Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film

LarsP

Av LarsP
i Film

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Dotten

Dotten

Skrevet
Skrevet

Batman som karakter og samtlige Batman-filmer ville aldri vært til om det ikke var for Supermann.

 

Batman er en flott historie om en vanlig mann som bekjemper kriminalitet. Supermann er historien om en gud som vandrer blant vanlig dødelige (et tema veldig aktivt brukt i Superman: The Movie).

 

To vidt forskjellige utgangspunkt og historier som ikke kan måles opp mot hverandre. De bør begge nytes for hva de er. Rent etisk er de to ganske like.

 

Men fantastiske karakterer er de. Funker både i bøker, blader, tv og på film. :)

Lenke til kommentar
Angeleno

Angeleno

Skrevet
Skrevet
Så den i går og den var god. Den har en kald og kynisk stil, samt en tematisk sammenheng foran en kausal. Ikke fortvil om du ikke kommer inn under huden til rollefigurene, for det er veltilsiktet. Verden er kjølig og brutal, og camorraen vet å utnytte dette til det fulleste. Ikke mange dresser og familiemiddagsselskaper der i gården, nei.

Riktig, det har jeg også lest i anmeldelsene av filmen.

 

Camorraen er som du nevner også kjent for ikke å være godt organiserte ned til fingerspissene. De fleste assosierer den italienske mafiosoen med kriminalitet som er så planlagt at den er spesielt vanskelig å gjennomskue, mens jeg har fått det inntrykket av Camorraen at de ene og alene bruker sin enorme makt i Napoli sammen med skremselspropaganda, for å opprettholde statusen de har i byen. De trenger med andre ord ikke å gjøre til så tilslørt, for de vet at de har en del mellom hendene og kan styrte byens økonomi på en dag.

 

Dette er med andre ord gjenspeilet i filmen. Gleder meg veldig til å se den, tror det blir et friskt pust mellom alle de mediokre filmene som slippes i dag. Den siste kinofilmen jeg så var Wanted, det sier det meste.

Lenke til kommentar
Dotten

Dotten

Skrevet
Skrevet (endret)
La Dolce Vita og iskald pils venter. :)

 

Pilsen var litt skuffende i kveld, men skal si Fellini vant meg over med La Dolce Vita. Dramaturgien var nokså uforståelig, men det gjorde ingenting. Film som fikk meg til å mimre om eget liv underveis, merkelig nok. Flott filmopplevelse :)

 

In 1962, Marcello Mastroianni represented everything I dreamed of attaining. He was a newspaper columnist, he frolicked with beautiful women, he stayed up all night drinking and partying, he raced about the city witnessing colorful stories, he was a weary (but romantic) existential hero.

 

Ten years later, he represented what I had become, at least to the degree that Chicago offered the opportunities of Rome. Ten years after that, in 1982, he was what I had escaped from, after I stopped drinking too much and burning the candle at both ends. In 1992, he was a reckless young man with a weakness for romance. By 2002, he was the hero of a classic film, more than 40 years old, and I had to lecture audiences on the virtues of black and white. By then Mastroianni was dead.

 

And yet the film has not changed one frame in all of those years. It is a tribute to its greatness that it still has the power to hold me. I showed it again at Ebertfest 2007, because by then it was certainly "overlooked," and many in the audience might never have seen it on a big screen, or ever experienced the beauty of any widescreen b&w film.

Endret av Dotten
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...