En verden uten religion: Et bedre sted å leve?

[guardianpegasus]

Det er en tro, altså man tror og ikke vet, altså må man ikke bevise noenting.

 

Da burde man hvertfall ikke forsøke å fremstille det som den absolutte sannhet og prakke den på andre med vold og manipulasjon, hjernevaskning og barnemishandling, og si det er absolutt sannhet.

[auduuun]

"hadde mennesket vært lært opp til å tenke rasjonelt og kritisk, hadde det vært vanskeligere å få det til"

 

Du setter likhetstegn mellom rasjonell og kritisk tankegang og ateisme. Det er fryktelig enkelt, og like galt.

 

Spør du meg, er det like mye egoistiske motiver bak menneskenes handlinger, enten de identifiserer seg som religiøse [ledere] eller ateister. Begge typene kan inneha rasjonell og kritisk tankegang. Begge kan fatte kortslutninger og gjøre mye gæærnt.

 

Dessuten er den kristne begrunnede etikken (gitt av Gud), like godt begrunnet som noen som helst annen etikk. Det være seg FNs menneskerettskonvensjon, eller Crowleys "gjør som du vil" (egoisme). Etikk begrunnes alltid på diskutabelt grunnlag. Vitenskapen gir oss ikke svar på sånt.

 

-

 

For å snu om på en problemstilling som dukker ofte opp (tekopp rundt Mars-argumentet, Dawkins og co):

 

Den troende påstår at Gud[er] har skapt verden. Selvfølgelig må vedkommende påstå det, hvis troen skal ha noen verdi. Det ligger i selve begrepet at det er snakk om en overbevisning. Videre er det utrolig hvor enkelt det blir å sammenligne gudstro med å tro på f.eks. Harry Potter. Nok om det. For:

 

Ateisten påstår faktisk at verden eksisterer kun av seg selv, og at ikke eksistensen selv har noen årsak. Er dette på noen som helst måte begrunnet? Hørte vi Dawkins ropende stemme møte seg selv i døra? Eller kan man bare avfeie slike spørsmål like lett som de blir stilt?

 

Selv om ateisten ikke har bevisbyrden på sin side når det gjelder den troendes påstand om at Gud finnes, påstår man implisitt det ovennevnte.

 

For meg blir da disse to betraktningene likeverdige. Å tro på Gud blir ikke noe mindre rasjonelt enn å tro på en verden som bare er der.

 

-

 

Ellers får jeg vel bare konstatere at tråden preges av lite gjensidig respekt, noe som nok temaet hadde hatt godt av. Men, folk er kanskje ikke så opptatt av meningsutveksling som å vinne med sitt standpunkt?

 

Selvfølgelig har kristendommen gjort folk mer opptatt av å leve for noe mer enn seg selv og sitt eget. At det blant kristne er maktmennesker og de som misbruker alle muligheter det ligger i å manipulere, er ikke til å undres over. Og det er IKKE noe motbevis på at det finnes svært mange som har et annerledes forhold til troen.

 

God kveld, folkens!

[WaterMarked]

Fant en setning som jeg tror jeg slenger inn her.

 

QUOTE; Å lete etter Gud i universet blir som å prøve å finne bakeren i brødet. :!:

 

Hva er det egentlig vitenskapen sier om hvordan alt ble til? Big Bang teorien har sine grenser.

 

Jeg quoter igjen....

 

Man "vet" mye om the big bang, men et problem gjør seg gjeldene. Vi har regnet oss tilbake til tiden 10^-43 sekunder etter big bang. Universet måler 10^-35m og dette kalles plancktiden. Problemet er at når forskere har prøvd å regne seg lenger bak i tid kollapser matematikken. All logikk forsvinner. Sånn jeg har forstått det i hvertfall.

I tillegg er det singulariteten. Det ene punktet der Big Bang kommer fra. Umulig å forklare og forstå. Da er det lett å blande inn religion. Noe/noen må jo ha startet det hele. Hva satt igang Big Bang? Hva skjedde fra tid 0 til tid 10^-43? Foreløpig er det jo ingen svar på sånne spørsmål, man kan bare gjette og tro.

 

 

 

 

Håper han som har skrevet dette ikke saksøker meg... :!:

[ArmenMinAU]

Håper for din del at du ikke er mer enn 15/16 år, ArmenMinAU.

7357575[/snapback]

Feil, men ikke langt ifra.

[ArmenMinAU]

Det er en tro, altså man tror og ikke vet, altså må man ikke bevise noenting.

 

Da burde man hvertfall ikke forsøke å fremstille det som den absolutte sannhet og prakke den på andre med vold og manipulasjon, hjernevaskning og barnemishandling, og si det er absolutt sannhet.

7357590[/snapback]

Tja, nå tar du litt i, men vil si at det blir prakket på som en tro.

[Pricks]

Som jeg sa:

 

"hadde mennesket vært lært opp til å tenke rasjonelt og kritisk, hadde det vært vanskeligere å få det til"

7355111[/snapback]

Hvis det er det du tror, så lag deg en egen religion som kun fokuserer på rasjonalitet og kritisering.

7357385[/snapback]

Religion er irrasjonelt og ukritisk, og altså det motsatte av det jeg snakker om.

 

 

Du setter likhetstegn mellom rasjonell og kritisk tankegang og ateisme. Det er fryktelig enkelt, og like galt.

Jeg setter først og fremst vitenskapen opp mot religion. Ateisme er bare en nødvendig del av vitenskapen.

 

Spør du meg, er det like mye egoistiske motiver bak menneskenes handlinger, enten de identifiserer seg som religiøse [ledere] eller ateister. Begge typene kan inneha rasjonell og kritisk tankegang. Begge kan fatte kortslutninger og gjøre mye gæærnt.

Men selve grunnlaget i religion er galt, i motsetning til vitenskapen.

 

Dessuten er den kristne begrunnede etikken (gitt av Gud), like godt begrunnet som noen som helst annen etikk.

Nei, den er visstnok diktert til oss av en allmektig, overnaturlig skapning som straffer oss hvis vi ikke følger ham og hans representanter på jorden.

 

Det være seg FNs menneskerettskonvensjon, eller Crowleys "gjør som du vil" (egoisme). Etikk begrunnes alltid på diskutabelt grunnlag. Vitenskapen gir oss ikke svar på sånt.

Men vitenskapen forbedrer kunnskapsgrunnlaget for en etikk fri for religiøs svada.

 

Ateisten påstår faktisk at verden eksisterer kun av seg selv, og at ikke eksistensen selv har noen årsak. Er dette på noen som helst måte begrunnet? Hørte vi Dawkins ropende stemme møte seg selv i døra? Eller kan man bare avfeie slike spørsmål like lett som de blir stilt?

Det er begrunnet av vitenskapen. Å blande inn en overnaturlig, allmektig skapning er å skape et ekstra ledd av kompleksitet i systemet - et ledd som ikke kan påvises eller etterprøves.

 

Selv om ateisten ikke har bevisbyrden på sin side når det gjelder den troendes påstand om at Gud finnes, påstår man implisitt det ovennevnte.

 

For meg blir da disse to betraktningene likeverdige. Å tro på Gud blir ikke noe mindre rasjonelt enn å tro på en verden som bare er der.

Det blir det, fordi vitenskapen er på den ikke-religiøses side.

 

Selvfølgelig har kristendommen gjort folk mer opptatt av å leve for noe mer enn seg selv og sitt eget. At det blant kristne er maktmennesker og de som misbruker alle muligheter det ligger i å manipulere, er ikke til å undres over. Og det er IKKE noe motbevis på at det finnes svært mange som har et annerledes forhold til troen.

Dette forandrer ikke problemet med religion, nemlig at det skaper aksept for en fullstendig irrasjonell og livsfarlig tankegang. Dette sitatet fra Dawkins er også ganske bra:

 

"It encourages you to believe falsehoods, to be satisfied with inadequate explanations which really aren't explanations at all. And this is particularly bad because the real explanations, the scientific explanations, are so beautiful and so elegant. Plenty of people never get exposed to the beauties of the scientific explanation for the world and for life. And that's very sad. But it's even sadder if they are actively discouraged from understanding by a systematic attempt in the opposite direction, which is what many religions actually are. But that's only the first of my many reasons for being hostile to religion."

[guardianpegasus]

likhetstegn mellom rasjonell og kritisk tankegang og ateisme. Det er fryktelig enkelt, og like galt.

 

Det er, grovt sett, også helt korrekt. De er ofte konsekvenser av hverandre. Gjerne er man ateist fordi man har en kritisk og rasjonell tankegang.

 

Spør du meg, er det like mye egoistiske motiver bak menneskenes handlinger, enten de identifiserer seg som religiøse [ledere] eller ateister. Begge typene kan inneha rasjonell og kritisk tankegang. Begge kan fatte kortslutninger og gjøre mye gæærnt.

 

Alikevel er det stort sett de religiøse, som hevder å tro på guder som straffer dem om de er slemme, som oppfører seg kriminelt. Det sier noe om hvor langt ute å kjøre disse menneskene er på hele det psykiske planet. Til tross for at de tror på evig pinelse klarer de nemlig ikke oppføre seg. Men kanskje det er derfor de trenger gud, og håp om tilgivelse og etterliv. Fordi dette livet rett og slett har vært for vanskelig for dem?

 

Dessuten er den kristne begrunnede etikken (gitt av Gud), like godt begrunnet som noen som helst annen etikk.

 

"Because I said so" er ikke en verdig eller gyldig begrunnelse.

 

Det være seg FNs menneskerettskonvensjon, eller Crowleys "gjør som du vil" (egoisme). Etikk begrunnes alltid på diskutabelt grunnlag. Vitenskapen gir oss ikke svar på sånt.

 

Tull. Hos vår rase og i vår kultur lønner altruisme seg svært godt. Det gir et positivt inntrykk på andre homo sapiens, som gjør at de vil være venner med oss, dele mat med oss, være medlem av stammen vår, forsvare oss, lage barn med oss osv.

 

Ateisten påstår faktisk at verden eksisterer kun av seg selv, og at ikke eksistensen selv har noen årsak. Er dette på noen som helst måte begrunnet? Hørte vi Dawkins ropende stemme møte seg selv i døra? Eller kan man bare avfeie slike spørsmål like lett som de blir stilt?

 

Hvorfor skulle noen ha trengt å skape universitet? Og løsningen med en gud i den ene vendingen forutsetter ennå flere spørsmål. For ikke å nevne at "løsningen" din er sirkulær.

 

Hvem skapte gud? Hvor kom gud fra? Hvorfor skulle gud komme inn i eksistens av seg selv?

 

Selv om ateisten ikke har bevisbyrden på sin side når det gjelder den troendes påstand om at Gud finnes, påstår man implisitt det ovennevnte.

 

Bevisbyrde er noe man har når man hevder et positiv. Det er ikke opp til oss å bevise at gud ikke eksisterer. Det gjør han nemlig ikke... inntil noen kan vise verden fysisk bevis på hans eksistens.

[WaterMarked]

Hvorfor skulle noen ha trengt å skape universitet? Og løsningen med en gud i den ene vendingen forutsetter ennå flere spørsmål. For ikke å nevne at "løsningen" din er sirkulær.

 

Hvem skapte gud? Hvor kom gud fra? Hvorfor skulle gud komme inn i eksistens av seg selv?

 

Gjelder ikke det alt. Hva skapte det og hva gjorde det og hvor kom det ifra OSV.

[auduuun]

Vitenskapen skal ikke blande seg inn i ting som ingen kan svare på. Som del av urverket (universet) kan vi se, beskrive og måle det som er innen vår rekkevidde. Det som kanskje er utenfor, f.eks. en urmaker (Gud), som mange finner sannsynlig, er noe vi ikke kan bruke den vitenskapelige metoden på.

 

Den som er religiøs blir kun provosert av slike påstander som dere kommer med. Dessuten går det fint an å studere verden ved hjelp av den vitenskapelige metode, samtidig som man tror på en skaper. Det å avkreve mennesker deres tro på en skaper er i overkant arrogant, en tendens som sikkert mange tenkende religiøse viser sitt fornuftige motstykke til. Åpenhet og undring skal ikke slaktes.

 

Hvilken etikk innebærer ikke straff på en eller annen måte for de som ikke følger denne? (sosial straff eller formelle straffemetoder)

 

Hvordan skal vi argumentere for menneskerettighetene? "Because I said so" blir enden på visa uansett.

 

Og, hvilken etikk kan begrunnes bedre enn at den er gudegitt? At flertallet er for menneskerettigheter? Premisset blir da flertallet, som jo kan endre synspunkt.

 

Mitt poeng er at en ateist faktisk farer med en ubegrunnet påstand om at verden ble til av seg selv, evt. ikke ble til men alltid har vært til. Vitenskapsmenn er ikke bundet til denne tanken for å kunne drive ekte vitenskap, siden den handler om det vi tross alt kan utforske fra vårt ståsted. En kan like godt påstå at Gud har skapt verden, selv om det tilfører et ledd med ubegrunnet påstand. Synspunktene er likeverdige i mine øyne.

 

Vitenskapen er ikke på den ikke-religiøses side. Det ville være fanatisk ateistisk fundamentalisme, i reduksjonismens "hellige" navn. Jeg sparer meg for karakteristikker av lavere diskusjonsnivå.

[Trynemjoel]

Vil anbefale The God Delusion av Richard Dawkins.

 

Folk som vil ha lydbok kan gi en liten PM

[Mr.M]

Tror ikke det er noe automatikk i at en verden uten religion blir et bedre sted å leve. Massemorderne Stalin og Hitler brukte ikke religion for å begå sine ugjerninger, litt forenklet sagt. Kanskje det er stikk motsatt, -en verden uten tro/religion, vil bli et virkelig helvete?

[guardianpegasus]

Vitenskapen skal ikke blande seg inn i ting som ingen kan svare på

 

Det der må vel omtrent være tidenes mest utilsiktede ironiske utsagn. Hele vitenskapen går ut på å besvare ting folk lurer på. Vitenskapen, verden vi lever i, forutsetter nødvendigvis at alt som eksisterer er virkelig og vi derfor (til slutt) med diverse metoder kan bestemme hva faktum er.

 

Det som kanskje er utenfor, f.eks. en urmaker (Gud), som mange finner sannsynlig, er noe vi ikke kan bruke den vitenskapelige metoden på.

 

1. Vi vet at alle guder er skapt av mennesker. Dette har vi rikelig med historiske, antropologiske, evolusjonære, nevrologiske og praktiske bevis på.

 

2. Enten eksisterer gud eller så gjør han det ikke. Det finnes ikke noe midt i mellom. Det er en absolutt umulighet både teoretisk og praktisk. Det er nemlig bare et definisjonsspørsmål. Alt som er overnaturlig kan per definisjon ikke eksistere, og omvendt.

 

3. Eksisterer gud vil det med andre ord nødvendiggjøre at han er et faktisk vesen med fysiske verdier. Dette vesenet vil ha begrensninger. Hele det menneskelige konstruktet og begrepet "gud" er derfor fullstendig meningsløst fordi det forutsetter flere samtidige umuligheter. Nemlig et allmektig interdimensjonalt vesen som kan manipulere vår tid og rom men som vi ikke kan røre.

 

Dessuten går det fint an å studere verden ved hjelp av den vitenskapelige metode, samtidig som man tror på en skaper

 

Kun fordi man ikke vet bedre.

 

Det å avkreve mennesker deres tro på en skaper er i overkant arrogant

 

Sjelden har verden sett noe så ondt og skadelig som religion. Det til tross for at religion og spiritualitet har vært instrumental i vår utvikling som art.

 

Religion får gode mennesker til å gjøre onde ting, uten grunner som i dag er gode og gyldige. I tidligere tider gav det mennesker håp og bandt dem sammen i vanskelige tider og i kamp mot andre krefter. I dag er denne biokjemiske levningen verdens enkeltstående største sinnslidelse og grunn til at mange har det vondt.

 

Og, hvilken etikk kan begrunnes bedre enn at den er gudegitt?

 

Personlig har jeg mer tillitt til folk som gir sine liv til vitenskapen og bruker utallig med tid, hjernemuskler og ressurser på å dokumentere virkeligheten enn en gærning kledd i gardinene sine som sier verden går og at jeg skal brenne i helvete til all tid hvis jeg stikker tissen min i en jente før vi er gift.

 

Mitt poeng er at en ateist faktisk farer med en ubegrunnet påstand om at verden ble til av seg selv, evt. ikke ble til men alltid har vært til

 

Så fordi man ikke vet svaret er det liksom ok at bøllene går opp på tavla og begynner å skrive masse dritt som så alle liksom skal tro på, eller så får de bank når de kommer hjem? (google Kissing Hank's Ass)

 

Vitenskapen er ikke på den ikke-religiøses side

 

Religion og vitenskap er motsetninger. Den første handler om fiksjon. Den andre handler om fakta.

[Royo]

Og, hvilken etikk kan begrunnes bedre enn at den er gudegitt? At flertallet er for menneskerettigheter? Premisset blir da flertallet, som jo kan endre synspunkt.

7365103[/snapback]

Mener du at den religiøse etikken er gitt av gudene selv? Jeg trodde den var funnet på av mennesker som hevdet at den var guddommelig? Hvorfor skal det et fåtalls mennesker en gang for lenge siden definerte som riktig, være gjeldende for milliarder av troende flere århundrer senere?

 

Kan ikke etikk begrunnes i individets evne til å føle? Må man ha en diktator til å bestemme for seg, slik som i mange religioner?

 

Mitt poeng er at en ateist faktisk farer med en ubegrunnet påstand om at verden ble til av seg selv, evt. ikke ble til men alltid har vært til. Vitenskapsmenn er ikke bundet til denne tanken for å kunne drive ekte vitenskap, siden den handler om det vi tross alt kan utforske fra vårt ståsted. En kan like godt påstå at Gud har skapt verden, selv om det tilfører et ledd med ubegrunnet påstand. Synspunktene er likeverdige i mine øyne.

7365103[/snapback]

Påstanden om at eksistensen er uendelig er ganske bra begrunnet mener nå jeg. Det er den eneste forklaringen som ikke fører til flere spørsmål.

 

Ved å si at naturen/verdensaltet er uten årsak, slipper vi problemet med å forklare hva som skapte hva som skapte hva som skapte hva osv., hva som var "før" tiden, hva som kommer "etter" tiden, hvorfor lidelse eksisterer, hvorfor noe som helst eksisterer, samt alt det andre uforklarlige som religiøse påstander medfører.

 

Er ikke ateisme en logisk holdning til de store spørsmålene, så vet ikke jeg hva som er. Riktignok har vi ikke alle svarene ennå, men hva gjør vel det? Da har vi noe å jobbe mot. At vi ennå ikke har et fullgodt svar på hvordan universet utvikler seg og gjennomgår eventuelle faseforandringer, betyr ikke at det er umulig å komme nærmere en løsning med tid og stunder. Mennesker er noen treige vesner, de trenger tid på seg til å gruble. Det jeg ikke forstår er hva poenget er med å finne på ting som leder deg inn i en blindvei, slik som de religiøse gjør. Da er det bedre å innrømme at det faktisk er visse ting vi ikke vet hvordan fungerer, og kanskje aldri får vite heller.

 

 

Hvis det finnes en eller flere guder, og mennesker har en udødelig sjel, så får vi jo alle svarene vi leter etter før eller siden uansett. Hva er poenget med å bruke den lille tiden vi har til rådighet her på jorden for å tilbe noen som du kan gjøre det med resten av evigheten? Med mindre man tviler på at Gud faktisk er god, vil det ikke være noe i veien for å finne på andre ting her i livet enn å "smiske" med sjefen. Hva med å heller jobbe for å gjøre verden til et bedre sted?

Endret 27. november 2006 av Royo

[JBlack]

Nei, det er bare å lete på det spesifiserte brødristeren, og hvis den ikke er der, så det bevist at den ikke er der.

7351226[/snapback]

Nei, at du ikke har funnet den er ikke bevis. Det er en mulighet for at du ikke har lett godt nok.

[JBlack]

"hadde mennesket vært lært opp til å tenke rasjonelt og kritisk, hadde det vært vanskeligere å få det til"

 

Du setter likhetstegn mellom rasjonell og kritisk tankegang og ateisme. Det er fryktelig enkelt, og like galt.

7358001[/snapback]

I denne sammenhengen er det ikke galt. Å tro på Gud, fordi man er opplært i barndommen til at Gud finnes, men uten å ha noe som helst konkrete holdepunkter i virkeligheten er irrasjonelt.

 

Og mange av argumentene som går igjen er irrasjonelle. Slik som 'Gud er ikke motbevist', og 'ingen har forklart hvordan universet har oppstått'. Og til tross for at det gjentatte ganger er forklart hvorfor disse argumentene er logisk feilslutninger, så velger flere troende å være ignoranter og fortsetter å klamre seg til de samme argumentene. Det er også i høyeste grad irrasjonell oppførsel.

 

Enhver som går rundt og tror på Tor og Odin i disse dager vil ansees som noe sprø. Det finnes ingen rasjonell grunn til å forkaste Tor og Odin og tro på Gud. Eneste forskjellen på Odin og Gud er at er flere som tror på Gud, slik at man kan gjemme seg bort i den store mengden og irrasjonaliteten fremstår som mer normal.

 

Dessuten er den kristne begrunnede etikken (gitt av Gud), like godt begrunnet som noen som helst annen etikk. Det være seg FNs menneskerettskonvensjon, eller Crowleys "gjør som du vil" (egoisme). Etikk begrunnes alltid på diskutabelt grunnlag. Vitenskapen gir oss ikke svar på sånt.

7358001[/snapback]

Etikk er subjektivt, det er korrekt. Men å si at kristen etikk er begrunnet i 'diskutable' vurderinger er å ta i. Hvilke grunnlag og vurderinger ligger for eksempel bak at homofili er synd?

 

 

For å snu om på en problemstilling som dukker ofte opp (tekopp rundt Mars-argumentet, Dawkins og co):

 

Den troende påstår at Gud[er] har skapt verden. Selvfølgelig må vedkommende påstå det, hvis troen skal ha noen verdi. Det ligger i selve begrepet at det er snakk om en overbevisning. Videre er det utrolig hvor enkelt det blir å sammenligne gudstro med å tro på f.eks. Harry Potter. Nok om det. For:

 

Ateisten påstår faktisk at verden eksisterer kun av seg selv, og at ikke eksistensen selv har noen årsak. Er dette på noen som helst måte begrunnet?

7358001[/snapback]

Ateisten (generelt) påstår at han ikke vet hvordan verden har oppstått. Og det er den enkle, rett frem og rasjonelle holdningen. Vi vet ikke, derfor konkluderer vi heller ikke med verken Gud eller andre ting.

 

Å si, 'jeg forstår ikke, derfor Gud' er ikke rasjonelt.

 

Hørte vi Dawkins ropende stemme møte seg selv i døra? Eller kan man bare avfeie slike spørsmål like lett som de blir stilt?

7358001[/snapback]

Kun stråmannen Dawkins, da den ekte Dawkins ikke har har fremsatt noen påstander av den typen du tillegger han.

 

Selv om ateisten ikke har bevisbyrden på sin side når det gjelder den troendes påstand om at Gud finnes, påstår man implisitt det ovennevnte.

7358001[/snapback]

Nei, det gjør man ikke. At man ikke tror på en ting, betyr ikke at man automatisk må tro på et annet gitt og kjent alternativ. Det kan eksistere muligheter vi ikke kjenner. Man kan innrømme at man ikke vet.

 

 

For meg blir da disse to betraktningene likeverdige. Å tro på Gud blir ikke noe mindre rasjonelt enn å tro på en verden som bare er der.

7358001[/snapback]

Jo, fordi du tror på en løsningen det ikke finnes noen rasjonell grunn til å tro på.

 

Dessuten gir ikke din tro på Gud noen forklaring. Du har bare forskjøvet problemet ett hakk. I stedet for å ikke vite hvor verden kommer fra, så vet du nå ikke hvor Gud kommer fra. Og du vet ikke noe mer om hvordan Gud skapte verden.

 

Din tro på Gud har ikke gitt deg en eneste forklaring på noe du lurte på. Du har bare innført et nytt uforklarlig element. Dermed har du gjort det motsatte av å finne en forklaring, du har komplisert verdensbildet. Og det vil jeg påstå er ganske så irrasjonelt. (Se: Occams razor)

 

 

Ellers får jeg vel bare konstatere at tråden preges av lite gjensidig respekt, noe som nok temaet hadde hatt godt av. Men, folk er kanskje ikke så opptatt av meningsutveksling som å vinne med sitt standpunkt?

7358001[/snapback]

Tro skaper irrasjonelle mennesker. Det er fordi det ikke finnes noen rasjonelle grunner til å tro. Allikevel er troen så sterkt indoktrinert i folk at de har behov for å forsvare den. Det fører til at mange troende ukritisk griper etter de argumentene de får tak, og klamrer seg til disse, til tross for at det forklares flere titalls ganger hvorfor argumentene ikke er holdbare. Denne irrasjonaliteten er farlig.

 

Jeg er ikke opptatt av å vinne, men av å få folk til å innse at det finnes ingen argumenter for å tro. Jeg ønsker at folk skal se at argumentene for å tro er irrasjonelle, og ikke minst hvorfor de er irrasjonelle. Jeg tror verden vil bli et bedre sted om folk valgte sin tro basert på rasjonelle argument, i stedet for at de leter frem irrasjonelle argumenter for å forsvare det de tror på.

[DrThomas]

Hmm, virker som om folk har endel problemer med å skille mellom religion og utøvelse av religion. Kristendommen, f.eks, sier at man skal spre religionen og ikke ha andre guder enn Gud selv, men det er menneskene som vrir dette til å drepe kvinner som hekser, dra på korstog til fjerne land, hugge hodet av alle som ikke vil tro osv. Det er svært få religioner som er voldelige i seg selv, men "presteskapet" vrir om religionens ord for å passe deres behov. Det er derfor vi har alle disse idiotiske religiøse krigene, kirkeskatter, korstog osv.

[JBlack]

En forutsetning for å kunne følge en religion er at man blindt tror på de autoriteter som har lært bort religionen. Religion krever blind tro. Å lære opp folk fra barn av til å blindt tro på autoriteter er en farlig ting, en ting som kan og blir utnyttet.

 

Religiøs tro krever også dogmatisme. Religion gir leveregler og etiske fasiter, uten å begrunne disse. Når to religioner møtes, så møtes to sett dogmatisk basert etikk. Det må det bli konflikt ut av.

 

Om religion er ondskap i seg selv avhenger av definisjon. Mange vil kalle den indoktrinering av barn som foregår i de fleste religioner for ondskap.

 

DrThomas ønsker å skille mellom religion og dens utøvelse. Det forstår jeg godt, da religion har medført så mye faenskap opp gjennom historien. Men hvordan kan man skille disse to tingene fra hverandre? Religion defineres jo av dens utøvere. Skal man frikjenne religion fordi de religiøse sier en ting, mens de gjør en annen ting?

 

Det blir som når dagens kommunister ønsker å frikjenne kommunismen for de folkemord som er begått i kommunismens navn ved å si at 'det er jo ikke sånn kommunisme er'. Nei, det er kanskje ikke slik det står skrevet i ideologien, men sorry, det er slik resultatet er blitt i virkeligheten.

[Teologen]

Stort sett løse påstander som flyter rundt her...

Kom heller med spørsmål eller teorier!

[Red Frostraven]

Jeg har en teori:

 

Alt som er finnes, ødelegges.

Alt som er -- og ikke alltid har vært -- vil forvitre.

 

Dermed har byggeklossene alltid eksistert -- selv om vår tid, vår verden startet ved the Big Bang.

 

Kanskje det bare er vår tid som styres av tid -- og at det før the Big Bang var helt andre forhold som var gjeldende. Dette vil aldri kunne etterprøves eller bevises -- ettersom the big bang *var* alt -- og at alt som var *før* var samlet der.

Derfor kan jeg heller ikke tro på den foregående setningen, men jeg vil ikke utelukke at det går an å ha andre byggekloss-former og natur-lover enn de nåværende en gang om milliarder av år...

 

Kanskje the Big Bang var summen av alle atomer, partikler og masse i hele universet -- samlet i ett og samme sorte hull..?

(Sorte hull er en samling av masse som er stor nok til ikke å slippe ut lys, sterk nok til å tiltrekke andre objekter i rommet -- og de er dermed i stand øke sin egen masse og sin egen tiltrekningskraft på objekter i rommet.)

 

Kanskje *det* er måten verden fungere på -- og alltid vil fungere, etter menneskers død, og etter at alle soler har slukket, og all masse tiltrekkes av det objektet i universet med størst masse..?

 

Kanskje hele verdensrommet er ett stort strålende fyrverkeri, som stråler ut gjennom tusen milliarder år, før dette fyrverkeriet svinner, faller sammen, og slår ut igjen...

 

Noen forskere prøver å regne ut om massen av alle objekter i universet er sterke nok til å trekke lyset som forlater galaksene våre tilbake, slik at det ikke forsvinner ut i "intet".

 

Dermed er min teori at verden er evig -- mennesker og jorden er dannet gjennom the big bang, og er dermed "laget" -- og vil dø og forsvinne.

 

Den alternative kristne versjonen er skapelsen; Det at det er en skaperkraft -- som gjennom gudommelig magi og skaperkraft har laget verden -- og at det er denne guden som er evig.

 

Forskjellen er at vitenskapen har en gitt mengde masse og energi i universet som er konstant -- mens de kristne har en energi i universet som er *økende*.

 

Dersom Gud åpner en fysisk dør -- så utfører han et arbeid på jorden som bidrar til en økt energimengde på jorden.

Det er en farlig tanke.

 

Jesus lagde vin av vann -- Alkohol har uhorvelige mengder med energi -- som igjen fører til at det blir mer energi i verden.

 

Denne stadige tilførselen av energi er noe betenkelig -- ettersom en verden av ren varme, stråling og rent lys -- er som om universet var en eneste stor atom-eksplosjon -- Kun hydrogen vil kunne eksistere under slike forhold -- og stoffer så høyt oppe som nitrogen, klor, jern og fluor gjør livet mulig.

 

Den kristne gud ødelegger mulighetene for liv i den verden de kristne mente han skapte...

 

Jeg velger heller å tro at jeg kommer til å dø, og at universet kanskje finner det for godt å danne planeter en gang, langt ut i evigheten -- en planet med mulighet for liv.

[guardianpegasus]

Stort sett løse påstander som flyter rundt her...

 

 

Trekker tilbake det jeg sa til auduuun. Det DER var årets mest utilsiktede ironiske utsagn.

Endret 27. november 2006 av guardianpegasus