apegryn Skrevet 16. mars 2007 Del Skrevet 16. mars 2007 Ingen får vel automatisk dårlige ben grunnet genene uten en seriøs sykdom/genfeil..? Og det er jo videreføring av gen det er snakk om her, ikke ødelagte ben av andre grunner..? Og det som hele diskusjonen startet med, at vi hjelper de med dårlige gener..? Dersom du er handikappet av en eller annen årsak er vel sjansen for at du får dame og unger en del mindre enn om ikke... Synest hovedinlegget er litt mye kvirulering over u-reelle problemstillinger ... Lenke til kommentar
Torbjørn Skrevet 17. mars 2007 Del Skrevet 17. mars 2007 Slike debatter er ofet befengt med noen personers oppfatninger av hva som er bra, edelt og flott. Poenget er at det ikke finns noen slik standard i naturen. Naturen bare gjør det den gjør. Eneste svaret den gir, er i form av geners overlevelse. Hvis man ønsker å foredle mennesket som rase, så har det ingen grobunn i naturen og er kun en ren menneskeskapt ide. Forøvrig en historisk noe belastet ide. Så hvis en person med diabetes lever et bra liv med familie og fører videre sine gener, så er ikke lenger diabetes noen defekt! Like lite som lengre eller kortere legghår var noen avgjørende faktor på savannen i Afrika for 20.000 år siden. Lenke til kommentar
apegryn Skrevet 17. mars 2007 Del Skrevet 17. mars 2007 Du kan ikke akkurat sammenligne diabetes med legghår? Lenke til kommentar
Torbjørn Skrevet 17. mars 2007 Del Skrevet 17. mars 2007 det er likefullt en genetisk styrt "feature" Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 17. mars 2007 Del Skrevet 17. mars 2007 Ingen får vel automatisk dårlige ben grunnet genene uten en seriøs sykdom/genfeil..? Og det er jo videreføring av gen det er snakk om her, ikke ødelagte ben av andre grunner..? Og det som hele diskusjonen startet med, at vi hjelper de med dårlige gener..? Dersom du er handikappet av en eller annen årsak er vel sjansen for at du får dame og unger en del mindre enn om ikke... Alle kan være bærere av genfeil, selv om de tilsynelatende er helt friske. Det finnes nemlig dominerende gener (som nesten alltid fører til resultat) og ressesive gener (som kun fungerer hvis de er i klart flertall). De ressesive genene kan bæres med i generasjoner av mennesker, de vil kun bryte ut hvis to bærere får et barn der de ressesive genene kommer i flertall. Disse to bærerne kan antagelig få friske barn de fleste tilfellene. Kanskje er det bare 25% sjangse at de får et barn som ikke er helt "normalt". Også et handikappet menneske med ressesive gener i flertall kan godt få barn med et menneske som ikke har samme genfeil i sitt arvemateriale og da kan det godt være null sjangse for at deres barn får tilsvarende genfeilsyndrom. F.eks kan to mennesker som begge er født døve godt få et helt friskt og hørende barn. Det har skjedd før og det er regelen, ikke unntaket. Hvis absolutt alle bærere av genfeilsykdommer skal nektes å få barn for å hindre genfeil å videreføres til nye generasjoner, så kan det godt hende at resultatet ville bli at kun et par prosent av befolkningen ville blitt godkjent, kanskje ingen i det hele tatt. Det spørs hvor mange genfeil man skal ta med. Mange helt "normale" mennesker er bærere av genfeil uten at de vet noe om det, og uten at noen av deres slektninger har hatt et relatert genfeilsyndrom. Likevel ville de fleste av de friske menneskene blitt sortert bort hvis vi krevde at kun de helt uten genfeil i arvemassen kunne få barn. Rasehygiene "for å sikre menneskehetens overlevelse" vil derfor ganske sikkert føre til at færre og færre ville blitt godkjent som genfeilfrie, inntil det ikke var noen genfeilfrie igjen (fordi nye genfeil/genavvik oppstår av seg selv når celler deler seg). Naturen har selv en måte å bekjempe genfeil muligheter til utbrudd, og det er å blande flest mulig ulike gener hele tiden, ved hjelp av kjønnet formering. Akkurat som alle andre gener kan endres på grunn av mutasjoner ved celledelinger, så kan også genfeil endres av celledelingsmutasjoner. Det eneste som med sikkerhet vil gi menneskeheten best mulig overlevelse i framtiden er derfor at flest mulig gis muligheten til å bidra til menneskenes samlede arvemateriale. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå