Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

The Fountain stiller sterkt, det samme gjør Brazil og Blade Runner. Sunshine er også helt fantastisk nydelig, selv om filmen i seg selv er ganske idiotisk.

 

Likevel er 2001 best, mtp når den kom ut. Jeg har ikke like mye tro på at man oppriktig mener at den er mer visuell enn disse nyere filmene, som har hatt mulighet til å ta i bruk helt fantastiske nye teknikker. Men ingen av disse filmene hadde fantes uten 2001, så den står fast i min bok som den øverste, mest visuelle og mest fantastiske sci-fi-filmen noensinne.

Lenke til kommentar
Neste på lista over filmer jeg må se snart er vel "The Great Dictator".

 

Ikke forvent deg så alt for mye.

 

I seg selv er ikke filmen særlig bra sett i forhold til annet fra Chaplin. Det er mer de historiske kontekstene rundt filmen som gjør at den utmerker seg.

 

Pfft, filmen var en flott opplevelse. Når man så leser omstendighetene rundt den og merker seg året den kom ut (og Chaplins kommentar om at han aldri ville lagd filmen om han visste hvor "spot on" han var), så blir filmen bare usannsynlig sterk. Men for meg var den blant hans bedre selv før den lille historiske åpenbaringen kom.

 

Chaplin kan skilte med å være en av tidenes største samfunnsvitere og sci-fi mennesker, som selvfølgelig spiller inn på hvorfor han var en fenomenal regissør som leverte filmer som burde vært del av pensum for de som søker økt innsikt.

 

Samfunnet trenger sine "Tramps". Akkurat som forumet trenger det *skule på Dorian Gray*

 

Det er for ordens skyld filosofiske kontekster (nedfelt i hulelignelsen til Platon) som gjør at The Matrix utmerker seg, filosofi gjelder også Fight Club. Historiske kontekster gjør Judgment at Nuremberg fantastisk (selv om den blander fiksjon inn) og det er fremsteg innen genforskning som gjør Gattaca god og betydningsfull. Jeg skjønner ikke helt hvorfor slike faktorer skal vinkles som om "den hadde ikke vært like god uten". Det blir som å si at Chuck Norris filmer ikke ville vært det samme uten roundkick. So what? Det blir et luftslott av et forsøk på å bagatellisere noe. Det blir merkverdig å prøve å bruke det at vi har en historie som om det bør trekke ned opplevelsen av en film. Skulle tro koppen var knusktørr :)

Lenke til kommentar

Nå skjønner jeg ikke helt hva du prøver å kritisere meg for, Dotten. Du er jo tross alt enig i at det er filmens kontekst som gjør den bra. Det jeg derimot påpeker er at om du ser filmen først og fremst som en Chaplin-film, og tror at dette skal være hans filmatiske mesterverk, så regn med å bli skuffet.

 

Jeg synes på ingen måte at denne holder samme nivå som t.eks. The Kid, Modern Times, City Lights og The Circus. Ser man bort fra den historiske konteksten er t.o.m. 1942-versjonen av The Gold Rush (den med lyd) er bedre rent filmteknisktt og historiemessig. (Versjonen med lyd er mye dårligere enn den uten).

Lenke til kommentar

Å bli sammenlignet med Chaplin er en ganske stor ære når det kommer fra en av hans største fans. =D

 

Jeg så City Lights igår, og har etterhvert fått sansen for mannen. Det tok litt tid, akkurat som med Hitchcock, før jeg fant den filmen som gjorde inntrykk på meg, men jeg ble overbevist til slutt. Mye av det som skjer i City Lights og de andre filmene til Chaplin er blitt så klassiske at filmene hans aldri overrasker meg. Denne var derimot ganske underholdende, og utrolig søt. Det som er stort med Chaplin var måten han ikke var redd for å være søt og positiv og optimistisk, og tro at verden var et ålreit sted hvor gode mennesker blir belønnet og vonde mennesker blir straffet. Det som i disse dager ville blitt kalt blåøyd og naivt er egentlig bare en underliggende optimisme og mennesketro, noe vi manglet sårt i disse dager. Levemåten hans presenterte gjennom sin Tramp er inspirerende, det er ingenting sterkere enn at de som har ingenting gir alt for noe godt, noe større enn dem selv.

 

Likevel er Buster Keaton sine filmer morsommere og mer underholdende. Men da på en svært overfladisk måte. =D

Lenke til kommentar
Nå skjønner jeg ikke helt hva du prøver å kritisere meg for, Dotten. Du er jo tross alt enig i at det er filmens kontekst som gjør den bra. Det jeg derimot påpeker er at om du ser filmen først og fremst som en Chaplin-film, og tror at dette skal være hans filmatiske mesterverk, så regn med å bli skuffet.

 

Jeg synes på ingen måte at denne holder samme nivå som t.eks. The Kid, Modern Times, City Lights og The Circus. Ser man bort fra den historiske konteksten er t.o.m. 1942-versjonen av The Gold Rush (den med lyd) er bedre rent filmteknisktt og historiemessig. (Versjonen med lyd er mye dårligere enn den uten).

 

Det kritikken min handler om (som godt kan være malplassert om min ignoranse har medført misforståelse) er at å oppsummere TGD som en film som er "reddet" av den historiske konteksten, blir som å si at en random ny film er reddet fra å være dårlig fordi den har lyd. Filosofi og historie er noe som en god filmskaper bruker elementer i sine filmatiske verk, akkurat som en god filmskaper kan gi filmen god lyd eller godt visuelt uttrykk. Vår historie er en sterk grunn til at TGD er så god, akkurat som filosofiens lære er en god grunn til at The Matrix er så god (leser man om hulelignelsen til Platon, om den ikke er kjent for en, så vil dette kunne sette filmen i et helt nyt perspektiv for de som ikke helt har "tatt" genialiteten). Der hvor jeg holder dette som viktigere og minst likeverdige aspekter, så får jeg inntrykk av at du bagateliserer de faktorene ("ikke en god film, reddet av det historiske") Det blir derfor merkelig retorikk du bruker, om du analyserer det hele. Og det blir for meg som å si at Transformers egentlig var en skuffelse, men gode effekter reddet den.

 

Man kan bruke samme grunnlag til å hevde at Modern Times ikke var særlig god eller The Kid for den saks skyld. Det er jo ikke det filmtekniske som gjør Chaplin genial. Det er kun middelet til målet, å skape mesterverk innen samfunsviten. Også komikk er et slikt middel. Det å sette vår oppfattelse av virkeligheten i perspektiv er mannen dyktig til, det er som en eksepsjonell forelesing som kan endre din oppfattelse av virkeligheten.

 

Det blir bare et merkelig fiktivt skille jeg får inntrykk av at du innfører. Slik jeg tolker (eller mistolker) ditt innlegg.

 

Å bli sammenlignet med Chaplin er en ganske stor ære når det kommer fra en av hans største fans. =D

 

I form, hva innhold angår så er juryen fortsatt ute :p

 

 

Likevel er Buster Keaton sine filmer morsommere og mer underholdende. Men da på en svært overfladisk måte. =D

 

De har sine forskjellige verdier. Keaton er for meg dyktigere i det tekniske og ikke minst innen action. Han er den tids Michael Bay, bare med litt mer substans (dvs mer komplett satt i perspektiv all-rounder) :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...