Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Hvilken filmskaper mener dere har en perfekt filmografi? Aldri laget en «dårlig film»

Altså fra debutfilm til nyeste (siste) film.

Alle har jo en fortid. Det kommer vel an på hvor høye krav de stiller til seg selv før de slapp sin første film. Husk også å ta med tidsånden og utstyrskvaliteten i hele kjeden. Kubrick drev jo å gjorde en god del kule tilpassinger for å få ting perfekt med spesial-linser han selv tilpasset.

Kubrick er den stødigste jeg kan komme på også, det er jo en ting å 'ikke lage dårlige filmer', noe helt annet å lage så 'bra film' som Kubrick gjorde.

Selv hans debutfilmer er i en helt annen liga.

Det er rett og slett abnormt hvor mange av filmene hans som er særlig gode, hvem andre har en så fantastisk, variert og fengslende filmografi, uten å bli smal, eller 'artsy'?

For Andrei Tarkovsky, eller Bergman er jo også usedvanlig talentfulle, men er ikke like tilgjengelige som Kubrick. 

Dette at tiden skal ha så mye og si for kvaliteten etc. har jeg aldri forstått, det er ikke gitt at filmen din blir bedre, om kameraet ditt har høyere oppløsning, eller at en kan smøre cgi over.

 

Jeg liker selv god Tarantino og Wes Anderson, men føler det blir litt ukorrekt å sidestille dem med bautaene, da så mange av deres verk lener seg så tungt på referanser, hyllester og pastisj.

Når det er sagt, synes jeg begge, i større grad lager 'egne' filmer i senere tid.

 

Hva med Spike Jonze, Charles Chaplin, Lars von Trier, Sam Mendes, Alejandro G. Iñárritu, Mike Leigh, Thomas Vinterberg, Nicolas Winding Refn?

Jeg vet ikke, det ender vel uansett opp som en temmelig subjektiv vurdering.

Clint Eastwood, fks. har jeg alltid funnet svært stødig, at man alltid kan regne med at filmene hans er rett, frem, nøkternt fortalt, men det er samtidig denne kvaliteten (for min del) som hindrer ham å nå 'toppen', det er for trygt, traust og forutsigbart. Milos Forman gjør vel det samme, men med mer spenn og lekenhet?

Så er det jo også størrelsen på filmografien, det er jo lettere å ikke ha laget 'dårlig' film, om du bare har laget fem stykker, fremfor femti.

 

Kubrick er også interessant for den 'regissør'-debatten som dukket opp i kjølvannet av denne diskusjonen, da Kubrick tilsynelatende er en slik regissør, man snakker om, når man opphøyer regissørens rolle til noe uunværlig.

Selv om det er helt riktig, som vainman sier, at regissørens rolle også har en tendens til å bli overvurdert. Tenk på cinematografen, manusforfatteren, location scout-en, produsenten, compositøren, sound-designeren, for ikke å snakke om klipperen.

Alle disse har tilsvarende, og ofte mer å si for filmens utforming, enn regissøren.

At regissøren ansetter alle disse, er heller ikke gitt.

At vi er så fokusert på regissøren, har kanskje noe å gjøre med auteur-bevegelsen i USA, samt at det er praktisk for den jevne filmtitter å kun forholde seg til en håndfull med navn.

Det er jo gjerne også sånn, at de regissørene vi kjenner navnet på, er regissører med så særegen stil, at det er meningsfullt å la deres navn beskrive arbeidet, selv om fks. Scorsese selv skylder mye av sin suksess til klipperen, Thelma Colbert Schoonmaker.

Var det virkelig Black Panther som fikk så god skryt her tidligere?

 

Begynte på den i går, men orket ikke å se den ferdig etter 30 minutter.. Så resten nå. Den var jo særdeles ikke noe særlig bra! :(

 

Hva var det den skulle være så bra for? Har jeg sett feil film?

Enig. Nå liker jeg ikke noen av disse superheltfilmene, så det er tydeligvis noe jeg ikke forstår, men Black Panther fikk såpass med hyllest, og skryt for å være progressiv, at jeg ville se hva det var de hadde fått til.

Superheltaspektet var helt vanlig, og like intetsigende som jeg har opplevd de andre, det som forbauset meg, var dette progressive man hadde pålagt filmen.

Hvordan i alle dager er det progressivt at en film som handler om svart-rettighetskamp, koker ned til 'black on black-violence', og hjelpes av CIA? Jeg forstår at seriehelten ikke skal ha noen direkte tilhørighet til gruppen Black Panthers, men å si at problemet for svarte i Amerika, kun dreier seg om krangel innad i samfunnet, gestaltet av en pervertert Malcolm X, mot Martin Luther King jr, fremfor øvrige samfunnstrukturer, blir for dumt, særlig når de i tillegg får hjelp av statsapparatet CIA. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jada jada, det er helt normalt i det nåværende året 2018 og alt det der, og det er ikke noe som plager meg, men det må være lov å lure når det forekommer i så mange produksjoner og det sjelden går andre veien. Dessuten vet dere like godt som meg at Hollywood og Netflix elsker å pushe "diversity", noe som også er grunnen til at de hadde en lesbisk sexscene i første episoden av Hill House.

 

Jeg ser det som en reaksjon på hvordan ting var tidligere, da man absolutt ikke ville inkludert lesbiske par eller par med en svart mann og en hvit kvinne i en film som er ment for et bredt publikum. Det kan kanskje virke noe anstrengt når man bevisst trykker på alle diversity-knappene, samtidig så er dette en del av virkeligheten og bør dermed også forekomme på filmer som prøver å være realistiske. Jeg tror vi alle kjenner par som er homofile, eller som har forskjellig hudfarge.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kubrick er den stødigste jeg kan komme på også, det er jo en ting å 'ikke lage dårlige filmer', noe helt annet å lage så 'bra film' som Kubrick gjorde.

Selv hans debutfilmer er i en helt annen liga.

Det er rett og slett abnormt hvor mange av filmene hans som er særlig gode, hvem andre har en så fantastisk, variert og fengslende filmografi, uten å bli smal, eller 'artsy'?

Det er de absolutt ikke, Fear and Desire og Killer's Kiss er ganske uinteressante filmer sammenlignet med resten av hans filmer. Fear and Desire er i beste fall en middelmådig film. 

Lenke til kommentar

Jeg ser det som en reaksjon på hvordan ting var tidligere, da man absolutt ikke ville inkludert lesbiske par eller par med en svart mann og en hvit kvinne i en film som er ment for et bredt publikum. Det kan kanskje virke noe anstrengt når man bevisst trykker på alle diversity-knappene, samtidig så er dette en del av virkeligheten og bør dermed også forekomme på filmer som prøver å være realistiske. Jeg tror vi alle kjenner par som er homofile, eller som har forskjellig hudfarge.

 

Man skal gå ganske langt tilbake i tid før man absolutt ikke ville ha med slike ting i filmer og serier. Greia er bare at Hollywood later som om dette er noe nytt. "Se, vi har med et lesbisk og rasemikset par i en film i 2018, er vi ikke progressive?". Øh, nei, dere er virkelig ikke det. Samme greia med Black Panther. Skulle jo tro det aldri hadde blitt laget en film med svarte i hovedrollen før og heller ikke svarte superhelter, men vi hadde jo Blade 20 år tidligere. Forskjellen er bare at da var det ingen som brydde seg om hvilken hudfarge folk hadde.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er de absolutt ikke, Fear and Desire og Killer's Kiss er ganske uinteressante filmer sammenlignet med resten av hans filmer. Fear and Desire er i beste fall en middelmådig film. 

Sammenlignet med resten av hans filmer er de kanskje ikke enestående, men om man ser på samtidens filmer, synes jeg absolutt de utmerker seg.

Man kan kanskje påstå jeg gir ham for mye velvilje kun gjennom å være Kubrick, og det stemmer muligens. Men Killers Kiss, og the Killing, er absolutt gode filmer, kan gå med på at Fear and Desire, ikke er så sterk.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

The Killing er en av mine favorittfilmer innen noir-sjangeren, så den har jeg ingenting å si på. Fantastisk film! Killer's Kiss derimot mener jeg ikke er på høyde med de beste fra dens tid og utmerker seg på ingen måte sammenlignet f.eks. The Night of the Hunter, The Big Heat, Du rififi chez les hommes, On Dangerous Ground, Ace in the Hole, In a Lonely Place, The Asphalt Jungle, The Big Combo eller Rear Window for å nevne noen fra samme tidsperiode og noenlunde samme sjanger. Her tror jeg du tenker for mye på at det er Kubrick og ikke ser filmen for det den er, en i beste fall grei film fra tidsperioden, men siden du ser noe i filmen jeg ikke ser så er jeg interessert i å høre hva som gjør at du mener den utmerker seg. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg måtte ta ett lite gjensyn med den, jeg mener å huske at jeg satt slik pris på sceneriet, mis an scene-nen, at det var skutt på location, samt at alt var så flott rammet inn, og det er ikke feil, selve cinematografien er god.
Men du har nok rett, den er ikke bedre enn sine kontemporære.
Jeg tror nok jeg har latt meg blende av egne ideer. 
I stand corrected. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

 

Ikke alt er "se så progressive vi er", det er det du som gjetter på. Noe av det er nok for å være inkluderende, noe er nok fordi sånn er virkeligheten og en stor del av det er fordi serier lages mot en målgruppe og da kan det lønne seg å være inkluderende. 

 

Sense 8 for eksempel. Finnes sikkert ikke noe mer "progressivt" på Netflix, men ser man på hvem som skapte det så forstår man litt mer hvorfor.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den har like mye handling som Mandy, men som med Mandy så er det absolutt snakk om style over substance. Mem verdt å se. Satt til samme år og univers som Mandy, og har den samme visuelle stilen.

 

Har samme narkotrip-feeling som Mandy au. Men selvfølgelig to veldig forskjellige filmer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...