Diskusjon om spillanmeldere.

[klute]

Jeg snakker ikke bare om spalteplass, jeg snakker om VG og VG Netts målgruppe, som rett og slett er «alle» - uansett hvor mye eller lite de vet om spill.

7163512[/snapback]

Vel, hvis saken er at man har et format eller en grunnstil eller en målgruppe som forutsetter at man ikke går for mye i detaljer, så er det nærliggende å definere anmeldelsene som subjektive og tone ned de "non-subjektive" kriteriene. Det er trolig den beste måten å møte disse "begrensningene" på.

 

Jeg synes likevel det er merkelig at så mange her synes subjektiviteten er et gode eller et ideal for hvordan anmeldelser skal skrives. Hvis det bare er følelser som er avgjørende, kan en barnetegning være den største lykke her i livet. Det er allikevel ikke vanlig å gi barnetegninger terningkast 6 med de sterkeste kjøpsanbefalinger.

 

Dersom du dro på en revyforestilling og lo så du grein, ville du skrevet en flammende anbefaling selv om du var den eneste i salen som lo? Eller ville dratt frem at humoren kanskje var for spesielt interesserte?

[KayAU]

Sjølvsagt er ikkje subjektivitet i seg sjølv eit idèal, men det er eit faktum ein må forhalde seg til. Eg trur dei fleste av oss les omtalar først og fremst for å vurdere korvidt eit spel er "bra" eller ikkje, og "bra" er i seg sjølv eit uttrykk for ei subjektiv oppfatning. Du kan ikkje måle "bra", du må vurdere det.

 

So då er det vanskeleg å ikkje reagere når nokon kjem og hardnakka påstår at spelomtalar kan og bør vere 80-100% objektive, at deira meining representerar ei slags universell sanning, at folk som ikkje er einige er idiotar, og so klarar å toppe det heile med å komme med noko slikt som ein feilprosent på ein spelomtale.

 

Sjølv meiner eg at ein god omtale bør innehalde både ojektivitet og subjektivitet. Det objektive vil vere faktum som hjelper meg å vurdere spelet. Her kan ting som teknisk informasjon, observasjonar av andre sine reaksjonar, og skildringar av spelmekansimar komme inn. Men utan subjektive vurderingar av kor "bra" journalisten synest både forskjellige delar, og heilheitsinntrykket, er, vil det ikkje bli ein spesielt nyttig omtale likevel. Ein kan vel diskutere om det då vil vere ein omtale i det heile.

 

Kay

[klute]

Sjølv meiner eg at ein god omtale bør innehalde både ojektivitet og subjektivitet. Det objektive vil vere faktum som hjelper meg å vurdere spelet. Her kan ting som teknisk informasjon, observasjonar av andre sine reaksjonar, og skildringar av spelmekansimar komme inn. Men utan subjektive vurderingar av kor "bra" journalisten synest både forskjellige delar, og heilheitsinntrykket, er, vil det ikkje bli ein spesielt nyttig omtale likevel. Ein kan vel diskutere om det då vil vere ein omtale i det heile.

Dette høres fornuftig ut i mine ører.

 

Jeg synes likevel det kan være problematisk at selve sluttkarakteren først og fremst skal gjenspeile anmelderens subjektive oppfatning av spillet - det gjør kanskje ikke allverden så lenge selve teksten gir en balansert fremstilling av de "objektive" styrkene og svakhetene som ikke fikk påvirke terningkastet, men i endel medier opererer man av forskjellige årsaker med korte og kanskje underholdende tekster der disse ikke alltid kommer godt nok frem.

 

Mye av teksten går simpelthen med til å underbygge karakteren, slik at man kan si at selve karakteren driver mye av anmeldelsen. Og når anmelderens spilleglede betinger karakteren blir det fort fryktelig subjektivt.

 

Situasjonen blir kanskje ikke bedre av at man i en spillredaksjon nok kan finne ansatte som er veldig entusiastiske og generelt glade i spill. Uten at jeg er ute etter å henge ut noen her, har f.eks. Dagbladets journalister ikke funnet noe som helst negativt å si om verken Oblivion eller Gothic III. Alt er bare fryd og gammen, og det er vel et nærliggende spørsmål om det ikke skjønnmales litt vel mye.

[mad-hatter]

Sjølvsagt er ikkje subjektivitet i seg sjølv eit idèal, men det er eit faktum ein må forhalde seg til. Eg trur dei fleste av oss les omtalar først og fremst for å vurdere korvidt eit spel er "bra" eller ikkje, og "bra" er i seg sjølv eit uttrykk for ei subjektiv oppfatning. Du kan ikkje måle "bra", du må vurdere det.

 

So då er det vanskeleg å ikkje reagere når nokon kjem og hardnakka påstår at spelomtalar kan og bør vere 80-100% objektive, at deira meining representerar ei slags universell sanning, at folk som ikkje er einige er idiotar, og so klarar å toppe det heile med å komme med noko slikt som ein feilprosent på ein spelomtale.

 

Sjølv meiner eg at ein god omtale bør innehalde både ojektivitet og subjektivitet. Det objektive vil vere faktum som hjelper meg å vurdere spelet. Her kan ting som teknisk informasjon, observasjonar av andre sine reaksjonar, og skildringar av spelmekansimar komme inn. Men utan subjektive vurderingar av kor "bra" journalisten synest både forskjellige delar, og heilheitsinntrykket, er, vil det ikkje bli ein spesielt nyttig omtale likevel. Ein kan vel diskutere om det då vil vere ein omtale i det heile.

 

Kay

7164648[/snapback]

 

Snakk på bokamål a, jeg skjønner nesten ikke hva du sier. Og når skal dere luringer komme over at jeg IKKE sa 100% men ca. 80%. Og sef. blir det en feilprosent når man bør har 20-25% subjektivitet i en anmeldelse... subjektivitet er jo ikke sikker informasjon.

 

Mitt Poeng med denne diskusjonen er å kritisere visse spillanmeldere og karaktersystemet deres og finne frem til hvilke regler man bør følge for å få et så "sant" og riktig anmeldelses-sytem som mulig. Dette er tydeligvis ikke særlig populært, og når så mange sier at "Anmeldelser skal være 100% subjektive" føles det som om denne diskusjonen ikke kommer noen særlig vei. Jeg nevnte tidligere at jeg synes folk kunne komme med egne forslag og rettningslinjer for et bra karakter-system, men det er ikke så mange bidrag hittil.

 

Dessuten skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor IGN's og gametrailers karaktersystem er å forakte.

[Pastor Lorentzen]

Når du først er i gang med å sammenligne spill med mat, kan du ikke likegodt sammenligne en Porsche med en geitost? Det ville vært interessant...

 

Det var en analogi, ikke en direkte sammenlikning. Hvor gammel er du?

 

Og for ennte gang: Jeg har ikke sagt at anmeldelser skal være 100% objektive. Det er noe du tror. Og som sagt har et spill MANGE klare punkter som det går ann å se objektivt på, for eksempel hvor bra spillet flyter, hvor bra designa det er, hvor mye jobb man har lagt inn i grafikk-motoren eller musikken (leie inn middelalderkor, f.eks), med andre ord BØR det gå ann å komme frem til en temmelig sikker sannhet (f.eks 80% sikkerhet, som jeg nevnte tidligere) om de fleste sidene av et spill.

 

Derfor skjønner jeg ikke helt hvor du får den 100% subjektivt-greia de fra. En seriøs anmelder ville jo mistet all troverdighet hvis han ikke bedømte spill rettferdig.

 

Det finnes mange empiriske observasjoner man kan gjøre om et spill, du ramser opp noen ovenfor.

 

Hvor viktig hver enkelt av disse empiriske observasjonene er for anmelderen, vil variere fra anmelder til anmelder, altså vil de objektive observasjonene måtte bedømmes subjektivt. Ergo er dette maset ditt om at 80% av en anmeldelse skal være objektiv totalt meningsløst.

 

Jeg kan egentlig ikke tro at du tror på argumentene dine selv. "Leie inn et middelalderkor", skal dette telle positivt ut i din drømmeverden der alt kan observeres objektivt? Jeg tror ikke du har tenkt over hva du egentlig er ute etter.

 

Hva betyr analogi?

7163118[/snapback]

 

Bruk ordbok eller spør norsklæreren din.

[Pastor Lorentzen]

Forøvrig en annen interessant ting til den gale hattemakeren:

 

Du klager over karakterinflasjon i VG, samtidig fremhever du Gamespot og IGN som spillsider med anmeldelser du stoler på.

 

Du har kanskje ikke sett denne linken, som viser hvilke karakterer som IGN og Gamespot gir mest som en graf. Som du ser ligger snittkarakteren for begge nettstedene langt til høyre på karakterskalaen.

[KayAU]

Jeg synes likevel det kan være problematisk at selve sluttkarakteren først og fremst skal gjenspeile anmelderens subjektive oppfatning av spillet - det gjør kanskje ikke allverden så lenge selve teksten gir en balansert fremstilling av de "objektive" styrkene og svakhetene som ikke fikk påvirke terningkastet, men i endel medier opererer man av forskjellige årsaker med korte og kanskje underholdende tekster der disse ikke alltid kommer godt nok frem.

Vel, sluttkarakteren trur eg nesten må gjenspeile ei subjektiv oppfatning. Men eg ser absolutt problemet med at det objektive fort kan dette heilt bort i slike omtalar. Det blir noko anna med ein lengre tekst der journalisten har nok rom til å redgjere for både styrkene og svakheitene til eit spel (og spesielt for spel som Gothic 3 og Oblivion som har mykje av begge deler), for so til slutt å komme med ein velbegrunna sluttkarakter.

 

Mye av teksten går simpelthen med til å underbygge karakteren, slik at man kan si at selve karakteren driver mye av anmeldelsen. Og når anmelderens spilleglede betinger karakteren blir det fort fryktelig subjektivt.

Heilt einig der. Eit terningkast og ein kort tekst som fokuserar mest på kvifor journalisten synest det var so bra/dårleg, blir for lite til å gjere seg opp ei meining om kor mykje speleglede ein sjølv vil få av spelet.

 

Situasjonen blir kanskje ikke bedre av at man i en spillredaksjon nok kan finne ansatte som er veldig entusiastiske og generelt glade i spill. Uten at jeg er ute etter å henge ut noen her, har f.eks. Dagbladets journalister ikke funnet noe som helst negativt å si om verken Oblivion eller Gothic III. Alt er bare fryd og gammen, og det er vel et nærliggende spørsmål om det ikke skjønnmales litt vel mye.

7164949[/snapback]

Utan tvil. Og spesielt spel som Gothic 3 og Oblivion, som der er ganske mykje å seie om, blir ramma av dette. Eg er stadig sjokkert over dei ekstreme karakterane spesielt Oblivion fekk når det kom. Eg meiner til dømes å hugse at det som for meg og mange andre var ein svært graverande feil, "level scaling", ikkje vart nemnt i det heile i dei fleste omtalane. Då kan ein etterlyse objektivitet.

 

Kay

[Laserlasse]

Eg meiner til dømes å hugse at det som for meg og mange andre var ein svært graverande feil, "level scaling", ikkje vart nemnt i det heile i dei fleste omtalane. Då kan ein etterlyse objektivitet.

7165200[/snapback]

 

Med fare for å bli litt for spesifikk i forhold til emnet her, men akkurat her tror jeg kanskje at vi igjen snakker om subjektivitet. Nivåskaleringen i Oblivion var vel ikke en feil? Eller har jeg gått glipp av noe her? Så vidt jeg har fått med meg var dette et bevisst valg fra utviklernes side for å hele tiden sørge for at det er en viss utfordring i spillet. Et såpass stort, åpent og fritt spill som Oblivion kan fort lide av at spillere velger en "monty haul" eller "powerlevel" strategi og får dermed muligheten til å gå rett gjennom alle konflikter / utfordringer i spillet som avhenger av ferdigheter, uten noen som helst problemer.

 

Dette er til dels samme strategien som man benytter seg i av DND 3.5 edition - det er systemer (Challenge Rating) for å sørge for fornuftig skalering av fiender i forhold til det nivået en gitt karakter eller gruppe av karakterer befinner seg på i forhold til resten av verden.

 

Hvor vellykket det er blitt gjennomført i Oblivion kan man diskutere, men hvis jeg ikke helt har misforstått hvordan dette faktisk var en påtenkt egenskap ved spillet, er det etter min mening en helt klar subjektiv vurdering. Og hvis man legger til grunn at anmeldere faktisk skal ha lov til å gjøre vurderinger subjektiv, bør anmelderen da ha full anledning til å vurdere det som en GOD ting ved spillet dersom det faller i smak.

 

På den annen side - dette er helt klart en ting som bør fremgå av en god anmeldelse - det er en vesentlig ting ved spillet som klart kan ha innvirkning på hvor godt eller dårlig en person vil like spillet. Jeg har oppfattet det slik at mange elsker denne egenskapen, andre hater den. (Selv er jeg rimelig nøytral - jeg synes det virker, men savner kanskje store/umulige utfordringer som man kunne møte på i f eks Gothic 2 og Baldur's Gate). Uansett var det mange anmeldelser som rett og slett ikke tok dette opp i det hele tatt. Og DET er etter min mening en svært grov synd, det er et eksempel på en objektiv og nøytral faktaopplysning som MÅ være med i en solid omtale. Så får heller vurderingen av hvordan det faktisk fungerer være subjektivt og opp til den enkelte anmelder.

 

Snakk på bokamål a, jeg skjønner nesten ikke hva du sier.

 

Hørte dere det? Det var lyden av Hattemakerens integritet og troverdighet som forsvant rett i avløpet.

 

Edit:

 

Du har kanskje ikke sett denne linken, som viser hvilke karakterer som IGN og Gamespot gir mest som en graf. Som du ser ligger snittkarakteren for begge nettstedene langt til høyre på karakterskalaen.

 

Vil bare takke for den - har ikke sett den før. Ganske interessant i forhold til at Gamespot faktisk forsøker å få anmeldt de fleste lanseringer på markedet. Her ville jeg definitivt forventet å sett en jevnere fordeling. Noen som vet om det finnes en tilsvarende fremstilling av Eurogamer? Eller om noen har gjort det samme for Gamer.no? Det ville vært ganske interessant å sett, spesielt sistnevnte

Endret 27. oktober 2006 av cetram

[ChaosPredicted]

Nivåskaleringen i Oblivion var vel et av de punktene som gjorde at mange spillere som ikke var hardcore-rpg fans kunne finne seg til rette i et rollespill. Jeg vil tro at dette også appelerte til litt yngre aldersgrupper, vet hvertfall at min bror på 9år synes spillet var kjempegøy, og han følte at han mestret spillet. Inbiller meg at han hadde slitt litt mer med tyngre rollespill, og derfor lett ville gått lei av disse. Slik sett blir det opp til hver enkelt om man synes dette representerte noe bra eller dårlig med Oblivion.

[KayAU]

Med fare for å bli litt for spesifikk i forhold til emnet her, men akkurat her tror jeg kanskje at vi igjen snakker om subjektivitet. Nivåskaleringen i Oblivion var vel ikke en feil? Eller har jeg gått glipp av noe her?

7165345[/snapback]

Hehe, du gjekk glipp av "for meg og mange andre" . Kor godt ein likar det kan variere, eg har aldri lagt skjul på at eg mislikar det svært sterkt, men det er ikkje poenget her. Det blir subjektivt. Men det som er objektive faktum, er at level scaling er der, og at der er ein god del som mislikar det (det gjekk tydleg fram på foruma etter lansering). Og dette burde, som du òg poengterar, ein god omtale få med.

 

So eg trur vi eigentleg er einige.

 

Kay

Endret 27. oktober 2006 av KayAU

[mad-hatter]

Forøvrig en annen interessant ting til den gale hattemakeren:

 

Du klager over karakterinflasjon i VG, samtidig fremhever du Gamespot og IGN som spillsider med anmeldelser du stoler på.

 

Du har kanskje ikke sett denne linken, som viser hvilke karakterer som IGN og Gamespot gir mest som en graf. Som du ser ligger snittkarakteren for begge nettstedene langt til høyre på karakterskalaen.

7165173[/snapback]

 

Jeg tipper at Pastor Lorentzen er den personen på dette forumet som tar seg mest nær av min kritikk, og som kanskje føler seg mest truffet. Det virker iallefall slik etter alle de negative og kritiserende innleggene han har bidratt med hittil; de handler bare om kompliserte ord og om hvor udugelig jeg er og trekker ikke frem noen positive sider ved mine argumenter; etterhvert blir det slitsomt å repetere mitt enkle poeng om at det burde være strengere regler for spillanmeldelser og at anmeldere burde være mer objektive.

 

Det er dessuten ikke akkurat bare MIN erfaring som tilsier at spill bør dømmes objektivt etter de rettningslinjene jeg nevnte. Hvis 99% av anmeldere (utenom Lorentzen) mener at Big Rigs er dårlig designa betyr det i praksis at det går ann å dømme slike spill's design etter en allmenn norm.

 

Det er nok også et pluss hos de fleste anmeldere at teamet bak f.eks Dark Messiah har brukt tid og ressurser på et kjent middelalderkor for å få en så god stemning i spillet som mulig. Noen typer musikk passer tross alt til visse typer spill, og antikk eller middelaldersk musikk er ikke å forakte i et fantasy-spill.

 

Jeg har ikke fremhevet Gamespot og IGN. Jeg sier at jeg liker karaktersystemet deres.

 

Og det at jeg ikke liker nynorsk og foretrekker bokmål ødelegger vel ikke akkurat integriteten min?

 

Og vær så snill å ikke si ting som: "Hvor gammel er du", "i din drømmeverden" eller "du tror ikke på dine egne argumenter"... det sårer meg

[Laserlasse]

Det at du ikke liker nynorsk er én ting, den type kommentarer som du lirte av deg i den forbindelse er noe helt annet.

[Dux ducis]

Dessuten har ikke VG og Dagbladet anmeldt 700 spill. De har bare anmeldt 100 og noe, så 50 av hundre blir mye mer enn det man prøver å lure seg til.

Og før jeg svarer deg på noe "Aasgaard", må du forklare meg hvorfor Oblivion fikk 10 av 10. DET er relevant.

7163347[/snapback]

 

Det er du som kommer med påstander her, andre forumbrukere har kun kommentert og stilt spørsmål til de. Så svar på det han skriver.

[oerhört]

Vil bare takke for den - har ikke sett den før. Ganske interessant i forhold til at Gamespot faktisk forsøker å få anmeldt de fleste lanseringer på markedet. Her ville jeg definitivt forventet å sett en jevnere fordeling. Noen som vet om det finnes en tilsvarende fremstilling av Eurogamer? Eller om noen har gjort det samme for Gamer.no? Det ville vært ganske interessant å sett, spesielt sistnevnte

7165345[/snapback]

Jeg skal skaffe statistikken på bordet (må bare skrape meg sammen noe ledig tid et eller annet sted). Vi vil nok ha tendenser til høyere karakterer her også tror jeg, selv om det nok skyldes, igjen, at vi dessverre langt i fra rekker å omtale alle spill, og at de fleste spill som anmeldes, anmeldes fordi anmelderen selv uttrykker lyst til å anmelde det.

 

I tillegg til dette har vi hatt flere prosesser innad siden vi begynte, hvor vi har justert hva de ulike karakterene innebærer, og i praksis gjort systemet strengere.

 

(Redigert: Hvilket naturligvis betyr at karakterer satt hos oss de siste årene sannsynligvis vil ha lavere snitt enn de karakterene som ble satt i våre første leveår.)

[ChaosPredicted]

Og det at jeg ikke liker nynorsk og foretrekker bokmål ødelegger vel ikke akkurat integriteten min?

 

Og vær så snill å ikke si ting som: "Hvor gammel er du", "i din drømmeverden" eller "du tror ikke på dine egne argumenter"... det sårer meg 

7167128[/snapback]

 

La oss forsøke å holde oss til en saklig debatt, hvor personangrep ikke forekommer. Jeg er sikker på at han ikke mente å såre deg personlig mad-hatter, på samme måte som du nok ikke mente å såre noen med kommentaren om nynorsk, som forøvrig er fullstendig sidestilt med bokmål. Jeg foreslår at vi alle ser over innlegget vårt en ekstra gang for å forsikre oss om at det ikke kan oppfattes som et personangrep.

[Pastor Lorentzen]

Jeg tipper at Pastor Lorentzen er den personen på dette forumet som tar seg mest nær av min kritikk, og som kanskje føler seg mest truffet. Det virker iallefall slik etter alle de negative og kritiserende innleggene han har bidratt med hittil; de handler bare om kompliserte ord og om hvor udugelig jeg er og trekker ikke frem noen positive sider ved mine argumenter; etterhvert blir det slitsomt å repetere mitt enkle poeng om at det burde være strengere regler for spillanmeldelser og at anmeldere burde være mer objektive.

 

Den dagen jeg tar meg nær av kritikk fra en anonym person på et internettforum, er det på tide å legge inn årene. Jeg føler meg overhodet ikke truffet av din kritikk, i mine 10 år som spillanmelder har det jevnlig dukket opp unge og uerfarne personer som mener spill skal anmeldes mest mulig objektivt, uten at de overhodet er klar over hva de ber om.

 

Du bad forøvrig om tilbakemeldinger på anmeldelsen din, noe jeg ga deg. Jeg ga deg mange konstruktive innspill på hvordan du kan skrive en bedre anmeldelse. Du ba om kritikk, og da fikk du kritikk, da er det merkelig at du nå klager på at jeg kommer med kritiserende innlegg.

 

At jeg bruker norske ord for å forklare enkelte ting, og at du har problemer med å forstå disse ordene, er jo synd. Mest for deg. Jeg har prøvd å forklare meg på en måte som alle med normale kunnskaper i norsk burde klare å forstå. Muligens vil du ikke forstå, og det er der poenget ligger. Det er dessverre viktigere for mange å vinne en forumdiskusjon, enn å faktisk tenke over motstandernes argumenter.

 

Jeg har forlengst forstått ditt poeng: du ønsker mer objektive anmeldelser. Du mener det finnes objektive sannheter om alle spill. Jeg har forsøkt etter beste evne å forklare deg at dette ikke er korrekt. En film kan ha verdens beste skuespillere, verdens beste manus og verdens beste regissør, men allikevel ende opp med å bli en dårlig film. Ifølge din argumentasjon skal dette ikke være mulig, ettersom enkeltelementene objektivt sett tilsier at totalopplevelsen skal bli god. Det er nemlig noe mer enn et spills eller en films enkeltelementer som skal bedømmes, det er en sammenheng, et slags usynlig lim (ofte kalt gameplay) som binder alle elementene sammen, som avgjør opplevelsen av produktet. Håper jeg ikke brukte for kompliserte ord nå.

 

Det er dessuten ikke akkurat bare MIN erfaring som tilsier at spill bør dømmes objektivt etter de rettningslinjene jeg nevnte. Hvis 99% av anmeldere (utenom Lorentzen) mener at Big Rigs er dårlig designa betyr det i praksis at det går ann å dømme slike spill's design etter en allmenn norm.

 

Det går selvsagt an å bedømme spill etter dine normer, men det gir kjedelige, kliniske og lite interessante anmeldelser.

 

Forøvrig er en av verdens flinkeste spillanmeldere Stuart Campbell fra England. Det morsomme med Stuart Campbell er at han som regel går ekstremt mot strømmen. Han mener Zelda: Ocarina of Time og Half-Life er to av verdens dårligste spill. Og det morsomme er at han klarer å redegjøre for hvorfor spill som mange andre elsker er dårlige i omtalene sine. Han har helt legitime poenger, og det å lese ham slakte et spill som alle andre gir terningkast seks, får deg ofte til å se spillet i et helt nytt lys. Det er en lærerik opplevelse å lese hans anmeldelser, og er så langt fra din argumentasjon om at det finnes objektive sannheter i alle spill som alle må bedømme likt det går an å komme.

 

Det er nok også et pluss hos de fleste anmeldere at teamet bak f.eks Dark Messiah har brukt tid og ressurser på et kjent middelalderkor for å få en så god stemning i spillet som mulig. Noen typer musikk passer tross alt til visse typer spill, og antikk eller middelaldersk musikk er ikke å forakte i et fantasy-spill.

 

Så du mener altså at å bruke et middelalderkor i et fantasy-spill automatisk gjør spillopplevelsen objektivt bedre? Igjen, dette er din subjektive mening som du oppe i hodet ditt roter og gjør om til en objektiv sannhet. Ta et spill som Thief 2, som bruker moderne instrumenter, trommer og rytmer til musikken sin, en veldig kjølig teknologi-musikk, som bidrar til spillets stemning perfekt, den er kald og på avstand, akkurat som hovedpersonen står på siden av samfunnet, et samfunn preget av teknologiutvikling og religion. Ifølge din argumentasjon om objektive sannheter i spill ville spillet blitt bedre av å bruke et middelalderkor til musikken, i stedet for å ha tatt en sjanse og brukt musikk som er uvanlig i denne typen spill.

 

Jeg har ikke fremhevet Gamespot og IGN. Jeg sier at jeg liker karaktersystemet deres.

 

Du har sagt:

De eneste jeg pleier å stole på er gamespot og IGN, og av og til gamer.no.

 

Ergo er ditt argument om at VG og Dagbladet ikke kan stoles på pga karakterinflasjon ugyldig, siden disse sidene har akkurat like skjev fordeling av karakterer.

 

Og det at jeg ikke liker nynorsk og foretrekker bokmål ødelegger vel ikke akkurat integriteten min?

 

Nei, det er nok av andre ting som ødelegger den i postene dine.

[mad-hatter]

Så det er altså umulig at en anonym person på et forum kan ha rett? Jeg tviler også litt på at det jevnlig dukker opp slike klager som jeg kommer med, hvis det var tilfellet ville du nok vært mer vant til kritikk, og vært mindre sur.

 

Kan du nevne noen kontruktive innlegg fra din side som ikke handler om hvordan JEG kan skrive en bedre anmeldelse (jeg vet at jeg ikke er spesiellt flink til å anmelde) men spesifikt om inflasjonen på anmeldelser og at dette kanskje kan ha noe å gjøre med manglende objektivitet hos anmeldere? Kan du gi noen eksempler på en DÅRLIG film som har verdens beste manus, verdens beste skuespillere osv.? Ting med høy produksjonsverdi og generelt høy kvalitet blir sjelden dårlig. Ekempler på dette er GTA spillene, Zelda spillene eller HL-spillene; uansett hva som skjer med disse spillene i fremtiden vil flertallet gi disse en høy karakter... det er som en naturlov. Det at musikk passer til spillet regnes vel av de fleste som et gode, og jeg kan ikke tenke meg en musikktype som passer bedre til Dark Messiah enn et slikt kor som de har leid inn. Det er sikkert noen andre mulighet, slik som metall-musikken i Prince of persia WW, men alt i alt vil det være visse musikkstiler som passer bedre til bestemte situasjoner enn andre. Det ville f.eks vært helt umulig å spille punk-rock på en dannet jazz-resturant.

 

Det vill alltid være avvik (som han sære engelske anmelder som går mot strømmen og sier at Big Rigs er bra mens Zelda er dårlig) men disse avvikene tar feil (likt som at jeg sikkert tar delvis feil i min anmeldelse av God of War).

 

Det er vel egentlig ikke så vanlig å slenge rundt seg med ord som analogi og empirisme i dagliglivet. Jeg skjønner hva ordene betyr, men jeg synes du kan bruke vanlig norsk for å forenkle diskusjonen. Jeg vil helst slippe å lese nynorsk også, men det er ikke noe stort problem .

 

Jeg har også sagt at jeg pleier å sammenligne mange forskjellige spillsider, og at jeg ikke BARE bruker IGN og Gamespot. Jeg må allikevel si at jeg ble overrasket over statistikken som ble presentert. Vårt problem virker uansett litt større enn ellers i verden, og jeg mener fortsatt at man kan gi færre 6'ere her hjemme i Norge.

 

Men la oss slutte å sammenligne spill med mat, musikk, film osv. mer... denne diskusjonen handler om spill.

Endret 28. oktober 2006 av mad-hatter

[Eyefitness]

Ble veldig lattermild når jeg leste de 2 spillanmeldelsene av Gothic 3 som er lagt ut av privatpersoner her på forumet. Gamer.no sin anmeldelse er meget bra, men disse 2 er totalt ubrukelige og gir ingen som helst grunnlag for å velge om en skal kjøpe spillet eller ei. Det er helt utrolig at det går an å bruke så mye ord på feil / bagateller i spillet som helt sikkert vil bli fikset i en patch, og samtidig utelate alt det som gjør at Gothic 3 overgår alle andre spill med klar margin. Det er så hinsides fornuft at det kun blir latterlig. For meg sier det med ganske stor sikkerhet at det er spillerens manglende evner som er problemet, og at det da er fristende å gjemme seg bak bugsene en del sliter med, og fremheve disse til å bli hovedpoenget i anmeldelsen. Forøvrig er det også en del som har mindre bugs i G3 enn i Oblivion.

Gothic-serien krever mer av deg som spiller enn Bethesda-spillene - slik har det vært hele tiden. Det skal lønne seg å mestre kontrollene bedre, og det skal lønne seg å bruke huet - og det skal lønne seg å gå opp i level ( i motsetning til i Oblivion, der ingen ting har noe som helst å si).

Personlig har jeg ikke voldsomme problemer med villsvin (bortsett fra dersom de kommer overraskende på). Jeg spiller på medium vanskelighetsgrad og tok villsvin med sverd på level 2.

Ytterst dødelige villsvin er faktisk realistisk, selv om de muligens gjør spillet noe ubalanset til tider her. Om du i virkeligheten hadde blitt angrepet plutselig og uforvarende av et eller flere villsvin kommende ut av buskas, fra siden bakfra, foran eller whatever - ville du garantert tapt kampen i virkeligheten (det er ikke for ingenting at folk på tur i skogen i nord-spania og frankrike helst har med seg gevær i områder det kan finnes villsvin).

Problemet med om en skal gi lav karakter til Gothic 3, er at det da ikke finnes lave nok karakterer på karakterskalaen for f.eks. Oblivion, Doom 3 m.m. Ville tatt seg ut å skrive karakteren minus 5 på Doom 3 f.eks.

Jeg ser kun en mulighet når det gjelder bruk av karakterer, og det er at en gir en karakter for spillet/spillbarheten/innlevelsen/opplevelsen i seg selv, og en karakter for teknisk kvalitet (der bugs, grafikk-kvalitet, lydkvalitet inngår.

For meg ville da spillene fått nevnte karakterer:

Gothic 3: 10/10 og 7/10

Innholdsmessig, levende verden, kunstnerisk, innlevelse, bra story og spenning i en helt overlegen klasse. (trekk for bugs, men grafikk veldig bra-derfor 7 i teknisk kvalitet)

Oblivion: 4/10 og 9/10

(trekk for manglende innhold/manglende innlevelse/manglende kunstnerisk kvalitet/manglende spenning/manglende variasjon i natur/idiotisk leveling system/dårlig kontakt med NPCer, du føler deg alene i et multiplayerspill uten andre multiplayere, kun døde statister/utstillingsdokker. Teknisk høy karakter pga forholdsvis lite bugs, og veldig bra grafikk.

Gothic 2: 10/10 og 10/10

Første karakteren av samme grunner som Gothic 3. Teknisk: Flott grafikk for sin tid, og jeg opplevde ingen bugs i det hele tatt.

Morrowind: 6/10 og 9/10

Trekk for de samme ting som Oblivion (bortsett fra Leveling). Teknisk: Flott grafikk for sin tid, jeg opplevde lite bugs.

 

Jeg mener at en slik inndeling i 2 karakterer gjør det lettere å få noe ut av anmeldelsene. For mange inndelinger igjen vil komplisere det for mye. Når det er sagt, mener jeg selvfølgelig at det må skrives en fullverdig anmeldelse av spillene og ikke de korte punktene jeg har brukt her. Dette er kun for å illustrere.

 

Gamer.no-anmeldelsen er for øvrig etter min mening meget bra .

[mad-hatter]

Jeg ble også lattermild når jeg leste ditt innlegg. Du minner nemlig en del om "fanboys'a" jeg beskriver i anmeldelsen min, som sier ting som: "Du må ha spillt de forrige spillene for å forstå" eller "Det er spillerens feil hvis man dør, du er bare for dårlig". Som jeg påpekte i anmeldelsen er Gothic 3 et ENKELT spill, iogmed at du blir belønnet hele tiden med ting og exp, og har følgesvenner store deler av spillet. Hvis du vil spille et utfordrende RPG foreslår jeg Icewind Dale 2 på core rules eller hard. Du kan gjerne spille med bare én karakter også...

 

Det er ikke jeg som gjemmer meg bak bugsa, det er du som gjemmer deg bak varemerket "Gothic". Akkurat som at fans av Star-trek ikke vil innrømme at serien kan være teit, vil ikke du innrømme at det ikke er realistisk og bra at man kan drepe en Gladiator-mester med enkelthet, mens ett lite villsvin blir en umulig utfordring.

Noen ting kan man rett og slett ikke forsvare...

 

Jeg er dessuten ikke spesiellt fan av Oblivion heller. Ville nok gitt det 7 av 10 i karakter.

[Eyefitness]

Jeg ble også lattermild når jeg leste ditt innlegg. Du minner nemlig en del om "fanboys'a" jeg beskriver i anmeldelsen min, som sier ting som: "Du må ha spillt de forrige spillene for å forstå" eller "Det er spillerens feil hvis man dør, du er bare for dårlig". Som jeg påpekte i anmeldelsen er Gothic 3 et ENKELT spill, iogmed at du blir belønnet hele tiden med ting og exp, og har følgesvenner store deler av spillet. Hvis du vil spille et utfordrende RPG foreslår jeg Icewind Dale 2 på core rules eller hard. Du kan gjerne spille med bare én karakter også...

 

Det er ikke jeg som gjemmer meg bak bugsa, det er du som gjemmer deg bak varemerket "Gothic". Akkurat som at fans av Star-trek ikke vil innrømme at serien kan være teit, vil ikke du innrømme at det ikke er realistisk og bra at man kan drepe en Gladiator-mester med enkelthet, mens ett lite villsvin blir en umulig utfordring.

Noen ting kan man rett og slett ikke forsvare...

 

Jeg er dessuten ikke spesiellt fan av Oblivion heller. Ville nok gitt det 7 av 10 i karakter.

7169332[/snapback]

He-he, ikke umulig at jeg kan minne om en fanboy ettersom jeg er blendet av Gothic-seriens mange store kvaliteter. Men etter alder å dømme bør jeg vel snarere kalles en fangubbe. Jeg har ikke vært borti en spillserie eller enkeltspill for den saks skyld som har gitt meg mer opplevelse. Tipper jeg ville klart å glemme et fly til syden om jeg hadde satt i gang å spille kvelden før avreise.... Med Gothic 2 klarte jeg å komme for sent på jobben fordi jeg hadde spilt hele natten og ikke hadde fått med meg at det hadde blitt formiddag. Det er det bare Gothic 2 som har fått til. Forøvrig må du ikke ha spilt de forrige for å ha glede av dette 3. spillet.

NB! Nå har ikke jeg sagt et eneste ord om gladiator-mestere. Det jeg sa var at jeg drepte villsvin med sverd på level 2 med medium vanskelighetsgrad. Jeg skrev også at spillet nok kunne være noe ubalansert, men at dette nok vil bli rettet i senere patcher. Følgelig vil det vel for oss brukere av spillet også være fornuftig å vente med en anmeldelse til JoWood mener seg tilfreds med endelige oppdateringer. Det er nok av andre spill der ute som trenger slakt, og som har blitt skrytt opp i skyene litt for kjapt.

Dersom jeg/andre nysgjerrige aldri hadde spilt et Gothic-spill før, og kun hadde lest disse 2 private anmeldelsene - så kunne det vært fare for at jeg/vi aldri hadde kjøpt Gothic 3 og de foregående. Det ville kanskje snytt meg og mange andre for våre største spillopplevelser noensinne - og må vel da kunne sies å være en skivebom. Anmeldelsen til Gamer.no er langt bedre kvalitativt sett, både sett fra et subjektivt og objektivt standpunkt -og er langt mer balansert i så måte. Det er ikke meningen å såre noens følelser her, men jeg synes bare det virker veldig selvmotsigende å skrive så surmaget og ubalansert og ja, lite objektivt - etter først å ha anklaget anmeldere for å være lite objektive og skrive dårlige anmeldelser etc.

Lenger opp i tråden snakkes det jo mye om å være objektiv / subjektiv osv. En spillanmeldelse kan aldri være objektiv. Det er den subjektive spillopplevelsen som er avgjørende for om en person liker et spill eller ei, selv om det er en del aspekter ved et spill som i og for seg noenlunde kan omtales objektivt. En kan beskrive hva spillet inneholder, hva det legges mest vekt på i balanseringen av spillet osv. men til syvende og sist og hovedsakelig blir det en subjektiv vurdering.

Jeg har vel egentlig de siste 10 årene nesten følt meg for gammel til å spille spill, men tidvis kommer det slike perler som Gothic-serien, Deus ex1, Nolf1, Thief-serien, AOE 1 og 2, Max Payne, Half life og et par til som gjorde det verdt å holde på litt til. Ellers er det utrolig mye crappy shit der ute - og veldig ofte er det de mest opphausede spillene (seriene) som faller helt i gjennom. De kan ha glimrende grafikk, men har helt droppet å tenke på god story, innlevelse, spillbarhet osv. Slike ting bør anmeldere være mer oppmerksomme på - og ta seg bedre tid når de tester. Oblivion er det mest umiddelbare eksemplet jeg kommer på fordi det er ferskt i minne. Flott å se på i starten, og veldig bra den muligheten til å forme ditt ansikt som du vil (jeg lagde en kopi av meg selv, det ble skremmende likt).

Utover disse opplevelsene i starten er jo Oblivion nærmest innholdsløst, i likhet med sin forgjenger Morrowind. Det føles ikke mye som et rollespill når du ikke i det hele tatt føler kontakt med de du møter i spillet. Hva hjelper det med x antall rustninger/sverd å velge mellom når alt rundt deg virker dødt og datagenerert til de grader? For ikke å snakke om lange dialogremser du må scrolle gjennom for å se om personer har noe interessant å si. Stort sett har de aldri det - og de sier det samme, enten de har vært på stedet du spør om eller ikke - og det samme svaret går igjen uansett hvor på kartet du er osv. Slike spill virker for meg veldig uferdige, de mangler alt det som er verdt å se, oppleve, gjøre etc. Morrowind-seriens spillverden ville sikkert vært grei som arena for et multiplayer-spill, men har ingen ordentlig enspiller-story og ditto responderende verden til å drive spillet. Ergo blir det kjedelig.

Misunner forøvrig ikke spillanmeldere jobben, med tanke på alle de dårlige spillene de må spille seg gjennom og vurdere. Burde vel heller takke dem. Vi andre kan plukke ut spill etter gode anmeldelser, samt egen magefølelse og nøye oss med det. Av og til blir det skivebom, men stort sett funker det fett