Diskusjon om spillanmeldere.

[Aasgaard]

Da foreslår jeg at du starter et nettsted som omtaler og rangerer spill basert budsjettstørrelse. Paradoksalt nok tror jeg under 2% av spillerne ville sette pris på det. I så fall antar jeg det er dine budsjettomtaler som er feil, hvis en skal holde seg til dine egne prinsipper, eller?

[mad-hatter]

...slik som f.eks at 98% av landets gamere vil si at Big Rigs er dårlig, mens 2% vil si det er det beste spillet i verden. Hvem tar feil? De to prosentene.

7208040[/snapback]

Altså ærlig talt, nå har ikke jeg lest hele tråden, og det har sikkert blitt sagt før, at det er vel da for f**n ikke noe fasitsvar til hva som er et bra og et dårlig spill! Om de 2%ene synes spillet er verdens beste, skal de da ikke få lov til å mene det? Skal de da bli tvunget til å mene at spillet er elendig bare fordi 98% mener det?

 

Mine damer og herrer,

velkommen til 1984.

7208148[/snapback]

 

 

Ingen skal bli tvunget til noe som helst. De må derimot tåle å bli ertet og tåle at folk kaller favorittspillet deres (dvs. Big Rigs) dårlig.

[klute]

Om jeg skriver "Fiendene i spillet øker i styrke samtidig som helten blir sterkere, slik at man alltid har jevne kamper uansett hvilket nivå man er på. Dette gjør at spillet alltid er utfordrende og spennende." i en Oblivion-omtale, så kan jo lesere som synes dette er negativt i et RPG gjerne være uenig med meg og klare å lese utav dette at spillet kanskje ikke er noe for dem, uten at jeg skal trenge å legge til "Dersom du synes dette strider mot alle RPG-konvensjoner og er vant til at fiender alltid er på samme vanskelighetsgrad, kan nok dette ødelegge spillgleden ved spillet for deg.".

Nå har datagnomen allerede gitt et lesverdig tilsvar til dette, men jeg vil gjerne få tilføye følgende:

 

a) Jeg (og jeg tror ikke jeg er helt alene) leser anmeldelser med et slapt øye. Hvis du skriver at kampene "alltid er utfordrende og spennende" har du allerede lagt en føring på hvordan skaleringen skal oppfattes, slik at det ikke er sikkert at jeg følger tanken videre i mitt indre for å kartlegge øvrige konsekvenser. Din siterte påstand er ikke nøytral, men positivt ladet, hvilket gir årsak til også å nevne den negativt ladede påstand.

 

Hvis ikke du tror at det er grunn til å nevne den negativt ladede, er det heller ingen grunn til å nevne den positivt ladede. Vær nøytral eller dekk begge.

 

Synes det har vært mye "alt eller ingenting"-tenkning her i denne tråden. Det må da være mulig å utvikle egen dømmekraft for hva som er gode/dårlige/kontroversielle elementer i et spill og stole på den når man skriver. Så får man heller ta feil i ny og ne, men man har i det minste prøvd å gi leseren et balansert inntrykk av spillet. Når man skriver rent subjektive anmeldelser kan man aldri ta feil, og det synes jeg virker litt pysete.

 

Alle spillanmeldere har utviklet sin egen dømmekraft over hva som fungerer og ikke fungerer i spill, men denne utvikler seg hele tiden. Mye av problemet er at de objektive kvalitetene som det ser ut som du etterlyser her er ikke universelle. Noe som fungerer bra i et spill, trenger ikke fungere like bra i et annet spill. Til syvende og sist må en anmelder bedømme hvor mye moro han hadde med spillet.

 

Jeg synes strengt talt ikke du besvarer mitt spørsmål her. Hva så om det ikke er universelle verdier? Det at det ikke finnes 100% objektive sannheter gjør ikke at alt må være 100% subjektivt. "Til syvende og sist" betyr ikke at man skal utradere alt som ligger imellom.

 

Ellers røper utsagnet "forsøke å bedømme spillet på vegne av hele verden" at vi står så langt unna hverandre i dette spørsmålet som det vel er mulig å komme. Når jeg leser en spillanmeldelse, ønsker jeg å få vite mest mulig om spillets egenskaper.

 

Da anbefaler jeg deg å lese Gamexplores analyser av spill, som jeg har fortalt om et annet sted i denne tråden.

 

Jeg leser en spillanmeldelse for å få en mening om et spill. Jo flinkere anmelderen er, jo mer innsikt får jeg i hans spillopplevelse. De anmeldelsene jeg får mest utav er de der jeg er uenig med anmelder i utgangspunktet, og der han klarer å belyse ting i spillet fra en annen synsvinkel enn jeg har klart å se spillet fra, og dermed gir meg ny innsikt.

Det synes for meg som om du her snakker om din interesse for å lese spillanmeldelser som fagperson, og ikke som en betalende forbruker.

 

Det å trekke for monotoni er ikke å opphøye seg til moralsk dommer, men å påpeke en svakhet ved spillet. (Jada, det finnes folk som synes monotoni er toppen av spillglede, men generelt anses ensformig arbeid å være en negativ ting i vårt samfunn.) Det bør vel finnes redaksjonelle kriterier for hvordan karakterene settes, men det er vel ikke uhørt å ha en mal der man trekker for slike svakheter.

 

Igjen må jeg få påpeke at noe som er et negativt element i et spill, nødvendigvis ikke er et negativt element i et annet spill. Tetris er et av verdens mest monotone spill. Det er også et av verdens beste spill. Man kan ikke sette en redaksjonell mal med retningslinjer for hva som skal belønnes og straffes i alle spill, for hvert spill må bedømmes for seg, med sine egne kriterier.

7205422[/snapback]

Tetris er monotont i sin grunnform, dog med en stigende spenningskurve ettersom hastigheten øker og man nærmer seg ny rekord. At Tetris er et av verdens beste spill får stå for din regning - det tilhører sin tid og sin tradisjon og du kunne ikke betalt meg for å spille det i dag.

 

Ellers synes jeg du har en tendens til å overproblematisere alle spørsmål som ikke sammenfaller med ditt standpunkt. Det virker som om du alltid tenker i absolutter. En redaksjonell mal er ikke en bibel med bud som må overholdes for enhver pris, men et sett retningslinjer som hjelper journalisten å holde fokus. Hvis redaktøren ikke har rom for å diskutere retningslinjene er du i feil redaksjon.

 

I Pirates! var det åpenbart ikke anmelderens synspunkt at monotonien tilførte spillet noe, slik at han fant det riktig å trekke for det. Som leser (og potensiell kjøper) verdsetter jeg denne "objektiviteten".

 

(Forøvrig slår det meg at mine innlegg kanskje kan tolkes som surmagete, så jeg har lyst til å understreke at min hensikt her er å angripe ballen og ikke mannen - så no hard feelings og alt det der...)

[Pastor Lorentzen]

a) Jeg (og jeg tror ikke jeg er helt alene) leser anmeldelser med et slapt øye. Hvis du skriver at kampene "alltid er utfordrende og spennende" har du allerede lagt en føring på hvordan skaleringen skal oppfattes, slik at det ikke er sikkert at jeg følger tanken videre i mitt indre for å kartlegge øvrige konsekvenser. Din siterte påstand er ikke nøytral, men positivt ladet, hvilket gir årsak til også å nevne den negativt ladede påstand.

 

Det kommer jo selvsagt an på anmeldelsens form og lengde. Mange anmelder jeg skriver har f.eks. en grense på 200 ord. Med så få ord må hver eneste setning spisses slik at leseren får mest mulig informasjon ut av hver setning.

 

Men jeg ser jo at i en lengre anmeldelse, er det jo ingenting galt i å påpeke flere sider ved spillets elementer, så jeg ser godt poenget ditt. Men anmelderen bør trå varsomt, og ha gode kunnskaper om disse andre grupperingene han uttaler seg på vegne av. Jeg synes fortsatt at anmelderen av Pirates undervurderer dagens spillpublikum når han hevder at spillet ikke er noe for de.

 

Hvis ikke du tror at det er grunn til å nevne den negativt ladede, er det heller ingen grunn til å nevne den positivt ladede. Vær nøytral eller dekk begge.

 

Vel, her er jeg uenig. Som anmelder er en av bladene jeg har mest respekt for Edge, som har rent subjektive anmeldelser. Jeg er av og til uenig med anmeldelsene, men de er såpass velskrevet at jeg får mye utav å lese de uansett. Faktisk er noen av de største spillopplevelsene jeg har oppdaget kommet fra rene subjektive anmeldelser, helt tilbake fra Zzap 64-dagene, da Julian Rignall og Gary Penn frontet sine meninger i anmeldelsene. Jeg liker varme anbefalinger, omtaler som er skrevet fra hjertet.

 

Jeg synes strengt talt ikke du besvarer mitt spørsmål her. Hva så om det ikke er universelle verdier? Det at det ikke finnes 100% objektive sannheter gjør ikke at alt må være 100% subjektivt. "Til syvende og sist" betyr ikke at man skal utradere alt som ligger imellom.

 

100% er veldig absolutte verdier. Men om man leser film/musikk/bok-anmeldelser er disse som regel mye mer subjektive enn spillanmeldelser. Hva kommer dette av?

 

Tetris er monotont i sin grunnform, dog med en stigende spenningskurve ettersom hastigheten øker og man nærmer seg ny rekord. At Tetris er et av verdens beste spill får stå for din regning - det tilhører sin tid og sin tradisjon og du kunne ikke betalt meg for å spille det i dag.

 

Jeg spiller Tetris av og til ennå. Men det finnes moderne spill og som kan karakteriseres som monotone, Geometry Wars og Lumines, f.eks. Geniale spill begge to.

 

Ellers synes jeg du har en tendens til å overproblematisere alle spørsmål som ikke sammenfaller med ditt standpunkt. Det virker som om du alltid tenker i absolutter. En redaksjonell mal er ikke en bibel med bud som må overholdes for enhver pris, men et sett retningslinjer som hjelper journalisten å holde fokus. Hvis redaktøren ikke har rom for å diskutere retningslinjene er du i feil redaksjon.

 

Alle redaksjoner har maler, men jeg oppfattet ditt utsagn som at man skulle ha absolutter som skulle gi utslag i bedømmelsen av et spill. Om man skriver for et fagblad som PC Gamer, har man selvsagt andre kriterier til utformingen av omtalen, enn om man skriver for Se & Hør. Men jeg har ikke skrevet for noen redaksjoner som har stilt krav til anmelder om hvordan han skal vurdere spillet, kun til hvordan anmeldelsen skal utformes.

 

(Forøvrig slår det meg at mine innlegg kanskje kan tolkes som surmagete, så jeg har lyst til å understreke at min hensikt her er å angripe ballen og ikke mannen - så no hard feelings og alt det der...)

7208561[/snapback]

 

Vi diskuterer jo bare.

[Monkeyboy]

Quote Pastoren:

" Faktisk er noen av de største spillopplevelsene jeg har oppdaget kommet fra rene subjektive anmeldelser, helt tilbake fra Zzap 64-dagene, da Julian Rignall og Gary Penn frontet sine meninger i anmeldelsene. Jeg liker varme anbefalinger, omtaler som er skrevet fra hjertet."

 

Husker Zzap 64 og Julian Rignall han var flink ja(husker ikke Gary, men det er ikke viktig her). Et problem med Zzap var at de var eid av Thalamus publishing, som også var en spillutgiver. Det var en tendens der at egne spill fikk veldig høy karakter. Opplevde dette selv da jeg kjøpte Hawkeye, som fikk karakter på over 90%. Andre steder fikk den 6-7 (10 var høyest). Selv syntes jeg det holdt til en 6 (men min mening om spillet er ikke så viktig i denne sammenheng - en persons subjektive mening etc). Armalyte 2 (gjett utgiver) fikk også bedre karakterer i Zzap enn andre steder.

 

På den andre siden så fikk Wizball karakteren 97% av Zzap, og her var jeg helt enig.

 

Kanskje litt off topic dette her men det irriterte meg grenseløst på C64-tiden. Og siden det ikke fantes noe særlig av diskusjonsforum da, så får jeg ut frustrasjonen nå.

[klute]

Det kommer jo selvsagt an på anmeldelsens form og lengde. Mange anmelder jeg skriver har f.eks. en grense på 200 ord. Med så få ord må hver eneste setning spisses slik at leseren får mest mulig informasjon ut av hver setning.

 

Men jeg ser jo at i en lengre anmeldelse, er det jo ingenting galt i å påpeke flere sider ved spillets elementer, så jeg ser godt poenget ditt. Men anmelderen bør trå varsomt, og ha gode kunnskaper om disse andre grupperingene han uttaler seg på vegne av.

 

Det er klart at en ramme på 200 ord setter begrensninger for hva man kan få frem i en anmeldelse. Jeg synes likevel det er en forskjell på om man forsøker å være objektiv innenfor de rammene som gis, eller om man simpelthen synes at anmeldelser *skal* være subjektive.

 

I tillegg: Jeg ønsker absolutt ikke å anklage noen for noe som helst, men det kan være flere årsaker til at en redaksjon "graviterer" mot en subjektiv anmelderform med mange gode karakterer. Jeg sier ikke at dette er et problem, men dette er en kritikk man i det minste bør være forberedt på å møte.

 

Jeg synes fortsatt at anmelderen av Pirates undervurderer dagens spillpublikum når han hevder at spillet ikke er noe for de.

Jeg hadde også mye moro med Pirates i sin tid, men det slår meg at spillene var enklere på den tiden (dvs: spillmekanikken var enklere, et spill kunne godt være vanskelig å runde). Pirates ble laget i en tid da maskinene hadde 64Kb med minne, med tilhørende begrensninger for hva man kunne få til. Spillene er mer avanserte og strømlinjeformede i dag, og det er ikke sikkert at en som er vokst opp med den nye generasjon spill vil synes gårsdagens er noe særlig interessante. Jeg synes ikke det er å undervurdere publikum å nevne dette som en mulighet (selv om anmelderen kanskje kunne ha tjent på å ordlegge seg noe klarere).

 

Jeg leste forøvrig en artikkel for noen år tilbake der barn fikk teste gamle klassikere som PacMan og Space Invaders... barna var vel mer forundret enn imponert.

 

 

Vel, her er jeg uenig. Som anmelder er en av bladene jeg har mest respekt for Edge, som har rent subjektive anmeldelser. Jeg er av og til uenig med anmeldelsene, men de er såpass velskrevet at jeg får mye utav å lese de uansett. Faktisk er noen av de største spillopplevelsene jeg har oppdaget kommet fra rene subjektive anmeldelser, helt tilbake fra Zzap 64-dagene, da Julian Rignall og Gary Penn frontet sine meninger i anmeldelsene. Jeg liker varme anbefalinger, omtaler som er skrevet fra hjertet.

 

Skjønner hva du sikter til... Jeg snakker likevel mest om vanlige "brød og smør"-anmeldelser her

 

 

100% er veldig absolutte verdier. Men om man leser film/musikk/bok-anmeldelser er disse som regel mye mer subjektive enn spillanmeldelser. Hva kommer dette av?

 

Jeg ville vel si at spill generelt er enklere å vurdere objektivt enn film, musikk eller bøker. Det er relativt få genre (bilspill, RTS, FPS, RPG etc) og relativt lite variasjon i spillmekanikken (lineære og ikke-lineære RPGs, skyte alt eller liste seg frem FPS). I tillegg er det få spill som opererer med et budskap - det er stort sett en ren "underholdningssone" som er fritatt for moralske betraktninger og dilemmaer. Man behøver (vanligvis) ikke å tolke et spill.

 

Spill er altså generelt enkle å klassifisere og beskrive ved hjelp av kriterier som stort sett vil være intuitive for leseren - det samme ville i hvert fall ikke jeg si om f.eks. musikk.

 

 

Alle redaksjoner har maler, men jeg oppfattet ditt utsagn som at man skulle ha absolutter som skulle gi utslag i bedømmelsen av et spill. Om man skriver for et fagblad som PC Gamer, har man selvsagt andre kriterier til utformingen av omtalen, enn om man skriver for Se & Hør. Men jeg har ikke skrevet for noen redaksjoner som har stilt krav til anmelder om hvordan han skal vurdere spillet, kun til hvordan anmeldelsen skal utformes.

7209160[/snapback]

Fordelen med en mal er at man får mer konsistente anmeldelser og en mer konsistent redaksjonell profil. Skal man trekke i karakteren for bugs? Skal innovasjon være et viktig vurderingskriterium? Hvor viktig er det at maskinen kjører knirkefritt på en "Hansen-PC"?

 

Med en slik mal unngår man situasjoner der et spill blir slaktet fordi det er bøggete, mens ett annet spill får tommelen opp på tross av store tekniske problemer. Det kan selvfølgelig være tilfeller der malen ikke passer, men da har man gode grunner for å bryte den og det vil være naturlig å nevne disse i selve teksten.

[Pastor Lorentzen]

Jeg ville vel si at spill generelt er enklere å vurdere objektivt enn film, musikk eller bøker. Det er relativt få genre (bilspill, RTS, FPS, RPG etc) og relativt lite variasjon i spillmekanikken (lineære og ikke-lineære RPGs, skyte alt eller liste seg frem FPS). I tillegg er det få spill som opererer med et budskap - det er stort sett en ren "underholdningssone" som er fritatt for moralske betraktninger og dilemmaer. Man behøver (vanligvis) ikke å tolke et spill.

 

Hm, jeg er ganske uenig her. Det finnes mange forskjellige typer spill innen hver sjanger, og også mange spill som krysser over mellom sjangere. Bare innen racingspill (bilspill er et utrolig dårlig norsk ord som utelukker alle racingspill som ikke inneholder biler) finnes det spill med fokus på simulator og realisme og spill som fokuserer på fart og rask moro, til spill som fokuserer på kamp mellom bilene, go-kart spill med våpen og powerups, futuristiske racere, spill som Trackmania, GTA, etc. Det er ekstremt stor variasjon i spillmekanikken mellom disse spillene, og håpløst å vurdere de objektivt opp mot hverandre.

[mad-hatter]

Jeg ville vel si at spill generelt er enklere å vurdere objektivt enn film, musikk eller bøker. Det er relativt få genre (bilspill, RTS, FPS, RPG etc) og relativt lite variasjon i spillmekanikken (lineære og ikke-lineære RPGs, skyte alt eller liste seg frem FPS). I tillegg er det få spill som opererer med et budskap - det er stort sett en ren "underholdningssone" som er fritatt for moralske betraktninger og dilemmaer. Man behøver (vanligvis) ikke å tolke et spill.

 

Hm, jeg er ganske uenig her. Det finnes mange forskjellige typer spill innen hver sjanger, og også mange spill som krysser over mellom sjangere. Bare innen racingspill (bilspill er et utrolig dårlig norsk ord som utelukker alle racingspill som ikke inneholder biler) finnes det spill med fokus på simulator og realisme og spill som fokuserer på fart og rask moro, til spill som fokuserer på kamp mellom bilene, go-kart spill med våpen og powerups, futuristiske racere, spill som Trackmania, GTA, etc. Det er ekstremt stor variasjon i spillmekanikken mellom disse spillene, og håpløst å vurdere de objektivt opp mot hverandre.

7209786[/snapback]

 

Egentlig ikke. I bilspill kjører man rundt en bane i to-tre laps og kommer videre til neste bane, våpen og diverse andre bonuser klarer man seg ofte fint uten. Det er med andre ord lett å lage seg objektive regler for hvordan et bilspill bør være; hvis styringa er helt teit og banene ikke funker som de skal blir det trekk i karakteren.

 

Og hvor mange RPG's er det vel ikke som har Final Fantasy's kampsystem eller et stats-system som baserer seg på strenght, intelligence og dexterity?

[klute]

Hm, jeg er ganske uenig her. Det finnes mange forskjellige typer spill innen hver sjanger, og også mange spill som krysser over mellom sjangere. Bare innen racingspill (bilspill er et utrolig dårlig norsk ord som utelukker alle racingspill som ikke inneholder biler) finnes det spill med fokus på simulator og realisme og spill som fokuserer på fart og rask moro, til spill som fokuserer på kamp mellom bilene, go-kart spill med våpen og powerups, futuristiske racere, spill som Trackmania, GTA, etc.

 

Nå skrev jeg relativt få, da (personlig synes jeg ikke variasjonen er så overveldende, men så er jeg heller ikke noen stor racingspill-kjenner). Hovedpoenget er at det er noenlunde lett å beskrive mekanikken, mens det tydeligvis er veldig vanskelig å beskrive f.eks. et bands musikk - de gangene jeg leser anmeldelsen først og hører på musikken etterpå, blir jeg så og si alltid overrasket.

 

Til sammenligning vil jeg påstå at en setning som "X er et fartsfylt go-kart spill der man plukker opp våpen og powerups underveis, samtidig som man utfører halsbrekkende stunts som bryter alle Newtons lover," kan gi leseren et noenlunde klart bilde av hva som venter. Supplert med skjermbilder kan beskrivelsen være riktig god.

 

Det er ekstremt stor variasjon i spillmekanikken mellom disse spillene, og håpløst å vurdere de objektivt opp mot hverandre.

 

Jeg er redd jeg ikke helt forstår hvorfor det siste er et poeng: Er det nødvendig å vurdere spill fra forskjellige genre (evt. subgenre) opp mot hverandre? Blir det enklere å vurdere spillene opp mot hverandre på subjektivt grunnlag?

[Aasgaard]

Kan ikke du, mad-hatter, være så snill å sette opp en skisse for hvordan man kan regne ut en rettferdig karakter for en gitt sjanger. F.eks. bilspill, som ble brukt som eksempel nå. Jeg forventer at du kun holder deg til målbare "kvaliteter" i formelen, og ikke baserer den på din egen smak.

[Pastor Lorentzen]

Nå skrev jeg relativt få, da (personlig synes jeg ikke variasjonen er så overveldende, men så er jeg heller ikke noen stor racingspill-kjenner). Hovedpoenget er at det er noenlunde lett å beskrive mekanikken, mens det tydeligvis er veldig vanskelig å beskrive f.eks. et bands musikk - de gangene jeg leser anmeldelsen først og hører på musikken etterpå, blir jeg så og si alltid overrasket.

 

Til sammenligning vil jeg påstå at en setning som "X er et fartsfylt go-kart spill der man plukker opp våpen og powerups underveis, samtidig som man utfører halsbrekkende stunts som bryter alle Newtons lover," kan gi leseren et noenlunde klart bilde av hva som venter. Supplert med skjermbilder kan beskrivelsen være riktig god.

 

Jeg har falt litt av hva du egentlig diskuterer eller vil frem til nå. Du etterlyser en produktbeskrivelse som du gir eksempel på ovenfor? Eksempelet ditt er jo bare en beskrivelse av spillet, som kunne vært hentet fra hjemmesiden til spillet, eller som typisk står bakpå spilleska? Eksempelet ditt sier jo heller ingenting om spillet er morsomt eller kjedelig å spille.

 

Jeg er redd jeg ikke helt forstår hvorfor det siste er et poeng: Er det nødvendig å vurdere spill fra forskjellige genre (evt. subgenre) opp mot hverandre? Blir det enklere å vurdere spillene opp mot hverandre på subjektivt grunnlag?

7210017[/snapback]

 

Om man skal vurdere noe objektivt må man ha et referansegrunnlag, ergo må jo nødvendigvis spill vurderes opp mot hverandre? Tror jeg har ramla av hva du forsøker å komme frem til her.

[mad-hatter]

Kan ikke du, mad-hatter, være så snill å sette opp en skisse for hvordan man kan regne ut en rettferdig karakter for en gitt sjanger. F.eks. bilspill, som ble brukt som eksempel nå. Jeg forventer at du kun holder deg til målbare "kvaliteter" i formelen, og ikke baserer den på din egen smak.

7210068[/snapback]

 

AArrg! Det er jo det jeg har prøvd å få dere med på hele tiden! Målet mitt er å få folk til å komme med forslag til et felles karaktersystem som er mer objektivt enn det mange bruker i dag. Det er min teori at når et spills karakter kan sprike fra 2 av 10 til 9 av 10 er det en av disse karaktersetterne som tar feil. Jeg har kommet med forslag selv, men jeg ville gjerne at DERE også kunne komme med noen.

Du er jo en anmelder selv Aasgaard, og har vel sannsynligvis bedre oversikt over reglene for en god spillanmeldelse enne meg... kan ikke du begynne å komme med forslag, så lover jeg å hjelpe til.

[Aasgaard]

AArrg! Det er jo det jeg har prøvd å få dere med på hele tiden! Målet mitt er å få folk til å komme med forslag til et felles karaktersystem som er mer objektivt enn det mange bruker i dag. Det er min teori at når et spills karakter kan sprike fra 2 av 10 til 9 av 10 er det en av disse karaktersetterne som tar feil. Jeg har kommet med forslag selv, men jeg ville gjerne at DERE også kunne komme med noen. 

Du er jo en anmelder selv Aasgaard, og har vel sannsynligvis bedre oversikt over reglene for en god spillanmeldelse enne meg... kan ikke du begynne å komme med forslag, så lover jeg å hjelpe til.

7210143[/snapback]

Jeg tror du er sjanseløs på å overbevise noen om noe som helst her med mindre du viser oss at det kan fungere. Jeg har ikke tro på at en kan vurdere et spill på en fornuftig måte basert på dine kriterier. Det må da selvfølgelig bli din oppgave å vise oss at det du sier er gjennomførbart, ikke min oppgave å forsøke å motvevise meg selv. Du må vise oss hva du mener, det kan ikke andre gjøre.

[Gjest Slettet-NIoHlfL]

Kan ikke du, mad-hatter, være så snill å sette opp en skisse for hvordan man kan regne ut en rettferdig karakter for en gitt sjanger. F.eks. bilspill, som ble brukt som eksempel nå. Jeg forventer at du kun holder deg til målbare "kvaliteter" i formelen, og ikke baserer den på din egen smak.

7210068[/snapback]

 

AArrg! Det er jo det jeg har prøvd å få dere med på hele tiden! Målet mitt er å få folk til å komme med forslag til et felles karaktersystem som er mer objektivt enn det mange bruker i dag. Det er min teori at når et spills karakter kan sprike fra 2 av 10 til 9 av 10 er det en av disse karaktersetterne som tar feil. Jeg har kommet med forslag selv, men jeg ville gjerne at DERE også kunne komme med noen.

Du er jo en anmelder selv Aasgaard, og har vel sannsynligvis bedre oversikt over reglene for en god spillanmeldelse enne meg... kan ikke du begynne å komme med forslag, så lover jeg å hjelpe til.

7210143[/snapback]

Det tok deg 11 sider å si det der...?

[mad-hatter]

Jeg kan jo ikke vise dere at et system som ikke er oppfunnet ennå fungerer, og jeg sier ikke at bare mine kriterier skal gjelde.

 

Her er noen forslag (igjen):

 

Spillets design- Vil si spillets grafikk, hvor bra det flyter, hvor bra brettene er laget og hvor bra kontrollen av karakteren/bilen/flyet er. Originalitet kan også taes med. Kan telle 30% av spillets karakter.

 

Spillets lyder- Hvor passende musikken er, hvor bra skuespillere det er, om lydene fungerer bra osv. kan telle 10%

 

Spillets spillbarhet- Hvor moro spillet er, ev. hvor repeterende det er og hvor lenge det varer. Nøye forklaring av spillets mekanikk og hvorfor det er gøy å f.eks drepe en drage eller skyte i stykker en bensinkanne. Originalitet bør være viktig. Teller resten av prosentene og blir i stor grad en subjektiv vurdering.

[Øystein.F.]

Jeg kan jo ikke vise dere at et system som ikke er oppfunnet ennå fungerer, og jeg sier ikke at bare mine kriterier skal gjelde.

 

Her er noen forslag (igjen):

 

Spillets design- Vil si spillets grafikk, hvor bra det flyter, hvor bra brettene er laget og hvor bra kontrollen av karakteren/bilen/flyet er. Originalitet kan også taes med. Kan telle 30% av spillets karakter.

 

Spillets lyder- Hvor passende musikken er, hvor bra skuespillere det er, om lydene fungerer bra osv. kan telle 10%

 

Spillets spillbarhet- Hvor moro spillet er, ev. hvor repeterende det er og hvor lenge det varer. Nøye forklaring av spillets mekanikk og hvorfor det er gøy å f.eks drepe en drage eller skyte i stykker en bensinkanne.  Originalitet bør være viktig. Teller resten av prosentene og blir i stor grad en subjektiv vurdering.

7210297[/snapback]

 

 

 

Design og lyd er frykteleg vanskeleg å sei noko om objektivt. Nokre likar Munch, andre likar Caravaggio. Nokre elskar danseband-musikk, medan andre får tvangstankar av det. Eg trur med andre ord dette blir subjektive meiningar i svært stor grad.

 

Og angåande spelbarheit. Sidan du sjølv seier det i sterkt grad blir subjektivt... kvar blei det av dei 80% med objektivitet du snakka om på dei første sidene her?

[mad-hatter]

Jeg synes det passer fint med 20% subjektivitet fortsatt jeg.

[Øystein.F.]

Jeg synes det passer fint med 20% subjektivitet fortsatt jeg.

7210384[/snapback]

 

Ok, beklagar å knuse bobla di, men om 40 % av spelet skal være design og lyd, ting som for dei fleste er veldig subjektivt, og at vi då har 60% som i sterk grad skal være subjektivt. Då endar vi totalt sett opp med godt over 20% subjektive meiningar.

[klute]

Jeg har falt litt av hva du egentlig diskuterer eller vil frem til nå. Du etterlyser en produktbeskrivelse som du gir eksempel på ovenfor? Eksempelet ditt er jo bare en beskrivelse av spillet, som kunne vært hentet fra hjemmesiden til spillet, eller som typisk står bakpå spilleska? Eksempelet ditt sier jo heller ingenting om spillet er morsomt eller kjedelig å spille.

 

Poenget var ikke annet enn at det etter mitt syn er enklere å gi en god beskrivelse av spillmekanikk enn et musikkstykke eller en kritikk av vietnamkrigen i romanform. Begrepene er enklere og krever mindre spesialiserte forhåndskunnskaper.

 

Om man skal vurdere noe objektivt må man ha et referansegrunnlag, ergo må jo nødvendigvis spill vurderes opp mot hverandre? Tror jeg har ramla av hva du forsøker å komme frem til her.

 

Godt mulig vi har mistet hverandre, ja. Non-subjektive kriterier kan være av typen: er spillet fritt for bugs/tekniske problemer? er grensesnittet enkelt å bruke? hvis spillet er strategisk, åpner mekanikken for et godt mangfold av gangbare strategiske/taktiske varianter? hvis spillet er av fyr løs!-typen, er brettene og kampsituasjonene varierte? hvis det er et rollespill, kan man foreta meningsfylte valg (dvs. valg som påvirker historiens utfall) underveis?

 

Dette er *ikke* en komplett liste, men eksempler på kriterier man kan bruke for å vurdere et spill ut fra annet enn "Spill X er Y gøy på Pastor Lorentzen-skalaen". Det er ikke snakk om en vitenskapelig basert ramme, der tilstedeværelsen av power-ups i racingspill har en statisk fun-factor på 5.2.

 

Ja, det er en "subjektivt objektiv" (som VG-fyren kalte det, jeg har brukt "non-subjektiv" som i hvert fall betyr noe av det samme) metode for anmelde spill. Ja, man må føle seg frem (subjektivt!) når man skal vekte de forskjellige elementene. Ja, leseren bør lese selve anmeldelsen og ikke se seg blind på sluttkarakteren (en anmeldelse behøver ikke ha en sluttkarakter i det hele tatt, selv om dette er blitt mer og mer vanlig på stadig flere områder).

[mad-hatter]

Jeg synes det passer fint med 20% subjektivitet fortsatt jeg.

7210384[/snapback]

 

Ok, beklagar å knuse bobla di, men om 40 % av spelet skal være design og lyd, ting som for dei fleste er veldig subjektivt, og at vi då har 60% som i sterk grad skal være subjektivt. Då endar vi totalt sett opp med godt over 20% subjektive meiningar.

7210406[/snapback]

 

Jeg sa i sterk grad... ikke akkurat hvor mange prosent, eller hva?