Straffbart å motsette seg kontroll?

[Peder ola normann ås]

Har en tekst(fra Justisdepartementets lovavdeling) som kan svare på de fleste spørsmålene som har blitt stilt i denne tråden:

den er veldig lang så slang den i en "skul"-tag skrift i fet-tekst er utdrag som kan gi svar på noen av spørsmålene i tråden folk har spurt om.

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

 

JDLOV-1999-5182

 

--------------------------------------------------------------------------------

INSTANS: Lovavdelingens uttalelser

DATO: 1999-07-08

PUBLISERT: JDLOV-1999-5182

STIKKORD: Prosess. Strafferett

SAMMENDRAG: Straffeprosessloven §173. Straffeloven §48, §402 og §403.

Justering av AS Oslo Sporveiers befordringsvedtekter - trikkesniking

Henvisninger: lov-1902-05-22-10-§402 (Strl §402), lov-1902-05-22-10-§403

(Strl §403). lov-1902-05-22-10-§48 (Strl §48). lov-1981-05-22-25-§173

(Strpl §173).

 

SAKSGANG: 99/05182 E TMØ/ATV

PARTER:

FORFATTER: Justisdepartementets lovavdeling

 

Henvisninger i teksten: lov-1902-05-22-10-§171 (Strl §171),

lov-1902-05-22-10-§270 (Strl §270), lov-1902-05-22-10 (Strl),

lov-1981-05-22-25-§171 (Strpl §171), lov-1993-06-11-100-§7 (Jernbanelov §7)

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Vi viser til Samferdselsdepartementets brev 17 mars 1999, hvor

vi blir bedt om å vurdere forholdet mellom straffeloven og

straffeprosessloven og utkastet til befordringsvedtekter for AS Oslo

Sporveier, særlig utkastet punkt 4 femte ledd og punkt 8 om å holde

tilbake reisende som ikke har betalt eller identifisert seg.

 

Betalingsordningen på trikk, buss og T-bane kan variere. Vi vil

i hovedsak vurdere situasjonen hvor betaling skal skje ved

ombordstigning eller på stasjonen forut for reisen, jf forslaget til

vedtekter punkt 4 fjerde ledd. Videre vil vi bare se på de

strafferettslige og prosessuelle spørsmålene. Vi tar ikke stilling til

hva som kan følge av kontraktsrettslige forpliktelser.

 

1. Straffeloven §§402 og 403

 

Det er straffbart å benytte seg av kollektivtransport uten å

betale som forutsatt: Straffeloven §403 setter blant annet straff for

den som uten å betale søker å tilsnike seg adgang til reise med skip,

jernbane eller lignende. Inn under lignende faller reise med T-bane,

trikk og buss.

 

Skyldkravet er forsett, jf §40. Det innebærer at den reisende må

være klar over at han ikke har betalt for reisen. Uaktsomhet rammes

ikke. Dermed kan den som har glemt å betale, eller som ikke er klar over

at han ikke har med månedskort e.l., ikke straffes.

 

Et særskilt spørsmål er hvor langt straffebestemmelsen i §403

rekker. Etter Lovavdelingens syn er den ikke begrenset til å ramme det å

gå på transportmidlet uten å betale. Bestemmelsen må også forstås slik

at det straffbare forhold i alle fall pågår så lenge reisen varer.

Derimot er det langt mer tvilsomt om det også er straffbart å begi seg

bort fra transportmidlet uten å betale. Dette spørsmålet er av liten

strafferettslig betydning, men er avgjørende for om det er adgang til å

holde den reisende tilbake eller ikke, jf. nedenfor.

 

Paragraf 403 rammer etter sin ordlyd ikke det å begi seg bort

uten å betale. Men det er et spørsmål om dette må tolkes inn i

bestemmelsen, eventuelt om handlingen rammes av §402.

 

De aktuelle delene av §402 lyder:

 

Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den som

med fortielse av å være ute av stand til å betale eller stille

sikkerhet. . benytter andres arbeid eller ting under forhold der eller

som medvirker hertil.

 

På samme måte straffes den som i noe tilfelle som nevnt,

rettsstridig begir seg bort uten å betale ... , skjønt han er i stand

til dette, eller som medvirker hertil.

 

Passasjeren må etter første ledd være ute av stand til å betale

(eller stille sikkerhet), og han må dessuten fortie dette. Det sist

nevnte vilkåret vil antakelig uten videre være oppfylt ved trikkesniking

hvor vedkommende ikke behøver å forholde seg til noen representant for

trafikkselskapet. Den som begir seg bort uten å betale til tross for at

han er i stand til det, rammes av annet ledd.

 

Når noen benytter seg av buss, T-bane eller trikk, kan man rent

språklig si at de benytter andres ting. Begrepet arbeid omfatter også

tjenester. Også når forutsetningen er at betalingen skal skje allerede

før påstigningen, er det språklig sett før bortgangen, slik §402 krever.

 

Sammenhengen med §403 tyder likevel på at forholdet ikke rammes

av §402. Dersom §402 rammer trikkesniking mv., synes det som om §403 får

liten eller ingen selvstendig betydning. At §402 har en egen bestemmelse

om gjentakelsesstraff i tredje ledd, til forskjell fra §403, taler også

for at de to paragrafene har hvert sitt særskilte virkefelt. Det er

heller ikke naturlig å fortolke de to bestemmelsene slik at den ene

(§403) gjelder tilfelle med betaling forut for tjenesten (reisen), mens

den annen (§402) gjelder tilfelle med etterfølgende betaling.

 

Forarbeidene og andre rettskildefaktorer gir ellers få

holdepunkter for lovtolkingen. Lovavdelingen legger for sin del til

grunn at §402 ikke rammer trikkesniking mv. I stedet kan dette straffes

etter §403. Det synes mest nærliggende å anta at straffansvaret ikke

omfatter det å forlate transportmidlet, men det kan være et noe åpent

spørsmål hva Høyesterett vil konkludere med dersom spørsmålet blir bragt

inn for domstolen.

 

Det er også noe uklart om straffeloven §270 om bedrageri kan

anvendes i tilfellene som omfattes av §403. Uansett vil vilkåret om at

handlingen må volde tap eller fare for tap ofte ikke være oppfylt. Vi

går derfor ikke nærmere inn på dette straffebudet.

 

2. Særlig om kontrollgebyrets strafferettslige status

 

Et særskilt spørsmål er om det er straffbart å unnlate å betale

kontrollgebyret etter forslaget til vedtekter pkt 6.

 

Straffeloven §403 retter seg mot den som tilsniker seg reise

uten å betale som forutsatt. Spørsmålet er om kontrollgebyret kan regnes

som betaling for transporttjeneste i straffeloven §403 sin forstand.

 

Etter forslaget til vedtekter punkt 6 og punkt 4 annet avsnitt

er kontrollgebyret definert som en alternativ måte å betale for selve

reisen på. Realiteten er imidlertid at gebyret er en sanksjon mot den

manglende betalingen for reisen og et alternativ til strafferettslig

forfølgning av saken. Det dreier seg derfor ikke om betaling i

straffelovens forstand. Etter dette antar Lovavdelingen at det ikke kan

være straffbart etter §403 (eller §402) å unnlate å betale kontrollgebyret.

 

3. Adgangen til å holde passasjeren tilbake med hjemmel i

straffeprosessuelle regler om pågripelse

 

3.1 Spørsmålet er om sporveispersonalet har adgang til å holde

tilbake passasjerer som verken betaler kontrollgebyrbillett kontant

eller oppgir korrekte personalia, slik det legges opp til i utkast til

vedtekter punkt 8.

 

Tilbakehold av passasjerer i slike situasjoner som her er

aktuelle, kan ikke hjemles i befordringsvedtektene alene. Disse

vedtektene har i utgangspunktet et kontraktsrettslig grunnlag, og

jernbaneloven 11. juni 1993 nr. 100 §7 gir ingen selvstendig hjemmel for

bestemmelser om å holde tilbake passasjerer. Tilbakehold av passasjerer

er en frihetsberøvelse som i utgangspunktet krever hjemmel i formell

lov. Uhjemlet tilbakehold av passasjerer vil etter omstendighetene være

straffbart. Mest aktuelt er her straffelovens bestemmelser om

legemsfornærmelser (§228) og frihetsberøvelse (§223).

 

3.2 Adgangen til pågripelse er regulert i straffeprosessloven

kapittel 14. Etter hovedregelen i straffeprosessloven §171 første ledd

er pågripelse betinget av at det foreligger skjellig grunn til mistanke

om en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff

enn fengsel i 6 måneder. Strafferammen ved en enkelt overtredelse av

straffeloven §403 er fengsel inntil 3 måneder. Pågripelse etter §171 er

derfor utelukket i slike tilfeller.

 

Etter straffeprosessloven §173 første ledd kan den som treffes

på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, pågripes

uten hensyn til størrelsen av straffen. Det kreves dessuten skjellig

grunn til mistanke om den straffbare handlingen selv om det ikke fremgår

direkte av lovens ordlyd. Pågripelse etter §173 første ledd kan foretas

av enhver, herunder sporveiens personale - se nærmere §176.

 

Kravet om skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling

medfører i utgangspunktet at den som ved uaktsomhet har unnlatt å betale

for reisen, ikke kan pågripes; han har ikke begått noen straffbar

handling. Manglende betaling av gebyret kan heller gi grunnlag for

pågripelse, siden heller ikke dette er straffbart, jf. foran. Etter

dette er det bare den som forsettlig har unnlatt å betale for reisen som

kan pågripes hvis de øvrige vilkår er oppfylt.

 

Kravet om at vedkommende må treffes på fersk gjerning, innebærer

at den mistenkte enten oppdages under selve utførelsen av lovbruddet,

eller at han oppdages umiddelbart etter forøvelsen og det er klart at

han er gjerningspersonen. Dette vilkåret skaper neppe problemer i de

typiske tilfellene av trikkesniking mv.

 

Etter §173 er adgangen til pågripelse betinget av at vedkommende

ikke avstår fra den straffbare virksomhet. Bestemmelsen gir adgang til å

pågripe for å bringe den straffbare atferden til opphør. Dersom

passasjeren etter å ha blitt oppdaget, nekter å fjerne seg fra vognen,

og heller ikke vil betale, foreligger det en fortsatt overtredelse av

straffebudet i §403. Pågripelse kan da skje for å sette av passasjeren

eller få ham til å betale billetten (uten kontrollgebyr), eller for å

overgi passasjeren til politiet, jf. §176 annet ledd. Når passasjeren

tilbyr betaling, opphører hans straffbare virksomhet, og det er ikke

lenger hjemmel for å pågripe.

 

Også dersom vedkommende frivillig vil fjerne seg fra vognen uten

å betale, opphører overtredelsen av §403 etter den forståelse av

paragrafen som Lovavdelingen har lagt til grunn under 1 foran. Paragraf

173 kan da ikke tjene som hjemmel for å pågripe for overtredelse av

straffeloven §403.

 

I den utstrekning det er adgang til å pågripe etter §173, kreves

det at tilbakehold ikke vil være et uforholdsmessig inngrep mot

passasjeren, jf. §174. Siden det gjelder små beløp, kan det nok reises

spørsmål om vilkåret om forholdsmessighet alltid vil være oppfylt i de

aktuelle tilfellene.

 

4. Adgangen til å holde passasjeren tilbake med hjemmel i

reglene om nødverge

 

Selv om det ikke er adgang til å pågripe etter

straffeprosesslovens regler, er det et spørsmål om straffelovens regler

om adgang til å utøve nødverge gir hjemmel for å holde passasjeren

tilbake. Straffeloven §48 stiller opp fire vilkår som må være oppfylt

for at nødverge skal være tillatt, bl.a. at det må foreligge et

retsstridigt Angreb.

 

Det må antas at det foreligger et rettsstridig angrep så lenge

passasjeren befinner seg på trikken mv. uten å ha betalt for seg. Dersom

vedkommende ikke betaler for seg, kan vedkommende settes av trikken. En

viss maktanvendelse vil her være tillatt dersom vedkommende ikke

frivillig og etter gjentatt oppfordring går av trikken.

 

Et annet spørsmål er imidlertid om passasjeren kan hindres i å

forlate trikken mv. Den interessen som er beskyttet av straffebudet i

§403, og som det her er spørsmål om å krenke, er sporveiens interesse i

å få betaling for reisen. Angrepet på denne interessen er skjedd i og

med at det reises uten at det betales som forutsatt. Når passasjeren

ønsker å stige av, må en si at angrepet er avsluttet. Det er da ikke

lenger mulig å anvende nødvergereglene mot krenkelsen av straffebudet i

§403.

 

Det kan så spørres om en kan gå videre, og si at selve det å

stikke av fra betalingen, dvs å nekte å gjøre opp for seg der og da, er

et rettsstridig angrep. Spørsmålet blir først om selve det å stikke av

fra betalingen er rettsstridig.

 

Vilkåret om at det må foreligge et rettsstridig angrep innebærer

en henvisning til det som etter strafferettslige eller andre rettsregler

er ulovlig. At handlingen ikke innebærer konkrete rettsbruddsvirkninger

som straff eller erstatningsplikt, er ikke avgjørende så lenge

handlingen etter rådende oppfatning er klart utilbørlig, jf Andenæs,

Alminnelig strafferett, 4. utg., Oslo 1997, s. 153.

 

En kunne si at det er klart utilbørlig å stikke av fra

betalingsplikten. Forsvinningen betyr i realiteten ofte også at en

unndrar seg den strafferettslige forfølgningen av forholdet. Selv om en

legger til grunn at krenkelsen av sporveiens interesser reelt sett er

fullbyrdet ved at passasjeren reiser i strid med betalingsordningen, kan

det hevdes at det skjer en ytterligere krenkelse ved at en stikker av.

Lovavdelingen antar derfor at en slik at handling i seg selv er

rettsstridig i straffeloven §48 sin forstand.

 

Men det må i tillegg foreligge et angrep. Etter forarbeidene til

straffeloven (Straffelovkommisjonens utredning 1896, s. 87-88) vil ikke

en rettsstridig unnlatelse i og for seg berettige til bruk av nødverge.

Dette er også uttrykt slik at det kreves en aktiv interessekrenkelse,

jf. Andenæs, Alminnelig strafferett, 4. utg., Oslo 1997, s 150. En kan

se det slik at det sentrale når en passasjer ønsker å forlate trikken

mv., er ønsket om å unnlate å betale. Det foreligger da ikke noen aktiv

interessekrenkelse, og dermed ikke noe angrep. Andenæs antar (l.c.) at

om en person nekter å oppfylle sine plikter, f.eks. til å utlevere en

gjenstand eller betale en pengesum, er dette ikke et angrep i lovens

forstand som gir grunnlag for nødverge fra den berettigede. Det synes

derfor tvilsomt om det foreligger noe angrep ved at passasjeren vil

forlate trikken mv. uten å betale for seg. Dette vil gjelde både i

forhold til betaling av ordinær billett og kontrollgebyrbillett.

 

Lovavdelingen antar etter dette at heller ikke straffelovens

regler om nødverge er egnet som hjemmel for å holde tilbake en reisende,

jf. forslaget til vedtekter punkt 8.

 

5. Behov for lovendring

 

Det følger av fremstillingen ovenfor at det er høyst tvilsomt i

hvilken utstrekning det er adgang til å holde tilbake den som reiser med

buss, trikk eller T-bane uten å betale. Videre synes det klart at

praktiske situasjoner, som uaktsom trikkesniking og nektelse av å betale

tilleggsgebyret, ikke gir rett til å holde den reisende tilbake.

 

Justisdepartementet er enig i at det er behov for å ha et

kontroll- og sanksjonsapparat hvor politiressurser ikke unødig må

trekkes inn. Etter vårt syn kan det derfor være grunn til å vurdere en

lovendring på dette punktet. Justisdepartementet vil gjerne bistå i

opplegget av en slik vurdering.

 

Justisdepartementet vil imidlertid alt nå gi uttrykk for at det

neppe vil passe så godt å bruke det straffeprosessuelle tvangsmidlet

pågripelse for å holde tilbake personer i forbindelse med rutinemessige

kontroller. Dette tvangsmidlet tar sikte på mer ekstraordinære

situasjoner. Vårt foreløpige standpunkt er derfor at det er unaturlig å

endre straffeprosessloven og/eller straffeloven for å få en klar hjemmel

til å holde tilbake trikkesnikere. Derimot bør det tas opp til vurdering

å innføre en uttrykkelig hjemmel for tilbakehold i regelverket for

kollektivtransport i samferdselslovgivningen. Vi anser det klart at en

slik ordning ikke bør forankres bare i godkjente befordringsvedtekter.

 

Men husk at dette en en uttalelse fra 1999, så det kan være at det har kommet noen lovendringer.

[HilRam]

Jeg kjenner to utlendinger som ble bøtelagt på T-banen sist søndag, de trodde de hadde gyldig bilett. De kunne ikke vite at enkeltbillett for buss ikke gjalt for overgang, når de hadde brukt kupongkort med overgang før.

 

Håper de ikke har betalt ennå, jeg treffer dem igjen neste søndag!

[Peder ola normann ås]

Jeg kjenner to utlendinger som ble bøtelagt på T-banen sist søndag, de trodde de hadde gyldig bilett. De kunne ikke vite at enkeltbillett for buss ikke gjalt for overgang, når de hadde brukt kupongkort med overgang før.

 

Håper de ikke har betalt ennå, jeg treffer dem igjen neste søndag!

7101896[/snapback]

 

De kan ikke få bot pga de trodde de hadde betalt, går under "Uaktsomhet rammes

ikke. Dermed kan den som har glemt å betale, eller som ikke er klar over

at han ikke har med månedskort e.l., ikke straffes."

[iChristian]

De kan ikke få bot pga de trodde de hadde betalt, går under "Uaktsomhet rammes

ikke. Dermed kan den som har glemt å betale, eller som ikke er klar over

at han ikke har med månedskort e.l., ikke straffes."

7105821[/snapback]

Hvor har du det fra?

[Peder ola normann ås]

De kan ikke få bot pga de trodde de hadde betalt, går under "Uaktsomhet rammes

ikke. Dermed kan den som har glemt å betale, eller som ikke er klar over

at han ikke har med månedskort e.l., ikke straffes."

7105821[/snapback]

Hvor har du det fra?

7105833[/snapback]

 

 

Se i skjul-tagen i post #41

[Nagel]

Jeg kjenner to utlendinger som ble bøtelagt på T-banen sist søndag, de trodde de hadde gyldig bilett. De kunne ikke vite at enkeltbillett for buss ikke gjalt for overgang, når de hadde brukt kupongkort med overgang før.

 

Håper de ikke har betalt ennå, jeg treffer dem igjen neste søndag!

7101896[/snapback]

 

De kan ikke få bot pga de trodde de hadde betalt, går under "Uaktsomhet rammes

ikke. Dermed kan den som har glemt å betale, eller som ikke er klar over

at han ikke har med månedskort e.l., ikke straffes."

7105821[/snapback]

 

Man må skille mellom bøter man får av myndighetene (straff) og gebyr man får av sporveiene for brudd på vilkårene (en privatrettslig økonomisk sanksjon). Jeg antar at HilRam snakker om gebyret.

 

Teksten fra lovdavdelingen omhandler bl.a. skyldkravet ved overtredelse av et par straffebud, det har ingenting med skyldkravet med hensyn til gebyret til sporveiene å gjøre.

[Peder ola normann ås]

Man må skille mellom bøter man får av myndighetene (straff) og gebyr man får av sporveiene for brudd på vilkårene (en privatrettslig økonomisk sanksjon). Jeg antar at HilRam snakker om gebyret.

 

Teksten fra lovdavdelingen omhandler bl.a. skyldkravet ved overtredelse av et par straffebud, det har ingenting med skyldkravet med hensyn til gebyret til sporveiene å gjøre.

 

1: Det jeg mente var at de ikke kunne i utgangspunktet få bot, ettersom de trodde at de hadde gyldig billett.

 

2: Les Punkt 2: 'Etter dette antar Lovavdelingen at det ikke kan

være straffbart etter §403 (eller §402) å unnlate å betale kontrollgebyret.'

[Nagel]

Man må skille mellom bøter man får av myndighetene (straff) og gebyr man får av sporveiene for brudd på vilkårene (en privatrettslig økonomisk sanksjon). Jeg antar at HilRam snakker om gebyret.

 

Teksten fra lovdavdelingen omhandler bl.a. skyldkravet ved overtredelse av et par straffebud, det har ingenting med skyldkravet med hensyn til gebyret til sporveiene å gjøre.

 

1: Det jeg mente var at de ikke kunne i utgangspunktet få bot, ettersom de trodde at de hadde gyldig billett.

 

2: Les Punkt 2: 'Etter dette antar Lovavdelingen at det ikke kan

være straffbart etter §403 (eller §402) å unnlate å betale kontrollgebyret.'

7116180[/snapback]

 

Mhm. Det er ikke straffbart fordi de ikke har utvist forsett. Det betyr ikke at de slipper å betale kontrollgebyret.

 

Det er det jeg prøver å få frem - du må skille mellom kontrollgebyret og straff. Kontrollgebyret er en sivilrettslig forpliktelse - et pengekrav som kan tvangsinnkreves som andre pengekrav. Dette har ingenting med straff å gjøre.

 

Edit: Jeg skal prøve å være enda tydeligere:

 

Straffebudene lovavdelingen tar opp, gjør det bl.a. straffbart å ikke betale for kollektivtransport man benytter. Straffen kan være fengsel eller bøter. Så langt er det greit. Det som så drøftes under punkt 2 i utredningen, er om det å unnlate å betale kontrollgebyret er straffbart. Det er altså kun strafferettslige spørsmål som drøftes, ikke privatrettslige.

 

Myndighetene har ansett det som så viktig at folk ikke sniker at de har straffesanksjonert det. Straffebudene har ingenting å si for om kontrollgebyret må betales.

 

 

Edit2: Det er forresten mulig vi snakker rundt hverandre. Jeg forstår som nevnt nemlig HilRam slik at det var kontrollgebyr vennene hans ble ilagt, selv om han skriver "bøtelagt". Det er ganske vanlig å bruke bøter om slike gebyrer. Posten hans inneholder imidlertid ikke nok informasjon til at det kan utelukkes at de faktisk ble ilagt forenklede forelegg av politiet, men det høres en smule merkelig ut.

 

Kontrollgebyret må altså vennene til HilRam betale, men et eventuelt forenklet forelegg behøver de ikke betale fordi skyldkravet (forsett) ikke var oppfylt.

Endret 21. oktober 2006 av Nagel