Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva jeg husker og mener filmen handler om:

 

I begynnelsen sovner hun. Hun drømmer at hun er i en dansekonkurranse eller noe. Hun drar til Hollywood for å ta opp drømmen som skuespiller. Hun møter en vakker kvinne som nettopp har vært i en kræsj. De drar for å finne ut hvem hun egentlig er. Imellomtiden så skjer det bare dritt med en regissør. Kona sammen med en annen mann, får ikke velge en skikkelig skuespiller osv. Hun blir sammen med den vakre kvinnen fra kræsjet, de drar til en klubb og får åpnet den mystiske boksen.

 

Hun deretter våkner fra drømmen. Er tilbake til realiteten hvor hun er en slags fattig liten hore, kvinnen hun ble sammen i drømmen er sammen med regissøren i drømmen. Hun er egentlig forelsket i denne kvinnen, derfor blir hun sammen med henne i drømmen. Hun hater regissøren fordi han er egentlig sammen med henne, derfor skjer det mye dritt med han i drømmen. Hun er en fattig kvinne på ekte, derfor får hun mere suksess i drømmen. Hitmannen failer jævla i drømmen, noe hun sikkert er redd for at han gjør på ekte, fordi nettopp hun har betalt han for å drepe den vakre dama på ekte( en såkalt anxiety drøm). Alt som skjer i drømmen er så og si stikk motsatt i virkeligheten. Hun vil ikke leve med forferdeligheten og skyter seg selv. Alt annet med cowbyen, boksen osv er vel bare Lynch sin geniale randome touch som man ser i flere av hans filmer.

 

 

Veldig rotete skrevet, men jeg husker ikke filmen så veldig godt, pluss så er jeg en smule trøtt.

Jeg skjønte heller ikke mye av hva som skjedde første gangen, men ser du den på nytt så gir filmen mye mer mening etter du har lest diverse forklaringer.

Endret av BadSmile
Lenke til kommentar

Isolert sett mener jeg at Mulholland Dr. ikke er en bra film. Generelt når filmer blir priset både for å være random, og for å ha intrikate meningsfulle poeng som man ikke forstår med mindre man leser seg opp, da går alle varsel-lampene mine for pretansiøs og overvurdert film. Dette er to veldig slitte uttrykk i følge mange, men også veldig passende i slike tilfeller. Likevel har filmen gitt meg flere av de mest gyselige opplevelsene mine foran skjermen, som sier sitt om stemningen i filmen og hvor spesialisert Lynch er på drømme-stilen sin. Men mine drømmer er ofte bedre, og hvis noe blir for dumt våkner jeg. Og Naomi Watts er mer naken i dem.

Lenke til kommentar

For det første kan ikke Lynch i nok grad defineres så han er ekskludert fra slik kritikk. For det andre så kan man av og til kose seg glugg i hjel selv om man ikke forstår alt. MD er så opplagt uforståelig at det nesten er ment at man ikke skal forstå den. (Faen for noe idiotlogikk jeg skriver.) Og dermed også bare nyte det man ser. Det klarte jeg også, men samtidig ønsker jeg å få mer klarhet.

Lenke til kommentar

Isolert sett mener jeg at Mulholland Dr. ikke er en bra film. Generelt når filmer blir priset både for å være random, og for å ha intrikate meningsfulle poeng som man ikke forstår med mindre man leser seg opp, da går alle varsel-lampene mine for pretansiøs og overvurdert film. Dette er to veldig slitte uttrykk i følge mange, men også veldig passende i slike tilfeller. Likevel har filmen gitt meg flere av de mest gyselige opplevelsene mine foran skjermen, som sier sitt om stemningen i filmen og hvor spesialisert Lynch er på drømme-stilen sin. Men mine drømmer er ofte bedre, og hvis noe blir for dumt våkner jeg. Og Naomi Watts er mer naken i dem.

Det er lov å disse Mulholland Dr., men å kalle den pretensiøs og overvurdert må jeg jaggu arrestere litt. For det første: hvis seeren henger seg opp i den intrikate historiefortellingen og annet høykulturell stimuli så er det seeren som er pretensiøs, ikke filmen. Lynch legger til rette for det, men det er ikke det alene som gjør en Lynchfilm. For mange av oss som ikke har mastergrader i filmvitenskap eller eier et høyere intellekt så er Lynchfilmer først og fremst assosiert med, som du selv påpeker, stemning. For det andre: å kalle Mulholland Dr. overvurdert er som å påstå at Avatar har en unik og god historie. Dr. er kanskje overvurdert blant filmeliten, ja, men det er den heller ikke alene om da så å si alle gode filmer deler samme skjebne i et slikt selskap.

Lenke til kommentar
hvis seeren henger seg opp i den intrikate historiefortellingen og annet høykulturell stimuli så er det seeren som er pretensiøs, ikke filmen.

 

Det at du anerkjenner den intrikate historiefortellingen tyder på at den er der. Da kan man ikke bruke uttrykket pretensiøs. Men hvis skaperen av noe legger opp til at verket skal ha betydning utover det som blir fremstilt, og det ikke er der, da er det per definisjon pretensiøst. Konflikten blir da om filmen fremstiller det eller ikke. Personlig synes jeg ikke det, og da sitter man igjen med noe som ikke er tilstrekkelig for en full filmopplevelse. Både fordi det blir lagt opp til noe filmen ikke innfrir, og fordi historien ikke henger på grep.

Lenke til kommentar

Hvilke andre vakre filmer kan jeg skaffe meg, har lengre tenkt på the fountain.

The Fountain er ok. Men jeg ser den mer som en kunstopplevelse. Fant den ikke så veldig underholdende, og det er først og fremst underholdning jeg ønsker fra filmer.

 

Med noen få imponerende unntak, så synes jeg ikke bildene er så fantastiske heller (har filmen på blu-ray). Det er mye komponist Clint Mansell som opphøyer filmen til kunst.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...