Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Dotten]

Hvem skal du rapportere til, Dotten?

 

Hehe, ingen. Bare en smålig inside-joke a la forumet. En dårlig krim som ble skrevet for noen år siden.

 

Nå har jeg et valg mellom Australia og This is England. Skal se for meg selv, ensom og forlatt for å fordøye et pinlig Brann-tap. Noen av dem egnet til å gjøre humøret bedre?

[Angeleno]

Dotten, er du Brannmann? Aiaiai. Vi vet alle at gullet var hjemløst da det strandet i Bergen.

 

Uansett, kjøl deg ned med This is England. Kjempefilm der Thomas Turgoose i hovedrollen er helt fantastisk.

[Cuneax]

Jeg liker heller ikke generaliseringen av japansk skuespill. Det er like variabelt som Hollwyood. Man har de seriøse filmene med et veldig melankolsk preg, man har happy-go-lucky-filmene og man har samurai/kung-fu/sverd osv. Asiatisk film, spesielt fra øst-Asia, stiller med mange filmer like sterkt som Hollwyood for hva skuespill angår, om man ser forbi de største Oscar-titlene i USA.

Enig i dette. Det er trist at folk ikke vil øyne nyanser på fremmed territorium, men slik er det nå bare.

 

Nå har jeg et valg mellom Australia og This is England. Skal se for meg selv, ensom og forlatt for å fordøye et pinlig Brann-tap. Noen av dem egnet til å gjøre humøret bedre?

Jeg anbefaler This Is England. Fantastisk film på alle måter. Men det spørs om du ikke heter Dorian Gray og vet hvem du tar anbefalinger fra, da

[Angeleno]

Enig i dette. Det er trist at folk ikke vil øyne nyanser på fremmed territorium, men slik er det nå bare.

Så sant, så sant.

 

Iransk film for å ta et eksempel - det er ikke Allah Akhbar i hver setning. Det gjelder å utvide horisontene uten fordommer (dette er ikke rettet til noen spesielle, for å gjøre det klart).

[Dorian Gray]

Dotten: Du har generelt svært lite peiling på film, fotball-laget ditt suger og du er ikke særlig grei. Jeg anbefaler This is England.

Endret 16. mars 2009 av Dorian Gray

[Cuneax]

Iransk film for å ta et eksempel - det er ikke Allah Akhbar i hver setning. Det gjelder å utvide horisontene uten fordommer (dette er ikke rettet til noen spesielle, for å gjøre det klart).

Jeg så en liten iransk perle på Kosmorama, den internasjonale filmfestivalen i Trondheim, som het Buddha kollapset i ren skam. Det er så enkelt genialt. I tillegg er bruken av barneskuespillere helt vanvittig, det er noe eget ved det.

[Angeleno]

Jeg så en liten iransk perle på Kosmorama, den internasjonale filmfestivalen i Trondheim, som het Buddha kollapset i ren skam. Det er så enkelt genialt. I tillegg er bruken av barneskuespillere helt vanvittig, det er noe eget ved det.

Tolker tittelen til at det er en film om Afghanistan? Barneskuespillere i den settingen kan slå ut begge veier, men iransk film, spesielt Kiarostami (har jeg hørt? har bare sett kortfilm av den mannen) er flink med barn som protagonister.

[Dotten]

Virker som om Pixar har lagt seg på en mer barnlig linje der formålet er å underholde barn og unge med de samme vitsene - ikke i samme stil som Dreamworks har gjort med enkelte av sine filmer, og for all del Pixar med enkelte av sine - altså færre in-jokes for voksne og mer inkluderende vitser og humor som de fleste kan like. Mer folkelig, men hvis utførelsen er som i Bolt er jeg positiv. Bolt var en meget positiv overraskelse som både barn og voksne kunne humre av. Startet som en klein etterlikning av The Truman Show, men tok seg voldsomt opp.

 

Helt enig med deg om Bolt, det med humoren bet jeg meg merke i (tror jeg nevnte det i en mini-anmeldelse).

 

Har ingenting imot humor kun rettet mot voksne, men når jeg ser film med ungene så bedrer det opplevelsen. Får nyte det mens jeg kan, om ti år kjekler de vel i vei om film slik vi gjør.

 

Lurer på om jeg skal trampe opp på filmkveld her på universitetet den 19. Er Trainspotting på plakaten, den er det lenge siden jeg har sett. Er det noen karer fra UiB som henger her inne, eller er det bartebyen som er i overflod?

[Montag]

Jeg er ikke alene i å anse japansk film, spesielt fra gammelt av, som svært teatralsk. De skriker, de griner, de oppfører seg svært merkelig og dette er sært å se på. Det er kanskje sånn de gjør det der borte, men må jeg godta det fordi det er annerledes? Jeg har en ærlig mening om det, det er ikke for meg. Det hjelper selvsagt ikke at de skriker slik at mikronen sprenger titt og ofte

 

Hehe, takk for dine særdeles avslørende og selvinkriminerende utsagn. Med det som synes å være massive fordommer mot Japan, det japanske språket, japanske konvensjoner og samfunnsforhold, ser jeg ikke noen annen utvei enn at alderen og en forhåpentligvis etter hvert bredere livshorisont kan være deg behjelpelig i å polere bort slike bastante og tåpelige holdninger.

 

At du uten videre, og på minimalt grunnlag, avviser alt som fortoner seg merkelig og annerledes for deg, synes jeg er forstemmende. Jeg har store vansker med å fatte at fremmedartete kulturelle konvensjoner og "merkelige" språklyder skulle være nok til å legge et helt lands filmhistorie for hat. Det vitner om en kulturell arroganse som er helt hårreisende i mine øyne.

 

Legg bort den kulturelle absolutismen din og søk i stedet å oppleve filmen innefor den tradisjonen, tiden og kulturen den er laget i. Du vil garantert få en mye bedre filmopplevelse enn det din sneversynthet tillater deg i dag.

 

Med årene får du nok en litt mer reflektert holdning til andre kulturer enn den du utviser her. God bedring.

 

Fordommer kan man ikke argumentere logisk mot, særlig ikke når de er så rotfestet som de synes å være her. Jeg ser derfor ikke noen poeng i noen videre diskusjon, da det kun vil bli en meningsløs repetisjonsøvelse.

Endret 16. mars 2009 av Montag

[Cuneax]

Tolker tittelen til at det er en film om Afghanistan? Barneskuespillere i den settingen kan slå ut begge veier, men iransk film, spesielt Kiarostami (har jeg hørt? har bare sett kortfilm av den mannen) er flink med barn som protagonister.

Filmen foregår ved den nå ødelagte Buddha-statuen i Afghanistan, ja. Regissøren er i tillegg en kvinne som er yngre enn Dorian Gray(!)

[Lawliet]

Okay, sitter å ser på Magnolia.

 

Det er en halvtime igjenn og jeg storkoser meg. Jeg tenker "Fy faen så bra film, det eneste som kan ødelegge dette er om det begynner å reine frosker eller noe"...

 

Og hva sjer? Nei, nå er jeg bare oppgitt...

 

Det der er jo bare en av mange ting som gjør Magnolia til en av tidenes beste filmer.

 

At det reiner ett par frosker har jeg ingenting imot, men her snakker vi millioner! Og hva var det med pistolen som kom tilbake?

 

 

Jeg elsket filmen, men klarer bare ikke binde sammen alle trådene. Hva har disse "tilfeldighetene" med saken å gjøre?

[Cuneax]

Montag har forøvrig helt rett. Merkelig å si det, men...

[Dotten]

Dotten: Du har generelt svært lite peiling på film, fotball-laget ditt suger og du er ikke særlig grei. Jeg anbefaler This is England.

 

Guttungen min er blitt Manu-fan i tillegg. Er krise dette her. Håper Michael Moore kan lage en eller annen propagandafilm om hvor ille United er slik at jeg kan fore det til guttungen og vende han vekk fra den mørke siden. Forresten så er Star Wars utrolig hendig å bruke i barneoppdragelse.

 

Blir vel This is England da. Om jeg klare rå holde meg våken. Sitte oppe til tre på natten med Java-programmering er en skam. Våkenetter er kun godkjent om det er til å se film eller nachspiel. Sistnevnte er jeg for gammal til.

[athorb]

Jeg hadde ikke noen store problemer med skuespillet i Yojimbo, i The Hidden Fortress var det derimot uutholdelig, og jeg slo av halvveis med et påfølgende utbrudd her inne. Klar over at det kanskje er en kulturell barriere som må brytes ned, men at jeg kommer til å like det bare fordi jeg blir vant til det kan man ikke kreve. Jeg foretrekker gjerne at ting er litt nedtonet og subtile, og da er jo den japanske overspillingen skivebom for min del.

 

Samtidig elsker jeg Bergman, hvis filmer gjerne kan kalles teater på film, i alle fall er jo skuespillet veldig teatralsk til tider. Men jeg pleier også å synes at skuespillerne gjør en fenomenal jobb til tross for dette; til tross for teatralsk replikklevering er det masse subtilitet blant annet i mimikken (sjekk Ingrid Bergman i Höstsonaten, f.eks), og jeg føler at det uttrykkes ekte følelser.

 

Skal uansett se mer Kurosawa, har jo 7 samuraier liggende bl.a., så vi får se hva som skjer.

[Dorian Gray]

Hehe, takk for dine særdeles avslørende og selvinkriminerende utsagn. Med det som synes å være massive fordommer mot Japan, det japanske språket, japanske konvensjoner og samfunnsforhold, ser jeg ikke noen annen utvei enn at alderen og en forhåpentligvis etter hvert bredere livshorisont kan være deg behjelpelig i å polere bort slike bastante og tåpelige holdninger.

 

Fordommer, fordommer, fordommer. Jeg så en film, jeg hørte folk skrike, jeg påstår at han skrek, det er en fordom. Jeg ser hvordan det japanske samfunnet fremstilles i en film, jeg blir ikke imponert, det er en fordom. Må jeg virkelig godta alle konvensjoner og samfunnsforhold? Kan jeg ikke si at enkelte av dem ikke er like underholdende på film, og at noen av dem er mer irriterende enn andre? Jeg påstår ikke at folk har fordommer mot amerikanere fordi de misliker at de sier "like" og "you know", jeg finner det selv irriterende.

 

At du uten videre, og på minimalt grunnlag, avviser alt som fortoner seg merkelig og annerledes for deg, synes jeg er forstemmende. Jeg har store vansker med å fatte at fremmedartete kulturelle konvensjoner og "merkelige" språklyder skulle være nok til å legge et helt lands filmhistorie for hat. Det vitner om en kulturell arroganse som er helt hårreisende i mine øyne.

Det er jo veldig misvisende å påstå at jeg avviser alt som er merkelig. Jeg avviser det jeg ikke liker. Det er som sagt ikke språklydene som irriterer meg, ei heller det japanske språket. Det er oppførselen som vises i de filmene jeg har sett. Er du forresten uenig i hvordan jeg karakteriserer de filmene jeg har sett, eller at jeg tar utgangspunkt for få filmer når jeg kaller dette typisk? Jeg legger for all del ikke landets filmhistorie for hat, jeg forklarer bare hvor håpløs jeg finner skuespillet - spesielt det fra gammelt av.

[modin]

Lurer på om jeg skal trampe opp på filmkveld her på universitetet den 19. Er Trainspotting på plakaten, den er det lenge siden jeg har sett. Er det noen karer fra UiB som henger her inne, eller er det bartebyen som er i overflod?

 

Jeg tar Medievitenskap på UIB jeg også så fikk den mailen fra Informatica, så nei ikke bare bartebyen her og enda godt er det... Men jeg vil tro at jeg bruker den kvelden 19. til å finpusse problemstillingen på Bacheloroppgaven min, og jobbe med en annen oppgave, som skal leveres inn den 20...

[Montag]

Montag har forøvrig helt rett. Merkelig å si det, men...

Hehe, cun, er du og blitt gammel og gråsprengt? :!:

[Cuneax]

Min fiendes fiende er min venn...

 

Jeg legger for all del ikke landets filmhistorie for hat, jeg forklarer bare hvor håpløs jeg finner skuespillet - spesielt det fra gammelt av.

Og hvordan reagerer du når andre påpeker overfor deg at dette strengt talt er feil? Du skriver "skuespillet" i bestemt form entall, som om det gjaldt alt skuespill i japanske filmer. Du forstår vel at dette er feil på mange måter? Er det virkelig så rart at du oppfattes som ufattelig snever, arrogant og bråkjekk når du lirer av deg ting som dette?

[Dotten]

Skal si det å dømme film og det å dømme personer fort ble en flytende linje her. Det blir langt mer konstruktivt om man kan fokusere litt mer på førstnevnte. Filminteresserte kommer generelt sett ikke til denne tråden for å lese hva folk mener om hverandre men hva folk mener om film. Det hadde vært fint om man kjørte det inn på det rette sporet.

 

Nuh, med moraliseringen vel overstått; er det noen folk i Bergen som kunne vært interessert i en filmgeeks tur på kino? Det slår meg at jeg har møtt fint lite av filmfolket på forumet.

 

Og mens Bergen er tema, jeg fikk høre et løst rykte om at Forum kino kanskje går vekk fra å være bedehus (eller hva det nå er) og kanskje kan bli kino igjen. Noen som har hørt noe om det?

[modin]

Jeg hadde ikke noen store problemer med skuespillet i Yojimbo, i The Hidden Fortress var det derimot uutholdelig, og jeg slo av halvveis med et påfølgende utbrudd her inne. Klar over at det kanskje er en kulturell barriere som må brytes ned, men at jeg kommer til å like det bare fordi jeg blir vant til det kan man ikke kreve. Jeg foretrekker gjerne at ting er litt nedtonet og subtile, og da er jo den japanske overspillingen skivebom for min del.

 

Handler jo mest om vane, bare man innser at Japanerne vet hva de gjør, de er ikke dårligere enn andre bare har sin egen stil. Tysk ekspresjonisme kjørte jo også med den samme enorme overspillingen, uten at man skal dømme de for å ikke kunne spille like godt som amerikanske skuespillere i samme genrasjon. Peter Lorre bevist vel for alle at tyske skuespillere kunne gjøre det stort også i Hollywood...