Gå til innhold

Kunnskapen: Våre forfedre og oss unge


Anbefalte innlegg

Det er veldig tydelig inne på et forum som dette, at svært mange i dag kan ikke skrive enkle setningsoppbygninger, vet ikke hvordan en hel del ord skrives, kan ikke regne, og er svært dårlig på historie og geografi.

 

Men vet en hel del om data..

 

Er vi på vei til å miste taket? Er våre foreldre av en bedre skole enn vi selv?

 

I dag skal alt være en belastning. Et ork og et mas. Uansett hva, så er det om å gjøre å finne en omvei for å slippe å måtte gjøre "unødvendig" arbeid.. Som skolearbeid.

 

Men pc'en er vi alle eksperter på..

 

Er våre foreldre for naive? Er de ikke flinke nok til å sette grenser?

 

Jeg tror dagens ungdom generelt er like smarte som våre foreldre var på sin tid. Men jeg tror kunnskapen har forskjøvet seg over på noe annet og mindre samfunnsnyttig. Jeg tror vi er i ferd med å glemme språket, mattematikken og historien.

 

Jeg tror våre foreldre er av en bedre skole.. Jeg tror de er smartere.. Fordi de hadde ikke så mye å ynke seg over i gamle dager.. Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
finnes mange idioter i vår foreldregenerasjon også

7065502[/snapback]

 

joda, men nå sier ikke trådstarter at tidligere genarsjoner er smartere, bare mer disiplinerte, mindre late og bedre holdninger

7065512[/snapback]

OK, men eg er fortsatt usamd. :)

Lenke til kommentar

Nå det er nå litt av hvert når det gjelder de noe med noen år på baken.

 

7-årig folkeskole med undervisning i 14 dager og 14 dager fri gjorde vel neppe susen.

At eldre er flinkere til hoderegning er forståelig men der var mye rart tidligere også.

 

På den annen side må jeg innrømme at de som nærmest var analfabeter på skolen i min tid kunne være riktig så flinke med praktisk arbeide enten det var snekring eller motorer det gjaldt og mange har fått seg gode jobber.

Lenke til kommentar

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=133969

 

Fremtidsskolen: Professor James Paul Gee har et klart budskap til norske skoler: Spill må brukes som læringsverktøy i skoler. Og det haster.

 

Måten vi utdanner barna våre på må endres. Hvis ikke, vil vi se store klasseskiller og høy arbeidsledighet.

 

- Både i USA og i Europa argumenteres det nå for at dersom du bor i et utviklet land og har standardferdigheter, vil jobben din bli flyttet til Kina eller India. Utviklede land må satse på folk som kan være innovative og kreative, ettersom standardoppgaver kan løses hvor som helst i verden, sier Gee til VG Nett.

 

- Spill gir deg ikke en tekstbok og krever at du leser den før du spiller, som vi gjør i skolene hele tiden. I steden gir spillene deg verdenen boken handler om og ber deg om å spille i og lære om denne verdenen, sier Gee.

 

Resten:

 

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

 

En læringsform som er bedre egnet til å møte morgendagens jobbutfordringer, mener Gee.

 

- Spill er bygget på det å utføre oppgaver før du er kompetent. Man blir kompetent av å spille, opplæringen i spillet lærer deg bare nok til å komme igang med spillet. Skoler sier som regel at du må være kompetent før du kan gjøre noe seriøst, sier han.

 

Bruken av digital teknologi og nye måter å lære på - utenfor skolesystemet - er allerede i ferd med å skape et klasseskille i vestlige samfunn. Det er en utvikling som Gee mener vil bli forsterket i årene fremover dersom noe ikke gjøres.

 

- Skolen har lært oss at det å lære handler om innhold. Det er til og med snakk om det jeg kaller en «innholdsfetisj». Hva er biologi? Det er bare en haug med fakta. Noen gikk opp på et fjell et sted og skrev ned alle 1.200 fakta biologi går ut på. Når du står på en prøve og skriver ned faktaene på en papirbit, så kan du liksom biologi, sier Gee

 

- Det er ikke det biologi er. Biologi er et spill. Det har regler, du må finne mønstere i denne verdenen, du må løse problemer, du må bruke spesielle verktøy for å løse problemene. Du konkurrerer til og med med dine medbiologer. I prossessen som utgjør dette spillet, genererer du en hel haug med fakta, du produserer dem. Og du bruker disse faktaene til å spille spillet. Men spillet er ikke faktaene, legger han til, før han konkluderer:

 

- Så skoler har det bakvendt. Spill handler om å løse problemer og å bruke intelligente verktøy til å løse problemer. For å løse problemene, må du lære visse fakta, som det er i alt annet, så på den måten har de innhold. Spill har bare ikke det samme innholdet som skoleverket har.

 

 

Synes ikke vi med èn gang skal eliminere tradisjonelle undervisningsmetoder, men som en som har levd gjennom dette skillet og håndtert begge deler mener jeg at det helt klart er mange korn av sannhet i det Gee sier. Tradisjonell undervisning er rett og slett ikke effektivt eller særlig relevant. Skulle likt å sett prinsippene bli satt ut i live. Det er jo også sant at bare fordi man kan ting på rams, så forstår man ikke nødvendigvis sakens natur, og ingen kan vite alt, så hva er egentlig målet med å memorisere alt mulig tull?

 

At folk burde kunne lese og skrive er nå èn ting, men trenger vi egentlig oppramsingskunnskap? Er det et mål i seg selv å gjøre alle elever til små leksikon? Det virker på meg som om vi utdanner et helt samfunn til å delta i "Vil Du Bli Millionær?".

Endret av guardianpegasus
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...