Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+9817234daf
Variasjon er en fin bil. Det er godt for å åpne sinnet. De som liker "effektfjaset til Bay" har jo skjønt noe du ikke har, akkurat som de som ikke liker S/H ikke har skjønt noe du har. ;)

 

Så hvis jeg ikke liker en film, så har jeg ikke "skjønt" den? Det går jo fint an å forstå hva en film prøver på, men likevel ikke bli underholdt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Variasjon er en fin bil. Det er godt for å åpne sinnet. De som liker "effektfjaset til Bay" har jo skjønt noe du ikke har, akkurat som de som ikke liker S/H ikke har skjønt noe du har. ;)

 

Så hvis jeg ikke liker en film, så har jeg ikke "skjønt" den? Det går jo fint an å forstå hva en film prøver på, men likevel ikke bli underholdt.

 

Helt enig i dette. Det er ikke én Michael Bay-film som jeg har funnet underholdende. Hvis man ikke liker en film som 2001: A Space Odyssey, så er det godt mulig man ikke har skjønt den, men jeg føler ikke man kan si det om Bay-filmer... Mannen har ikke greie på annet enn effekter, noe som for meg er håpløst.

Syns South Park oppsummerer dette fint.

South Park - Michael Bay

Men jeg skal innrømme at han kan sine saker, da han tjener fett på disse simple filmene.

Endret av MrBrown
Lenke til kommentar

Noen som har sett Jacobs Ladder? Jeg fant den veldig fascinerende, dog ikke så vanskelig å skjønne som mange skal ha det til. Jeg forsto det sånn at:

 

 

Jacob holder på å dø i hele filmen, og scenene fra Vietnam egentlig bare er han som flasher tilbake til virkeligheten. Alle andre scener er livet hans som passerer i revy, og han svever mellom himmelen og helvete. Louie, altså kyropraktikeren hans, som jeg ser på som en engle-figur, forklarer egentlig alt i scene hvor han snakker om at hvis man ikke aksepterer at man må slippe seg løs fra livet vil man bare fortsette å bli traumatisert av demoner.

 

 

Noen andre meninger?

Lenke til kommentar

Jeg tror at enhver som ser hvor mye som ligger bak filmer som The Rock, Armageddon og Bad Boys vil sette pris på at actionsjangeren jobber like hardt som dramasjangeren. Det er mange tusen involvert i produksjonen, det er enorme mengder informasjon som skal formidles, det er kutt og kontinuitet som må filmes slik at det kan kuttes på en fornuftig måte. Hvorvidt den stiller de store spørsmålene eller ikke ligger vel i manus, om dialogen til Bad Boys 2 minnet om den i Solyaris eller den i Shark Attack 3 så er ikke dette Michael Bay sin jobb. Hans jobb er å underholde deg i det som ofte blir over 2 timer, med effekter du aldri har sett før, action du ikke kunne drømt deg frem til og en flyt som får det hele til å ikke virke overflødig. Man trenger ikke se mer enn én dårlig actionfilm før man innser hvor god Michael Bay faktisk er til det han gjør. Ingen i sjangeren kan måle seg, bare se på Roland Emmerichs siste forsøk (10 000BC) og sammenlign med Transformers. Jeg kan nok en gang henvise til Criterions essay om Bays Armageddon, hvor de forklarer hvordan den perfekte actionfilmen klarer å holde seg interessert og underholdt, samtidig som den formidler enorme mengder informasjon om filmens premisser uten at det virker oppramsende.

 

Det blir for enkelt å avfeie det som simpelt, filmene oppnår som oftest akkurat hva de er ute etter. Hvorfor de fikk Michael Bay til å regissere en kjærlighetsfilm vet jeg ikke, men likevel er actionscenene i Pearl Harbour er blitt ikoniske. Jeg har ingen tro på at man ikke har "skjønt" en film, men at man ikke liker en viss sjanger gjør ikke ethvert eksemplar av den sjangeren en dårlig film, eller hver regissør innenfor den sjangeren en dårlig regissør. Jeg synes det er synd hvis man ikke kan sette pris på slike filmer, for de viser oss hele tiden hvor fantastisk enkelte ting kan gjøres. Bay spesielt tar ikke i bruk CGI hvis det ikke er nødvendig, noe det selvsagt var i Transformers. Jeg tror han er mye mer typen til å bygge en modell av en by, henge den loddrett, sette et kamera øverst, sett opp en liten eksplosjon i bunn og filme det i 300fps. Det er mer hands-on, og det ser bedre ut - et stempel ingen kan ta fra Bay. Han har et fantastisk øye for lys, farger og vinkler, en av de mange tingene man oppdager av å se filmene hans som annet enn hjernedød popkornunderholdning.

Lenke til kommentar
Jeg bytter gjerne ut all dagens CGI og spesialeffekter for en god historie og dialog som i de gamle filmene.

Støttes - film er best i s/h. Synd at mange av dagens unge ikke har skjønt dette, men i stedet lar seg blende av effektfjaset til Bay og co.

 

jeg sier ja takk, begge deler. Er ikke noe logikk i at det ene bør utelukke det andre.

 

Jeg føler meg i så måte ganske heldig som kan gi to tomler opp til både actionfilmen Transformers (2007) og actionfilmen The General (1927).

 

Variasjon er en fin bil. Det er godt for å åpne sinnet. De som liker "effektfjaset til Bay" har jo skjønt noe du ikke har, akkurat som de som ikke liker S/H ikke har skjønt noe du har. ;)

Synes du er litt kjapt her, Dotten. Hva er det som er vanskelig å "skjønne" mht til Bays klovnete filmer? (Og ja, jeg har faktisk sett de aller fleste han har hatt regi på, inkl. den oppskrytte, tanketomme "Transformers".) Når man faktisk har sett disse filmene, må det da være legitimt å si at man ikke liker film ala Bay, i stedet for å bli møtt med at man ikke har "skjønt" det.

Mitt poeng var at mange av dagens filmer tenderer til å ofre den gode historie på effektmakeriets alter. Overdreven cgi-bruk er slik jeg ser det den late regissørs krykke. Forstå meg rett - jeg har ingenting imot cgi per se, men det må tjene den gode historien og ikke erstatte den. I denne sammenheng synes jeg det er bekymringsverdig at mange av dagens unge avfeier alt som måtte smake av s/h film, og slik går glipp av filmhistoriens gullalder - en tid hvor historie/dialog stod i høysetet.

Endret av Montag
Lenke til kommentar
I denne sammenheng synes jeg det er bekymringsverdig at mange av dagens unge avfeier alt som måtte smake av s/h film, og slik går glipp av filmhistoriens gullalder - en tid hvor historie/dialog stod i høysetet.

 

Greit nok det. Men det kommer an på hva man er ute etter. Det er ikke hver dag jeg er ute etter å se en gammel sort/hvit film. Av å til så vil jeg putte i en Blu-ray, for å få bilde å lyd i helt rå kvalitet, ikke sitte med ett elendig sort/hvit bilde, med mono lyd. For all del. Jeg like en god sort/hvit film med jevne mellomrom, men foretrekker skikkelig action med masse kule effekter å lyder. Vi er alle forskjellige heldigvis :)

Lenke til kommentar
Variasjon er en fin bil. Det er godt for å åpne sinnet. De som liker "effektfjaset til Bay" har jo skjønt noe du ikke har, akkurat som de som ikke liker S/H ikke har skjønt noe du har. ;)

 

Så hvis jeg ikke liker en film, så har jeg ikke "skjønt" den? Det går jo fint an å forstå hva en film prøver på, men likevel ikke bli underholdt.

 

Men du har allikevel ikke evnet å like den (eller du har evnet å ikke like den, alt etter). Når man kritiserer de som ikke liker S/H fordi de ikke "skjønner det" så slår det fort tilbake på en selv når man i samme vending føler for å kritisere Bay-filmer. Det burde strengt talt vært unødvendig å rakke ned på noen sin smak for å poengtere at S/H er bra. Noe jeg ville poengtere.

 

Ellers er jeg helt enig med deg.

Lenke til kommentar

Støttes - film er best i s/h. Synd at mange av dagens unge ikke har skjønt dette, men i stedet lar seg blende av effektfjaset til Bay og co.

 

jeg sier ja takk, begge deler. Er ikke noe logikk i at det ene bør utelukke det andre.

 

Jeg føler meg i så måte ganske heldig som kan gi to tomler opp til både actionfilmen Transformers (2007) og actionfilmen The General (1927).

 

Variasjon er en fin bil. Det er godt for å åpne sinnet. De som liker "effektfjaset til Bay" har jo skjønt noe du ikke har, akkurat som de som ikke liker S/H ikke har skjønt noe du har. ;)

Synes du er litt kjapt her, Dotten. Hva er det som er vanskelig å "skjønne" mht til Bays klovnete filmer? (Og ja, jeg har faktisk sett de aller fleste han har hatt regi på, inkl. den oppskrytte, tanketomme "Transformers".) Når man faktisk har sett disse filmene, må det da være legitimt å si at man ikke liker film ala Bay, i stedet for å bli møtt med at man ikke har "skjønt" det.

Mitt poeng var at mange av dagens filmer tenderer til å ofre den gode historie på effektmakeriets alter. Overdreven cgi-bruk er slik jeg ser det den late regissørs krykke. Forstå meg rett - jeg har ingenting imot cgi per se, men det må tjene den gode historien og ikke erstatte den. I denne sammenheng synes jeg det er bekymringsverdig at mange av dagens unge avfeier alt som måtte smake av s/h film, og slik går glipp av filmhistoriens gullalder - en tid hvor historie/dialog stod i høysetet.

 

 

Du fører jo en retorikk som om det er enten eller. Folk flest har en variert smak, det hører mer til unntakene at man holder seg til en eller to sjanger. Alle filmer behøver ikke følge samme oppskrift. Variasjon er å fortetrekke og Bay og hans likesinnede tilfører variasjon. Filmuniverset hadde vært kjedeligere uten den utvidelsen av filmer. Alle filmer må ikke ha substans. De må ikke alltid ha CGI bare som supplement. Det finnes ingen absolutter i hvordan en film skal lages, det beste er at det er så stor variasjon som mulig. De som er i stand til å like både form over innhold og innhold over form har det langt lettere enn de som har en mer snever smak. Det er ikke noe negativt at noen klarer å like en film du ikke liker, uavhengig av grunn. Hvorfor skal det være det?

 

Det er du som begynte å fremme påstand om at de som ikke syntes S/H er best ikke har skjønt det. Det er en formulering som like godt kan brukes om de som ikke liker Bay-filmer. De som går ut og koser seg etter en film du ikke har kost seg med har tydeligvis "skjønt" noe annet. Jeg håper ikke du lever i den villfarelse at intellekt har noe med hvilken smak som er riktig eller ikke? (den eneste fasiten for hvilken smak som er riktig er ens egen) Hvorfor føler du for å rakke ned på andres evne til å like noe du ikke evner å like for å fremme det du selv liker? Hva forsøker du å oppnå med det?

Endret av Dotten
Lenke til kommentar
Idiotisk å vise 3 timer lange filmer på tv klokka 11 på kvelden. Da blir man jo nødt til å sitte oppe til 2 og med jobb og skole dagen etter, er det kanskje ikke det helt optimale :/

Er i slike situasjoner jeg er glad i en dekoder som kan ta opp :) (Føler meg som en GET-reklame-mann nå)

 

Tar opp med VHS-spillern vi kjøpte for rundt 8-10 år siden jeg :p Går som ei kule!

Lenke til kommentar
film er best i s/h.

 

Det må være det dummeste utsagnet jeg noen gang har hørt. Hva får deg til å foretrekke s/h over farger?

 

Jeg elsker filmer som leker kunstnerisk med fargene, slik som Hero og Amelie, kunne aldri sett for meg de to mesterverkene i s/h.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hver sin smak. Hvorfor prøve å overbevise noen om at deres smak er feil? Hva er egentlig poenget med å prøve å lære noen å mislike en type film man til nå har likt? Er da bedre å prøve å få noen til å like noe de tidligere har mislikt. Det finnes ingen allmenn fasit for hvilken preferanser man skal ha når det kommer til film.

 

Det er ikke noe dumt med at andre har andre preferanser enn ens egne når det kommer til film ;)

Lenke til kommentar
Du fører jo en retorikk som om det er enten eller. Folk flest har en variert smak, det hører mer til unntakene at man holder seg til en eller to sjanger. Alle filmer behøver ikke følge samme oppskrift. Variasjon er å fortetrekke og Bay og hans likesinnede tilfører variasjon. Filmuniverset hadde vært kjedeligere uten den utvidelsen av filmer. Alle filmer må ikke ha substans. De må ikke alltid ha CGI bare som supplement. Det finnes ingen absolutter i hvordan en film skal lages, det beste er at det er så stor variasjon som mulig. De som er i stand til å like både form over innhold og innhold over form har det langt lettere enn de som har en mer snever smak. Det er ikke noe negativt at noen klarer å like en film du ikke liker, uavhengig av grunn. Hvorfor skal det være det?

 

Det er du som begynte å fremme påstand om at de som ikke syntes S/H er best ikke har skjønt det. Det er en formulering som like godt kan brukes om de som ikke liker Bay-filmer. De som går ut og koser seg etter en film du ikke har kost seg med har tydeligvis "skjønt" noe annet. Jeg håper ikke du lever i den villfarelse at intellekt har noe med hvilken smak som er riktig eller ikke? (den eneste fasiten for hvilken smak som er riktig er ens egen) Hvorfor føler du for å rakke ned på andres evne til å like noe du ikke evner å like for å fremme det du selv liker? Hva forsøker du å oppnå med det?

Nok en gang overreagerer du, Dotten, men det er vel ikke annet å regne med når "husguden" Bay får litt kritikk, hehe. Du må da respektere andres rett til å hevde at Bays filmer er elendige uten å gå fra konseptene?(Jeg uttaler meg forøvrig på grunnlag av faktisk å ha sett så og si alt han har laget så langt, og nei, jeg går ikke til en Bay film med håp om å bli skuffet, men allikevel har det skjedd hver gang så langt...)

Jeg har forøvrig ingen problemer med at andre finner det givende å se hans produksjoner.

 

Når det gjelder mitt første innlegg var det en kalkulert spissformulering som nok skulle vært litt mer utdypet. Jeg mener selvsagt ikke at det er et spørsmål om enten eller. Ei har jeg hevdet at man må være en intellektuell gigant for å kunne sette pris på s/h film - hvor har du det inntrykket fra, Dotten? Mitt hovedanliggende er å slå et slag for s/h filmen og en periode hvor en god film IKKE ble definert utfra antall eksplosjoner, men hvor den gode historien/ gode replikkvekslinger var det viktigste.

Når det gjelder ditt poeng mht variasjon, synes jeg du skyter deg selv i foten. Bay og hans like står vel for noe av det mest formulaiske som lages - ikke mye nyskapende der om man ser bort fra en eksplosjon eller ti...

Mitt anliggende i forrige innlegg står: effektmakeriet har en tendens til å ta overhånd på det å fortelle en god historie i mange av dagens produksjoner. POTC 3 er i mine øyne et eksempel på dette. Guillermo del Toro lykkes derimot meget godt mht å integrere effektmakeriet med den gode historie - El laberinto del fauno er faktisk en av mine favoritter fra senere år.

Endret av Montag
Lenke til kommentar
Hver sin smak. Hvorfor prøve å overbevise noen om at deres smak er feil? Hva er egentlig poenget med å prøve å lære noen å mislike en type film man til nå har likt? Er da bedre å prøve å få noen til å like noe de tidligere har mislikt. Det finnes ingen allmenn fasit for hvilken preferanser man skal ha når det kommer til film.

 

Det er ikke noe dumt med at andre har andre preferanser enn ens egne når det kommer til film ;)

Tror det er fordi vi mennesker er slik. Prøver alltid å gjøre alt til en konkurranse, og vinne. Få flest på sin side, og vise at man har best. Ikke alltid en god egenskap, men den slår inn på de fleste felt.

 

OT: Jeg liker alt fra gamle stumfilmer til actionfylte filmer som Transformers. Den som begrenser seg til én sjanger går glipp av mye bra.

Lenke til kommentar
Nok en gang overreagerer du, Dotten, men det er vel ikke annet å regne med når "husguden" Bay får litt kritikk, hehe.

 

Bay er ingen gud for meg. At han har laget to av mine favorittfilmer gjør han ikke til det. For han har også laget en av de verste filmene jeg har sett (skal man da konkludere med at jeg ikke kan forakte han? Nei). Samt en håndfull middelmådigheter.

 

Du må da respektere andres rett til å hevde at Bays filmer er elendige uten å gå fra konseptene?(Jeg uttaler meg forøvrig på grunnlag av faktisk å ha sett så og si alt han har laget så langt, og nei, jeg går ikke til en Bay film med håp om å bli skuffet, men allikevel har det skjedd hver gang så langt...)

Jeg har forøvrig ingen problemer med at andre finner det givende å se hans produksjoner.

 

Du må tåle å få svar når du prøver å fremheve en filmtype ved å rakke ned på en annen. Det er ikke "å gå fra konseptene", slike formuleringer er jo ikke særlig saklige. Det er ikke som om jeg sitter her og fråtser og madammen kommer løpende med rabiessprøyte ;)

 

Når det gjelder mitt første innlegg var det en kalkulert spissformulering som nok skulle vært litt mer utdypet. Jeg mener selvsagt ikke at det er et spørsmål om enten eller. Ei har jeg hevdet at man må være en intellektuell gigant for å kunne sette pris på s/h film - hvor har du det inntrykket fra, Dotten?

 

Det henger sammen med retorikken hvor man sammenligner og at det at noen ikke helt har den positive oppfatningen av S/H ikke har med deres manglende forståelse (hva de ikke har "skjønt"). Preferansene varierer, det er ingen krise om S/H ikke er elsket like mye av dagens unge. Men det kan godt være jeg mistolker.

 

Mitt hovedanliggende er å slå et slag for s/h filmen og en periode hvor en god film IKKE ble definert utfra antall eksplosjoner, men hvor den gode historien/ gode replikkvekslinger var det viktigste.

 

Det har aldri eksistert en tid hvor det var noe allmenn oppfattelse av hva som definerte en god film. Ikke under S/H-tiden og ikke nå. Det ene utelukker ikke det andre. At Steffy kan storkose seg med Armageddon gjør ikke at han ikke kan syntes at filmer uten eksplosjoner kan være fenomenale også. At jeg elsker Transformers fordi det var en film som gjorde at jeg igjen følte meg som et lekende barn fremfor en kynisk og gretten voksen gjør ikke at jeg ikke blir helt trollbundet av atmosfæren i The Night of the Hunter.

 

Det er ikke slik at et element er viktigere i en film enn andre. For meg er variasjon viktig. Jeg storkoser meg med Batman Begins, men hvis hver film i den sjangeren hadde gått for slik teskje-filosofi så hadde jeg kjedet meg ihjel. Da er det greit med variasjon og en Tony Stark som gjør det enkelt og med et par velplasserte setninger forklarer hvorfor han har endret seg. Eller hvorfor Optimus Prime ikke dikkeduller med sine soldater og forklarer dem i lange remser hvorfor de må etterlate en fallen soldat. Det er en balansegang som sjangeren definerer best hva som er viktigst å prioritere. Det kan ikke alltid være dypsindig dialog. Og det må for filmgudenes skyld variere. Bay vil vise det spektakulære, Eastwood vil røre deg, Kurusawa vil få deg til å tenke og reflektere. Mens Boll vil få deg til å starte protestkampanje. De gir hele filmuniverset en mer dynamisk tilstedeværelse.

 

Andre kan ikke diktere dine premisser. Om du syntes S/H er kongen på haugen, hvorfor bry deg om andre mener annerledes? Hvorfor rakke ned på andre filmer for å få frem et poeng? Det er jo ikke slik at vi streber etter å synkronisere hver bidige filmentusiast til alle å verdsette det samme i en film. Vi er tross alt individer, selv om politikerne gjerne vil gjete oss som sauer. Det gir jo oss muligheten til å kose oss med diskusjoner. :)

 

 

Når det gjelder ditt poeng mht variasjon, synes jeg du skyter deg selv i foten. Bay og hans like står vel for noe av det mest formulaiske som lages - ikke mye nyskapende der om man ser bort fra en eksplosjon eller ti...

Mitt anliggende i forrige innlegg står: effektmakeriet har en tendens til å ta overhånd på det å fortelle en god historie i mange av dagens produksjoner. POTC 3 er i mine øyne et eksempel på dette.

 

Jeg skyter meg ikke i foten. Jeg snakker om filmuniverset som total. Jeg har enda til gode å se en regissør som de siste fem årene har gitt meg en film hvor jeg igjen kan føle meg som et lekende barn og kunne se film som et barn og ikke som en voksen. At du ikke fikk samme opplevelsen får så være, men det var en herlig variasjon for min egen del. I tillegg så satt han en fin crapstandard med Pearl Harbor.

 

Bay er virker i hvert fall å være ærlig (og ærlige mennesker vil alltid oppfattes som arrogante, det går hånd i hånd). Han lager filmene slik han vil. Det har han gjort siden han regisserte musikkvideoene til kjøttpuddingen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...