Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Hrundi V. Bakshi]

Jeg mister respekt for moderatorene pga. meningsløst vissvass som dette... trodde moderatorene holdt seg for gode for sånt.

Unga til andre sier jeg bare!

[Montag]

Jeg tar imot anbefalingen, da jeg absolutt kunne tenkt meg noe mer nedtonet.

Jeg har planer om å se alle tilgjengelige Ozu-filmer som eksisterer, men du kan begynne som jeg gjorde: Se Tokyo Story. Mange vil vel si at Ozu er kjedelig og innholdsløs, men dette er jeg ikke enig i.

Og når dere er ferdig med Ozu, kan dere gå et hakk videre med Mikio Naruse; Yama no oto er et flott stykke filmkunst - enjoy!

 

Jeg kan forøvrig ikke fatte denne respektløse hakkingen på japansk film som overspilt og anmasende. Mistenker ungdommelig dårskap og overmot for å ligge bak disse fordommene, og det er bare å håpe at alderen kan føre til bredere horisonter. Husk å være åpen for andre kulturelle konvensjoner, folkens.

Endret 16. mars 2009 av Montag

[JimRamse]

Ikveld mistenker jeg at det blir Quantum of Solace. De klagene jeg har hørt på filmen så langt er at den ikke er særlig Bondete, noe som gjorde Casino Royale til den beste Bond-filmen siden North by Northwest, og at den klippes for raskt. Vi får se om jeg takler det uten å bli svimmel.

 

Det som gjorde at Casino Royale så bra er det samme som gjør Quantum of Solace enda bedre. Så den på BD i helgen, og var ihvertfall kjempefornøyd med filmen

[Cuneax]

Jeg mister respekt for moderatorene pga. meningsløst vissvass som dette... trodde moderatorene holdt seg for gode for sånt.

Unga til andre sier jeg bare!

Jeg etterlyser en mer saklig debatt med en meddebattant som er svært vanskelig å ha med å gjøre. Har du lest diskusjonen og sett hvordan den utviklet seg? Enkelte troll får som regel råde fritt, men noen ganger er det på tide å si ifra. Jeg deltar i tråden som bruker, ikke som moderator, og da blir det feil å bruke dette som et argument.

[DoktorBacon]

Det som gjorde at Casino Royale så bra er det samme som gjør Quantum of Solace enda bedre. Så den på BD i helgen, og var ihvertfall kjempefornøyd med filmen

 

Nåja, jeg er glad for at det faktisk finnes folk her inne som liker Quantum, men la oss ikke gå helt over styr. Den er noen hakk under sin glitrende forgjenger.

Endret 16. mars 2009 av DoktorBacon

[Thend]

Metametadiskusjon. Heavy.

[Speik]

Husk å være åpen for andre kulturelle konvensjoner, folkens.

 

Det handler ikke om å ikke være åpen for, men å ikke like.

[Cuneax]

Og når dere er ferdig med Ozu, kan dere gå et hakk videre med Mikio Naruse; Yama no oto er et flott stykke filmkunst - enjoy!

Jeg tror jeg har nok som det er med Ozus filmografi inntil videre, men spar denne anbefalingen til en senere anledning!

 

Jeg kan forøvrig ikke fatte denne respektløse hakkingen på japansk film som overspilt og anmasende. Mistenker ungdommelig dårskap og overmot for å ligge bak disse fordommene, og det er bare å håpe at alderen kan føre til bredere horisonter. Husk å være åpen for andre kulturelle konvensjoner, folkens.

Det er ikke alltid jeg er enig med Montag, men dette er godt observert.

 

Husk å være åpen for andre kulturelle konvensjoner, folkens.

 

Det handler ikke om å ikke være åpen for, men å ikke like.

Jeg tror det stort sett er snakk om folk som uttaler seg om ting de ikke har peiling på, som f.eks. Dorian Grays innsiktsløse påstander om japansk film.

[Dorian Gray]

Ikke fatte denne respektløse hakkingen på japansk film som overspilt og anmasende. Mistenker ungdommelig dårskap og overmot for å ligge bak disse fordommene, og det er bare å håpe at alderen kan føre til bredere horisonter. Husk å være åpen for andre kulturelle konvensjoner, folkens.

En ting er å være åpen for andre kulturelle konvensjoner, men det må da være lov å klage på dem? Jeg ser mer enn nok utenlandsk film, og selv om jeg foretrekker de filmene med Hollywood-skuespillere fra hele verden fordi jeg anser dem som konsekvent gode (sist jeg så en godt produsert Hollywood-film med direkte dårlig skuespill var Gran Torino, og da var ikke Eastwood som var problemet), men det betyr ikke at jeg ikke kan sette pris på noe annet. Jeg er ikke alene i å anse japansk film, spesielt fra gammelt av, som svært teatralsk. De skriker, de griner, de oppfører seg svært merkelig og dette er sært å se på. Det er kanskje sånn de gjør det der borte, men må jeg godta det fordi det er annerledes? Jeg har en ærlig mening om det, det er ikke for meg. Det hjelper selvsagt ikke at de skriker slik at mikronen sprenger titt og ofte, eller at kvinner fremstilles ofte som totalt hjelpesløse. Dette gjelder dog også Hollywood, men der har du også enkelte svært gode unntak (All About Eve, f eks).

 

Jeg så nylig Ladri di bicicilette, og der vil jeg si at skuespillet var sterkere enn alt jeg har sett av eldre film fra Asia - og det til tross for at alle skuespillerene var amatører. Man reagerer jo på at de er veldig gestikulerende og dytter veldig mye på hverandre uten at det helt har et formål, men det fremstår ikke som overdrevet for filmens skyld men heller som et ganske godt bilde på hvordan de oppfører seg. Jeg føler at det er veldig mange løse påstander om å ikke være åpen til nye ting når man har erfart noe nytt og ikke liker det. Hadde jeg ikke vært åpen for det så hadde jeg ikke sett det eller vurdert det, sannheten er at jeg gjør et forsøk. Enkelte ganger treffer filmen meg, enkelte ganger er absolutt alt feil. Jeg merker jo at du er mye mer altetende når det gjelder film, og virker til å like svært, svært mye av det som anses for god film. Der er vi nok ulike, det er god bunke klassikere som jeg ikke synes noe særlig om. Jeg er i det minste ærlig om det, jeg håper jeg får plusspoeng for det.

 

Speik: Enig med deg der. Man er åpen helt til man har sett filmen, etter er det hva man mener som gjelder.

Endret 16. mars 2009 av Dorian Gray

[Cuneax]

Jeg er ikke alene i å anse japansk film, spesielt fra gammelt av, som svært teatralsk. De skriker, de griner, de oppfører seg svært merkelig og dette er sært å se på. Det er kanskje sånn de gjør det der borte, men må jeg godta det fordi det er annerledes? Jeg har en ærlig mening om det, det er ikke for meg. Det hjelper selvsagt ikke at de skriker slik at mikronen sprenger titt og ofte, eller at kvinner fremstilles ofte som totalt hjelpesløse.

Poenget er at du kommer med stygge generaliseringer og forsvarer disse med nebb og klør, selv om de er basert på marginal empiri. Jeg kom med et forslag til deg og hva gjør du? Kommer med diverse spydigheter som takk.

[JimRamse]

Jeg må si meg enig med deg her Dorian Gray. Jeg ser stort sett Hollywood filmer, men er åpen for å teste nye ting av å til. Har sett masse Japanske og også Europeiske filmer, men som oftest blir jeg ikke kjempeimponert (finnes unntak) Ser noen sier at, joda det kommer med alderen til andre her inne. Jovel, nå er ikke jeg noen unggutt lengre men det hjelper ikke. Jeg liker hva jeg liker, og om det ikke gjør andre fornøyd, so be it. Det er da jeg som ser filmene. Hvis noen sier at filmen "pling plong plang" er helt genial. Joda, da kan det godt være jeg ser den, men det betyr ikke at jeg kommer til å like den. Det samme gjelder eldgamle filmer. Skuespillet er som regel helt tragisk, det er mono lyd, og bildekvaliteten er fryktlig. Da har filmen allerede ett elendig utgangspunkt hos meg. Det er sikkert film for noen, men ikke meg.

Endret 16. mars 2009 av JimRamse

[Dorian Gray]

Hvis du godtar at skuespillet i de filmene jeg har nevnt som eksempler her inne (Rashomon, Seven Samurai, store deler av Ran, Yojimbo, første halvdel av Ikiru (tror jeg slo den av dag toget ankom Gardermoen og jeg glemte å se resten)) som slik jeg beskriver dem så tar jeg absolutt imot anbefalinger som er mindre teatralske. Hvis du derimot ikke er enig i min karakterisering av skuespillet har jeg vanskelig for å ta imot anbefalinger fra deg. Julenissen, derimot, klarte ganske greit å overtale meg til å se filmen ved å vise at han er enig i at de filmene jeg nevner er til tider overspilte, mens Tokyo Story er i mindre grad det.

[Cuneax]

Jeg må si meg enig med deg her Dorian Gray. Jeg ser stort sett Hollywood filmer, men er åpen for å teste nye ting av å til. Har sett masse Japanske og også Europeiske filmer, men som oftest blir jeg ikke kjempeimponert (finnes unntak) Ser noen sier at, joda det kommer med alderen til andre her inne. Jovel, nå er ikke jeg noen unggutt lengre men det hjelper ikke. Jeg liker hva jeg liker, og om det ikke gjør andre fornøyd, so be it. Det er da jeg som ser filmene. Hvis noen sier at filmen "pling plong plang" er helt genial. Joda, da kan det godt være jeg ser den, men det betyr ikke at jeg kommer til å like den. Det samme gjelder eldgamle filmer. Skuespillet er som regel helt tragisk, det er mono lyd, og bildekvaliteten er fryktlig. Da har filmen allerede ett elendig utgangspunkt hos meg. Det er sikkert film for noen, men ikke meg.

Jeg syns det er en trist holdning, uansett alder. Jeg har selv vokst opp med Hollywood-mainstream og elsker det, men jeg ser også verdien i å utforske gamle filmer, noe dere også har gjort. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke. Jeg prøver også å se filmene med et litt annet blikk og tenker da på kontekst som skade på filmen, begrensninger i produksjon og så videre. Dette fordi det ikke eksisterer noe verdifritt syn på film og det kan derfor tilpasses og endres i takt med filmene jeg ser. Det er ikke snakk om å ha en "bedre" filmsmak, men heller å ikke generalisere så voldsomt og forsøke å se mer kritisk på sin egen måte å se film på (hvis man gidder, selvsagt).

 

Hvis du godtar at skuespillet i de filmene jeg har nevnt som eksempler her inne (Rashomon, Seven Samurai, store deler av Ran, Yojimbo, første halvdel av Ikiru (tror jeg slo den av dag toget ankom Gardermoen og jeg glemte å se resten)) som slik jeg beskriver dem så tar jeg absolutt imot anbefalinger som er mindre teatralske. Hvis du derimot ikke er enig i min karakterisering av skuespillet har jeg vanskelig for å ta imot anbefalinger fra deg. Julenissen, derimot, klarte ganske greit å overtale meg til å se filmen ved å vise at han er enig i at de filmene jeg nevner er til tider overspilte, mens Tokyo Story er i mindre grad det.

Jeg trodde jeg gjorde det klinkende klart at skuespillet i Tokyo Story var langt mindre teatralsk enn de filmene du nevnte. La oss se hva jeg skrev:

 

Det er svært lite her i verden som irriterer meg mer enn japansk skuespill, så hvis det er et krav så holder jeg meg til resten av verden.

Du omtaler japansk skuespill som om det var noe homogent, noe det langt ifra er. Du har sett et par japanske filmer fra 50-tallet og trekker slike konklusjoner? Enten er det en del av ditt sedvanlige eplekjekkaseri, eller så er det ren dårskap. Hvis overdrevent og teatralsk skuespill irriterer deg, kan du kanskje sette på noe av Ozu (som er langt mer nedtonet).

[Speik]

Hva er greia med aspect ratioen på Stanley Kubrick collection-dvdene? Både The Shining, FMJ og Clockwork er riktig, men Barry Lyndon voldtas med et skikkelig spett? Den er originalt, i likhet med de fleste andre Kubrick-filmer 1.37:1, men dvden er 1.59:1 (16:9). WHY GOD WHYYYY!? Og dette så jeg ikke før dvden var i hus.. dritt altså.

[Dotten]

Hva har Dotten med dette å gjøre?

 

Føler meg smått misbrukt.

 

*rapportert*

 

Nuh, for barna så er det kommet en litt lenger UP-trailer. Ser artig ut

 

http://www.youtube.com/watch?v=kyyrYPTjPJg

[Bob_3 The Builder]

Hvem skal du rapportere til, Dotten?

[Dorian Gray]

Du omtaler japansk skuespill som om det var noe homogent, noe det langt ifra er. Du har sett et par japanske filmer fra 50-tallet og trekker slike konklusjoner? Enten er det en del av ditt sedvanlige eplekjekkaseri, eller så er det ren dårskap. Hvis overdrevent og teatralsk skuespill irriterer deg, kan du kanskje sette på noe av Ozu (som er langt mer nedtonet).

Jøss, der var jo anbefalingen, rett etter du påstod at jeg enten var eplekjekk eller drev med dårskap. I tillegg anerkjente du ikke mine påstander om japansk film, du mente bare at jeg hadde sett for lite til å kunne ha en mening.

 

Nei, jeg vet hvem jeg tar imot anbefalinger fra.

[Angeleno]

Nuh, for barna så er det kommet en litt lenger UP-trailer. Ser artig ut

Ja, jeg synes den ser festlig ut. Kommer nok til å se den.

 

Virker som om Pixar har lagt seg på en mer barnlig linje der formålet er å underholde barn og unge med de samme vitsene - ikke i samme stil som Dreamworks har gjort med enkelte av sine filmer, og for all del Pixar med enkelte av sine - altså færre in-jokes for voksne og mer inkluderende vitser og humor som de fleste kan like. Mer folkelig, men hvis utførelsen er som i Bolt er jeg positiv. Bolt var en meget positiv overraskelse som både barn og voksne kunne humre av. Startet som en klein etterlikning av The Truman Show, men tok seg voldsomt opp.

[Cuneax]

Jøss, der var jo anbefalingen, rett etter du påstod at jeg enten var eplekjekk eller drev med dårskap. I tillegg anerkjente du ikke mine påstander om japansk film, du mente bare at jeg hadde sett for lite til å kunne ha en mening.

Å omtale japansk skuespill som x eller y er, uansett hvordan du vender og vrir på det, enten en veldig arrogant generalisering eller rett og slett bare tåpelig, og da spesielt med din særdeles begrensede erfaring innen feltet.

[Angeleno]

Jeg liker heller ikke generaliseringen av japansk skuespill. Det er like variabelt som Hollwyood. Man har de seriøse filmene med et veldig melankolsk preg, man har happy-go-lucky-filmene og man har samurai/kung-fu/sverd osv. Asiatisk film, spesielt fra øst-Asia, stiller med mange filmer like sterkt som Hollwyood for hva skuespill angår, om man ser forbi de største Oscar-titlene i USA.