presset til å gjøre endringer). Suksessen medførte at han fikk frie tøyler i nr. 2 (hvor han da kunne fremme sin visjon og beholde integriteten). Ironisk nok opplever han det stikk motsatte når det kommer til Superman Returns og oppfølgeren (dette er eksempler, la oss ikke henge oss opp i de).

 

Du sier ja takk til begge ondene, jeg sier nei takk til begge. Ditt valg

[Cuneax]

Du snakket om utopi, men vil ikke din visjon være en utopi også? Jeg forstår egentlig ikke hva som er alternativet ditt.

 

Jeg sier "ja takk" til begge støtteordninger, i tillegg til å være åpen for mange andre valgmuligheter. Kunsten vil da på alltid på mange måter være underlagt en eller annen ideologi? At det finnes statlig sponsede filmer, privat sponsede, korporasjonssponsede osv vil gi variasjon. Noen ganger vil fagfolk fra statlig støttede prosjekter se noe nyskapende og spennende i et spesielt prosjekt, selv om ikke flertallet gjør det der og da. Dette er et viktig poeng, føler jeg.

[Bytex]

Er det feil å si "ta det på PM" når det er 2 moddiser som krangler?

Tror ikke mange andre leser manifestene deres, jeg..dette begynner å bli veldig sånn "jeg har rett nei JEG har rett nei JEG har rett" diskusjon.

 

*dukker*

Endret 13. september 2007 av Bytex

[Cuneax]

Jeg veit ikke helt hva du har imot diskusjon. Har du ikke noe konstruktivt å tilføye debatten annet enn din vanlige forakt for det du ikke liker, så må jeg ærbødigst be deg om å holde deg unna

[Bytex]

Tja, når moderatorer gjør tråden om til en krangletråd med sidelange svar ingen andre er tjent med, bryr jeg meg kanskje litt.

[Cuneax]

Krangel? Det er diskusjon om et viktig emne. Alle er vel tjent med om hvorvidt det produseres filmer eller ei (det henger sammen med hvordan, som vi diskuterer i stor grad). Håpløst å kalle en saklig diskusjon for krangel.

[Dorian Gray]

Enig, cun. Hadde diskusjonen omhandlet tema og ikke hvorvidt dere "forstår" eller "burde lese en gang til" eller "svarer på alle argumenter" så hadde jeg vært enig, men dette ble for tåpelig. Dere har begge fått sagt deres, nå snakker dere bare om hverandre. Spesielt "Du sier ja takk til begge ondene, jeg sier nei takk til begge. Ditt valg smile.gif" vitner mer om å prøve å drite den andre parten ut enn å faktisk forstå motpartens argumenter, eller i det minste akseptere dem som noe annet enn "et onde".

[Bytex]

Det er veldig mye DU sier dette og JEG sier dette, jeg har mere rett, nei DU har ikke mere rett i denne "diskusjonen". Det blir feil.

[Ceaucescu]

Filmen er selvstendig ja. Den er likevel også en del av Leones "trilogi" om amerikansk historie; Once Upon a Time in the West, A Fistful of Dynamite og Once Upon a Time in America.

9485742[/snapback]

Duck, you sucker!

Apropos: En haug av Leones filmer blir vist på Cinematéket (Trondheim) fremover, inkludert overnevnte titler. For fullt program; klikk.

 

A-kort er kjøpt, og brukt flittig. Twin Peaks: FWWM og Eraserhead i kveld! Forstyrrelse ohoj! Det blir flott.

 

Grindhouse- og noir-kveldene på Rosendal var krem, flere som dro nytte av disse oppsetningene?

[Juleniss1]

Filmen er selvstendig ja. Den er likevel også en del av Leones "trilogi" om amerikansk historie; Once Upon a Time in the West, A Fistful of Dynamite og Once Upon a Time in America.

9485742[/snapback]

Duck, you sucker!

9486051[/snapback]

Rart at de skiftet til det navnet egentlig. Vil tro at C'era una volta la rivoluzione ville slått ann mye mer.

 

 

Edit: Wikipedia kan selvsagt gi oss svaret:

http://en.wikipedia.org/wiki/Gi%C3%B9_la_testa#Reception

Endret 13. september 2007 av _Julenissen_

[Cuneax]

Enig, cun. Hadde diskusjonen omhandlet tema og ikke hvorvidt dere "forstår" eller "burde lese en gang til" eller "svarer på alle argumenter" så hadde jeg vært enig, men dette ble for tåpelig. Dere har begge fått sagt deres, nå snakker dere bare om hverandre. Spesielt "Du sier ja takk til begge ondene, jeg sier nei takk til begge. Ditt valg smile.gif" vitner mer om å prøve å drite den andre parten ut enn å faktisk forstå motpartens argumenter, eller i det minste akseptere dem som noe annet enn "et onde".

9485992[/snapback]

Nei, nå utviklet diskusjonen seg til hva alternativene kan være.

 

Det er veldig mye DU sier dette og JEG sier dette, jeg har mere rett, nei DU har ikke mere rett i denne "diskusjonen". Det blir feil.

9486004[/snapback]

Vi reflekterer og drøfter. Vennligst hold deg unna hvis du ikke har noe konstruktivt å komme med.