Fortell din livshistorie!

[jensemil]

Bra traad. Jeg derimot

1989- Samme gammle som alle andre

2000- Henger litt med venner, er paa kristne mOter

2003- Begynner paa internatskole

2006- Utveklsingstudent

2006, des 2 Skreiv jeg dette inlegget!

[Kakofoni]

(Merk at jeg skrev dette for et år eller to siden. Alderen min er det eneste jeg har endret på.)

 

VEGARD OTTERLEI

 

Jeg er en gutt på 15 år som heter Vegard. Jeg ble født fem over tjueto på Åse Sykehus i Ålesund den tolvte mars 1991. Et lite tiår før det tragiske årtusen.

Mine foreldre kom begge fra hver sin del av Nordøyane, min far fra Løvsøy og min mor fra Haramsøy. Det var da jeg faktisk hadde en ordentlig dialekt! Min mor hadde bestemt seg for å flytte fra foreldrene sine på Haramsøya i en alder av tjue-ettellerannet. Det hadde min far også bestemt seg for, og de flyttet litt lengre inn, til Ålesund. Etter denne tiden ble mine foreldre skilt og min far måtte igjen flytte tilbake til sine foreldre, mens min mor flyttet til en edderkoppbefengt kjeller i Åse-området. Det var der jeg vokste opp. Noen år senere flyttet min far inn til byen igjen i en leilighet i bysentrum. I skrivende øyeblikk kan du finne den på finn.no.

Som liten gutt var jeg passe tjukk og hadde bollekinn, som alle små gutter. Jeg snakket nordøysk, men litt etter litt ble det blandet inn byord og tilslutt ble det bare bymål istedetfor. Det siste ordet jeg byttet ut var "veit" med "vet". Jeg tapte.

Jeg var også en liten grinerunge på den tid og elsket boller foran alt i hele verden. Denne manien kan du også finne spor av nå også.

Jeg var 6 år da jeg begynte på skolen. Siden jeg fortsatt bodde i den edderkoppbefengte kjelleren i Åse-området, gikk jeg på Åse skole. Jeg var et fritidsskolebarn og var nesten aldri hjemme før halv fem. Siden begge foreldrene mine hadde ganske lange jobber, og min mor ville ikke la meg komme hjem alene før i fjerde klasse. Da fikk jeg gå hjem i tre-tida. Jeg vil kanskje si at Åse-skole var ganske fint. Men jeg lærte ikke å verdsette det før i femte klasse. Det var da min mor hadde bestemt seg for å flytte inn i en praktisk og moderne leilighet i Blindheimsområdet. Jeg husker siste skoledag. Det var noen jenter som hadde bestemt seg for å ta avskjed ved at jeg skulle sitte ved dem og se på "Passions" og drikke iste. Men det var jo ganske greit uansett. Det var starten på at "jentelus"-tankegangen ble skylt ut av kroppen.

Når jeg begynte på Blindheim Barneskole senere, var jeg vel både hatet og elsket. Jeg var en total idiot uten sosiale antenner whatsoever. Miljøet på Blindheim var helt annerledes enn det var på Åse. Men jeg måtte gjøre som kameleonen. Tilpasse meg miljøet. Det gikk faktisk ganske bra. Og kanskje en måned senere var jeg som plommen i egget. Så kommer vi til år 2003-04. Sjuende klasse. Kanskje den mest spennende og begivenhetsrike perioden til i dag. Den nye læreren ble sterkt hatet og når hormonene endelig kom inn i kroppen vår ble det konflikter. Hun nektet å bli med på skolebildet vårt til slutt. Noe som forresten ser ut som om det skulle vært fra en engleklasse fra en privatskole i London. Å, som jeg husker snøballkrigen i klasserommet. Å, som jeg husker hvor utallig mange ganger rektor måtte inn i klasserommet vårt. Å, hvor mange ganger de tre verstingene måtte bli med. Det var tider det. Jeg føler alltid en slags kald og skummel energi hver gang jeg ser min gamle lærer selv idag.

Men det var ikke bare i skoletida det skjedde revolusjonære handlinger, i fritida også. Minnet om våre tider på Porolon og på barneskolen på kveldstid er brent inne i minnet mitt og kommer til å være der til jeg ender mine dager som en ubetydelig figur av 6 milliarder andre... Senere kom jeg til en tid hvor jeg ble ansett som enda mer voksen. Ungdomsskolen. Jeg husker den frykten og de fordommene. Bli kastet ned i pisserenna (hvor er den forresten?), et tonn med lekser, drapstrusler, osv. Dessuten ble vi bombadert med anti-røyk/dop/alkoholbrosjyrer. Men det er jo akkurat som det alltid er... Fordommer slår feil. Det var mye oppstyr om hvilken klasse vi begynte i, og noen klarte faktisk å få tak i et skjema hvor planene om klassefordelingen stod. Det ble jo nesten slik også. Selv ble jeg ikke helt fornøyd med klassen min helt i starten. Bare et fåtall av mine nære venner fra sjuende var der. Jeg ble ganske skuffet. Men det ble ikke så stor krise allikevel selv om de fleste av oss mistet mer og mer kontakten. Jeg begynte i F. Vår kjære lærer fra barneskolen nevnte at vi kom til å få sjokk når vi kom til ungdomsskolen og så hvor mye lekser vi fikk (Vi klaget ofte på mengden lekser, selv om at det siste halvåret i sjuende var det ingen som gjorde dem), men den gang ei. Jeg svømte nærmest i dager hvor jeg ikke trengte å gjøre lekser fordi jeg alt var ferdig med dem. Men det ble jo mer og mer. Nå ligger det kanskje på nivået i sjuende klasse. Mitt avsluttende karaktersnitt i åttende var 4,5.

 

Nå, er jeg femten år og har mistet kontakten med nærmest alle fra sjuendeklasse. Jeg har jo også fått nye venner, og noen venner har jeg beholdt. Jeg spiller gitar. Har spilt i to år og mange sier jeg er flink, men det er jo bare for å være snill. Jeg er ateist, og jeg heier på Manchester United (som jeg har gjort i vel 10 år nå.) og AaFK. Livretten er taco og lasagne. Og jeg interesserer meg veldig i musikk. Da går det mest i Deep Purple, Gary Moore, The Mars Volta, Radiohead, Rainbow, Thin Lizzy og The Clash. Jeg drikker helst Fanta og Mountain Dew. Til sjeldne anledninger nyter jeg en Dry Gin med Tonic. Jeg er ikke en tilbakestående, så jeg er ofte med venner. Jeg spiller i et band, som merkelig nok heter Band(it) og jeg er med i et lite prosjekt kalt "Keep on Rocking in the Freeworld". (det er da Neil Young)

 

I fremtiden håper jeg på å ta en utdanning i musikk. Men jeg ville gjerne hatt en tittel som dataanimatør eller arkitekt også. Men mest trolig kommer jeg til å ende opp som bossmann. Den dagen jeg dør, noe som enten er nå, av en manisk depressiv seriemorder eller om 20 år, av en av de milliarder kometene som påstås å treffe jorda, eller som 98-årig oldefar som bor med sine barn fordi han ikke har god nok pensjon pga. jobben sin som bossmann, vil jeg bare være som en utydelig stjerne som slukkes på himmelen. Ettersom at jeg allerede som 15 år har misbrukt Guds navn, gitt meg selv tilfredsstillelse, kan hviledagen men ikke holdt den hellig, ikke alltid æret min far og mor, stjålet, med mye mer, er det lite trolig at jeg vil havne i himmelen. Derfor kan de alltids grave meg ned ekstra dypt, for jeg går til helvete uansett. Derfor vil sangen i min begravelse bli "Highway to Hell".

 

Håper dette var virkelig meningsløst for deg og at du angrer på at du tok deg tid til å lese noe så meningsløst som en ubetydelig livsforms biografi og håper at du ikke tar det altfor tungt.

 

Takk.

[Demonfudge]

Jau.

 

 

1985

6 mai: Jeg blir født.

4 august: Muttern, fattern og jeg flyttet til et hus som ligger i Kråkstad. Midt ute på en åker.

 

1987

August-ish: Jeg spiser to biller. Den ene går rett ned, mens jeg går rundt med den siste i munnviken. Dette til min mors store forskrekkelse. Billen rører visstnok på beina hele tiden, og det blir tatt bilde av meg.

Denne måneden er jeg også i slosskamp med katten vår og en av hundene våre. Har merke på hånden etter katten og et merke i panna etter hunden.

 

1987/88

Jeg begynner i en barnehage. Mobbingen starter.

 

1989

Muttern og fattern skiller seg. Fattern beholder huset mens muttern og jeg flyttet til et falleferdig hus. Vi får problemer med vannrørene, og muttern ringer en rørlegger som senere skal bli min mors kjæreste. Kan også nevne at han er psykopat.

 

1990

Muttern og jeg flytter til Rælingen, for å bo hos psykopaten. (Vi vet ennå ikke at han er psykopat.)

Jeg får min første venninne. Iris heter hun. (Lurer veldig på hvordan hun har det nå idag)

Jeg begynner i Sannum Barnehage, og trives. Sånn ca.

 

1992

Jeg begynner på Rælingen Barneskole. Kommer i klasse med min venninne Iris, og vi sitter sammen på første skoledag. Jeg får en fadder som heter Jon, og han er flink og motiverende. Resten av skoleåret så får jeg skryt av samtlige lærere, og jeg er, tro det eller ei, blant de beste/flinkeste i klassen.

 

Senere dette året så finner vi ut at kjæresten til muttern er psykopat. Eller, JEG finner det ut. 2-3 år med vold i hjemmet starter. Jeg blir banket opp for at jeg leser Donald før jeg skal på skolen, fikk rift i en bukse o.l.

Muttern går på skole om kvelden, og mens hun er borte så blir jeg banket opp, og en sjelden gang seksuelt misbrukt i form av berøring.

 

1993/94

Vi flytter til oppover mot Røros, og volden fortsetter. Nå mot min mor og meg.

Jeg begynner på skole og kommer inn i et utrolig fint miljø. Det glemmer jeg aldri. Mobbingen slutter.

 

Slutten av 94/starten av 95

Min mor og jeg flytter fra den dømrade psykopaten. Vi opplever drapsforsøk, sabotering og innbrudd. Alt sammen er det psykopaten som står bak.

7 mai: Vi flytter igjen. Denne gangen til Follo-området, der mesteparten av familien vår er.

8 mai: Første skoledag, og markeringen for at det er 50 år siden krigen sluttet.

Mobbingen starter igjen.

 

1998

August-ish: Begynner på ungdomsskolen! Mobbingen slutter. Liker meg veldig godt på skolen, bortsett fra at en viss rektor ødelegger alt for meg. Men alt i alt så er selvtilliten min på topp, bortsett fra at jeg kommer i puberteten. Noe som på en måte er litt "skummelt".

 

2000

3 juni: Jeg ser på mens fattern får hjerteinfarkt. Jeg får sjokk og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Han dør. Ambulansen bruker 30 minutter på å kjøre en strekning som tar 15 minutter å kjøre.

Alt går til helvete, og jeg klarer så vidt å gå ut av ungdomsskolen med ståkarakter.

 

2001

Jeg begynner på VGS. Først på Sørum VGS, så på Nesodden VGS, så kommer jeg over til Ås VGS, og til slutt ender jeg opp på Drømtorp VGS.

Jeg får seriøse selvmordstanker, alt er et helvete, jeg blir ikke kjent med noen oooog lærerne suger.

 

2005

Jeg får min første kjæreste. Jomfruhinna mi blir brutalt revet bort.

Jeg slår opp 4 mnd senere. Det går hardt for seg, og hun blir litt psyko. Drittslenging og uthenging på diverse nettsider gjør at jeg kutter kontakten med henne tvert.

 

2006

 

Jeg begynner på Ås VGS igjen. Denne gangen på mekken. Jeg finner fort ut at jeg ikke orker dette, en klasse full av 16åringer er ikke noe for meg, og jeg bytter skole. Etter en dag så slutter jeg, og begynner å jobbe.

Og nå, 4 mnd etter, så er det den 3 desember.

[Tee-Zee]

Jeg så lyset i sykehuslampene første gang den 9. mai 1988, en begivenhet som fant sted på SiA (Sentralsykehuset i Akershus (Lørenskog)).

 

Da bodde mine foreldre, mine to hele brødre og min halvbror på Årnes i Akershus. Det tok allikevel ikke mer enn to år før vi flyttet inn til Oslo, ettersom både mamma og pappa er derfra. Vi havnet på Lindeberg, rett ved Furuset. Barneårene var fine, og gikk stort sett med til å leke i parken med alle de andre ungene på dagen, og å leke på lekeplassen utenfor på kvelden.

 

Jeg begynte på skolen i en alder av 7 år, som de fleste andre. Skolen var bra, og jeg har aldri hatt noen problemer med å få venner.

 

Da jeg gikk i syvende fikk den ene storebroren min ganske store problemer med hasj, politi og generelt dårlig miljø. Det tok et par år før han kom seg ordentlig ut av det, og det gjorde et sterkt inntrykk på meg.

 

I åttende klasse ble en av mine beste venner, som jeg hadde kjent siden jeg var fem, sendt på avrusning.. Noe som gjorde minst like sterkt inntrykk på meg. Han fløy litt inn og ut av alle mulige barnevernsinstitusjoner på den tiden, og vi mistet naturlig nok det emste av kontakten. Jeg klarte meg jo fint, og har vel alltid hatt det forholdsvis lett på skolen. Ungdomsskolen var vel som for mange andre, til tider kjedelig, men av og til hysterisk morsomt. I niende begynte alle å drikke litt smått, og det fortsatte ut ungdomsskolen.

 

Jeg søkte meg inn på Medier & Kommunikasjon etter ungdomsskolen, siden jeg da hadde lyst til å jobbe med film. Jeg begynte på Elvebakken høsten 2004, og ble plassert i klasse med noen årleite folk, noen merkelige folk og noen idioter. Heldigvis ble jeg kjent med de andre klassene også, så jeg klarte meg. Men det var allikevel såpass mange folk der jeg ikke kunne fordra, og miljøet var heller ikke det beste.

 

I løpet av dette året flyttet vi også vekk fra Lindeberg, som ikke har utviklet seg i positiv retning de siste årene, og jeg vet om mange som går rundt med pistoler på seg der.. Jeg er med andre ord glad vi flyttet. Det var riktignok ikke mer enn 10 minutter med buss, men det hjelper veldig.

 

Året etter byttet jeg skole, til Bjerke, både fordi den lå mye nærmere, og fordi mange av de beste vennene mine fra ungdomsskolen gikk der. Andreklasse gikk, og jeg fikk mange gode venner, og vi har et fantastisk miljø.. Selv om vi egentlig er to klasser, ser både vi og alle andre på oss som en.

 

Nå er det da tredje og siste året på vgs som teller, og det er et blodslit, med jobbing ved siden av.

 

Jeg har ikke noen spennende livshistorie, men jeg er stort sett fornøyd.

[edge]

Ble født en vinterdag i 1991. Mamma og pappa skilte lag når jeg var omkring et halvt år, så har bodd hos Mamma hele livet. Når jeg var 4 flytta vi til Trondheim, bodde et halvår, før vi flytta tilbake til Kristiansund. Og siden har jeg bodd her. Har her gått 7 år på Dalabrekka barneskule, et år på langveien U-skole som ble lagt ned, og går nå i 10. klasse på atlanten u-skole.

 

Svært kort om meg

Endret 3. desember 2006 av Edge

[Datacalibel]

Ble født engang på 80-tallet!

Har hatt en vanskelig oppvekst, mista hele familien min for 3 år siden!

Bodd alene siden den gang!

Har klart å levd me meg selv pga Nirvana, gruppa jeg forguder!

BOdd i Møre og Romsdal hele livet mitt!

Går nå videregående skole og jobber!

 

Ikke så mye å si egentlig!

[Rescue me]

Jeg ble født 26.04.92 i Hammerfest. Hadde en alvorlig sykdom og legene mente at jeg bare hadde 10% sjanse til å overleve. Ble flydd til Trondheim hvor jeg lå i koma i 4 mnd får å æke sjansen for at jeg skulle overkleve en operasjonen og det gjorde jeg . Bodde i Finland de første 2 årene av mitt liv. Husker ingenting derfra, men vi eier fortsatt huset vi bodde i. Når jeg var 2 slyttet vi til Kåsjord i Troms. Bodde mange plasser der og ble mobbet hele barneskolen. Gikk bedre i 8. klasse, men var da lei hele bygda og den sommeren flyttet vi til Tromsø og jeg har hatt en fint liv her. Glemte å si at jeg har 3 søsken og foreldrene mine ble skilt da jeg var 10-12 år.

[@ir]

Min historie i korte trekk:

 

Jeg åpnet mine øyne for første gang den 26. mars 1991. Destinasjonen var Trondheim. Stundene her varte ikke lenge, og som ett åring flytte familien først til Lørenskog, deretter til en liten plass mellom Holmlia og Hauketo kalt Sloreåsen. Her har jeg bodd siden, oppvokst på med store brødre og en lillebror.

 

Jeg gikk på den lokale barneskolen kalt Hallagerbakken barneskole. Trivdes egentlig utrolig godt og fikk mangt av venner. Klassen vår var definitivt den beste i mine øyne. Overgangen til U-skolen var veldig brå. Jeg mistet alle vennene mine, fordi jeg begynte på Holmlia ungdomsskole, en skole alt for mange hadde fordommer mot - og de valgte hauketo i stedet. Vel, jeg begynte på Holmlia skole fordi den først og fremst lå nermest, men så ville jeg så gjerne også se hva alle var så redd for.

 

Jeg fant ut at mine fordommer mot skolen ikke var noe å se på. Jeg trivdes utrolig godt og fikk meg en fin vennegjeng (deriblant Vegard_ og Hippie-Erlend), og jeg er faktisk glad over at jeg valgte denne skolen. I dag er jeg 16 år, i 10. klasse og søkt på Lambertseter vgs, og tror nok jeg kommer inn. Har også fått meg en jobb hos Posten nettop, så er egentlig utrolig glad - så akkurat nå er alt på topp, heldigvis

Endret 23. april 2007 av Atir_

[@ir]

dobbeltpost* 141414

Endret 23. april 2007 av Atir_