Hender det at det er riktig å lyge?

[Anterialis]

Om du feks har søkt på en jobb og har blitt innkalt til intervju. Sjefen spør det om det spørsmål. Sannheten er "nei", men du vet at om du svarer ja, vil du få jobben, og kunne bidra med mye mer enn noen annen kan. Altså, du vet at det vil hjelpe bedriften om du får jobben, men da må du altså lyge. Er det riktig?

 

Et annet tilfelle er under "columbine" episoden i USA, da morderne stilte skoleelevene opp på ei rekke og spurte hver og en "tror du på Gud". Svarte de ja døde de, svarte de nei ville de kanskje overleve. Om du tror på Gud, hva ville du svart? Jeg har snakket med flere amerikanere (ungdommer), og de sier de ville svart Ja, at de tror på Gud, og bli drept. Men hva om du vil bli lege når du blir stor, og vet at om du overlever, vil du kunne hjelpe mange mennesker i livet ditt. Ville det da være riktig å lyge?

 

Hva mener dere? I hvilke sammenhenger mener du det er riktig å lyge?

 

=)

[Uderzo]

Om du feks har søkt på en jobb og har blitt innkalt til intervju. Sjefen spør det om det spørsmål. Sannheten er "nei", men du vet at om du svarer ja, vil du få jobben, og kunne bidra med mye mer enn noen annen kan. Altså, du vet at det vil hjelpe bedriften om du får jobben, men da må du altså lyge. Er det riktig?

7147269[/snapback]

Riktig ? njaa. Smart ? definitivt.

Jeg snakker av erfaring her. Var altfor ærlig under et jobb intervju og den jobben fikk ikke jeg En liten hvit løgn og jobben hadde vært min, men jeg er en altfor ærlig person til tider.

Endret 25. oktober 2006 av Uderzo

[iChristian]

I jobbintervjusammenhenger vil jeg si at det er dummere å lyve enn i columbine-episoden, med tanke på at du skal jobbe sammen med denne sjefen lenge etterpå (allerhelst)

[cp-nilsen]

Et annet tilfelle er under "columbine" episoden i USA, da morderne stilte skoleelevene opp på ei rekke og spurte hver og en "tror du på Gud". Svarte de ja døde de, svarte de nei ville de kanskje overleve. Om du tror på Gud, hva ville du svart?

Jeg vet sannelig ikke. Men du skriver "svarte de nei ville de kanskje[b/] overleve". Hadde ikke vært så koselig å svart nei, og så blitt skutt allikevel.

Men jeg har aldri hatt noen døden nær-opplevelse, så jeg vet ikke hvor sterkt overlevelsesinstinktet mitt er.

[JBlack]

Det er ikke galt å lyve i situasjoner der noen spør om noe de ikke har rett til å spørre om eller vite.

 

Å svare "det vil jeg ikke svare på" vil i mange tilfelle tolkes som å svare i den ene eller andre retningen.

[Anterialis]

Men om du _vet_ med deg selv at om du lyger, vil du _og andre_ tjene på det senere?

 

Dette er ikke fra egne erfaringer altså, bare noe jeg kom til å lure på

[toth]

Veldig mange vil nok hevde, og ønske, at de vil stå for sin tro i et slikt øyeblikk.. Men de aller fleste ville nok bukket under og fornektet troa når de stirrer døden i hvitøyet. Og ingen kan vel klandre dem/oss for det. Hva er sterkere enn overlevelsesinstinktet? Lite..

 

Jeg liker å skryte på meg at jeg _alltid_ er ærlig. Men det er noen hvite løgner som er helt akseptable i min bok. Det går som oftest på å skåne noen fra å bli såret, om det er helt unødvendig.

 

Eksempel:

Kameraten min ligger på dødsleiet, og vi snakker om kona hans. Det siste han sier før han dør er "Jeg tror aldri jeg virkelig elsket henne.".

Når enka da spør meg hva hans siste ord var, vil jeg ikke fortelle sannheten, men dikte opp noe uvesentlig.

Det skåner enka, og sårer ingen, da kameraten min er død. Sannheten ville såret, og ikke gagnet noen, så i et slikt tilfelle vil jeg påstå det er fullstendig akseptabelt å lyve.

[JBlack]

Men om du _vet_ med deg selv at om du lyger, vil du _og andre_ tjene på det senere?

7147472[/snapback]

For meg blir det for generelt til å forholde seg til. Jeg kan ikke tenke meg til en relevant situasjon.Det er helheten i situasjonen som vil avgjøre.

[JBlack]

Veldig mange vil nok hevde, og ønske, at de vil stå for sin tro i et slikt øyeblikk..

7147476[/snapback]

Hvorfor det egentlig?

 

Jeg er ikke en person som lyver ofte. Iflg. undersøkelser jeg har sett gjengitt, så lyver jeg langt mindre enn det som er vanlig. Men jeg har ikke noe slikt 'hellig' forhold til løgn heller. Om noen truer meg med døden for å tvinge meg til å svare på et spørsmål, så er ikke det noe de har rett til å gjøre, og de har heller ikke rett på noe sannferdig svar.

 

Er det fordi man føler man svikter sin gud om man fornekter ham?

[Anterialis]

I følge de jeg spurte i America, sa de at "om de blir skutt etter å ha nektet på Gud (det samme som Peter gjorde mot Jesus) var det noe Gud ville "straffe" dem for senere". Eller at de ikke ville nekte på Gud liksom. Om de sa at de tror på Gud, sa de at de ikke hadde noe å frykte når de kom til himmelen.

[cp-nilsen]

Er det fordi man føler man svikter sin gud om man fornekter ham?

Jeg vet egentlig ikke.. jeg ville ikke fått noe god følelse av det ihvertfall.

 

I følge de jeg spurte i America, sa de at "om de blir skutt etter å ha nektet på Gud (det samme som Peter gjorde mot Jesus) var det noe Gud ville "straffe" dem for senere". Eller at de ikke ville nekte på Gud liksom. Om de sa at de tror på Gud, sa de at de ikke hadde noe å frykte når de kom til himmelen.

Peter fornektet også Jesus ja, men ble ikke straffet på noen annen måte enn hans egen samvittighet.

Så jeg kan være enig i at det kanskje ville vært dumt å si ja bare for å være "tøff" liksom.

 

Det står jo "Den som skammer seg over meg på jorden, skal jeg skamme meg over når jeg kommer til min Fars rike". (Ikke ordrett)

Men å fornekte Gud når det er snakk om død eller liv er jo ikke å skamme seg over å være kristen, det er bare å spare livet sitt.

[MrVilla]

Tja....en liten hvit løgn skader vel neppe. Dersom jeg hadde blitt drept for å snakke sant så hadde jeg løyet med et stort smil

 

På et intervju så hadde det vært annerledes. Nå var jeg rivende ærlig på mitt forrige og fikk jobben uansett, så det er ikke alltid man trenger å lyve.

[darkness|]

Hvis man har valget mellom å dø eller lyve, så synes jeg helt klart det er OK å ta en liten løgn. På intervju derimot mener jeg IKKE at det er OK.

[Anterialis]

Ja mener jo selvfølgelig ikke at om det er ok å direkte lyge på intervjuer, bare i situasjoner hvor man selv vet at alle parter vil tjene på det in the end, altså at sjefen vil forstå ved en senere anledning. Men at du må lyge for å få han til å forstå det senere.

 

Bare for å klare opp om noen misforstod =)

[Trynemjoel]

Riktigheten av å lyve er et rent moralsk spørsmål og opp til enhver hvor de setter grensene for å lyve, og hvorvidt de vil stille situasjonen tilbøyelig for å kunne tillate løgn, men situasjonen der en kan forestille moralsk tilbøyelighet for løgn vil jo være der en vil redde seg selv eller andre for skade eller død.

[toth]

w3p:

Det er en stor sjanse for at jobben ryker igjen, den dagen sjefen finner ut du løyv, da.. I hvertfall miste tillit til deg, og skape en lite hyggelig arbeidssituasjon. Selv om du mener det er til "arbeidsgivers beste" å lyve på intervju, vil det nok ikke bli sett slik med hans/hennes øyne.

 

_jeg_ hadde ikke turt å lyve på intervju, da legger du opp til en skikkelig baksmell.

[Anterialis]

La oss si du søker på en jobb som datakyndig. Du kan html og css, men trenger også kunnskaper om php for å få jobben. Du kan lite om php, men du har meldt deg på et kurs om ei uke. Om du sier du ikke kan så mye om php i dag, vil du ikke få jobben. Men du er bedre skikket enn de andre når det kommer til html og css. Ergo, en måned inn i jobben, er du bedre enn de andre kandidatene, men altså det tar ca. ei måned. Hva nå ?

 

En annen ting: Si du er lege, og behandler en pasient med akutt hjerteinfarkt. Det er bevist at stress forverrer situasjonen, men det ser dårlig ut for pasienten. Om du ljuger og sier at pasienten vil klare seg, synker stresset hans, og sjansene øker. Om du er ærlig og sier han vil dø, vil pasientens sjanser for død til følge bli mye høyere. Her ville nok jeg ha jugd ja =)