Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Spetz]

Noen her som har sett Righteous Kill? Hvordan var De Niro og Pacino i den?

[toro6]

sett den, glemt den. jeg kan ikke huske en eneste del.

[Bob_3 The Builder]

Back again - jeg kan oppsummere i korte trekk hvor Watchmen feiler.

 

For det første føler jeg at historien er rotete og endimensjonal. Det kan ha med å gjøre at jeg vet hvor kompleks historien er, og at jeg ble skuffet over alt som var utelatt. Hvis jeg skal prøve å se forbi det, synes jeg fortsatt historien bærer preg av å være kuttet ned. Det føles ikke troverdig, historien oser av å egentlig skulle ha flere lag. Hvordan filmen i det hele tatt gir mening for mennesker som ikke har lest boka skjønner jeg ikke, men det er jo tydelig at den gjør det. Jeg var sjeleglad for at jeg hadde lest boka, så jeg kunne plotte inn hullene i historien.

Som jeg tidligere har nevnt - skuespillet holder ikke mål. Med unntak av Rorschac(elns) leverer samtlige under pari. For det første er skuespillet platt, for det andre blir de opprinnelige komplekse karakterene dummet ned til sjofle pappfigurer uten noen form for innlevelse.

Musikkbruken står til F på karakterskalaen, sexscena er ikke engang oppe til vurdering. Slow motion-scenene fremsto for meg som ekstremt kleine, særlig åpningsscenen.

 

Hvis man skal vurdere opp mot boka, er det skuffende hvor lang filmen er sett i forhold til hvor lite av kildematerialet den faktisk benytter seg av.

[Cuneax]

For det første føler jeg at historien er rotete og endimensjonal. Det kan ha med å gjøre at jeg vet hvor kompleks historien er, og at jeg ble skuffet over alt som var utelatt. Hvis jeg skal prøve å se forbi det, synes jeg fortsatt historien bærer preg av å være kuttet ned. Det føles ikke troverdig, historien oser av å egentlig skulle ha flere lag. Hvordan filmen i det hele tatt gir mening for mennesker som ikke har lest boka skjønner jeg ikke, men det er jo tydelig at den gjør det. Jeg var sjeleglad for at jeg hadde lest boka, så jeg kunne plotte inn hullene i historien.

For det første syns jeg ikke fremstillingen (plot/syuzhet) var rotete, ettersom jeg har inntrykk av å ha konstruert historien (story/fabula) ganske greit basert på den, og det uten å vite noe særlig om historien på forhånd. For det andre må jeg påpeke at film og tegneserie er to vidt forskjellige medier, selv om det er ganske vanlig å foreta slike sammenlikninger du gjør mellom dem. Det er for eksempel større plass i en tegneserie til å få fram komplekse forhold (og det er enda mer plass i en tekstbok) enn i en film. Man kan bruke litt alternative virkemidler i henhold til film, men det tror jeg neppe folk hadde likt når de forventer seg en klassisk fortalt fortelling (og studioene vil jo ha en klarest mulig fortalt film med årsak-virkning, klare motiver og så videre). Jeg ville brukt mer enn tre timer på å lese tegneserien, mens filmen ikke kan ta seg mer tid av hensyn til tradisjonelle konvensjoner og normer. Filmen har hint av flere komplekse lag i tema, metaforer og dialog, og derfor syns jeg den presenterer kompleksiteten i handlingen på en god måte i forhold til mediet.

 

Som jeg tidligere har nevnt - skuespillet holder ikke mål. Med unntak av Rorschac(elns) leverer samtlige under pari. For det første er skuespillet platt, for det andre blir de opprinnelige komplekse karakterene dummet ned til sjofle pappfigurer uten noen form for innlevelse.

Jeg reagerte ikke på skuespillet (hadde Keanu Reeves vært tilstede, derimot...), men syns at det bar preg av satire og pastisj. Det som på et åpenbart nivå virker tåpelig og tafatt er på et mer assosiativt nivå rikere. Dr. Manhattans uinteresserte oppførsel kan for eksempel relateres til hans stadig større distansering overfor mennesker. Nite Owl II er jo en liten parodi i seg selv, med impotens vs stivt skuespill. Som sagt, ingen reaksjon på eventuelt dårlig skuespill her i gården.

 

Musikkbruken står til F på karakterskalaen, sexscena er ikke engang oppe til vurdering. Slow motion-scenene fremsto for meg som ekstremt kleine, særlig åpningsscenen.

Musikkbruk og sexscene inngår i pastisjen og satiren jeg allerede har nevnt. De er som Aqua - de er ikke ment å tas blodseriøst, men heller som en høyst refleksiv holdning til seg selv og filmmediet, kanskje på samme måte som tegneserien er en tegneserie om tegneserier? Slow-motion-scenene var fine de, visuell nytelse om ikke annet.

 

Hvis man skal vurdere opp mot boka, er det skuffende hvor lang filmen er sett i forhold til hvor lite av kildematerialet den faktisk benytter seg av.

Jeg velger å tro at regissøren benytter seg av dette på et annet nivå enn det rent klassiske og åpenbare, og det er kanskje derfor mange misliker filmen? Det er snakk om assosiasjoner og referanser som går parallelt med den faktiske handlingen. Derfor er det kanskje en liten kollisjon i filmen - mellom standard og litt mer lekne formater.

[HeHauken]

Om det er satire eller ei, er ikke det et brukbart argument for de overtydelige klisjéene i musikkbruken. Jeg har iallefall problemer med å se humoren. Skuepsillerprestasjonene er også helt på trynet, og etter en stund ble også Rorschachs one-linere noe tørre. God mulig boken ville gitt meg mer dybde, men tror ikke det er min greie.

[Cuneax]

Det eneste jeg husker jeg reagerte på i henhold til musikkbruken er låta som på norsk heter "99 luftballonger", men det er trolig fordi jeg leste noe om det på forhånd her inne. Musikken blir brukt som en markør på både tidsånd og klisjé, og overtydeligheten er et smått modernistisk trekk. Virkemiddelet skiller seg ikke ut nevneverdig i en bredere historisk sammenheng, men i denne filmen har det tydeligvis satt sinnene i kok hos mange. Dine argumenter er heller ikke særlig overbevisende, de er egentlig bare påstander. Som "skuespillerprestasjonene er også helt på trynet". Okei? Det sier meg ingenting, da dette er noe man kan si om så å si alle filmer. Godt eksempel med Rorschach, men jeg syns bruken av hans onelinere var velbalansert. De plagde ikke meg og jeg kan ikke se hvorfor de skulle gjøre det heller.

[Papirkurven]

Skal jeg gidde og være med dama mi å tanta hennes på Skjult idag? Er den verdt 80kr?

[CCola]

Watchmen klarte seg bra syntes jeg. Var litt vanskelig til tider å følge med på historien, grunnet alle dobbeltnavnene til alle o.l. Musikken var spesiell kan man jo si. Makan til forskjellige sanger og sjangere skal man lete lenge etter i en film. ^^

 

Men etterhvert som jeg kom meg inn i historien, og fikk navnene til alle Watchmen mm ble det jo herlig å se videre. Slossescenen kunne ligne en hardcore Tarantino/Rodriguez film, dialogene og "tidshoppingen" fungerte også meget bra.

 

En ting dog jeg lurte litt på. Jeg tar det i spoiler da dette skjedde i slutten:

 

 

Når tvisten kom, og det viste seg at Voigt var badguy prøvde han jo å drepe Jon. Det mislyktes han jo med, og like etter forteller han hele planen sin. Hvorfor ville han drepe Jon? Og hvorfor forklarte han ikke alt med en gang? Selvfølgelig etter at Jon hadde teleportert tilbake til jorda og fått skylda. Da var jo "planen" til Voigt gjort, og han kunne fortelle alt til sine companions?

 

Care to explain? Kanskje noen som har lest boka, eller skjønte det annerledes enn jeg gjorde?

 

[HeHauken]

Det eneste jeg husker jeg reagerte på i henhold til musikkbruken er låta som på norsk heter "99 luftballonger", men det er trolig fordi jeg leste noe om det på forhånd her inne. Musikken blir brukt som en markør på både tidsånd og klisjé, og overtydeligheten er et smått modernistisk trekk. Virkemiddelet skiller seg ikke ut nevneverdig i en bredere historisk sammenheng, men i denne filmen har det tydeligvis satt sinnene i kok hos mange. Dine argumenter er heller ikke særlig overbevisende, de er egentlig bare påstander. Som "skuespillerprestasjonene er også helt på trynet". Okei? Det sier meg ingenting, da dette er noe man kan si om så å si alle filmer. Godt eksempel med Rorschach, men jeg syns bruken av hans onelinere var velbalansert. De plagde ikke meg og jeg kan ikke se hvorfor de skulle gjøre det heller.

Det at de brukte så mye forskjellig populærmusikk var forstyrrende for meg, men jeg reagerte spesielt på "The Sound of Silence" under begravelsesscenen og "Hallelujah" under sexscenen. Det er velbrukte klisjéer som glir over i parodi i en allerede parodisk film. For meg ble det overkill.

 

Min påstand om skuespillerprestasjoner står jeg ved, og med unntak av Rorschach som til tider fikk meg til å dra på smilebåndet, er det ikke mye positivt å hente. Jeg fikk følelsen av å se en B-film som virker forhastet, og skuespillet mye av skylden for dette.

 

Det eneste positive jeg kan trekke ut av filmen, er som jeg skrev i min anmeldelse, introen. Den er på kanten til visuell orgasme, og musikken treffer her blink.

[Dotten]

Den godeste Sly har visst skadet seg under innspilling av The Expendables. Ryktene vil ha det til at han brakk armen, men ifølge Jason Statham (via Twitter) er det ikke brudd.

[CCola]

Jeg måtte le når "Hallelujah" kom under sexscena. Jeg tok det litt som at han ikke fikk den helt opp sist, og når han endelig (oppi skipet) fikk den opp, så kom koret å sang "Haaaaleluujah!". Hahah

[Dotten]

Halleluja-låten var fantastisk, helt perfekt til scenen. Fikk virkelig frem satiren.

[salamiking]

Noen her som har sett Righteous Kill? Hvordan var De Niro og Pacino i den?

 

Den var ikke noe særlig. Den var ikke dårlig, men ikke bra heller. Eneste de har gjort er å putte to fallende superstjerner i en standard politi-thriller.

 

Høydepunktet er jo å se Pacino og De Niro sammen, men jeg skulle ønskje at de hadde spleisa sammen i en mye bedre film.

[DoktorBacon]

Høydepunktet er jo å se Pacino og De Niro sammen, men jeg skulle ønskje at de hadde spleisa sammen i en mye bedre film.

 

Heat

[Cuneax]

Det at de brukte så mye forskjellig populærmusikk var forstyrrende for meg, men jeg reagerte spesielt på "The Sound of Silence" under begravelsesscenen og "Hallelujah" under sexscenen. Det er velbrukte klisjéer som glir over i parodi i en allerede parodisk film. For meg ble det overkill.

Den første husker jeg ikke på stående fot og den andre reagerte jeg ikke på. Jeg syns sjongleringen mellom seriøsitet, parodi, klisjé og noen friske elementer fungerte godt i denne filmen.

 

Min påstand om skuespillerprestasjoner står jeg ved, og med unntak av Rorschach som til tider fikk meg til å dra på smilebåndet, er det ikke mye positivt å hente. Jeg fikk følelsen av å se en B-film som virker forhastet, og skuespillet mye av skylden for dette.

Du må gjerne stå ved påstanden, men jeg etterlyser litt mer konkrete eksempler fra filmen.

[Spetz]

Så de var ikke noe særlig i den?

[DoktorBacon]

Pacino og DeNiro i tredje gir. Ingen vits i å kaste bort tid, penger eller båndbredde på hvis du har alternativer.

[Batnobbit]

Pink Panther 2 og Watchmen går på kino på søndag. Verdt og se begge?

[CCola]

Jeg vil anbefale Watchmen iallfall. Meget god film, og spesielt om du liker Superhero-style. I know I do.

[Danielzu]

Kommer an på pris og selskapet du skal se filmene med.