Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Deadpool 2... hva skal man si, må være noe av det mest cringy SJW propagandaen jeg noen gang har sett. Omtrent null humor også, dette var svake greier. Og jeg likte Deadpool 1. Er vel sikkert Ryan Reynolds som har tatt styring og ødelagt dette. Har ikke telling på hvor mange ganger i filmen jeg fikk cringe. Plottet var jo også uhyre svakt.

Endret av Allostasis
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Deadpool 2... hva skal man si, må være noe av det mest cringy SJW propagandaen jeg noen gang har sett. Omtrent null humor også, dette var svake greier. Og jeg likte Deadpool 1. Er vel sikkert Ryan Reynolds som har tatt styring og ødelagt dette. Har ikke telling på hvor mange ganger i filmen jeg fikk cringe. Plottet var jo også uhyre svakt.

Første og eneste personen jeg har hørt si dette. Har du noen argumenter/eksempler på hvorfor du mener det? Jeg synes DP2 var en verdig oppfølger og generelt en bedre film enn den første, selv om den første var en større overraskelse i og med at den var en pioner på sett og vis.

 

Merket ikke noe til "SJW propaganda", men de fleste som bruker det ordet er vel godt ute på høyresiden og hater alt av kvinnfolk og minoriteter i større roller.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg er så lei hele diskursen. Jeg er lei av å høre at alt er sexistisk eller rasistisk og jeg er lei av at kvinnelige og fargede karakterer blir møtt med så mye tullete kritikk. Jeg mener å huske en tid da dette ikke hele tiden var tema og man bare nøt en god film uten å tenke politikk, og det var fargede og kvinnelige hovedpersoner den gangen også - faktisk noen av de beste som noensinne er blitt skrevet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg er så lei hele diskursen. Jeg er lei av å høre at alt er sexistisk eller rasistisk og jeg er lei av at kvinnelige og fargede karakterer blir møtt med så mye tullete kritikk. Jeg mener å huske en tid da dette ikke hele tiden var tema og man bare nøt en god film uten å tenke politikk, og det var fargede og kvinnelige hovedpersoner den gangen også - faktisk noen av de beste som noensinne er blitt skrevet.

 

Helt enig. Ta for eksempel Black Panther. Jeg skjønner godt at "afro-amerikanerne" er stolt av den, og historik sett er det en rimelig big deal. Men som hvit nordmann ga jeg fullstendig blaffen i at det nesten bare er svarte folk i den. Hadde det nesten bare vært hvite folk hadde det ikke påvirket filmen på noe som helst vis for min del. For den saks skyld er det mange rykter om Black Panther 2, inkludert at Shuri vil overta som panteren. Da vil vi få en kvinnelig panter, og jeg kan lett se at mange kommer til å klikke hvis det er tilfellet. Men personlig bryr jeg meg ikke. Black Panther var rimelig bra, men jeg savnet sårt en bra skurk som kunne drive plottet forover. Får vi det i Black Panther 2 kan den bli en av de beste Marvel-filmene noensinne. Om selve panteren er mann eller dame gir jeg fullstendig F'en i.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Folk har blitt helt sykelig besatt av rase, kjønn, legninger og kropp. Alt maset om dette begynner å bli jævlig slitsomt.

 

Når det er sagt så er det også mye hykleri på gang her. Folk klikker i vinkel og hyler ut om rasisme når en filmkarakter hvitvaskes (som da Scarlett ble castet i Ghost in the Shell), men når det er snakk om at Idris Elba skal spille James Bond så er det plutselig helt greit.

Lenke til kommentar

Jeg har nå registrert en god del misnøye med tanken på Idris Elba som James Bond. Det er typisk mat for "SJW"-motstanderne.

 

Man gikk rundt og intervjuet japanerne om hva de synes om Scarlet Johansson som Motoko Kusanagi. De sa bare at de synes hun var en flink og pen skuespillerinne, ingenting om hvitvasking eller rase. Det er en veldig vestlig besettelse det her.

 

Problemet er ikke om man heller den ene veien eller den andre. Problemet er at debatten i det hele tatt finnes.

Lenke til kommentar

Jeg synes ikke selve eksistensen av debatten bør være problemet, snarere hvordan man holder den.
Det må da være rom for refleksjon rundt film, slik det er rundt øvrig kunst.
Det er ikke noe nytt at man finner politiske temaer i film, men som nevnt, er det kanskje debattens diskurs som er ny.
Forøvrig helt enig i at den er slitsom.

Og betyr ikke hvitvasking å skrive historien til sin fordel, fks å påstå at stadig flere ble reddet av atombombene over Japan, eller fornekte holocaust? 

Lenke til kommentar

Jo, opprinnelig.

 

Akkurat debatten om hvorvidt en karakter spilles av en svart skuespiller fordi det er en konspirasjon mot hvite menn synes jeg vi klarer oss uten. Samme gjelder hvorvidt det er nedverdigende for en kvinne å spille seksualiserte roller, eller om det er greit å ha bare hvite skuespillere i en film. Når selve utgangspunktet for debatten er så teit kan det ikke komme noe positivt ut av den.

Lenke til kommentar

Personlig synes jeg Ready Player One var fantastisk. Masse herlig nostalgi fra gaming på 80- og 90-tallet, pluss et samfunnsrelevant budskap som jeg bare tror kommer til å bli mer relevant fremover.

 

Romantikken skal jeg være enig i at var klein og egentlig helt unødvendig, men Hollywood har jo en greie om at alle store filmer må ha et kjærlighetsforhold, for hvis ikke så kommer ikke folk for å se den eller noe. Guillermo del Toro ville filmatisere Lovecrafts At the Mountains of Madness, men nektet å klistre på et kjærlighetsforhold og da ville ikke produsentene spille ball.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Angående "hvitvasking" mener jeg det har mye å si hvilken karakter man snakker om. Black Panther har vært kjent fra Marvel-universet lenge, og er konge i et lite land nede i Afrika. Å ha en, øh, White Panther blir da helt feil. Fyren må være mørkhudet, og helt snakke med afrikansk dialekt. Hele greia med Afrika er en så grunnleggende del av karakteren at en skuespiller med annen hudfarge ville vært helt feil. Nick Fury var hvit rimelig lenge i tegneseriene, og vi fikk en film med han på 90-tallet med David Hasselhoff. At Nick Fury senere ble svart gjør meg ingenting. Det endrer ikke karakteren på noe som helst vis. Thor og gjengen, på sin side, er basert på norrøn mytologi, så hvordan de klarte å dytte inn svarte og asiatiske norrøne guder aner jeg ikke. Da norrøn mytologi oppsto hadde vikingene ennå ikke hatt kontakt med omverdenen, så jeg tviler på at de i det hele tatt visste at folk med annen hudfarge eksisterte. Så hvorfor ha guder med en annen hudfarge?

 

Superman på sin side er ikke engang fra jorden, så teknisk sett kan han være knallrosa med blått hår og gule øyne uten at det gjør noe fra eller til. Men han var en av de aller første av de moderne superheltene, og han har alltid vært hvit. Dermed synes jeg det blir helt feil å ha en mørkhudet Superman. Med sånne ikoniske karakterer vil jeg påstå det viktigste er å kunne ta et raskt bilkk på skuespilleren og automatisk kjenne igjen karakteren vi kjenner fra tegneseriene og de andre filmene.

 

Samtidig har vi jo Shaft. Den første filmen er basert på en bok, og han var hvit der. Å bytte han ut med en mørkhudet person (svartmaling?) :p burde dermed bli feil. Men han var mørkhudet i den første filmen, og de endret nok til å gi det en film med en egen "svart kultur", i mangel på bedre ord. Vi snakker en svart person i et svart nabolag, og alt det der. Han var en av de aller første svarte hovedpersonene i en film noensinne, og naturligvis ble han et ikon for svarte folk. Selv i dag er det mange som elsker karakteren og filmene. Så til tross for at han var hvit i boken den første filmen er basert på, ville jeg nok ha protestert hvis de skulle lage en ny film med en hvit skuespiller. Grunnen er at han er så etablert som svart, og betyr veldig mye for mange. Selv om han som sagt opprinnelig var hvit.

 

Nei, lett skal det ikke være. :p

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Personlig synes jeg Ready Player One var fantastisk. Masse herlig nostalgi fra gaming på 80- og 90-tallet, pluss et samfunnsrelevant budskap som jeg bare tror kommer til å bli mer relevant fremover.

 

Romantikken skal jeg være enig i at var klein og egentlig helt unødvendig, men Hollywood har jo en greie om at alle store filmer må ha et kjærlighetsforhold, for hvis ikke så kommer ikke folk for å se den eller noe. Guillermo del Toro ville filmatisere Lovecrafts At the Mountains of Madness, men nektet å klistre på et kjærlighetsforhold og da ville ikke produsentene spille ball.

Jeg elsket også filmen, mest på grunn av det fantasifulle konseptet. Er virkelig en geek som har skrevet den boka han ønsket å skrive, og det merker man. Veldig friskt pust fra andre type alien, superhelt og katastrofe filmer-

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...