Selvbestemt abort - Et diskriminerende problem?

[darkness|]

Så du mener at mannen bare skal gi opp og kreve pengene sine tilbake da? Makan til lettvindt løsning..

[DaEvil1]

Mener heller at hvis mannen har gjort det han kan og rettsystemet likevel finner det for godt til å ignorere han så fortjener han ikke å måtte betale bidrag i 18 år for et barn han knapt får se...

[darkness|]

Hadde jeg vært far til barnet hadde jeg nok betalt barnebidraget og mer til for å få se barnet så ofte som mulig. Man har jo som oftest krav på annenhver helg + en dag i uken + annenhver jul og slike ting.

 

I tillegg tror jeg dette er en ting jeg aldri virkelig kunne gitt opp.. Det er trossalt barnet ditt det er snakk om. Jeg hadde nok kjempet til min død. Tror jeg hadde følt at jeg kuttet ut koblingen til hjernen min den dagen jeg fraskrev meg alle rettigheter til mitt eget barn pga noen lusne penger.

[DaEvil1]

Det blir ganske annerledes når du ikke får lov til å se barnet ditt mer enn det som du sa. Og etter hver gang en har hatt barnet kommer moren og klager på hvor negativt du påvirker barnet i den perioden plusds trussmål om å ta vekk omsorgsretten for den nye typen kjenner en advokat osv. Etterhvert vil barnet bli veldig distansert ifra deg, og du med barnet, og selv om en er dets biologiske far, så forsvinner båndet etterhvert. Vet dette av erfaring. Hva skal du ellers gjøre bortsett fra å følge lovpåleggene? kidnappe barnet? Kan godt være at faren til et barn synest at barnet blir mere og mere "ødelagt" av moren og har ikke lyst til å støtte hva han synest moren gjør med barnet. Han har prøvd å få barnet tilbake gjennom retten, men lykkest ikke det grann. Synest du at han skal fortsette å betale bidrag for å se et barn som han ikke kjenner igjen annenhver helg? Sier ikke at dette er universelt, og at mødre generelt ødelegger barnet, men vil bare vise at man kan være glad i barnet selv om man vil ta en formell abort.

 

Selv tror jeg ikke at jeg hadde gjort en formell abort (kan ikke forutsi fremtiden), men jeg forstår meg utrolig godt på folk som ville gjort det. Særlig hvis sytemet forblir sann som det er den dag i dag.

[darkness|]

Hvordan ville du følt deg om det var du som var barnet, og du fikk beskjed om at far foretok en formell abort og ikke ønsket mer med deg å gjøre? Hadde du da vært i stand til å se at det var mors skyld?

 

Mener du også at dette er for barnets beste, eller mener du bare vi skal tenke på fars beste her?

 

Hva med situasjoner hvor barnet trenger barnebidrag og støtte fra far for å ha det noelunde okay økonomisk? Synes du det er greit at far kun tenker på seg selv og sitt eget beste?

[DaEvil1]

Jeg mener at barnets beste allerede er blitt kompromissert når moren automatisk får foreldrerett. Jeg synest at Moren skal kunne være i stand til å involvere far mere i barnets liv for at barnets beste skal være i høysetet. Hvis moren fikk valget mellom å involvere barnet mer i fars liv og få barnebidrag fra ham, eller å ikke involvere far i noen særlig grad og ikke få barnebidrag, så ville hun helst valgt nummer en. Sier ikke at far skal kunne ta formell abort uten grunn. Men når mor ikke vil ha far med i barnets live mer enn 2-3 dager annenhver uke så bør ikke far være tvunget til å sponse moren sin beslutning.

 

Det beste for barnet er å være i kontakt med både mor og far i jevne mengder. Hvis mor trenger økonomisk hjelp fra faren, synest jeg at faren skal få lov til å involvere seg mer i selve barnet enn bare kontonummeret til mor...

 

De situasjoner jeg snakker om her gjelder selfølgelig hvis både far og mor ikke er uegnet som foreldre. Hvis far eller mor er uegnet som foreldre så er det jo logisk at de ikke får ha så mye med barnetå gjøre, og da skal jo de rette instansene være tidlig nok ute til å forhindre dette. I disse situasjonene synest jeg at staten skal ta en delvis formell abort på vegne av den forelderen som er uegnet som forelder, og at den bare bidrar økonomisk og minst mulig i henhold til personlig kontakt med barnet.

[toth]

I tillegg tror jeg dette er en ting jeg aldri virkelig kunne gitt opp.. Det er trossalt barnet ditt det er snakk om. Jeg hadde nok kjempet til min død. Tror jeg hadde følt at jeg kuttet ut koblingen til hjernen min den dagen jeg fraskrev meg alle rettigheter til mitt eget barn pga noen lusne penger.

7356519[/snapback]

Fullstendig enig i dette.

Så det er viktig å få med at jeg ikke argumenter egen sak her, men prinsipper.

 

Du snakker om det beste for barnet.. Spørs om en mor som nekter far samvær mer enn minimum er det beste for noe barn.

 

Du spør "hva om du var barnet?".

vel, å få vite at far tok en formell abort, er vel ikke så mye verre enn å få vite at far bare ikke gidder, at far ikke får lov, eller at far er ukjent. Eller at far og mor adopterte deg bort.

[ArmenMinAU]

Det finnes mange aleneforeldre her i verden.

 

Dessuten er ikke det barnets far lengre.

[darkness|]

Jeg mener at barnets beste allerede er blitt kompromissert når moren automatisk får foreldrerett. Jeg synest at Moren skal kunne være i stand til å involvere far mere i barnets liv for at barnets beste skal være i høysetet. Hvis moren fikk valget mellom å involvere barnet mer i fars liv og få barnebidrag fra ham, eller å ikke involvere far i noen særlig grad og ikke få barnebidrag, så ville hun helst valgt nummer en. Sier ikke at far skal kunne ta formell abort uten grunn. Men når mor ikke vil ha far med i barnets live mer enn 2-3 dager annenhver uke så bør ikke far være tvunget til å sponse moren sin beslutning.

 

Det beste for barnet er å være i kontakt med både mor og far i jevne mengder. Hvis mor trenger økonomisk hjelp fra faren, synest jeg at faren skal få lov til å involvere seg mer i selve barnet enn bare kontonummeret til mor...

 

De situasjoner jeg snakker om her gjelder selfølgelig hvis både far og mor ikke er uegnet som foreldre. Hvis far eller mor er uegnet som foreldre så er det jo logisk at de ikke får ha så mye med barnetå gjøre, og da skal jo de rette instansene være tidlig nok ute til å forhindre dette. I disse situasjonene synest jeg at staten skal ta en delvis formell abort på vegne av den forelderen som er uegnet som forelder, og at den bare bidrar økonomisk og minst mulig i henhold til personlig kontakt med barnet.

7356850[/snapback]

 

Uavhengig av hva mor gjør/har gjort, så synes jeg rett og slett det er hull i hodet å la det gå prinsipp i en slik sak. Det viktigste er å gjøre en innsats for barnet selv. Man sponser ikke mors beslutning. Man forsørget sitt eget barn.

 

Det beste for barnet er å ha et trygt og stabilt hjem, hvor barnet føler seg elsket. Ved en formell abort fra fars side vil det være store sannsynligheter for at flere av disse viktige faktorene forsvinner.

[DaEvil1]

Uavhengig av hva mor gjør/har gjort, så synes jeg rett og slett det er hull i hodet å la det gå prinsipp i en slik sak. Det viktigste er å gjøre en innsats for barnet selv. Man sponser ikke mors beslutning. Man forsørget sitt eget barn.

 

Det beste for barnet er å ha et trygt og stabilt hjem, hvor barnet føler seg elsket. Ved en formell abort fra fars side vil det være store sannsynligheter for at flere av disse viktige faktorene forsvinner.

7358330[/snapback]

Poenget er at prinsippet gjelder diskriminering mot menn. Selvfølgelig hadde jeg jo foretrukket mye bedre foreldrelover når det gjelder rettigheter og plikter på dette området. Men det kommer ikke til å skje med det første. Når jeg snakker om formell abort så er far alleredde en distansert figur i barnet sitt liv. En mann som de etterhvert slutter å kjenne da de så sjelden ser ham, så at han skal forsvinne fra barnets liv vil ikke være noen omveltende forandring. Og faren eksisterer vel strengt tatt ikke i barnets hjem. Det er vel heller barnet som er på besøk i farens hjem annenhver helg. Synest at det høres ganske enkelt bedre ut at hvis moren skal ha rett på barnebidrag, så bør faren ha mere rett til å se barnet sitt. Spesielt hvis han skal være nettopp det du sier. En del av barnets hjem og bidra til at barnet føler seg elsket. Faren skal ikke ha mulighet til å velge formell abort med mindre han blir skviset ut av barnets liv som MANGE fedre føler de blir...

[darkness|]

Slik det er i dag er det vel strengt tatt motsatt i forhold til lover i dag. Ved mer samvær så blir barnebidraget mindre.

 

I mine øyne er heller ikke far skviset ut av barnets liv dersom han er helgepappa og feriepappa.

[sparks]

Er mye som kan stilles spørsmål til om det er diskriminerende eller ikke. Men abort er noe som kvinnen burde bestemme selv, på grunn av at det gjelder ens egen kropp, og det tross alt ikke er gutten som skal føde dette barnet. Tror å gjøre det til en bestemmelse som hvert kjønn måtte bli enige om, ville skapt flere problemer enn det ville løst.

[ArmenMinAU]

Jeg støtter Atgeirs forslag. Hvis kvinnen vil ha barnet, mens mannen ikke vil så skal ikke faren trenge å betale barnebidrag og han fraskriver seg alle retter og plikter til barnet.

 

Hvis mannen vil ha barnet, men kvinnen ikke vil ha det (abort), så kan mannen betale en viss sum penger for at hun skal gjennomføre fødselen for å deretter la han få barnet da det også er hans barn.

 

Begge lider rundt dette ved å få eller ikke få et barn.

[NgZ]

Hvis mannen vil ha barnet, men kvinnen ikke vil ha det (abort), så kan mannen betale en viss sum penger for at hun skal gjennomføre fødselen for å deretter la han få barnet da det også er hans barn.

7362484[/snapback]

Å tvinge noen til å bære frem et barn de ikke ønsker, fordi faren har lyst på det, synes jeg er litt vel drastisk.

 

Formelll abort ser for meg ut til å være den beste løsningen, men jeg synes det er viktig at dette i så fall skal skje på forhånd. Var vel Atgeir som foreslo at det måtte skje innen 11. uke (abortgrensen). Å ta formell abort etter at barnet er født har jeg veldig liten tro på. Når det er sagt, er det åpenbart at fedre har for dårlige rettigheter. Om fars rettigheter blir likestilt med morens, er ikke nødvendigheten for formell abort lenger så stor.

[darkness|]

Jeg støtter Atgeirs forslag. Hvis kvinnen vil ha barnet, mens mannen ikke vil så skal ikke faren trenge å betale barnebidrag og han fraskriver seg alle retter og plikter til barnet.

 

Hvis mannen vil ha barnet, men kvinnen ikke vil ha det (abort), så kan mannen betale en viss sum penger for at hun skal gjennomføre fødselen for å deretter la han få barnet da det også er hans barn.

 

Begge lider rundt dette ved å få eller ikke få et barn.

7362484[/snapback]

 

Og hvor kommer barnets beste oppe i alt dette her?

[Thlom]

Formell abort er å åpne for at faren kan løpe fra ethvert ansvar.

 

Jeg er enig i at fedre har dårlige rettigheter når barnet blir født, men løsninga er ikke å åpne opp for at far har intet ansvar. Ærlig talt.

[Isbilen]

Det er klart at det er diskriminerende overfor mannen at kvinnen skal ha alt å si. Det er hevet over enhver diskusjon. Spørsmålet er hvordan en bedre ordning skulle vært.

[Jonnar]

Jeg lurer litt på hvordan denne formelle aborten skal fungere i praksis. Skal en mann si fra før samleie? Skal den inngåes en kontrakt før samleie eller først når man har fått vite at kvinnen er gravid? Og kan ikke igjen kvinnen unnlate å fortelle det til etter tolv uker er gått, og fristen er ute for å si: Du, forresten...

 

Er en muntlig avtale bindende, og hva hvis det kommer til rettsak etter barnet er født- hvilke bevis skal kunne legges til grunn? Vil ikke en slik ordning også i stor grad kunne bli misbrukt?

 

Eller må man godkjennes av en nemd og ha et kort i baklommen som sier: Jeg fraskriver meg ansvar av mine handlinger. (a la politiskilt?)

- så har alle kvinner krav på å se kortet før de har sex?

Endret 26. november 2006 av Jonnar

[Isbilen]

Er det i det hele tatt teoretisk mulig for en mann å bli fraskrevet ansvar ved uønskede graviditeter i dag, la oss si hvis det ble rettsak og det kom fram at kvinnen lurte ham til å tro at hun gikk på pillen?

[Mr. Ichkitdze]

Jeg lurer litt på hvordan denne formelle aborten skal fungere i praksis. Skal en mann si fra før samleie? Skal den inngåes en kontrakt før samleie eller først når man har fått vite at kvinnen er gravid? Og kan ikke igjen kvinnen unnlate å fortelle det til etter tolv uker er gått, og fristen er ute for å si: Du, forresten...

 

Er en muntlig avtale bindende, og hva hvis det kommer til rettsak etter barnet er født- hvilke bevis skal kunne legges til grunn? Vil ikke en slik ordning også i stor grad kunne bli misbrukt?

 

Eller må man godkjennes av en nemd og ha et kort i baklommen som sier: Jeg fraskriver meg ansvar av mine handlinger. (a la politiskilt?)

- så har alle kvinner krav på å se kortet før de har sex?

7363846[/snapback]

 

En kvinne må vel etter en viss tid nevne for far at hun er med barn. En formell abort kan ordnes slik at far har, f.eks. 3 ukers svarfrist ovenfor Justisdepartementet eller sitt lokale trygdekontor o.l, etter han er orientert om graviditeten. Trenger ikke gjøre det mer vanskelig enn hva det er..

Endret 26. november 2006 av Mr. Ichkitdze