Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Da så jeg film med en venn for første gang på ca. 4 år

 

Vi hadde en hyggelig kveld med Rambo 4 og The Thing, sammen med smash og rum&coke.

 

Første film gikk over bra the thing fenget han ikke så mye, selv om monster effektene var råe, han reagerte på når maven på en hene pluttselig ble en munn osv.

 

Vi startet på Animal house, men han ble trøtt og sovna kl. 22 han vokna igjen rundt 2 og dro hjem for da vaf jeg trøtt

Lenke til kommentar
Vals med Bashir er en animert dokumentar. Hvorfor er dokumentarformen negativ ettersom filmen ikke ga deg så mye ved andre visning?
Jeg syntes at dokumentarer har mindre gjenopplevelsesverdi fordi underholdningen ligger i interessante fakta og annen informasjon vi som seere blir servert. Når man har sett filmen før og ingenting oppleves som nytt blir det mindre underholdende.

 

Men Vals med Bashir er jo ingen fullblods dokumentarfilm heller, ettersom så mye av filmen er scener hovedpersonen selv opplevde fra krigen og ikke bare han som reiser rundt og prater med folk.

 

Jeg ga filmen 9/10 etter første gang jeg så den og husker bare at da jeg så den 2. gang tenkte jeg at det var litt å ta i.

Lenke til kommentar

Hvordan er underholdningen i forhold til fiksjonsfilmer da? Det er gøy med fakta og trivia, men det er måten det presenteres på som er mest spennende og interessant i dokumentarer, ikke ulikt som med fiksjonsfilmer. Dokumentarer inneholder like mange fortellingsmessige grep som fiksjonsfilmer.

 

Ingen film er 100% en sjanger eller modus, men Vals med Bashir er en uhyre flott lek mellom fiksjon og fakta, og er derfor en av de ypperste eksemplene jeg kan komme på av den klassiske dokumentardefinisjonen "kreativ behandling av virkeligheten". At filmen inneholder mange scener som er selvopplevde er ingen grunn til å eksludere den fra dokumentarbegrepet. Dette er med på å understreke erkjennelsen om at vi opplever virkeligheten subjektivt, sammen med at filmen faktisk er animert. Animasjon kan gi muligheten for å representere drømmer og visjoner, som også er knyttet mot virkeligheten slik vi opplever den, og derfor er gjenstand for dokumentardefinisjon.

 

Jeg ga også filmen 9/10, men har oppjustert den til 10/10. Har riktignok bare sett den én gang, men den skal snart skaffes på blu-ray :)

Lenke til kommentar

Føles ut som du vrir litt på hva jeg sier nå. Har ikke eksludert Vals med Bashir fra dokumentarbegrepet, sier at jeg opplever den som en blanding.

 

Det er måten Vals med Bashir blir presentert på som hovedsakelig gjør at jeg liker den så godt. Akkurat som deg ga jeg den 9/10 etter første visning, så kjøpte jeg den på blu-ray og så den igjen. Følte da at jeg hadde overdrevet med 9/10 og sitter nå igjen med en følelse av at det kanskje burde vært 8/10 :p

 

Hadde vært interessant å høre hva du syntes om du ser den en gang til i nærmeste fremtid :)

Lenke til kommentar

Skal kjøpe den på blu-ray så fort jeg får anledning.

 

Angående eksludering fra dokumentarbegrepet: jeg mente at de grunnene du ga ikke var gode nok til å fjerne dokumentarstempelet på spesielt de elementene ved filmen du nevnte, eller plassere filmen som en hybrid på grunn av akkurat dem. Det er antakelig andre elementer ved filmen som man kan trekke frem i stedet, som for eksempel representasjonen av drømmer og surrealistiske minner. Allikevel: det er jo fullt mulig at du inkluderer disse eksemplene i det du skrev var "selvopplevd"? Når jeg leste "selvopplevd" tenkte jeg på representasjonen av situasjoner Ari Folman selv opplevde under krigen sammen med andre soldater, for eksempel:

 

 

da de skjøt og drepte sivilister i bilen og da de oppdaget massakren.

 

 

Hvis du regner drømmene og visjonene med i selvopplevdkategorien (noe jeg selv gjør, for så vidt, men da tenker jeg også på de andre visjonene vi blir vitne til gjennom intervjuobjektenes fortellinger), er jeg i så fall enig i blandingsargumentet ;)

Lenke til kommentar

Diskusjonen om definisjoner og begreper som du mer eller mindre har med deg selv nå er for meg som ikke har noe akademisk forhold til film som flisespikkeri å regne, men skjønner hva du mener.

 

Og ja, jeg regner drømmene og visjonene til hovedpersonen i filmen med i selvopplevdkategorien.

Lenke til kommentar
Diskusjonen om definisjoner og begreper som du mer eller mindre har med deg selv nå er for meg som ikke har noe akademisk forhold til film som flisespikkeri å regne, men skjønner hva du mener.

 

Og ja, jeg regner drømmene og visjonene til hovedpersonen i filmen med i selvopplevdkategorien.

Diskusjonen er ikke spesielt akademisk og slettes ikke flisespikkeri, vi snakker bare litt mer inngående om en film enn den sedvanlige god/dårlig-debatten :cool:

 

Du skriver at du regner drømmene og visjonene til hovedpersonen som selvopplevd, men hva med de andre? Vi blir servert en rekke andre personers tanker og minner også. Er fremstillingen av dette mer dokumentarisk enn det som er knyttet til hovedpersonen? :)

Lenke til kommentar

Jeg oppfattet ikke Vals Im Bashir som en dokumentarfilm da jeg så den. Trodde først den var løst basert på fakta helt til nå. Jeg ga den 7/10, men føler den har vokst litt på meg. Tenker ofte på den, og hvor morbid vakker den faktisk var.

 

Angående Blair Witch Project: folk ler av meg hver gang jeg sier at jeg syntes den var skummel. Det var faktisk den skumleste filmen jeg har sett på lenge, og jeg skvatt noe jævlig noen ganger. Opplevde også grøsninger nedover ryggen, og det er det ikke mange skrekkfilmer som klarer. At filmen ikke forteller deg noe som helst, og at alt er opp til fantasien din, gjorde bare seeropplevelsen enda bedre for meg.

 

Kjøpt 22 filmer denne helgen. Vel brukte stipendpenger :)

Lenke til kommentar

Jeg oppfattet heller ikke Vals med Bashir som dokumentar da jeg så den på kino, men det tror jeg har mye å gjøre med forventninger og forståelse av animasjonssjangeren ("animasjon kan vel ikke være dokumentar?"). I ettertid har jeg sett hvor dristig valg det var å lage filmen animert, da det gir et ekstra kraftig inntrykk når

 

 

vi blir servert sluttscenen med virkelige bilder. Jeg har aldri opplevd et liknende slag i solar plexus. Hele kinosalen var lamslått.

 

Lenke til kommentar
Tror aldri jeg har opplevd større cocktail av følelser som når det ble vist ekte klipp under Judgment at Nuremberg. Har vel sjeldent sett en slik mixtur av ren fiksjon og realitet.

Fikk ikke så mye følelsesinntrykk av den filmen, antakelig på grunn av forventninger skapt av det du hadde skrevet om den på forhånd :--/

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...