Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Fordi den faktisk tar opp noen temaer, og bruker litt symbolikk og metaforer, i forhold til de fleste andre actionfilmer, som bare for det meste handler om å få i gang neste actionscene.

 

Avatar er ikke i nærheten av The Dark Knight for min del, men den var en grei kinoopplevelse, The Dark Knight var mye mer imponerende for min del.

Lenke til kommentar
Jeg stoler mer på ham enn på tenåringer/gutter i 20-årene. Han digget f.eks. Hellboy II.

 

Poenget var at han satt opp filmen i feil vektklasse.

 

Han legger merke til slike ting, det er en del av det forskningsprogrammet han er med i (poetikken og kognitiv filmteori), og det gjør det ikke mindre sant, tvert imot. Les innlegget hans om The Prestige (søk) for å se litt mer av hva han mener.

 

Blir han virkelig så irritert over å se Gotham fra fuglevinkel 3-4 ganger? Og hva er det han mener er gimmicky med å ha en gisselsituasjon i filmen? Det er interessant med god kritikk om noe man liker, men jeg ser bare ikke helt hva han vil frem til og hvorfor han vektlegger noe av det så mye.

 

Er hele filmens stil og form korn i ørkenen? Det er jo det som utgjør filmen.

 

Jeg synes de punktene han tar opp er pirk, ja. Jeg kan forstå at filmer som Bourne-serien vil bli drastisk svakere hvis en feks. ikke takler den gjennomgående visuelle riste-stilen, men å se kameraet spinne rundt karakterene noen få ganger i løpet av 2 1/2 time tror jeg ikke er så forstyrrende som han vil ha det til.

 

Disse to påstandene er to sider av samme sak, syns jeg. Et veldig langt skritt kan bli tolket som en form for revolusjon.

 

Min tidligere idehistorielærer ville vært dypt uenig.

 

Jeg er faktisk veldig stor fan av The Dark Knight, men jeg klarer fremdeles å se verden i flere nyanser.

 

Det klarer forsåvidt jeg også, men hvis dette er kritikken en såpass annerkjent og erfaren filmfyr som Bordwell kommer opp med, styrker det i mine øyne bare hvor god denne filmen faktisk er. Jeg tror kanskje han gikk inn og forventet for mye, men blockbusteren har nok ikke enda kommet opp et slikt nivå.

Lenke til kommentar
Poenget var at han satt opp filmen i feil vektklasse.

Det gjorde han ikke. Han sammenlikner den både med regissørens tidligere verker og filmer i samme sjanger.

 

Blir han virkelig så irritert over å se Gotham fra fuglevinkel 3-4 ganger? Og hva er det han mener er gimmicky med å ha en gisselsituasjon i filmen? Det er interessant med god kritikk om noe man liker, men jeg ser bare ikke helt hva han vil frem til og hvorfor han vektlegger noe av det så mye.

 

Jeg synes de punktene han tar opp er pirk, ja. Jeg kan forstå at filmer som Bourne-serien vil bli drastisk svakere hvis en feks. ikke takler den gjennomgående visuelle riste-stilen, men å se kameraet spinne rundt karakterene noen få ganger i løpet av 2 1/2 time tror jeg ikke er så forstyrrende som han vil ha det til.

Jeg tror han har en bedre sans for slike detaljer enn vi har. Den forskningen han driver med er altfor komplisert å gå i detalj her, men som sagt kan du lese noen av bøkene for å få et bedre innblikk.

 

Det klarer forsåvidt jeg også, men hvis dette er kritikken en såpass annerkjent og erfaren filmfyr som Bordwell kommer opp med, styrker det i mine øyne bare hvor god denne filmen faktisk er. Jeg tror kanskje han gikk inn og forventet for mye, men blockbusteren har nok ikke enda kommet opp et slikt nivå.

Det tviler jeg på jfr Hellboy II. Han er veldig glad i Hollywood-filmer og blockbustere.

Lenke til kommentar
Noen som vet hva siste nytt med Sopranos filmen er?
Hvor nytt det er vet jeg ikke, men jeg hørte Tor Milde si på radioen her om dagen at mange av skuespillerne var veldig positive til en film, ikke så rart da de vil håve inn dynger og hauger med penger for en slik film, og mange av disse skuespillerne er ikke akkurat de som blir rent ned med drøssevis av lukrative skuespillerjobber. Men at han David Chase foreløpig ikke ønsket noen film, da dette ville ødelegge seriens tildels åpne slutt.
Lenke til kommentar

Ohh, goodie. De to hypefilmene TDK og Avatar diskuteres, må hive inn brannfakler;

 

Avatar ble jo laget for å selge mest mulig og bane vei for nye teknologien. Oppskriften var enkelt:

  • Ha en historie som er mest mulig politisk korrekt utifra normer som eksisterer.
  • Fordum karakterene slik at det ikke blir vanskelig å forstå for noen. Svart/hvitt all the way.
  • Ikke så tvil om hvem som er snill og hvem som er slem. Svart/hvitt all the way.
  • Ikke finn på noe som helst som i det hele tatt kan provosere noen. Gjør ikke som Michael Bay og gi en robot gulltann og manglende lese-evne fordi da kan det oppfattes rasistisk.
  • Ikke prøv å utfordre intellekt til publikum, massene vil normalt mislike det man ikke evner å forstå.
  • Spreng og drep, men ikke vis blod og annet. PG 13 baby.

En fremtidsvisjon hvor menneskeheten visstnok har beveget seg bakover i tid mentalt og utviser verre mentalitet og logisk sans enn selv de verste kolonistene i sin tid er jo et paradoks i seg selv.

 

Hva ville gjort Avatar til en knallfilm (i mine øyne vel å merke, dette er subjektivt)?

  • Dinosaurene fra Jurassic Park. Jeg lengtet etter dem, for de kunne ha gjort ting litt skummelt.
  • . Sett han inn i steden for tidenes dummeste og kjedeligste karakter (Parker Selfridge).
  • Jack Bauer. Ville vært langt bedre enn kjedelige Sam Worthington, i tillegg ville filmen blitt kortere fordi ting ville blitt tatt hånd om raskere.
  • Mickey Rourke. Ville kanskje gitt litt sjarm til Sephen Langs karakter (men heller tvilsomt med en så ensformig stereotypisk karakter. Men Rourke ville sikkert truet til seg bedre håndverk fra skribentene).
  • Dybde. Ja, det er et paradoks at en 3D-film kan være så flat.

Det mest positive med Avatar er alt det ubenyttede potensialet, det lover godt for fremtiden. Tenk når man får en film som både er knall visuelt i 3D og har annet å by på i tillegg. Yummy. Derfor er jeg glad Avatar slo gjennom, bare den ikke setter standard for historie og innhold. Da vil vi få en evig bølge med politisk korrekt indoktrineringsmateriale for massene.

 

Jeg er hjernevasket nok som det er, jeg antar det samme er tilfellet for dere.

 

 

Angående The Dark Knight så utfordrer den filosofisk og den har karakterer som er vanskelig å sette i bås. Selv Batman kan ikke man selge som glorifisert god. Selv om jeg anser Burton som bedre enn Nolan til dette, da sistnevnte er bitt litt mye av teskjemodusen til Scorsese.

 

:)

Lenke til kommentar

Du er jo den som ofte liker denne typen filmer - ergo var det morsomt at når det først kommer en film som er så gjennomført på alle måter, så misliker du den. Jeg er fullstendig klar over at det er en subjektiv mening, men jeg så for meg at du var en av de som ville falle pladask for Avatar. Min antagelse er basert på ditt forrige innlegg og det oste ikke av begeistring.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke alt fokuset på historie når det kommer til Avatar. Den er et prakteksempel på en attraksjonsfilm. Jeg dro ikke på kino for å bli servert filosofiske spørsmål, men for å ha en helt awesome visceral opplevelse! Her feilet Transformers-søplefilmene totalt, mens Avatar faktisk gjorde jobben.

Lenke til kommentar

Ja, det blir litt hyklersk å ikke forlange noe annet enn smør til popcornet i en sjangerfilm, men hvor man i en forholdsvis lik sjangerfilm forlanger alle livets svar. Avatar er for min del en perfeksjonering av spectacles-filmen - en "sjanger" som for min del har ligget død i mange år, men som Avatar har vekket til livet. Det begynner å se lyst ut for kinoen igjen gitt.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Jeg har nå aldri likt "denne typer filmer", men det er jo ikke rart du tar slike antagelser da du vet like lite om dette som hva jeg vet om deg. Jeg finner de som regel middelmådig eller dårlig. Blockbuster uten forsøk på humor og sjarm slår feil, en dystropisk film uten dybde er verdiløs.

 

Dette var middelmådig action, dårlig sci-fi, middelmådig eventyr og elendig på spenning. Visuelt var den fantastisk (i 3D). Vanskelig å kritisere humor, da de forsøkte lite på dette. Det jeg satt igjen med var begeistring for det visuelle. Når man har så tynn historie og karaktergalleri som dette gjør det seg best å ikke ta seg selv særlig høytidelig (eksempelvis Independence Day), men her virker det som Cameron prøvde på noe mer men ikke fikk det til. Derfor stempler jeg filmen som middelmådig og vel den dårligste av Camerons filmer (av de jeg har sett).

 

I tillegg får jeg følelsen av det som det har vært et sterkt kapitalistisk inspirert filter på plass angående det kreative for å luke vekk alt som kan medføre færre solgte billetter. Michael Bay gir eksempelvis en god beng i om sine filmer provoserer noen, den samme arrogansen virket dessverre ikke å være på plass her. Som er synd, for jeg antar Cameron med sin suksess må ha et ego kun bergensere kan matche. Han har gjort så mye mye bedre tidligere på det Avatar manglet.

 

Men det var sikkert nødvendig for at teknologien skulle få suksess og var taktisk og strategisk det rette for bransjen. Men for min smak sier jeg nei takk.

 

Det kjipeste med hele filmen var at de to andre personene som har peiling på min smak, og vi tre som gruppe aldri tidligere har vært enig, nå var enige om denne filmen. Det ble ingenting å diskutere, så nå må jeg prøve å få det til her inne. Grr.

Lenke til kommentar
Jeg skjønner ikke alt fokuset på historie når det kommer til Avatar. Den er et prakteksempel på en attraksjonsfilm. Jeg dro ikke på kino for å bli servert filosofiske spørsmål, men for å ha en helt awesome visceral opplevelse! Her feilet Transformers-søplefilmene totalt, mens Avatar faktisk gjorde jobben.

Jeg tror det er fordi filmen fremstår som veldig selvhøytidelig. Inntrykket jeg fikk av Cameron var at dette skulle være en film som forandret hvordan man formidler en historie på film, og da håpet jeg at i hvert fall noe av dette kom til å skje i preproduction. Der den kunne vært enkel er den fordummende og der den prøver å være smart fremstår den som ufrivillig tåpelig. Na'avi-folket er helt klart de gode som ikke lider av menneskets mange feil (xenofobi, grådighet og arroganse), og likevel er dette noe vi ser gang på gang at Na'avi-folket gjør. Gjennom hele filmen får vi et ganske kontroversielt budskap fra en amerikaner - den invaderende makten (USA) og de pengefokuserte (kapitalisme, en av USAs grunnsteiner) tar feil og er onde mens hippiefolket som lever i tråd med moder jord er de gode. Likevel må det en hvit amerikaner til for å redde folket og bli "the fabled one", noe som bare slo meg som utrolig nedlatende.

 

Problemet er ikke at den ikke serverer filosofiske spørsmål, men at den oppriktig tror at den gjør det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...