Hvor blir tiden av?

[Killerquo]

Jeg har nettopp liggi på senga og grini litt. Første gang på et par år...sist gang var i sinne. Livet sucks akkurat nå. Vi er rutineslaver, vi blir pult i ræva av dem, de gimper oss, men vi klarer ikke holde oss unna. Vi legger planer i hundre år i forveien, og har satt oss forpliktelser til avtalene. Vi tar oss vann over hodet, og har baller i lufta hele tida, og sier "har ikke tid". Feil "Tar ikke tid" er det riktige. Det gjelder meg, og det gjelder andre. Skole eller jobb...samma faen, tar man det seriøst, kan man ikke bare droppe unna en dag imellom. Og man trenger det...har man skole, må man i tillegg ha jobb for å få penger til å gjøre ting man vil. Da får man enda mer slaveri, og mindre tid til å gjøre det spontane.

 

Fortell meg hva slags spontane ting du lovlig kan gjøre uten en dritt penger. Ikke det? Jeg venter iallfall på et godt svar. Jeg trenger rom til å ta meg tid til å gjøre saker og ting. Faktisk, selv om jeg ikke alltid føler det sånn, kan man droppe rutinene, og gjøre noe annet. Driver man med trening, dropp det en dag innimellom for andre ting. DU TRENGER TIDA! MEN IKKE BRUK DEN PÅ DATASPILL OG TV! Bruk den på noe fornuftig.

 

Jeg ser på fatter...det har tatt seg opp nå, men en periode tok jobben satans mye tid. Han var, og er vel fortsatt en slave av systemet. Jeg må slå han litt med visdommens kølle, og dra han med på saker og ting; han trenger det like mye som meg, uten at jeg veit han gir uttrykk for det.

 

Jeg er ikke sur på noen generelt, bare hvordan livet til folk har blitt. Det krever penger, og penger i massevis for at det skal fungere! Massevis er relativt. Jeg får ikke penger hjemme, og sliter med å årne meg jobb. Prøvd telefonsalg, og klarer ikke ordne annet. Som kjent fordi jobb krever bekjente!

 

Jeg ser rundt meg...ser på ting som skal skje. Ta en titt på det særlig Juliess prøver å dra i gang, som blandt annet jeg skal være med på. Klemmeaksjon på Karl Johan. DET FUNKER FAEN IKKE FINNE EN HELG DET PASSER FOR TRE stykker! Eller Marley, Hylo og jeg skal på tur...stakkars Marley er overbooka, og jeg sier ikke jeg ikke er det heller, selv om jeg ikke har så mye som han å gjøre.

 

SE PÅ OSS, MENNESKER! Liker vi det vi blir? Jeg gjør ikke det. Jeg trenger akkurat nå god musikk og ei hand å holde i...

 

En haug med tanker. Som Aidskake sa...ensspora shit, men jeg er deppa akkurat nå, og klarer ikke flere synspunkter for øyeblikket. Forventer diskusjon.

[WaterMarked]

Det sies at livet er fritt. Men hvorfor koster det da så mye å leve?

Tror ikke mange er klar over det du sier, men tja... Jeg er enig i noe av det du sier.

 

Arhhh, trøtt men får ikke sove, og tror jeg begynner å bli syk...

^^

Endret 22. oktober 2006 av The_Free_Man

[Heilage]

Godt spørsmål.

 

Jeg er faktisk overbooka fram til etter jul. Min første mulighet til å slappe av blir etter jul.

 

Dette er nå med en jobb, ett styreverv i et politisk parti og driften av et teater. For at jeg skal få hjulene til å gå rundt må jeg ha minst en jobb til.

 

Jeg må ha et par ekstra timer i døgnet.

[theck1]

Spennende tanker du har dratt frem her. Ganske dype tanker også, må jeg si. Dette er jo strengt tatt tanker om hvordan man vil leve livet sitt, om jeg forstår deg rett. Du liker ikke at man må planlegge ting man skal gjøre hele tiden, noe jeg forstår veldig godt, jeg tenker akkurat det samme som deg.

 

Tankene mine om dette akkurat nå er at det er kun du som kan styre ditt eget liv, det blir hva du gjør det til selv, men det stemmer jo ikke helt det heller. Selvom du skal styre ditt eget liv kan du ikke styre det helt som du selv vil, man må i 99% av tilfellene ha penger, og man er underlagt lover og regler som må følges, hvis ikke går det dårlig.

 

Når det gjelder spontane ting finnes det mye man kan gjøre, som faktisk er gratis. BAre fantasien setter grenser der, tror jeg. Men det man helst har lyst til, koster som oftest penger.

 

Dette kan dras ut i det vie og det breie, men personlig tror jeg det er viktig å ikke bli avhengig av rutinen, av det å gjøre noe konstant. Man må TA seg tid til å slappe av, tenke litt på tingenes tilstand og faktisk se om man er fornøyd. Er man ikke fornøyd, bør endringer gjøres.

 

My 2 cents... Kommer tilbake med mer etter mer fundering rundt emnet

 

G'night

[Royo]

Har ofte lurt på mye av det samme. Hva er poenget med livet, når det i så altfor stor grad kun går ut på å tjene nok penger til livets opphold?

 

For meg virker det som om samfunnet stadig blir mer konkurranse-fokusert. Alle skal "lykkes". Presset økes, og flere og flere gir etter for det...

 

 

Noen som vet hvorfor vi (menneskeheten) i det hele tatt gidder å fortsette? Er det mål og mening bak det hele?

[exin89]

Ja si det, er det no mening med livet.

Selv sitter jeg i et hjørne og har driti meg helt ut skolemessig, så må nok begynne på nytt til neste år, forrige året ble det til at jeg ikke orka å bo hjemme lengre for mamma var rett og slett idiot, pappa er bare hjemme en mnd av gangen og borte en mnd, og jeg hadde nermere null penger hele tida, og da slutta jeg skolen og flytta til tanta mi, og bodde der fram til midten av juni, og jobba der borte også og nå sitter jeg og ikke har noe annet å gjøre enn å skaffe meg en jobb fordi jeg ikke klarte å forutse at jeg måtte søke skoleplass for å få gått no skole i år (hadde da søkt VK1 uten å fullføre GK) og da kommer man ikke inn samme hva. Nå sitter jeg her og gjør ingenting, og verden faller fra hverandre innimellom. Men nå begynner det å falle på plass igjen. Jeg fikk for en mnd siden et brev fra no skolefolk, og de lurte på om jeg ville ha hjelp til alternativ utdanning eller jobb fordi det var registrert at jeg ikke gikk no skole i år, og jeg sende inn brevet, og her om dagen fikk jeg en telefon, og da spurte de om jeg ville komme mandag klokka 12:00, noe jeg skal gjøre. Vet ikke helt hvorfor jeg er oppe enda, men får ikke sove. Har ikke fått sove den siste uka, og jeg sover alltid lenge så lenge jeg ikke skal noe og setter på vekkerklokke, kan være derfor jeg ikke får sove.

Og i tillegg begynner jeg å bli forkjøla, vondt i halsen og alt det der, argh hater det.

Men håper alt faller på plass når jeg kommer meg av gårde i morra mandag, og enten får meg no alternativ utdanning eller jobb. og jeg får bruke opp tida på det istedenfor å sitte her å ikke gjøre noe. Og bruke tid jeg kunne brukt på annen morro på jobb e.l.

[Pricks]

Fortell meg hva slags spontane ting du lovlig kan gjøre uten en dritt penger.

7130132[/snapback]

Du er heldig som lever i en tid der du har mulighet til å bekymre deg for at du ikke har tid til å finne på morsomme ting

 

For ikke så mange år siden så var den eneste bekymringen folk hadde å overleve. Da jobbet man fra man var liten til man stupte i graven.

[Notatblokk]

Dette har jeg faktisk tenkt på før. Jeg syns samfunnet har blitt en mal man skal følge. Først grunnskolen, og så helst en utdanning på toppen av det (om du ikke går i lære på/etter vgs, selvfølgelig). Så skal man ha seg jobb, kjæreste, gifte seg, og så bo sammen helst resten av livet.

Må innrømme jeg blir litt svett av det. Jeg føler ikke at jeg kan gjøre det jeg har lyst til.

 

Jeg får ofte høre det at vi har det så lett, og det burde ikke være noe problem å ha jobb i tillegg til skole. Vel, for hadde det vært ganske vanskelig. Hadde jeg hatt jobb, ville jeg ikke hatt annet liv enn skole og så jobb på ettermiddagen. Da velger jeg heller å ha et knøttlite sosialt liv, selv om det setter meg i situasjonen at jeg har lite penger.

 

Går det an å melde seg ut av samfunnet? Neppe. Man kan ikke gå ut i naturen og bo der, om man hadde ønsket det (hadde vel kommet hyl og skrik fra de som eide skogen også). Man skal levere selvangivelse, betale skatt..

Jeg blir frustrert over at vi skal passe så innmari inn, alle sammen (dette ble vel kanskje litt klagende, men).

[Rikkely]

Dette har jeg faktisk tenkt på før. Jeg syns samfunnet har blitt en mal man skal følge. Først grunnskolen, og så helst en utdanning på toppen av det (om du ikke går i lære på/etter vgs, selvfølgelig). Så skal man ha seg jobb, kjæreste, gifte seg, og så bo sammen helst resten av livet.

Må innrømme jeg blir litt svett av det. Jeg føler ikke at jeg kan gjøre det jeg har lyst til.

 

Jeg får ofte høre det at vi har det så lett, og det burde ikke være noe problem å ha jobb i tillegg til skole. Vel, for hadde det vært ganske vanskelig. Hadde jeg hatt jobb, ville jeg ikke hatt annet liv enn skole og så jobb på ettermiddagen. Da velger jeg heller å ha et knøttlite sosialt liv, selv om det setter meg i situasjonen at jeg har lite penger.

 

Går det an å melde seg ut av samfunnet? Neppe. Man kan ikke gå ut i naturen og bo der, om man hadde ønsket det (hadde vel kommet hyl og skrik fra de som eide skogen også). Man skal levere selvangivelse, betale skatt..

Jeg blir frustrert over at vi skal passe så innmari inn, alle sammen (dette ble vel kanskje litt klagende, men).

7130965[/snapback]

 

Ja. Ta meg som eksempel. Livet mitt er Skole --> Jobb --> Fotballtrening.

Skole fra halv ni til fire, jobb fra halv fem til åtte. Så fotballtrening fra halv ni til ti.

Så er det å komme seg hjem, ta seg en dusj og legge seg.

Sånn går alle forbanna dagene. Og jeg som hater rutiner...

 

Så jeg er egentlig enig med deg Juliess, jeg skulle egentlig ha valgt å ha et sosialt liv. Men dessverre så strekker ikke økonomien seg så langt. Mor og Far er skilt, så mamma er aleneforsørger til to med en årsinntekt på 150.000,- Så jeg må hjelpe til med det økonomiske. Jeg er bare 17 år, men jeg håper erfaringene jeg får nå kommer til nytte senere i livet =)

[Killerquo]

Ja. Ta meg som eksempel. Livet mitt er Skole --> Jobb --> Fotballtrening.

Skole fra halv ni til fire, jobb fra halv fem til åtte. Så fotballtrening fra halv ni til ti.

Så er det å komme seg hjem, ta seg en dusj og legge seg.

Sånn går alle forbanna dagene. Og jeg som hater rutiner...

 

Så jeg er egentlig enig med deg Juliess, jeg skulle egentlig ha valgt å ha et sosialt liv. Men dessverre så strekker ikke økonomien seg så langt. Mor og Far er skilt, så mamma er aleneforsørger til to med en årsinntekt på 150.000,- Så jeg må hjelpe til med det økonomiske. Jeg er bare 17 år, men jeg håper erfaringene jeg får nå kommer til nytte senere i livet =)

7131038[/snapback]

Herregud, sånt skulle ikke vært nødvendig. I det hele tatt. Du får stipend går jeg utifra, men faen heller, det der med fattighet er balle. Prisene er svindyre her i Norge, og gjør at for folk med mindre penger må legge seg i sela og sloss med samfunnet og rutiner for å la det stå til. Noen trives med det, men det skal ikke være nødvendig å gå rundt og være deppa, stressa eller andre psykiske nedbrytelser her i livet. Det er på langt nær sunt.

[WaterMarked]

Viss livet var fritt, hva ville alle gjort?

[MrVilla]

Lurte også en stund på hva som var meningen med livet, og ble rimelig frustrert over at det ikke fantes en grunn til å gjøre det som vi gjør.

I dag så ser jeg annerledes på det, og sier at meningen med livet er Å LEVE!

Å leve kan være så mangt men i mine øyne så er det å fokusere på det positive.

En ting man ihvertfall bør være forsiktig med, og det er å begynne å fokusere på det negative. Det vil alltid finnes ting som er negativt, sånn er det. Å fokusere på det gjør det bare større og verre enn det det er, og det hjelper ingen og minst av alt deg selv.

 

Dersom du selv er positiv så vil de rundt deg legge merke til dette og selv føle seg bedre og mer positive. Dersom dere er i jobb så kan dere selv tenke over hva som var best. Å jobbe med den sure grinete sjefen som klaget over alt, eller med han morsome sjefen som var optimistisk og glad? Er det noe annerledes hjemme?

 

Klart jeg også klager noen ganger, men jeg sitter ikke trekker meg selv ned i gjørma. Hadde sikkert vært deiligt å kunne levd i guds frie natur uten regler og ansvar, men etter fem minutter så hadde jeg sikkert irritert meg over at jeg måtte fisk og jakte hele dagen for å overleve. Vi gjør ikke noe annerledes nå enn mennesket alltid har gjort, og det er å overleve. Det er det sterkeste instinktet vi har og selv om det sikkert virket mye morsomere å overleve for 5000 år siden så tror jeg at jeg foretrekker dagen slik den er i dag.

[JBlack]

Det er flere aspekter ved dette:

 

1. Du er ikke fri, fordi du må jobbe for å leve. Det har mennesker alltid måttet. Du er ikke slave av systemet, men slave av livet.

 

2. Dagens samfunn er overregulert. Det er reguleringer på alle bauger og kanter, og det er lett å føle seg fanget. Måter du ikke på skolen hver dag, så får du fravær. Sitter du ikke på jobb ni til fire så får du bråk med sjefen. Prøver du å være litt ekstra fleksibel med arbeidstider og slikt, så får du eller sjefen bråk med LO.

 

3. Årsaken til at man gjør sine daglige syssler på mange måter mye fjerne fra oss enn den var i tidligere samfunn. Man ser ikke at timene på kontoret delvis går med på å leie noen på et sykehjem. Det bidraget er abstrahert bort gjennom et upersonlig skattesystem, og i tillegg et byråkratisk og ineffektivt offentlig system. Systemet er nok i det store og hele mer effektivt enn at hver eneste skulle dyrke sine egne poteter og pleie sin egen bestemor. Men resultat av innsatsen er mye mer skjult, og ofte langt fra bra nok.

Endret 23. oktober 2006 av JBlack

[Pricks]

Jeg syns samfunnet har blitt en mal man skal følge.

Har blitt?! Du skulle levd for 100 år siden. Da hadde du vært mer opptatt av å overleve uken enn noe som helst annet...

[dnthalhuk]

Skjønner ikke hvordan folk i Norge kan få seg til å syte over dårlig tid pga skole, jobb, fotballtrening o.s.v. Norge er alltid høyt oppe om ikke øverst på lister over de land det er best å bo i. Å bruke argumentet se på de folk i Afrika er kanskje noe utbrukt, men jeg syns fortsatt det duger for at norsk ungdom kanskje skal få øyene opp for realiteter. Vi har ikke dårlig tid iforhold til dem på alle måter. Vi kan skaffe oss en jobb som varer fra 9 til 4 og overleve med lønna fra den, de må nok desverre jobbe hele dagen og kanskje overleve med lønna fra den. Dessuten kan vi jo ta med i bergeningen at de begynner med den heldags jobben mye tidligere enn oss, samtidig som de har mye kortere levealder enn oss. Da kan begynne å snakke om dårlig tid. Disse kan kanskje få lov til å rulle rundt i sin egen selvmedlidenhet, men jeg tviler på at de gjør det, de har mest sannsynlig ikke tid.

[nilox]

Syns det heller virker som jo bedre vi får det, jo mer klager vi. At vi faktisk har tid til å reflektere over slikt sier jo noe om den såkalte "tidsklemma" alle er så tynget av i nyere tid. At det eneste vi gjør er å tjene til livets opphold er vel ikke noe nytt? Sånn har det vært gjennom hele menneskehetens historie, det samme med at samfunnet setter normer, mennesker er flokkdyr.

 

Man må bare passe på å ikke la seg fange av et monont liv fylt av kjedelige rutiner, det tror jeg fort fører til depresjon. Man må ha litt variasjon. Gjør noe annerledes av og til, ta en sykedag, reis rundt i verden, mal et bilde, skrell en appelsin... Gjør noe rart du aldri pleier.

[Notatblokk]

Jeg syns samfunnet har blitt en mal man skal følge.

Har blitt?! Du skulle levd for 100 år siden. Da hadde du vært mer opptatt av å overleve uken enn noe som helst annet...

7138113[/snapback]

Ok, beklager feil ordvalg.

Jeg syns samfunnet ER en mal man skal følge.

 

ant1: At man bor i Norge er jo ikke synonymt med å være lykkelig, kun fordi vi er ranket høyt på beste land å bo i, eller fordi gjennomsnittsinntekten er god.

[WaterMarked]

Er ikke norge en av de landa som det brukes mest lykkepiller?

Synes å ha hørt det, men om det stemmer vett jeg ikke.

[Shulgin]

Jeg lest noen deler av denne tråden, og dere presterer å trekke frem en liten brøkdel av grunnene til hvorfor jeg oppfatter verden som nogenlunde forpult.

 

Jeg har en stund jobbet ganske forsiktig med å «melde meg ut» av samfunnet. F.eks. holder jeg på å slutte å gjøre ting jeg ikke har lyst til å gjøre, hvilket innebærer at jeg planlegger å slutte på skolen snart (går andre året på VGS). Jeg unngår konsekvent ting som innebærer stress og prøver å i større grad fokusere på «ting som betyr noe» (medmenneskelige forhold, osv.). Jeg prøver å aldri bli sint og bare være snill, noe jeg føler jeg har lykkes bra med.

 

Forøvrig prøver jeg å bare bruke penger på det jeg trenger. Som noen få andre har jeg funnet ut at konsumlykken er falsk og farlig.

 

Og ja, jeg har et fantastisk liv nesten uten bekymringer. Hvor tiden min blir av? Til å gjøre det jeg har lyst til (og ja, det innebærer å tjene penger når jeg trenger det).

 

Endret 24. oktober 2006 av sanoj_20

[Lemkin]

Jeg lest noen deler av denne tråden, og dere presterer å trekke frem en liten brøkdel av grunnene til hvorfor jeg oppfatter verden som nogenlunde forpult.

 

Jeg har en stund jobbet ganske forsiktig med å «melde meg ut» av samfunnet. F.eks. holder jeg på å slutte å gjøre ting jeg ikke har lyst til å gjøre, hvilket innebærer at jeg planlegger å slutte på skolen snart (går andre året på VGS). Jeg unngår konsekvent ting som innebærer stress og prøver å i større grad fokusere på «ting som betyr noe» (medmenneskelige forhold, osv.). Jeg prøver å aldri bli sint og bare være snill, noe jeg føler jeg har lykkes bra med.

 

Du burde prøve ut kristendommen.

 

Forøvrig prøver jeg å bare bruke penger på det jeg trenger. Som noen få andre har jeg funnet ut at konsumlykken er falsk og farlig.

 

Og ja, jeg har et fantastisk liv nesten uten bekymringer. Hvor tiden min blir av? Til å gjøre det jeg har lyst til (og ja, det innebærer å tjene penger når jeg trenger det).

 

7142298[/snapback]

 

Det er synd at når du slutter å leve under dine foreldres vinger blir du pent nødt til å finnansiere dette selv, evt må alle vi andre som jobber finnansierer dette.

 

Det er synd at enkelte har blitt så bortskjemt at det å jobbe har blitt noe negativt. Ja, bortskjemt. Gidder ikke, vil ikke, skal ikke. Helt utrolig. "Hvor blir det av tiden?" Vi har jo ikke hatt så mye fritid på åresvis! Alternativet til et samfunn hvor mange må leve et a4-liv er ikke pent.

 

Helt utrolig..