Hvorfor blir mange i dårlige forhold?

[Anxe]

Men det er jo seffern det... man tror jo ikke på den første eksen, fordi man tenker at hun sikkert bare er sur og forsmådd eller noe. Jeg trodde den andre eksdama hans kom til å tenke det samme om meg om jeg sa noe, derfor sa jeg aldri noe. Men hun sier jo at hun skulle ønske jeg hadde turt å si noe... men hun sa også at det er nok langt ifra sikkert hun hadde hørt noe særlig på meg... forelskelse gjør blind

 

Jeg skrev en liten rant om det der en gang. Den finnes her om du vil lese den

[magicus]

Anxe: Det er som å lese sine egne tanker. Godt å vite at det er flere. Altså, man vet det, men det er deilig å lese det og få en bekreftelse.

Jeg har også hørt fra eksdama hans at han er sånn. Men jeg var jo dum og tenkte at neida, med litt kjærlighet kan han selvfølgelig snus, og jeg skal ikke la meg manipulere. Yeah right.

7151989[/snapback]

 

Ser du selvmotsigelsen din i nest siste setning?

"Med litt kjærlighet kan han selvfølgelig snus, og jeg skal ikke la meg manipulere"

Skal la deg få tenke litt på den

 

Med sjanse for å bli upopulær i denne tråden så må eg få si at... Det er greit at typen din var en manipulativ jævel, men det er dere jenter som utviser dårlig dømmekraft når dere blir sammen med sånne typer.

 

Tror en annen grunn til at jenter ikke tørr å slå opp med dårlige typer er fordi de er redd selv eller at redd for at folk vil tro at noe er galt med dem istedet for at noe er galt med typen. Har du investert tid, krefter for å få ett forhold til å funke. Introdusert han til venner og familie så er det hardt å slå opp. Mange vil stille spørsmål, spørsmål som ingen har lyst til å svare på. Der og da kan det letteste alternativet være å holde ut i forholdet og prøve å "manipulere han til å forandre seg" - Å teste og deretter prøve å forandre uønsket oppførsel tror jeg jenter bruker mye tid på. Derfor er det ekstra frustrerende når det ikke funker. Men det er en annen diskusjon.

[Πεισιθάνατος]

Nå vet jeg at gutter er snille, ordentlige mennesker, akkurat som jenter (mesteparten håper jeg ) men det er ikke lett å tro det når en slask har knekt ryggen på deg.

7150463[/snapback]

Jeg må bare få påpeke at dette kommer an på individet, ikke på kjønnet.

[Anxe]

Nå vet jeg at gutter er snille, ordentlige mennesker, akkurat som jenter (mesteparten håper jeg ) men det er ikke lett å tro det når en slask har knekt ryggen på deg.

7150463[/snapback]

Jeg må bare få påpeke at dette kommer an på individet, ikke på kjønnet.

7154196[/snapback]

Selvfølgelig. Men jeg mente kontra at før trodde man ALLE gutter var drittsekker fordi EN var det. Nå i ettertid ser man jo at det var han ene det var noe galt med, ikke alle sammen.

[Bautastein]

hvordan kunne du bli sammen med drittsekken i utgangspunktet, Anxe?

[Thlom]

manipulative og dominerende gutter/menn er ofte veldig snille og sjarmerende i begynnelse, før dei fester jerngrepet sakte men sikkert.

[Anxe]

hvordan kunne du bli sammen med drittsekken i utgangspunktet, Anxe?

7156706[/snapback]

Han var normal. Han var hyggelig. Han var søt. Han var kjekk.

 

Han var kanskje litt glad i å diskutere og også kanskje vinne diskusjoner, men han gjorde det med slik sjarme at det var bare søtt i starten. Ettervert ble det andre boller.

manipulative og dominerende gutter/menn er ofte veldig snille og sjarmerende i begynnelse, før dei fester jerngrepet sakte men sikkert.

Bingo.

 

Greia er at han var søt så lenge man var i startfasen og alt var bare girlander og fasaner. Det er ikke før etter en stund at man begynner å ane ugler i akvariet og begynner smålig å rynke på nesen. Men når man er 18 og aldri vært i et forhold før, så tror man rett og slett at "this is what it takes". Man sier jo at å være i et forhold er å inngå kompromiss. Og man tror vel at dette er kompromisset.

 

Leveregelen min er at når noe er jobb > det man har igjen for det, da er det noe muffins. Har fulgt det siden, og har alltid fungert. (Sånn til en viss grad.)

 

Min nye kjæreste er NYDELIG. Veit når han har vært teit, jeg klarer å ha et naturlig forhold til når JEG er teit, vi krangler men skværer opp, veit å bremse når det begynner å nærme seg ansvarsløs overkjøring på den andre part, kjenner seg selv godt nok til å vite at man kanskje heller bare bør være litt for seg selv i fem minutter til sinnet eller andre følelser går over, og ikke bare kjøre dampveivals over den andre parten for å kjøre seg bedre.

 

Herregud, nå skjønner jeg plutselig hvorfor det finnes kjærestepar! Og hva det er verd å kjempe for!!

 

Livet =

[Prognatus]

Hvorfor blir man i et dårlig forhold? Som andre har sagt her, er det mange grunner antagelig. Og definisjonen av "dårlig" varierer fra person til person. Det er ikke sikkert personen det dreier seg om oppfatter det slik, selv om venninner/venner sier det. På den annen side kan det tenkes at de er blinde for den dårlige behandlingen de får. Kjærlighet gjør blind, heter det. Og behovet for å bli passet på i et forhold kan bli så sterkt at man overser ting som andre vill reagert sterkere på.

 

Men når det er fysisk mishandling, maktmisbruk, psykisk tortur, el.l. ute og går, da bør man forlate forholdet - uansett hvor mye man tror man elsker den andre. Det finnes mange varianter av makt og dominanse også, og jeg tror det henger sammen med eiendomsinstinktet. Sjalusi er også en side av det. Hvis man virkelig elsker en annen, gir man den sjelen frihet. Frihet til å utvikle seg, trives, være seg selv og gjøre det hun/han vil.

 

Det går an å elske flere personer også, selv om det som oftest er praktisk umulig å leve ut situasjonen. Jeg elsker i hvertfall to kvinner. Den ene har jeg aldri vært sammen med engang. Hun andre lever jeg med nå. Lett skal det ikke være!

[darkness|]

travis_g: Til vårt "forsvar" så tror jeg at det du skriver om kan ha mye med at gutter ofte ikke tolererer at kjæresten har guttevenner.

7124716[/snapback]

 

Hmm... Vet ikke helt åssen det er med andre, men jeg har det heller omvendt. Jeg er vandt til å ha jentevenner, så jeg har ikke hatt problemer med akkurat det. Og det viste ho utrolig godt. Nekta ho aldri å dra steder, selv om jeg viste at det var gutter ho skulle være sammen med.

 

Men jeg håper virkelig ikke du synes det da er greit av dere å gjøre sånn pga den "unskyldningen." For det er STOR forskjel på venner, og andre ting.

7127112[/snapback]

 

Jeg synes ikke noen ting er greit jeg. Uansett hva galt man gjør, så spiller det ikke noe rolle om man har verdens beste unnskyldning. Man sårer likevel den andre parten.

[Prikketekoffert]

Jeg vil tro det er mange som bare er redde for å være alene, og da heller nøyer seg med et elendig forhold..?