Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Kan noen anbefale en kunstfilm eller to??

 

Kunstfilm ja. Det går vel i regissører.

 

Tarkovskij er vel den man kanskje tenker først på. Jeg har sett fire av filmene hans, og de har alle vært utrolige. Jeg vil tro at du ikke blir skuffet av noen filmer i hans katalog.

 

Dernest har vi Kieslowski. Fargetriologien er et sikkert valg, men vi har jo også filmer som Amator, Dekalog-serien et cetera. Begge disse regissørene er store auterer innne sitt medium, og veldig åndelige regissører.

 

Min personlige favoritt for øyeblikket er Béla Tarr. Spesielt kan du sjekke ut Sátántangó, tidenes beste film. Hans visuelle estetikk er så fengslende og hypnotiserende at det ikke går ann. Veldig forskjellig substans en de to foregående, her går det i materialisme, snarere en åndelige saker.

 

Malick er en av de mest poetiske filmskaperene, og filmene hans er helt utrolige. Både hans pre og post-hiatus filmer er utmerkete. Days of Heaven er min favoritt, men jeg setter i hvert fall de tre andre filmene hans utrolig høyt også.

 

Innen surrealismen hører Svankmajer og Bunuel til. Ikke så mye erfaring med dem selv, men de er nok betegnet som sjangerens mestere, og det er så absolutt kunst.

 

Så er det bare å dykke videre, og finne flere regissører og utmerkede filmer som anser og behandler dette mediumet som kunst snarere en kun å skvise en latter eller to ut av deg uten videre.

Lenke til kommentar
Hahha, wtf. Når ble LotR en kunstfilm?

 

Eraserhead, Taxi Driver, alt av Peter Greenaway, Russian Ark, Memento, The Double Life of Véronique, Mulholland Drive, Pi, The Fountain - der snakker vi (de mest kommersielle) kunstfilm.

 

edit: un chien andalou, lissom

 

Det var ingen som sa at LOTR var en kunstfilm, quoten lød "LOTR er kunst." Noe som er en subjektivitet ingen kan krangle på.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf
Fountain er ikke lidelse, men surrete og plagsom.

 

The Fountain er da ikke surrete. Den er bare litt vanskelig å få følge med på første visning.

 

Selvmotsigelse?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf
Hvis det er en selvmotsigelse så er alle komplekse idéer surrete.

 

If at first the idea is not absurd, then there is no hope for it.

 

Tar det alltid to eller flere visninger før folk flest skjønner en kompleks film, forresten?

Endret av Slettet+9817234daf
Lenke til kommentar
Hvis det er en selvmotsigelse så er alle komplekse idéer surrete.

 

If at first the idea is not absurd, then there is no hope for it.

 

Tar det alltid to eller flere visninger før folk flest skjønner en kompleks film, forresten?

Jeg vil tro det, spesielt med filmer som fungerer på ett nivå de første to aktene, for deretter å introdusere en ny faktor i tredje akt som gir de første to aktene ny mening. Slutten på Memento er en typisk twist, men den gir filmen en helt annen dimensjon ved andre visning fordi man har det hele tiden i bakhodet. Dette i motsetning til The Usual Suspects, som ved gjentatte visninger virker veldig meningsløs når man kjenner til utfallet.

 

Poenget er uansett at en film, som alt annet, kan være kompleks og komplisert og tungt og vanskelig å forstå seg på uten å måtte være surrete. Så har man Coen-brødrenes filmer som er kompliserte med vilje i sann Raymond Chandler-stil, men alt fungerer likevel fordi det har en viss intern logikk. Man kan f eks sammenligne med Lost in Space-filmen fra 90-tallet som er ganske enkel, men så utrolig dårlig fortalt at den blir surrete.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf
Jeg vil tro det, spesielt med filmer som fungerer på ett nivå de første to aktene, for deretter å introdusere en ny faktor i tredje akt som gir de første to aktene ny mening. Slutten på Memento er en typisk twist, men den gir filmen en helt annen dimensjon ved andre visning fordi man har det hele tiden i bakhodet. Dette i motsetning til The Usual Suspects, som ved gjentatte visninger virker veldig meningsløs når man kjenner til utfallet.

 

Poenget er uansett at en film, som alt annet, kan være kompleks og komplisert og tungt og vanskelig å forstå seg på uten å måtte være surrete. Så har man Coen-brødrenes filmer som er kompliserte med vilje i sann Raymond Chandler-stil, men alt fungerer likevel fordi det har en viss intern logikk. Man kan f eks sammenligne med Lost in Space-filmen fra 90-tallet som er ganske enkel, men så utrolig dårlig fortalt at den blir surrete.

 

Gode eksempler. Jeg kjøper den.

Lenke til kommentar
Du skal være god om du skjønner Eraserhead på første visning.

 

Hvorfor må man skjønne alt ? :p

 

Det gir meg ikke så mye å bare se bilder som ikke gir noen mening for meg. Om jeg ikke alltid forstår, prøver jeg selvfølgelig å se hvor den vil hen. Og hvis jeg skal bedømme den rettferdig, må jeg nesten se om den klarer å formidle det den vil, og hvor godt den gjør det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...