Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

[Infenso]

Phew, endelig ferdig med Nightmare on Elm Street maraton, må si at de kunne ha spart seg for film 6 og 7 iallefall..

 

Syns egentlig bare det er den første som er severdig av disse. Resten er pretty much søppel.

Endret 20. november 2008 av Infenso

[Snurreleif]

Den første er så klart den beste, men når det kommer til skrekkfilmer så har jeg en veldig lav underholdningsterskel, da jeg skrur av nesten alt som heter kritisisme og logisk tankegang ().

Noe annet er det selvfølgelig hvis jeg skal anmelde en skrekkfilm.

 

For å si det slik, jeg er ikke typen som sammenligner Evil Dead med 2001:Space Odyssey.

[Mojo Pin]

For å si det slik, jeg er ikke typen som sammenligner Evil Dead med 2001:Space Odyssey.

 

Er det egentlig noen som gjør det?

[Snurreleif]

Ikke på en saklig måte nei, men når man ikke klarer å se underholdningen i en skrekkfilm pga all frustrasjonen over usannsynligheter og vitenskaplige feil så begynner man nesten å lure.

[Infenso]

Sammenlignet med filmer innenfor samme sjanger, vil jeg heller ikke si at oppfølgerne til NoES leverer noe særlig. Kjedet meg igjennom flesteparten av dem, hvis ikke alle.

[Snurreleif]

Sier ikke med det at man ikke skal være kritisk mot skrekkfilmer, men når man ser på en skrekkfilm med en som sier at "Hvor særs usannsynlig er det ikke at den boka faktisk klarer å fremkalle demoner?", så blir man litt oppgitt.

 

 

NoES oppfølgerne er ikke akkurat uforutsigbare eller genresprengende nei, men det jeg skulle frem til er at jeg ser på skrekkfilmer for å underholdes (fiffig ting å kunne underholdes av et lavt nivå da) ikke for å sable de ned, selv om NoES oppfølgerne er saklig sett "dølle" filmer.

 

Men en film jeg aldri kan tilgi meg selv for å ha sett, til tross min lave standard, er The Deaths of Ian Stone.

Makan til nyere møkkafilm skal man lete lenge etter.

Endret 20. november 2008 av Snurreleif

[tjalla]

Sier ikke med det at man ikke skal være kritisk mot skrekkfilmer, men når man ser på en skrekkfilm med en som sier at "Hvor særs usannsynlig er det ikke at den boka faktisk klarer å fremkalle demoner?", så blir man litt oppgitt.

Da har du fjortissvenner, rett og slett.

[Snurreleif]

Fjortizz i tankegangen uten tvil.

Samtidig er de blodfans av Stephen Segal og Chuck Norris, så man lurer liksom litt på hvor grensen deres går.

[Hrodebert]

Hell Ride - Søppel... Terningkast 1

Denne smørja, skrevet og regissert av B-filmveteranen Bishop, er likevel indikativ på hvilken katastrofal vending Quentin Tarantinos karriere har tatt. Mannen som forandret filmspråket på 1990-tallet "presenterer" nå "Hell Ride", liksom en "hyllest" til 1960-tallets motorsykkelfilmer. En rystende infantil guttungefantasi er det, komplett med silikonpupper, Dennis Hopper som godfjottede bestefar, den dårligste peyotetrippsekvensen jeg noensinne har sett og to av filmverdenens dummeste menn - Madsen og Jones. DVD-en er dessuten dårlig oversatt.

 

Var det ikke mange her som hadde gledet seg til denne?

Endret 20. november 2008 av roberteh

[CypheroN]

Et spørsmål, jeg er klar over at film er subjektivt, men jeg klarer ikke for alt det er verdt å se hva som er så bra med disse to filmene, men er velidg innstilt på å høre hva de som forguder disse filmene mener er så bra med de. Kanskje jeg kan få sett de på nytt og evt gitt de en ny sjanse?

 

"The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford"

 

Det gjelder spesielt Jesse James, den sliter jeg skikkelig med.

 

Det en veldig lang og treig film som kan oppfattes som kjedelig, dette om du verken er interessert i karakterene eller temaet. Jeg ble litt skuffa første gang, men har i ettertid blitt mer interessert i lange treige filmer med karakterdybde og pene visuelle scener, så skal se den på nytt snart.

[Lawliet]

Et spørsmål, jeg er klar over at film er subjektivt, men jeg klarer ikke for alt det er verdt å se hva som er så bra med disse to filmene, men er velidg innstilt på å høre hva de som forguder disse filmene mener er så bra med de. Kanskje jeg kan få sett de på nytt og evt gitt de en ny sjanse?

 

"The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford"

 

Det gjelder spesielt Jesse James, den sliter jeg skikkelig med.

 

Som Cyph var innpå, så er det nettopp kararkterdybden som gjør Jesse James så spesiel. Måten Pitt tolker Jesse på er en av de beste tolkningene jeg har sett. Arogansen og mystikken føles bare så riktig med ham. Filmen føles også veldig realistisk, men det jeg falt mest for var rett og slett den intense spenningen mellom Robert og Jesse gjennom hele filmen.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Ble ikke særlig imponert over Pitts tolkning av James. Affleck var milevis bedre. Pitt resirkulerte sine gamle fakter.

[CypheroN]

Affleck hadde jeg aldri sett før og han overbeviste mer, men er fortsatt litt uenig, for det er en av Pitts beste prestasjoner.

[Chad Thundercock]

Pitt resirkulerte sine gamle fakter.

 

Interessant påstand. Hva tenker du på her? Synes selv jeg ser tendenser til et kroppsspråk lik hva vi så i Fight Club.

[athorb]

Jeg orker ikke gjenta meg selv, men her er vaffal anmeldelsen jeg skrev av Jesse James:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

TAOJJBTCF (2007)

 

Ikke lett å lage en film hvor slutten spoiles i tittelen. Vi vet hvor det ender, men reisen dit er ganske så fantastisk. Og filmen hever seg faktisk et hakk etter tittelhendelsen.

 

Filmen handler om heltedyrking, og Jesse James var en helt, til tross for at han samtidig var en lov- og hensynsløs morder og tograner. Likefullt var han et folkekjært ikon, og et forbilde og idol for mange. Som f.eks. Robert Ford.

Skuespillet er bunnsolid i alle ledd, men man har gjort et utrolig smart trekk i å caste Brad Pitt som Jesse James. Ikke bare fordi han er en flink skuespiller, men også for den symbolske verdien; Brad Pitt er et av nåtidens største ikoner og kan på den måten sammenlignes med James. Samtidig har han det som er helt essensielt for å yte rollen rettferdighet, nemlig massevis med karisma. Man føler og forstår hvorfor folk ser opp til, og frykter, denne personen. Han er rett og slett "effortlessly larger than life" (fordi jeg ikke fant noen bedre måte å si det på norsk).

Dessuten er karakteren velskrevet, og fremstilles som menneskelig, til tross for legendestatusen. Man har sett sånne fremstillinger av mennesker på film før, såklart (i seriøse biopics er det vel ikke helt stuerent å ikke vise både hovedpersonens gode og dårlige sider), men sjelden så godt som her. Jesse James er helt klart større enn livet, men samtidig plaget og uperfekt. Og det unngås å fremstille ham som altfor tøff, eller altfor sippete. Skulle bare mangle, selvsagt, men denne filmen gjør det elegant.

 

Robert Ford er også en spennende fyr, og Casey Affleck er den klart beste skuespilleren i denne filmen. Robert Ford er ganske enkelt en fanboy av de sjeldne, men som ikke er mann nok til å nå JJ til tærne engang. Han er usikker, umoden og sårbar. Og føler at han har mye å bevise. Jeg skal ikke så mye annet enn at karakteren er knallgod, men det er Affleck som gir ham personlighet og gjør denne rollen totalt til sin egen, og vekker både vemmelse og medlidenhet samtidig.

Etter at Ford begår udåden, settes ting helt glimrende, og nesten litt hjerteskjærende, i perspektiv i en slags epilog.

 

Dette er bare Dominiks andre film. Skal det gå sju år til neste? Håper ikke det. Han er kanskje veldig lite produktiv, men til gjengjeld viser han at han har skills av en annen verden. Regien er bunnsolid.

Manus også. Og foto. Alt i alt en jævla bra film. Etter filmens slutt, tok det fem minutter før jeg sluttet å flire som en annen idiot.

 

Jeg har litt lyst til å smelle til med toppkarakter, men jeg behersker meg, og gir 9.5/10. Blant de aller, aller beste filmene fra i fjor, og 2007 var et jævla godt filmår.

[Speik]

athorb er herved min venn.

[Nistelrooy]

Fikk Jesse James i posten i går. Gleder meg til å se den.

 

Men nå skal jeg se Part II og Part III av Back to the Future.

[CypheroN]

Part II er dritkul, minst like kul som Part I. Ganske lenge sia jeg har sett de, men mener å huske det.

[Manx]

Part II er dritkul, minst like kul som Part I. Ganske lenge sia jeg har sett de, men mener å huske det.

 

Alle er konge, selv om den tredje er et lite hakk dårligere enn de to første i serien. Men nå var jo jeg så heldig (gammel) at jeg har fått med meg de to siste på kino når de kom

[DoktorBacon]

Jeg synes egentlig Part 2 fomla noe jævlig med alle disse fremtidsgreiene. Filmen kommer ikke på godt gammelt nivå før Marty er tilbake til det glade 50-tall.