Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Montag]

Jeg tror heller at dere er bedre tjent med å spørre dere selv om det ikke er på tide å legge av seg trassfaktene og heller utvise en litt mer åpen og nysgjerrig holdning til ikke-engelskspråklig film (gjerne i s/h)...

 

Men det virker jo til tider at f. eks filmer fra Korea og Hong Kong/Kina ikke teller, det må stort sett være et eller annet som du og syv andre så en gang for 17 år siden på en undergrunns kino gjemt bak en låve i Warszawa som kun viser obskur s/h film fra 20-40 tallet

 

Skal sies at jeg er gangske sikker på at Njål er en av de andre sju

Hehe, hvor i alle dager har du fått vite om den låven? Jeg trodde det var kun en engere krets som hadde den kunnskapen. :!:

Jeg har ingenting i mot asiatisk film, men jeg valgte bevisst å fokusere på østfilm, da disse filmene øyensynligvis sliter med stor og ufortjent negativitet her på forumet.

[Dotten]

For ordens skyld er det jo et poeng. S/H er særdeles urealistisk fremstilling av den virkelige verden.

Vel vel, et knippe av de beste realistiske filmene er laget i s/h. Da sikter jeg til De Sica og andre neorealister.

 

Men verden består av farger. Så det er ikke realistisk. Med mindre man er komplett fargeblind da. Det som var poenget

[L4r5]

Synd for dem, det er deres tap. Jeg har gjort mitt i alle fall. De endrer nok syn, når de har fått noen år på baken tenker jeg...

Mulig det, men du tvinger deg selv inn i en bås som gjør at de ikke tar anbefalningene dine overhodet som regel. Du gjør deg selv til en stereotyp om du skjønner.

 

(Forøvrig ikke stygt ment dette.)

[Angeleno]

Men verden består av farger. Så det er ikke realistisk. Med mindre man er komplett fargeblind da. Det som var poenget.

Såklart, om man ser det fra et større perspektiv er ikke det til å skjule.

 

Montag, siden du har god peiling på asiatisk film: har du en god dramafilm fra Midtøsten som ikke er Ta'm-e gīlās/noe av Kiarostami?

[Dotten]

Problemet med twofifty er ikke først og fremst det at det er brukerne som stemmer, men derimot det at brukerne ikke stemmer seriøst. Det er faktisk ikke eltistisk å hevde at listen er verdiløst, når man ser at mye av stemmegivningen er preget av kampanjestemmegivning av typen "Lets vote this film into the 250, tell all your friends to give it a ten".

 

Dette var høyst unyansert, siden IMDb har system som fanger opp det meste av kampanjestemming. Som gjør at den ikke er fullstendig brukergenerert, fordi mange stemmer blir forkastet i utformingen av listen. Man må være "regular voter" og kriteriene for det er ganske hemmeligholdt. Nettopp for å demre opp for det du nevner. Om 100 personer oppretter konto og gir en film 10 så har det null impact. Kontoer som hovedsakelig har 10'ere og 1'ere blir også filtrert vekk. Og mer, men det er som kjent ikke offentlig hva som er kriteriet.

 

Å kalle listen verdiløst er derfor "tull". Det er basert på unyansert og feilaktig informasjon som du fikk frem her i innlegget (hadde du vært opptatt av en nyansert fremstilling så hadde du tatt med filtreringssystemet til IMDb, men det gjorde du ikke.). Det kan ha en marginal effekt på rangeringen av filmene på listen (TDK vs Godfather illustrerte dette), men fint lite å si for hvilken 250 filmer som havner på listen. Det er kanskje en eller to filmer i året som klarer å "svindle" seg inn (et par tyrkerfilmer maktet dette i fjor, bl.a.), men som fort forsvinner ut igjen. De tilpasser filteret til å fange opp spam-stemmingen.

 

Det som kommer til å endre listen drastisk i et ti-års perspektiv er at demografien på Internett er i sterk endring grunnet sosiale medier og "web 2.0". Det kommer flere eldre og kvinner til, samt at flere og flere i U-land kommer seg på nett. Med mindre filteret da ekskluderer enkelte land, som er umulig å vite, siden det ikke er offentlig.

 

Det er egentlig min største innvending mot IMDb topp 250. Vi vet ikke hva de filtrerer ut ifra. Kanskje alle i Iran eksempelvis blir ekskludert? Eller alle kvinner, fordi eieren er en mannsjåvinist? Man kan kun spekulere i det. Men det forhindrer ikke listen å ha ganske god variasjon og kvalitet på innholdet sitt.

[modin]

Men verden består av farger. Så det er ikke realistisk. Med mindre man er komplett fargeblind da. Det som var poenget

 

Dotten ditt syn er vel til en viss grad preget av kulturelle konvensjoner, hvis man ser tidlig fargefilm ser man at fargene oftes ble brukt som spesialeffekter, og var alt annet enn et skritt mot realisme. Eksempler på dette kan være sterke pasteller i musikaler ikke minst The Wizard of Oz, og bruken av rødt i krigscenene i Gone With the Wind, og ikke minst den helrøde intro til Duel in the Sun. Mer realistiske filmer ble som regel laget i svarthvit, og det var jo faktisk de mest realistiske filmene som beholdt sort hvit lengst.

 

Det er faktisk slik at vi sjeldent tenker for mye farger når vi betrakter verden, og det er forskjeller på farger of FARGER. Veldig mange filmer i dager er filmet med FARGER altså langt sterkere enn de vi ser i virkeligheten, mens mer realistiske filmer slik som kvalitetsdrama filmer vi man lett si at fargene er dusere og liker de vi ser i virkeligheten. I tillegg har vi en tredje variant som vi kan kalle FARGER hvor fargene blir brukt som en kunstnerisk effekt i filmene, og det ligger mening bak fargene, feks. kan man trekke inn Godard og Kieslowskis bruk av farger som virkemiddel.

[Montag]

Synd for dem, det er deres tap. Jeg har gjort mitt i alle fall. De endrer nok syn, når de har fått noen år på baken tenker jeg...

Mulig det, men du tvinger deg selv inn i en bås som gjør at de ikke tar anbefalningene dine overhodet som regel. Du gjør deg selv til en stereotyp om du skjønner.

 

At man skal bli oppfattet sterotypt på bakgrunn av å ha anbefalt en håndfull østfilmer, er temmelig leit. Man bør kanskje spørre seg hvorfor det er slik voldsom motvilje og til dels hatske utspill hver gang man tar for seg film som ikke er mainstream popcornfilm. Enkelte her har nok hatt godt av å utfordre sine fordommer i større grad enn det de gjør i dag.

 

Om man videre ser litt på mine innlegg, bør det være rimelig klart at min filminteresse favner rimelig bredt og slett ikke begrenses til ikke-engelskspråklig s/h film - snarere tvert i mot. Jeg utfordrer mine fordommer hver dag.

 

Montag, siden du har god peiling på asiatisk film: har du en god dramafilm fra Midtøsten som ikke er Ta'm-e gīlās/noe av Kiarostami?

Tja, du har vel sett libanesiske Sukkar banat? Ellers likte jeg godt Captain Abu Raed. Afghanske Osama er også verdt å få med seg. Anbefaler også nydelige Sag-haye velgard aka Stray Dogs

Endret 20. april 2009 av Montag

[Dotten]

Ohh, Last Action Hero på NRK3. *løpe og synge "Big Gun!"*

[Hamsterino]

Problemet med twofifty er ikke først og fremst det at det er brukerne som stemmer, men derimot det at brukerne ikke stemmer seriøst.

Det du glemmer er at så godt som alle på IMDB stemmer på den måten, og da blir det ikke unøyaktig lenger. Da blir spørsmålet om en film kommer inn på top 250 avgjort av hvor mange 10ere den har, som funker på samme måte som en 1 til 10 skala. Den får fremdeles en ganske nøyaktig snittkarakter med tanke på at titusener av mennesker stemmer på den, nyansene foregår kanskje i det øverste sjiktet av skalaen, men man vil fremdeles se store forskjeller mellom de filmene som blir sett på som klassikere av den gjennomsnittlige brukeren og hvilke som blir sett på som middelmådige. Men nyansene innenfor selve top 250 blir unøyaktige, men de som ender opp der er allikevel filmer som brukermassen i sin helhet mener bør være der.

 

Brukerne får fremdeles ytret meningen sin, selv om de stemmer på en annen måte enn du vil at dem skal gjøre.

Endret 20. april 2009 av Thrusthamster

[modin]

*Snipp*

 

Jeg er fullt klar over filtrere og var kanskje litt urettferdig, men det er egentlig strengt tatt som du også nevner et like godt argument mot listen som mitt. Aller helst skulle man ikke tuklet noe med listen, men det krever også at folk stemmer seriøst. For alt vi vet kan det jo bare vare noen få prosent av stemmene som faktisk blir talt etter diverse vekting og fjerning av stemmer fra individer som ikke stemmer seriøst. Både det at en veldig stor andel av stemmene ikke blir hørt, og det at folk ikke tar "stemmeretten" sin alvorlig er et stort problem for en slik liste, derfor er kanskje en slik folkeliste i seg selv et problem.

[Angeleno]

Tja, du har vel sett libanesiske Sukkar banat? Ellers likte jeg godt Captain Abu Raed. Afghanske Osama er også verdt å få med seg. Anbefaler også nydelige Sag-haye velgard aka Stray Dogs

Caramel har jeg hørt om, men ikke sett. "The simple but effective story of five Lebanese women tackling forbidden love, binding traditions, repressed sexuality, the struggle to accept the natural process of age, and duty vs. desire." - Jeg må si at det høres innbydende ut. Det er ikke til å legge skjul på at denne tematikken er svært betent i muslimske land, derfor er nok filmen desto mer spennende. Jeg regner med at du har sett persiske Offside?

[Dotten]

“Hollywood is a place where they'll pay you a thousand dollars for a kiss and fifty cents for your soul.”

 

Artig sitat av den godeste Monroe

[Montag]

Jeg regner med at du har sett persiske Offside?

Nei, men den så interessant ut. Får se om jeg får fatt i den etter hvert...

[Angeleno]

Det burde du. Den beste fotballfilmen der ute. Ikke at det er megetsigende, men Offside er rå.

[modin]

“Hollywood is a place where they'll pay you a thousand dollars for a kiss and fifty cents for your soul.”

 

Artig sitat av den godeste Monroe

 

Ja hun er virkelig en dame som det er verdt å sette seg mer inn i... Selv har jeg alltid lurt på hvilket inntrykket som hadde blitt stående igjen av henne om hun hadde levd lenger. Som flere biografer har bemerket og ikke minst Lee Strasberg sa i hennes begravelse, hadde hun en enorm intelektuell modning de siste 6-7 årene av sitt liv. Fra hun traff Arthur Miller til hun døde, hvor hun gikk fra å være en dum blondine (i hvertfall i andres øyne) til å bli en intelektuell og belest kvinne. Marilyn leste jo blant annet James Joyce mot slutten av sitt liv noe som ikke så mange andre av oss kan skryte på oss, hun var venn med berømte forfattere, og andre kjente intelektuelle som nevte Lee Strasberg. Jeg vil tro at hun kunne oppnådd enormt mye innenfor filmen om hun hadde vært i stand til å ta eiendom over sin egen sjel igjen.

[Dotten]

Folk lar seg ofte lure såpass av egne fordommer at man tror at folk som opptrer "simpelt" i det offentlige må være dumme. Arnold Schwarzenegger er jo et kjent eksempel på det. Smartere og mer kunnskapsrik enn folk flest, men mange var dumme nok til å la seg lure av hans portretter i film og idretten han bedrev.

 

Alltid deilig når fordommer knuses. Derfor jeg er sjeleglad jeg har dem selv, for det er herlig å oppleve når boblen sprekker. Får øyeblikk som dette da:

[CypheroN]

Haha, dommerne blir det vi kaller på godt norsk EID her.

[Angeleno]

Smartere og mer kunnskapsrik enn folk flest, men mange var dumme nok til å la seg lure av hans portretter i film og idretten han bedrev.

Ja, bevares. Hvem hadde trodd at han skulle legge så mye innsats inn i miljøpolitikken?

[Dotten]

Alle ble eid der. Er jo herlig å ta feil på den måten. Hver bidige en av oss som forhåndsdømte den kvinnen opplevde å få en fordom knust og samtidig oppleve å bli litt smartere/kunnskapsrik.

 

Derfor det også er merkelig at vi mennesker virker å være programmert til mislike å ta feil, ofte tviholde på å ha rett selv når man har tråkket i salaten. Stoltheten det der. Som vi bør lære å legge til side (når noen lærer det, vennligst gi meg et tips på hvordan det kan gjøres).

 

Når det er snakk om film, så kan man få lignende positive opplevelser hvis man våger seg ut på noe nytt. I verste fall får man sin fordom bekreftet og kan trøste seg med "jaja, I told you so".

[CypheroN]

Alle ble eid der. Er jo herlig å ta feil på den måten. Hver bidige en av oss som forhåndsdømte den kvinnen opplevde å få en fordom knust og samtidig oppleve å bli litt smartere/kunnskapsrik.

 

Derfor det også er merkelig at vi mennesker virker å være programmert til mislike å ta feil, ofte tviholde på å ha rett selv når man har tråkket i salaten. Stoltheten det der. Som vi bør lære å legge til side (når noen lærer det, vennligst gi meg et tips på hvordan det kan gjøres).

 

Når det er snakk om film, så kan man få lignende positive opplevelser hvis man våger seg ut på noe nytt. I verste fall får man sin fordom bekreftet og kan trøste seg med "jaja, I told you so".

Hva kan jeg si? Du er vel forumets Aristoteteles, eller noe sånn.