Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Kontorstol]

Skal kanskje se Valkyrie på onsdag. Har jeg noe å se frem til?

[CypheroN]

Fy f, som det går unnna i tråden her i dag. Hektisk å være forumbruker

[modin]

Og mens Bergen er tema, jeg fikk høre et løst rykte om at Forum kino kanskje går vekk fra å være bedehus (eller hva det nå er) og kanskje kan bli kino igjen. Noen som har hørt noe om det?

 

Vel både og det er vel først of fremst bare snakk om leie den ut til film og alle mulige andre kulturaktiviteter, de kristne trenger penger. Tv Visjon med Jan Hanevold og Finn Jarle Sæle er jo ikke kjent for all verdens økonomisk orden, og det meste av pengene de drifter stedet for og kjøpte det for er jo kolekt gaver fra gamle naive pensjonister som tror de støtter misjonen. I virkeligheten snakker vi om en småskurk som har en lang historie med konkurser og tvilsom eindomspekulasjon.

 

Uansett blir det nok neppe annet enn moralska oppbyggelig kultur så lenge det er Visjon gjengen som eier det vil jeg tro de har siste fullmakt og godkjennelse for alle ting. Så det er nok ikke snakk om moderne dans, eller alternativ film...

 

PS. Dotten går du noe i Cinemateket?

Endret 16. mars 2009 av modin

[Dorian Gray]

Handler jo mest om vane, bare man innser at Japanerne vet hva de gjør, de er ikke dårligere enn andre bare har sin egen stil.

Dette tror jeg blir det store problemet for meg - å godta at noe jeg ser på som dårlig egentlig ikke er dårlig, bare noe eget som de mestrer på en egen måte. Det blir ihvertfall ikke noe jeg tvinger meg selv til å gå gjennom, jeg liker å kunne si at jeg ikke liker noe etter jeg har sett det. Ellers blir det for "Likte du ikke filmen så skjønte du den ikke" som vi hadde for noen sider tilbake. Hvis en film må forstås for å likes så feiler den på ihvertfall ett nivå.

[Cuneax]

Handler jo mest om vane, bare man innser at Japanerne vet hva de gjør, de er ikke dårligere enn andre bare har sin egen stil. Tysk ekspresjonisme kjørte jo også med den samme enorme overspillingen, uten at man skal dømme de for å ikke kunne spille like godt som amerikanske skuespillere i samme genrasjon. Peter Lorre bevist vel for alle at tyske skuespillere kunne gjøre det stort også i Hollywood...

Det er et viktig poeng, modin. Å realisere at de man ser filmer av som regel vet nøyaktig hva de driver med. Derfor syns jeg det blir feil å kalle skuespillerstilen i de nevnte Kurosawa-filmene for "dårlig" som Dorian Gray gjør. Stilen er jo ikke dårlig, de gjør jo akkurat det de planla å gjøre innenfor sin tid og konvensjoner. Det hadde derimot vært dårlig hvis de ikke klarte å leve opp til sin egen tradisjon. Det er som man skulle sagt at Lost Highway er dårlig fordi den ikke gir seeren en helhetlig fortelling. Man kan si at man ikke liker noe, men å si at det er dårlig uten å forstå konteksten blir feil. Mulig det er litt flisespikkeri, men det er et viktig prinsipp, syns jeg. Å se handler om å forstå, både ut i fra sin egen bakgrunn og ut i fra verkets bakgrunn. Jeg tror man får en bedre opplevelse av å innlemme mer fra verkets kontekst, spesielt når det er snakk om filmer utenfor mainstream.

[Movieheart]

Nettopp sett To Kill a Mockingbird og satt å leste litt om filmen på imdb. Inne på FAQ'en var det beskrevet noe under hva "To Kill a Mockingbird" betyr. Der stod det at Attius Finch gav et luftgevær til barna sine i julegave. Jeg kan ikke huske at noe av det skjedde i filmen, så derfor lurte jeg på om det finnes andre versjoner av filmen?

[athorb]

Jeg hadde ikke noen store problemer med skuespillet i Yojimbo, i The Hidden Fortress var det derimot uutholdelig, og jeg slo av halvveis med et påfølgende utbrudd her inne. Klar over at det kanskje er en kulturell barriere som må brytes ned, men at jeg kommer til å like det bare fordi jeg blir vant til det kan man ikke kreve. Jeg foretrekker gjerne at ting er litt nedtonet og subtile, og da er jo den japanske overspillingen skivebom for min del.

 

Handler jo mest om vane, bare man innser at Japanerne vet hva de gjør, de er ikke dårligere enn andre bare har sin egen stil. Tysk ekspresjonisme kjørte jo også med den samme enorme overspillingen, uten at man skal dømme de for å ikke kunne spille like godt som amerikanske skuespillere i samme genrasjon. Peter Lorre bevist vel for alle at tyske skuespillere kunne gjøre det stort også i Hollywood...

 

Vane ja, helt klart. Jeg er jo klar over at det de gjør er riktig innenfor den konvensjonen, og de skal selvsagt ha kredz for det. Men det må jo også være lov å ha preferanser, og den konvensjonen er ikke innenfor mine. Kanskje blir den lettere å svelge når jeg blir mer vant til den. Men ifht mine generelle preferanser stemmer den dårlig; jeg foretrekker som sagt at ting er nedtona og subtile, og beveger meg egentlig mer og mer mot det. Da blir følelsesytringer i form av "JEG ER SINT!!" litt vanskelige å svelge i forhold.

[Cuneax]

Og det er nettopp her faren for grove generaliseringer dukker opp, som vi har vist til tidligere.

[modin]

Det er et viktig poeng, modin. Å realisere at de man ser filmer av som regel vet nøyaktig hva de driver med. Derfor syns jeg det blir feil å kalle skuespillerstilen i de nevnte Kurosawa-filmene for "dårlig" som Dorian Gray gjør. Stilen er jo ikke dårlig, de gjør jo akkurat det de planla å gjøre innenfor sin tid og konvensjoner. Det hadde derimot vært dårlig hvis de ikke klarte å leve opp til sin egen tradisjon.

 

Jeg synes du er litt vel mot Dorian opplever han som åpen, men snakker om problemet med å tilpasse seg. Det samme gjelder jo også gammel film, det at jeg ser 2-3 filmer fra 1940-tallet i uken gjør at jeg er tilpasset stilen, men jeg synes jo ikke det var hærlig første gang jeg så det, men i dag er jeg hekta

[Cuneax]

Jeg synes du er litt vel mot Dorian opplever han som åpen, men snakker om problemet med å tilpasse seg.

Denne delen av innlegget ditt er delvis uforståelig.

[Dotten]

Vel både og det er vel først of fremst bare snakk om leie den ut til film og alle mulige andre kulturaktiviteter, de kristne trenger penger.

 

Ahh. Hadde nesten håpet at det ble kjøpt opp av noen andre. Blir vel ikke akkurat noen Life of Brian der i gården...

 

PS. Dotten går du noe i Cinemateket?

 

Dårlig med det, er ikke mye tid til overs grunnet mine to søte små. Planen er å bruke 30-årene til å få med meg litt av omverden igjen. Og når guttungene blir ungdom kan vi forhåpentligvis utforske mye film sammen, selv om de sikkert ikke vil vite av meg i den perioden. Men må jo få leve i håpet...

 

I morgen venter Pablo Francisco forresten, i Grieghallen. Lurer på om han tar noen trailer-stemmer eller filmparodier

[athorb]

Er det denne du tenker på?

 

Da blir følelsesytringer i form av "JEG ER SINT!!" litt vanskelige å svelge i forhold.

 

Følte at det var unødvendig å presisere at det var satt på spissen. Men jo, for meg som ikke er veldig bevandret innenfor konvensjonen og ennå er skeptisk til den oppleves det til tider nettopp sånn. Og dere kan da ikke si imot at dette nærmest er tilfelle til tider? Det er jo faktisk det konvensjonen tydeligvis går ut på, å veldig åpenbart uttrykke hvilken følelse som er i sving.

[Dorian Gray]

Å realisere at de man ser filmer av som regel vet nøyaktig hva de driver med. Derfor syns jeg det blir feil å kalle skuespillerstilen i de nevnte Kurosawa-filmene for "dårlig" som Dorian Gray gjør. Stilen er jo ikke dårlig, de gjør jo akkurat det de planla å gjøre innenfor sin tid og konvensjoner.

Dette kan jeg heller godta. Jeg antar selvfølgelig ikke at regissøren ser på skuespillet og tenker "Helvete, dette var svakt men vi hadde ikke råd til bedre skuespillere så vi får vel fortsette med neste scene", jeg påpeker bare at det i mine øyne ser utrolig tåpelig ut. Og da mener jeg ikke bare at det er annerledes, fordi det er mye skuespill som er annerledes, men at måten de har valgt å gjøre det på (på en mesterlig måte) er å uttrykke seg på en måte som for meg blir svært, svært kjedelig.

 

Men jeg trodde det du klaget på var at jeg ikke likte det, ikke at jeg sa at det var dårlig? Jeg tror jeg har brukt uttrykkene om hverandre, jeg har sagt at jeg synes det er dårlig og jeg har sagt at jeg ikke liker det.

[Montag]

Fordommer, fordommer, fordommer. Jeg så en film, jeg hørte folk skrike, jeg påstår at han skrek, det er en fordom. Jeg ser hvordan det japanske samfunnet fremstilles i en film, jeg blir ikke imponert, det er en fordom. Må jeg virkelig godta alle konvensjoner og samfunnsforhold? Kan jeg ikke si at enkelte av dem ikke er like underholdende på film, og at noen av dem er mer irriterende enn andre? Jeg påstår ikke at folk har fordommer mot amerikanere fordi de misliker at de sier "like" og "you know", jeg finner det selv irriterende.

Det er oppførselen som vises i de filmene jeg har sett. Er du forresten uenig i hvordan jeg karakteriserer de filmene jeg har sett, eller at jeg tar utgangspunkt for få filmer når jeg kaller dette typisk? Jeg legger for all del ikke landets filmhistorie for hat, jeg forklarer bare hvor håpløs jeg finner skuespillet - spesielt det fra gammelt av.

 

Det at du finner noe irriterende, og dermed som grunn nok til å avfeie det, vitner om mangel på kulturell forståelse. Kall det gjerne kulturell arroganse.

 

Du har nok sett altfor lite japansk film, og kanskje alt for lite s/h film generelt. At du ikke liker oppførselen som utvises i en film, er den tåpeligste grunnen jeg har hørt til ikke å like filmen. Hvor mange filmer tror du ikke jeg har sett hvor hovedpersonenes oppførsel har vært helt avskyelig i mine øyne? Det har allikevel ikke hindret meg fra å kunne like filmen, tvertimot er det kanskje nettopp det som gjør filmen for meg.

 

Du definerer visst primært film som underholdning, som et medium som kun skal fremstille en verden som harmonerer med dine selvbestaltede sannheter. Et slikt friksjonsløst filmsyn blir for snevert og trist for meg. Jeg velger å tenke bredere enn som så.

 

Jeg tror forøvrig at du kanskje bør la den japanske delen av filmuniverset få ligge litt i ro, for så å vende tilbake til det senere når du har fått litt bredere horisonter. For øyeblikket synes du nemlig å være for forutinntatt og bestemt på å mislike det i utgangspunktet.

Endret 16. mars 2009 av Montag

[Olum]

Fy f, som det går unnna i tråden her i dag. Hektisk å være forumbruker

 

Ikke noe vits i å lese de siste 3-4 sidene. Det er bare Dorian og cun som har oppført seg som to førskolebarn (dog med et bedre vokabular).

[modin]

Jeg synes du er litt vel mot Dorian opplever han som åpen, men snakker om problemet med å tilpasse seg.

Denne delen av innlegget ditt er delvis uforståelig.

 

Går litt fort her i dag, tenkte vel først og fremst på svaret hans over ditt svar. Der han erkjenner at det tar tid og lære seg andre skuespiller stiler enn den vestlige, og sånn sett ser han vel ikke på alt annet enn vestlig skuespill som dårlig bare annerledes. Det er jo faktisk et valg om man har lyst til å lære seg, gammel film, japansk film osv. eller lære seg å gå i operaene, moderne dans, samtidskunst eller hva det måtte være.

 

Alle disse kulturelle utrykkene er jo ekskluderende i den forstand at de krever en viss kunnskap og interesse for å tillegne seg. Derfor provoserer det meg aldri at noen ikke liker såkalt høykultur, men jeg blir provosert når folk blåser over det som elendig tull og missbruk av statens penger, bare fordi de personlig ikke liker eller forstår det. Jeg liker ikke (tror ikke det er fordi jeg ikke forstår det men ) trønderock, men for all del jeg gjør ikke nar av det.

 

Jeg opplever heller ikke at så mange her på forumet har denne holdningen til filmtyper de ikke forstår. De fleste annerkjenner vel verdien til disse filmformene, men sier som så at de selv ikke liker det (eventuelt at de ikke kan nok eller liker det foreløpig).

[athorb]

At du ikke liker oppførselen som utvises i en film, er den tåpeligste grunnen jeg har hørt til ikke å like filmen.

 

At man ikke liker skuespillet, enten det er dårlig eller som her, oppfattes som dårlig, er det da absolutt grunn nok? Man får en dårligere filmopplevelse, tross alt.

 

Og selvsagt er film først og fremst underholdning. Jeg definerer film primært som underholdning, og i tillegg alle andre aspekter som gjør filmopplevelsen bedre som bidrag til en underholdende helhet. Hvorfor skulle jeg gidde å se film hvis jeg ikke ble underholdt?

[Dorian Gray]

Det at du finner noe irriterende, og dermed som grunn nok til å avfeie det, vitner om mangel på kulturell forståelse. Kall det gjerne kulturell arroganse.

Er det flere her inne som er enig med dette? Er jeg alene om å lese dette og mene at det er absurd?

 

Du har nok sett altfor lite japansk film, og kanskje alt for lite s/h film generelt. At du ikke liker oppførselen som utvises i en film, er den tåpeligste grunnen jeg har hørt til ikke å like filmen. Hvor mange filmer tror du ikke jeg har sett hvor hovedpersonenes oppførsel har vært helt avskyelig i mine øyne? Det har allikevel ikke hindret meg fra å kunne like filmen, tvertimot er det kanskje nettopp det som gjør filmen for meg.

Nå er det ikke akkurat slik at jeg trekker ned en films karakter fordi karakterene er spesielt slemme eller banner for mye eller gjør noe jeg anser som umoralsk. Jeg trekker ned fordi det de gjør er tåpelig. I stedet for at en karakter viser gjennom solid skuespill at de er påvirket av en situasjon så roper de ut hva som er galt og legger seg ned på bakken for å gråte. Hvis man ikke kan synes noe sånt er verdt å trekke en film ned så er vi tydeligvis svært uenig.

 

Du definerer visst primært film som underholdning, som et medium som kun skal fremstille en verden som harmonerer med dine selvbestaltede sannheter. Et slikt friksjonsløst filmsyn blir for snevert og trist for meg. Jeg velger å tenke bredere enn som så.

Jeg tror alle andre også ser hvor ironisk alle fordommene dine mot meg er, så jeg lar dette og siste avsnitt ligge.^^

[Montag]

Nå er det ikke akkurat slik at jeg trekker ned en films karakter fordi karakterene er spesielt slemme eller banner for mye eller gjør noe jeg anser som umoralsk. Jeg trekker ned fordi det de gjør er tåpelig. I stedet for at en karakter viser gjennom solid skuespill at de er påvirket av en situasjon så roper de ut hva som er galt og legger seg ned på bakken for å gråte. Hvis man ikke kan synes noe sånt er verdt å trekke en film ned så er vi tydeligvis svært uenig.

Hehe, nå skal vi da huske på at andre kulturer kan ha andre måter å uttrykke følelser på enn det vi er vant med her på berget. Dette gjelder i særdeleshet et så rigid og konvensjonsbundet samfunn som det japanske. At du ikke evner å se dette, sier egentlig alt. I rest my case.

Endret 16. mars 2009 av Montag

[modin]

Det at du finner noe irriterende, og dermed som grunn nok til å avfeie det, vitner om mangel på kulturell forståelse. Kall det gjerne kulturell arroganse.

Er det flere her inne som er enig med dette? Er jeg alene om å lese dette og mene at det er absurd?

 

Jeg må si at dette ble litt i det mest elitistiske laget, og Dorian har vel innrømmet at han ikke synes det er dårlig bare at det ikke passer til hans smak. Det er jo ikke slik at en folkelig smak er dårligere enn en mer sofistikert smak, og jeg vet utmerket godt at min smak er et resultat av den skolegangen jeg har fått og den oppdragelsen jeg fikk (det at jeg ble tatt med på kunstutstillinge, museer osv i barndommen).

 

Derfor er etter min mening min smak IKKE noe bedre enn smaken til dem som hører på danseband og mener at lange flate ballær er tidenes beste film, jeg kjenner faktisk til sistnevnte tilfelle. Han baserer bare sin smak på et nivå som krever mindre kunnskap, den er verken dårligere eller bedre enn min.

 

PS. Hvordan skal samfunnet ble om venstrelitistiske universitetsnobber skal rakke ned på det folk fleste liker, å ha mangelfull respekt for dem fordi de ikke liker "våre ting". Er det rart folket stemmer på FrP og mange forakter alt som har med staten eller utdannelse å gjøre.

 

EDIT La til IKKE

Endret 16. mars 2009 av modin