Selvbestemt abort - Et diskriminerende problem?

[granny]

Jeg er helt med på at avgjørelsene omkring det fysiske skal tas av kvinnen(dog, så langt det er mulig, i samråd med mannen).

Jeg er derimot for fullstendig likestilling på det juridiske plan, ingen skal kunne påføre den andre ufrivillig avkom juridisk sett. Mannen skal ikke kunne tvinge henne til å bære frem eller abortere barnet,

og kvinnen skal ikke kunne tvinge ham til å bli far, eller nekte ham det.

 

Derfor stemmer jeg for retten til formell abort(med frist innen f.eks halve tiden av abortfrist) for begge parter, og retten til faktisk/fysisk abort for kvinnen.

Så du mener at man skal kunne tvinge kvinnen til et operativt inngrep med de farer for komplikasjoner det kan føre med seg mot hennes vilje? Du må også forklare det motstridende i det at mannen ikke skal kunne tvinge henne til å bære fram barnet, og at kvinnen ikke skal kunne nekte mannen å bli far?

Øhm.. Leste du i det hele tatt det jeg skrev? Sjekk første setningen min du..

Og kanskje du skulle sett at jeg skrev "Mannen skal ikke kunne tvinge henne til å bære frem eller abortere barnet,"?

Hvis du skal sitere et innlegg og svare på det, må du lese det først, skjønner du.

Joda jeg har lest det - flere ganger..Du skriver da virkelig: "kvinnen skal ikke kunne tvinge ham til å bli far, eller nekte ham det." samt: "Jeg er derimot for fullstendig likestilling på det juridiske plan, ingen skal kunne påføre den andre ufrivillig avkom juridisk sett. " Hvordan skal dette gå til hvis kvinnen ønsker barnet?

[CruellaDeVille]

Jeg syns ikke spørsmålet om selvbestemt abort har noe med likestillingsspørsmålet å gjøre i det hele tatt, siden naturen nå engang er innrettet slik at det er kvinner som blir gravid og det er ikke mulig at vi skal bli likestilte på dette området (med det første).

 

Videre syns jeg spørsmålet må deles opp i to spørsmål, i en graviditet og etter at barnet er født.

 

Alle mennesker bør ha råderett over sin egen kropp - også gravide kvinner. Siden det er kvinnen som blir gravid bør hun også ha avgjørelsesmyndighet i et eventuelt abortspørsmål. Etter å ha lest denne tråden sitter jeg igjen med inntrykk av at mange mener at kvinner flest ikke engang snakker med sin partner før en eventuell abort. Det tror jeg er feil, siden en vanlig grunn for abort er at barnefaren ikke ønsket barnet (fra helsenytt.no - Den vanligste var at et barn nå ville komme i veien for utdannelse og jobb-planer, at de mente et barn skulle være ønsket hvilket nå ikke var tilfelle, og at de ikke hadde råd til å ha et barn nå. På de tre neste plassene kom at barnefaren ikke ville ha barn nå, at kvinnene følte seg trette og utslitte, og at de alt hadde så mange barn som de ønsket seg. Når en del barnefedre fikk litt panikk og ikke ønsket barnet, eller truet med å forlate kvinnen hvis hun likevel ville ha det, var nok det en tungtveiende faktor til at kvinnene valgte abort selv om de i utgangspunktet kanskje ikke ønsket det.)

 

Videre snakkes det om fedre som ønsker barn og som blir fortvilet når barnemoren ønsker abort. I mitt hode ville dette vært en naturlig ting å snakke om før en hopper til køys sammen. Siden menn ikke blir gravide bør slike menn finne en kvinne som ønsker barn - ferdig arbeid. Å tvinge en kvinne til å gjennomgå en graviditet og en fødsel er i mitt hode forkastelig siden dette fratar henne råderett over sin egen kropp.

 

Den neste fasen vil være når barnet er født. Da blir settingen en helt annen. Jeg ser at mange mener at far bør ha mulighet for ansvarsfraskrivelse og verken betale barnebidrag eller ha samvær hvis han ikke ønsker det. Dog er denne fasen anderledes enn en graviditet. Her snakker vi om et barn med materielle og følelsesmessige behov. At en mann ikke ønsker samvær med sitt barn er ikke noe man kan gjøre noe med, iallfall ikke med tvang, men barnet har fremdeles materielle behov som skal dekkes og jeg syns ikke det er mer enn rett og rimelig at gravøren skal være med å betale for dette.

 

Å ha sex innebærer risiko for at kvinnen blir gravid. Det er noe en bør ha i bakhodet og ønsker en ikke å bli forelder bør en finne en partner som deler dette ønsket. Ingen tvinger noen til å bli far mot sin vilje. Å være far er langt mer enn å betale et barnebidrag.

[granny]

Jeg syns ikke spørsmålet om selvbestemt abort har noe med likestillingsspørsmålet å gjøre i det hele tatt, siden naturen nå engang er innrettet slik at det er kvinner som blir gravid og det er ikke mulig at vi skal bli likestilte på dette området (med det første).

 

Videre syns jeg spørsmålet må deles opp i to spørsmål, i en graviditet og etter at barnet er født.

 

Alle mennesker bør ha råderett over sin egen kropp - også gravide kvinner. Siden det er kvinnen som blir gravid bør hun også ha avgjørelsesmyndighet i et eventuelt abortspørsmål. Etter å ha lest denne tråden sitter jeg igjen med inntrykk av at mange mener at kvinner flest ikke engang snakker med sin partner før en eventuell abort. Det tror jeg er feil, siden en vanlig grunn for abort er at barnefaren ikke ønsket barnet (fra helsenytt.no - Den vanligste var at et barn nå ville komme i veien for utdannelse og jobb-planer, at de mente et barn skulle være ønsket hvilket nå ikke var tilfelle, og at de ikke hadde råd til å ha et barn nå. På de tre neste plassene kom at barnefaren ikke ville ha barn nå, at kvinnene følte seg trette og utslitte, og at de alt hadde så mange barn som de ønsket seg. Når en del barnefedre fikk litt panikk og ikke ønsket barnet, eller truet med å forlate kvinnen hvis hun likevel ville ha det, var nok det en tungtveiende faktor til at kvinnene valgte abort selv om de i utgangspunktet kanskje ikke ønsket det.)

 

Videre snakkes det om fedre som ønsker barn og som blir fortvilet når barnemoren ønsker abort. I mitt hode ville dette vært en naturlig ting å snakke om før en hopper til køys sammen. Siden menn ikke blir gravide bør slike menn finne en kvinne som ønsker barn - ferdig arbeid. Å tvinge en kvinne til å gjennomgå en graviditet og en fødsel er i mitt hode forkastelig siden dette fratar henne råderett over sin egen kropp.

 

Den neste fasen vil være når barnet er født. Da blir settingen en helt annen. Jeg ser at mange mener at far bør ha mulighet for ansvarsfraskrivelse og verken betale barnebidrag eller ha samvær hvis han ikke ønsker det. Dog er denne fasen anderledes enn en graviditet. Her snakker vi om et barn med materielle og følelsesmessige behov. At en mann ikke ønsker samvær med sitt barn er ikke noe man kan gjøre noe med, iallfall ikke med tvang, men barnet har fremdeles materielle behov som skal dekkes og jeg syns ikke det er mer enn rett og rimelig at gravøren skal være med å betale for dette.

 

Å ha sex innebærer risiko for at kvinnen blir gravid. Det er noe en bør ha i bakhodet og ønsker en ikke å bli forelder bør en finne en partner som deler dette ønsket. Ingen tvinger noen til å bli far mot sin vilje. Å være far er langt mer enn å betale et barnebidrag.

Dette er det beste innlegget jeg har lest til nå Tusen takk for at du setter fokus på rett sted.

[NgZ]

Å ha sex innebærer risiko for at kvinnen blir gravid. Det er noe en bør ha i bakhodet og ønsker en ikke å bli forelder bør en finne en partner som deler dette ønsket. Ingen tvinger noen til å bli far mot sin vilje. Å være far er langt mer enn å betale et barnebidrag.

Hvilket bringer oss tilbake til Atgeir1s forslag om preferansegrupper. neon av de "nye" i tråden aom har noen synspunkter på det?

[Camlon]

Jeg syns ikke spørsmålet om selvbestemt abort har noe med likestillingsspørsmålet å gjøre i det hele tatt, siden naturen nå engang er innrettet slik at det er kvinner som blir gravid og det er ikke mulig at vi skal bli likestilte på dette området (med det første).

 

Videre syns jeg spørsmålet må deles opp i to spørsmål, i en graviditet og etter at barnet er født.

 

Alle mennesker bør ha råderett over sin egen kropp - også gravide kvinner. Siden det er kvinnen som blir gravid bør hun også ha avgjørelsesmyndighet i et eventuelt abortspørsmål. Etter å ha lest denne tråden sitter jeg igjen med inntrykk av at mange mener at kvinner flest ikke engang snakker med sin partner før en eventuell abort. Det tror jeg er feil, siden en vanlig grunn for abort er at barnefaren ikke ønsket barnet (fra helsenytt.no - Den vanligste var at et barn nå ville komme i veien for utdannelse og jobb-planer, at de mente et barn skulle være ønsket hvilket nå ikke var tilfelle, og at de ikke hadde råd til å ha et barn nå. På de tre neste plassene kom at barnefaren ikke ville ha barn nå, at kvinnene følte seg trette og utslitte, og at de alt hadde så mange barn som de ønsket seg. Når en del barnefedre fikk litt panikk og ikke ønsket barnet, eller truet med å forlate kvinnen hvis hun likevel ville ha det, var nok det en tungtveiende faktor til at kvinnene valgte abort selv om de i utgangspunktet kanskje ikke ønsket det.)

 

Videre snakkes det om fedre som ønsker barn og som blir fortvilet når barnemoren ønsker abort. I mitt hode ville dette vært en naturlig ting å snakke om før en hopper til køys sammen. Siden menn ikke blir gravide bør slike menn finne en kvinne som ønsker barn - ferdig arbeid. Å tvinge en kvinne til å gjennomgå en graviditet og en fødsel er i mitt hode forkastelig siden dette fratar henne råderett over sin egen kropp.

 

Den neste fasen vil være når barnet er født. Da blir settingen en helt annen. Jeg ser at mange mener at far bør ha mulighet for ansvarsfraskrivelse og verken betale barnebidrag eller ha samvær hvis han ikke ønsker det. Dog er denne fasen anderledes enn en graviditet. Her snakker vi om et barn med materielle og følelsesmessige behov. At en mann ikke ønsker samvær med sitt barn er ikke noe man kan gjøre noe med, iallfall ikke med tvang, men barnet har fremdeles materielle behov som skal dekkes og jeg syns ikke det er mer enn rett og rimelig at gravøren skal være med å betale for dette.

 

Å ha sex innebærer risiko for at kvinnen blir gravid. Det er noe en bør ha i bakhodet og ønsker en ikke å bli forelder bør en finne en partner som deler dette ønsket. Ingen tvinger noen til å bli far mot sin vilje. Å være far er langt mer enn å betale et barnebidrag.

Abort handler ikke om å ha råderett over sin egen kropp fordi det handler om en mulighet. Du har muligheten til å ta abort på samme måte som at du har muligheten til å ta narkotika. Hvis du mener at man alltid skal ha råderett over sin egen kropp må du også mene at man skal ha muligheten til å ta narkotika fordi man skal ha råderett over sin egen kropp.

 

Det er også viktig å huske på at abort betyr også at man tar et liv noe som er forkastelig i seg selv. Dette betyr at abort er forkastelig bare i seg selv, men forståelig i visse tilfeller. Dermed bør det være en god grunn til at kvinnen skal ta abort, men det finnes ingen god grunn til å ta abort hvis mannen ikke ønsker abort og kan passe på barnet.

 

Det at kvinner må faktisk bære frem barnet bør tas med i betrakning og det har jeg gjort. Hvis faren krever barnet og moren fraskriver seg retten må moren bære frem barnet på samme måte som faren må betale barnebidrag hvis moren krever barnet og faren fraskriver seg retten til barnet.

 

Ting kan forandre seg. De kan være lykkelig gift før de får barnet og etter det skiller de seg og moren tar abort fordi hun har en annen mann å få et barn med.

 

I det ene tilfellet vil moren bli lykkelig og kan drepe et liv og faren blir ullykelig. I det andre tilfellet blir moren ulykkelig, ingen liv går tapt og faren blir lykkelig. Hva er best?

Endret 13. januar 2008 av Camlon

[CruellaDeVille]

Abort handler ikke om å ha råderett over sin egen kropp fordi det handler om en mulighet. Du har muligheten til å ta abort på samme måte som at du har muligheten til å ta narkotika. Hvis du mener at man alltid skal ha råderett over sin egen kropp må du også mene at man skal ha muligheten til å ta narkotika fordi man skal ha råderett over sinegen kropp.

Jeg er ikke enig med sammenligningen din. Narkotika er forbudt.

 

Det er også viktig å huske på at abort betyr også at man tar et liv noe som er forkastelig i seg selv. Dette betyr at abort er forkastelig bare i seg selv, men forståelig i visse tilfeller. Dermed bør det være en god grunn til at kvinnen skal ta abort, men det finnes ingen god grunn til å ta abort hvis mannen ikke ønsker abort og kan passe på barnet.

Dette er jo stridens kjerne. For en gravid kvinne som ikke ønsker et barn er et embry like mye et liv som et grantrefrø - et potensielt grantre vs et potensielt menneske. I en stat i USA er det fremmet et lovforslag om at befruktede egg skal defineres som mennesker og har samme krav på rettsvern som fødte mennesker, en definisjon jeg er strengt uenig i (og som også innebærer en rekke problemer som feks dødsrate, folketall osv). Så til "gode grunner" - hvem skal bestemme hva en god nok grunn er? Jeg mener det må være kvinnen selv. Jeg utelukker ikke at det finnes kvinner som tar lett på en abort, men for langt de fleste av oss er det nøye overveid.

 

Det at kvinner må faktisk bære frem barnet bør tas med i betrakning og det har jeg gjort. Hvis faren krever barnet og moren fraskriver seg retten må moren bære frem barnet på samme måte som faren må betale barnebidrag hvis moren krever barnet og faren fraskriver seg retten til barnet.

Så lenge mor er villig til å være rugekasse for far kan jeg ikke se noe problemer med det, men ingen bør ha rett til å tvinge en kvinne til å gjennomgå et svangerskap mot sin vilje. Det er helserisiki forbundet ved å være gravid og ingen bør kunne tvinge noen til å gjennomgå noe som kan være farlig for en.

 

Ting kan forandre seg. De kan være lykkelig gift før de får barnet og etter det skiller de seg og moren tar abort fordi hun har en annen mann å få et barn med.

 

I det ene tilfellet vil moren bli lykkelig og kan drepe et liv og faren blir ullykelig. I det andre tilfellet blir moren ulykkelig, ingen liv går tapt og faren blir lykkelig. Hva er best?

Nå er abortgrensen ved 12 uker, så jeg klarer ikke helt å se hvordan eksemplet ditt kan være realitet... Men la oss si noen er lykkelig sammen, blir så gravid og skiller lag og finner seg en ny partner i løpet av tolv uker. Jeg kan forstå at far bli ulykkelig og jeg har all sympati med han, men så lenge han ikke kan bære barnet frem selv mener jeg at den gravide bør ta avgjørelsen. Å velge mellom hvem som skal bli lykkelig er en håpløs situasjon. Jeg har ingen gode svar, men jeg mener fremdeles at å tvinge noen til å være gravid mot sin vilje er en grusom ting å gjøre. Den potensielle faren har fremdeles mulighet for å få nye barn. Den gravide kvinnen kan risikere sterilitet ved å ta abort og dermed utelukker også muligheten for barn i fremtiden.

[toth]

Joda jeg har lest det - flere ganger..Du skriver da virkelig: "kvinnen skal ikke kunne tvinge ham til å bli far, eller nekte ham det." samt: "Jeg er derimot for fullstendig likestilling på det juridiske plan, ingen skal kunne påføre den andre ufrivillig avkom juridisk sett. " Hvordan skal dette gå til hvis kvinnen ønsker barnet?

Jeg ser at den kan misforstås. Det jeg mener med at kvinnen ikke skal kunne nekte ham barn, gikk på samværsrett osv, om hun velger å beholde barnet.

"Hvordan skal dette gå til hvis kvinnen ønsker barnet?"

Fordi jeg sier formell abort og juridisk. Se mine tidligere innlegg for forklaring på det. Det er ikke snakk om fysisk abort.

[granny]

Joda jeg har lest det - flere ganger..Du skriver da virkelig: "kvinnen skal ikke kunne tvinge ham til å bli far, eller nekte ham det." samt: "Jeg er derimot for fullstendig likestilling på det juridiske plan, ingen skal kunne påføre den andre ufrivillig avkom juridisk sett. " Hvordan skal dette gå til hvis kvinnen ønsker barnet?

Jeg ser at den kan misforstås. Det jeg mener med at kvinnen ikke skal kunne nekte ham barn, gikk på samværsrett osv, om hun velger å beholde barnet.

"Hvordan skal dette gå til hvis kvinnen ønsker barnet?"

Fordi jeg sier formell abort og juridisk. Se mine tidligere innlegg for forklaring på det. Det er ikke snakk om fysisk abort.

Ok. Da forstår jeg bedre hva du mente. Syntes det var litt selvmotsigende. Klare jo heller ikke å huske alle innleggene heller vet du.

[Pricks]

Abort handler ikke om å ha råderett over sin egen kropp

Jo, det gjør faktisk det. Eller mener du at hvis staten gjør det lovlig å beslaglegge dine organer for å redde andres liv, så handler ikke det om din råderett over din egen kropp?

 

Det er også viktig å huske på at abort betyr også at man tar et liv noe som er forkastelig i seg selv.

Å ta et liv er ikke nødvendigvis forkastelig i seg selv, nei. Du selv dreper daglig bare ved å være i live. Maten du spiser var en gang levende. Dette er i følge deg forkastelig.

 

Hvis faren krever barnet og moren fraskriver seg retten må moren bære frem barnet

Hvis noen krever en nyre fra deg må du gi det fra deg. Du har ikke noe valg.

 

I det ene tilfellet vil moren bli lykkelig og kan drepe et liv og faren blir ullykelig. I det andre tilfellet blir moren ulykkelig, ingen liv går tapt og faren blir lykkelig. Hva er best?

Det beste er at kvinnen har råderett over sin egen kropp.

 

Ellers mener du at myndighetene når som helst kan komme og hente deg for å sprette deg opp og ta for seg av organene de trenger for å redde andres liv selv om du ikke har samtykket til dette.

[Frohman]

Fordi det ikke er hans kropp.

Men det er også et barn han ikke ønsker. Hvorfor skal han betale for noe som han ikke ønsker? I 18 år?!

 

Hvis de får barnet og skiller seg senere, må han såklart betale barnebidrag. Men om han frasier seg barnet under svangerskapet, bør han slippe-

[Pricks]

Camlon:

 

Resultatet av argumentasjonen din er at staten kan ta kroppen din mot din vilje, sprette den opp, og fjerne organene de mener de trenger for å redde en annens liv. Dette har du ikke klart å svare på, og det er nok fordi du vet at du ikke klarer å argumentere mot det.

 

Jeg har forøvrig ikke sagt at det er like galt å drepe dyr som å drepe mennesker, så stråmannargumentasjon kan du bare kutte ut med en gang. Det jeg skrev var:

 

"Å ta et liv er ikke nødvendigvis forkastelig i seg selv, nei. Du selv dreper daglig bare ved å være i live. Maten du spiser var en gang levende. Dette er i følge deg forkastelig."

 

Det står ingenting her om at man kan drepe mennesker uten videre, kun at bare fordi noe er levende så betyr ikke det at man ikke kan drepe det. For eksempel et uønsket foster eller embryo.

 

Men det er også et barn han ikke ønsker. Hvorfor skal han betale for noe som han ikke ønsker? I 18 år?!

Det har ikke noe med saken å gjøre. Det er ikke det jeg diskuterer.

[granny]

Fordi det ikke er hans kropp.

Men det er også et barn han ikke ønsker. Hvorfor skal han betale for noe som han ikke ønsker? I 18 år?!

 

Hvis de får barnet og skiller seg senere, må han såklart betale barnebidrag. Men om han frasier seg barnet under svangerskapet, bør han slippe-

Fordi han frivillig (går jeg ut i fra) har valgt å ha sex med barnets mor.. noe som faktisk KAN føre til graviditet og barn.. dette bør vel de fleste vite? Litt for enkelt etterpå å si "jeg vil ikke ha noe barn jeg.. ta det bort..."

[Camlon]

Abort handler ikke om å ha råderett over sin egen kropp fordi det handler om en mulighet. Du har muligheten til å ta abort på samme måte som at du har muligheten til å ta narkotika. Hvis du mener at man alltid skal ha råderett over sin egen kropp må du også mene at man skal ha muligheten til å ta narkotika fordi man skal ha råderett over sinegen kropp.

Jeg er ikke enig med sammenligningen din. Narkotika er forbudt.

 

Det er også viktig å huske på at abort betyr også at man tar et liv noe som er forkastelig i seg selv. Dette betyr at abort er forkastelig bare i seg selv, men forståelig i visse tilfeller. Dermed bør det være en god grunn til at kvinnen skal ta abort, men det finnes ingen god grunn til å ta abort hvis mannen ikke ønsker abort og kan passe på barnet.

 

Dette er jo stridens kjerne. For en gravid kvinne som ikke ønsker et barn er et embry like mye et liv som et grantrefrø - et potensielt grantre vs et potensielt menneske. I en stat i USA er det fremmet et lovforslag om at befruktede egg skal defineres som mennesker og har samme krav på rettsvern som fødte mennesker, en definisjon jeg er strengt uenig i (og som også innebærer en rekke problemer som feks dødsrate, folketall osv). Så til "gode grunner" - hvem skal bestemme hva en god nok grunn er? Jeg mener det må være kvinnen selv. Jeg utelukker ikke at det finnes kvinner som tar lett på en abort, men for langt de fleste av oss er det nøye overveid.

 

Det at kvinner må faktisk bære frem barnet bør tas med i betrakning og det har jeg gjort. Hvis faren krever barnet og moren fraskriver seg retten må moren bære frem barnet på samme måte som faren må betale barnebidrag hvis moren krever barnet og faren fraskriver seg retten til barnet.

Så lenge mor er villig til å være rugekasse for far kan jeg ikke se noe problemer med det, men ingen bør ha rett til å tvinge en kvinne til å gjennomgå et svangerskap mot sin vilje. Det er helserisiki forbundet ved å være gravid og ingen bør kunne tvinge noen til å gjennomgå noe som kan være farlig for en.

 

Ting kan forandre seg. De kan være lykkelig gift før de får barnet og etter det skiller de seg og moren tar abort fordi hun har en annen mann å få et barn med.

 

I det ene tilfellet vil moren bli lykkelig og kan drepe et liv og faren blir ullykelig. I det andre tilfellet blir moren ulykkelig, ingen liv går tapt og faren blir lykkelig. Hva er best?

Nå er abortgrensen ved 12 uker, så jeg klarer ikke helt å se hvordan eksemplet ditt kan være realitet... Men la oss si noen er lykkelig sammen, blir så gravid og skiller lag og finner seg en ny partner i løpet av tolv uker. Jeg kan forstå at far bli ulykkelig og jeg har all sympati med han, men så lenge han ikke kan bære barnet frem selv mener jeg at den gravide bør ta avgjørelsen. Å velge mellom hvem som skal bli lykkelig er en håpløs situasjon. Jeg har ingen gode svar, men jeg mener fremdeles at å tvinge noen til å være gravid mot sin vilje er en grusom ting å gjøre. Den potensielle faren har fremdeles mulighet for å få nye barn. Den gravide kvinnen kan risikere sterilitet ved å ta abort og dermed utelukker også muligheten for barn i fremtiden.

1. Du mener at om noe er forbudt betyr det at man ikke burde få muligheten. Med din tankegang vil det bety at du er enig med sammenligningen om det var forbudt å ta abort hvis mannen var uenig. Det tviler jeg sterkt på at du er enig, omformuler deg!

 

2. Jeg tror hva kvinnene mener om barnet har utrolig lite å si. Om jeg mener at ditt liv ikke er verdt mer enn en snegle gir meg ikke rett til å drepe deg allikavel. Jeg mener at logikk skal bestemme hva vi gjør og hitill er det to valg. Et barn dør og en mann blir ulykkelig eller et barn overlever, og kvinnen blir ulykkelig.

 

3. Det er riktig at det er en helserisiko av å ha et svangerskap og det tar tid. Dette er kvinnes måte å betale for å fraskrive seg retten til barnet. Hvis mannen velger å fraskrive seg retten vil han måtte tåle mye større økonomiske konsekvenser siden han må betale barnebidrag.

 

4. Å si at faren har potensiale for å få nye barn er egentlig et dårlig argument. Ikke alle i verden kan få seg en ny dame som vil oppdra barn med deg veldig lett. Noen ender opp med å aldri få seg barn på grunn av slikt. Helserisikoen som inkluderer sterilitet er beskrevet i 3.

[tom waits for alice]

En bruker svarte med å poste skjermdumper av innleggene sine. De er slettet. Dersom dere menere dere feilsitert så argumenter for det på normalt vis.

 

Geir

[CruellaDeVille]

1. Du mener at om noe er forbudt betyr det at man ikke burde få muligheten. Med din tankegang vil det bety at du er enig med sammenligningen om det var forbudt å ta abort hvis mannen var uenig. Det tviler jeg sterkt på at du er enig, omformuler deg!

Jeg klarer ikke lese noe ut av setningen din, men sier du at jeg følgelig må være enig i dette: hvis mannen er uenig i at kvinnen skal ta abort skal hun heller ikke få lov? Abort er ikke forbudt ved lov og det er forskjell på å forby noe fra statlig hold vs privat. Forbud mot narkotika er noe lovgivende myndigheter har gitt og har en helt annen tyngde enn hvis min partner skulle være uenig i en abort.

 

2. Jeg tror hva kvinnene mener om barnet har utrolig lite å si. Om jeg mener at ditt liv ikke er verdt mer enn en snegle gir meg ikke rett til å drepe deg allikavel. Jeg mener at logikk skal bestemme hva vi gjør og hitill er det to valg. Et barn dør og en mann blir ulykkelig eller et barn overlever, og kvinnen blir ulykkelig.

Du lager noen ekstremt teite eksempler. Det er forskjell på et individ som er født og et som er et embryo i mors liv før uke 12. Du ser forskjellen på det, selv om eksemplet ditt ikke reflekterer det? Jeg mener fremdeles at eksemplet mitt med grantrefrø vs embryo er grei nok.

 

3. Det er riktig at det er en helserisiko av å ha et svangerskap og det tar tid. Dette er kvinnes måte å betale for å fraskrive seg retten til barnet. Hvis mannen velger å fraskrive seg retten vil han måtte tåle mye større økonomiske konsekvenser siden han må betale barnebidrag.

Jeg er usikker på hva du egentlig forsøker å si her. Mener du at muligheter for sykdom/død under et svangerskap er kvinnens pris for å ikke ville ha et barn? Kvinner som ønsker barnet de bærer har også muligheter for sykdom og død. Og si meg - hva har fars økonomi opp i alt dette å gjøre? 75% av alle norske barn bor sammen med begge foreldrene. Slik du skriver skulle man tro at det var få av barna som gjorde det.

 

4. Å si at faren har potensiale for å få nye barn er egentlig et dårlig argument. Ikke alle i verden kan få seg en ny dame som vil oppdra barn med deg veldig lett. Noen ender opp med å aldri få seg barn på grunn av slikt. Helserisikoen som inkluderer sterilitet er beskrevet i 3.

Du ba meg velge hvem som skulle bli lykkelig mtp tvangsgraviditet for kvinner. Jeg sa det var umulig.

[Camlon]

1. Du sa at eksemplet mitt med heroin var feil fordi heroin er ulovelig. Hvis vi da gjorde abort når faren er imot ulovelig ville du med samme tankegang sagt at du var enig med den uttaelsen. Dette vet jeg at du ikke mener og du bør omformulere deg og fortelle hvorfor eksemplet mitt er misvisende.

 

2. Jeg ser at det er en forskjell akkuratt som mellom en baby og en 10 år gammel unge. Jeg mener ikke at et tidlig liv er noe særlig mindre verdt.

 

3. Det jeg sier er at faren betaler med barnebidrag for å fraskrive seg retten til barnet, mens moren vil betale med å bære frem barnet for å fraskrive seg retten til barnet. Helserisikoene som kvinnen kan oppleve er en del av betalingen. I alle eksemplene snakker vi om hvis og da snakker jeg om de som havner opp i slike tilfeller.

 

4. Du sa det var håpløs situasjon, men du ga ikke noen begrunnelse.

[Melisma]

Det er til syvende og sist jenta sitt ansvar om det skjer en graviditet eller ikke, bruker ikke gutten beskyttelse, ja da er det faen meg opp til jenta å se til at en uønsket unge ikke kommer til verden.. Er så dritlei av å høre om gutter som får oppringing noen måneder senere "jeg er gravid".. Det er jenta som velger om ungen skal bli født eller ikke, skjønner ikke hvorfor noen sier at det er gutten sitt ansvar hvis jenta blir gravid! Det er hennes kropp og HUN må passe på den..

[Snublefot]

Ingen som sier det er gutten sitt ansvar. Men de aller fleste i 2008 mener det er et delt ansvar. Altså både mannen og kvinnen sitt ansvar, uansett om man velger å beholde barnet eller ta abort.

[herzeleid]

Men hvis det er delt ansvar burde vell mannen få være med å avgjøre om han vil ha barnet også? Greit nhok, kvinnen skal bestemme over egen kropp, da kan hun ikke i tilleg tvinge på en stakkar en uønsket unge heller.

[Snublefot]

Delt ansvar som i at begge har ansvar for at hun ble gravid. Ta ansvar for sine egne handlinger betyr ikke for meg å si at "enten tar du abort eller så oppdrar du ungen og betaler alt selv"".