Hva er egentlig aksjer, fond og valuta?

[Jørnan]

Ja, jeg vet jo hva det er, men hva gjør at aksjekursen går opp og ned, valutakursene osv...

Og fond er jeg ikke helt sikker på. Det er vel at banken invisterer pengene dine i aksjer (aksjefond) og så styrer de dem for deg? Og hva slags andre fond finnes det? Er fond risikabelt? Mye å tjene/tape på det?

 

Takker for svar

[supern-]

Ja, jeg vet jo hva det er, men hva gjør at aksjekursen går opp og ned, valutakursene osv...

Og fond er jeg ikke helt sikker på. Det er vel at banken invisterer pengene dine i aksjer (aksjefond) og så styrer de dem for deg? Og hva slags andre fond finnes det? Er fond risikabelt? Mye å tjene/tape på det?

 

Takker for svar

7054367[/snapback]

Etter et mindre seriøst aksjekurs (16 timer) har jeg kommet frem til følgende:

Aksjekursen går opp/ned etter hva slags sum folk kjøper aksjene for. La oss si at aksjekursen er på 5 kroner for en spessiell aksje, men til tross for prisen vil en person selge kun selge aksjene sine hvis han får 5,50. Hvis noen da kjøper aksjene økes aksjekursen. Motsatt hvis noen selger billigere enn kursen.

 

Konklusjon: Aksjekursen går opp/ned ettersom folk selger/kjøper for høyere eller lavere enn daværende aksjekurs.

 

Godt mulig dette er feil, men det var slikt jeg skjønte det. Bare rett opp hvis jeg har feil

[learntofly]

Dette er et omfattende emne, men kort fortalt:

 

Aksjer:

Ett aksjeselskap utsteder aksjer til aksjonærene (eierene) sine. For å ta ett eksempel kan ett firma utstede 100 aksjer (dette er bare ett eksempel). Hvis du eier 1 aksje, eier du 1% av selskapet. Eier man alle 100 aksjerne, eier man hele bedriften. Aksjer er med andre ord eierandeler i en bedrift. Dersom firmaet går med overskudd, kan eierene ta ut utbytte. Da vil du få utbytte etter hvor mye du eier av selskapet. Så kan man gå videre og se at det er noe som heter A-aksjer og B-aksjer, men det er noe mer uvanlig og ikke helt mitt område.

 

Fond:

Fond kan være mye forskjellig, men deles som regel opp i 3 typer.

Aksjefond investerer i aksjer, og det er her krav til at minimum 85% av fondets eierandeler skal være aksjer. På denne måten er det en fondsforvalter som investerer pengene for deg, og du kjøper bare andeler i fondet. Mens enkeltaksjer er vanskelig og krevende å investere i, er dette den "folkelige" løsningen for mannen i gata. Ved investering i aksjefond anbefales at man har langsiktig perspektiv på plasseringen (ca 8 år).

Kombinasjonsfond investerer i aksjer og rentebærende papirer. Dette er ett fond som har lavere risiko, og som dessuten har kortere anbefalt investeringstid (3 - 5 år).

Rentefond investerer som navnet tilsier i rentebærende papirer og obligasjoner. Dette er lavrisiko, og anbefalt løpetid er 1 år.

Dersom man er villig til å ta høy risiko (feks i aksjefond), er muligheten for veldig god avkastning. Men høy risiko vil jo også medføre større mulighet for tap. Rentefond er safe, men der er avkastningen mindre.

 

Valuta:

Norske kroner NOK er en valuta. Dersom man spekulerer i valuta, kan man feks kjøpe USD, for å satse på at kursen vil endre seg mot norske kroner. Kjøper man billig USD, kan man vente til kursen stiger og selge med god fortjeneste.

 

Dette var en kjapp og helt basic innføring, men håper noen ble litt klokere!

Endret 12. oktober 2006 av GEman

[Jørnan]

Takk for svar. Bare et problem. Jeg vet det helt grunnleggende, trenger å vite det som kommer etterpå

Men Vvaluta kan da ikke fungere som aksje? Eller kan det dét? Og hvis ikke, hva avgjør da? Måler de landets verdi på en måte?

 

Og er det kjøps- og salgsinteressen som avgjør hva aksjene er verdt? Og hva tar banken når du kjøper/selger fond? Krever de et antall % av overskuddet, et fast gebyr eller noe annet?

[hean]

Takk for svar. Bare et problem. Jeg vet det helt grunnleggende, trenger å vite det som kommer etterpå

Men Vvaluta kan da ikke fungere som aksje? Eller kan det dét? Og hvis ikke, hva avgjør da? Måler de landets verdi på en måte?

 

Og er det kjøps- og salgsinteressen som avgjør hva aksjene er verdt? Og hva tar banken når du kjøper/selger fond? Krever de et antall % av overskuddet, et fast gebyr eller noe annet?

7056624[/snapback]

 

-interne konflikter i landet

-prisvekst i landet

-ting som kan påvirke ett lands økonomi (f. eks. ting i Irak som kan føre til at oljeprisen går opp kan forsterke kronen sin posisjon)

-produksjonen av penger (alle pengene i ett land er verdt til sammen en viss sum, f. eks. produserer den norske bank dobbelst så mye penger som nå vil krona bli halvert i verdi sett i forhold til utenlandsk valuta, derfor kan ikke land produsere så mye penger de vil)

[klilleng]

Takk for svar. Bare et problem. Jeg vet det helt grunnleggende, trenger å vite det som kommer etterpå

Men Vvaluta kan da ikke fungere som aksje? Eller kan det dét? Og hvis ikke, hva avgjør da? Måler de landets verdi på en måte?

Både aksje- og valutaspekulasjon handler om forventninger. En aksjes verdi vil gjenspeile den forventningen markedet har til at bedriften tjener penger i fremtiden. De som eier aksjer får utbetalt en del av overskuddet til bedriften. Spekulasjoner påvirker også kursene, selvsagt.

 

Valutaspekulasjon (som dreier seg om helt avsindige summer globalt sett), går ut på å spekulere i valutakontrakter. Man kjøper og selger valuta akkurat som andre varer, og det er ikke uvanlig å avtale levering f.eks. 3 mnd frem i tid. Hvis man f.eks. "kjøper" 100 dollar for 500 kroner med levering om 3 måneder, så er det kjipern om 100 dollar om 3 mnd omsettes for bare 450 kr.

 

Valutakursene varierer blant annet med forventninger i markedet, landets økonomi, politiske tilstander, osv. Generelt ganske risikabelt.

 

Og er det kjøps- og salgsinteressen som avgjør hva aksjene er verdt? Og hva tar banken når du kjøper/selger fond? Krever de et antall % av overskuddet, et fast gebyr eller noe annet?

7056624[/snapback]

Gebyrene varierer litt fra fond til fond.

[HeltNils]

Og hva slags andre fond finnes det? Er fond risikabelt? Mye å tjene/tape på det?

Siden resten har blitt svart på ganske bra tar jeg disse. Andre typer fond er obligasjonsfond og rentefond. Disse har vanligvis veldig liten risiko, men også liten avkastning. De kjøper obligasjoner (som er omtrent som å gi et lån), eller de låner ut penger til høyest mulig rente. Dette gir i utgangspunktet litt bedre avkastning enn å sette pengene i banken, men problemet er at de fleste fond tar for mye i gebyr til at det lønner seg i praksis for småsparere.

 

Risikoen avhenger av hva fondene putter pengene i. Renter, obligasjoner og valuta har som regel veldig lav risiko, men de tjener også lite penger. Aksjefond kan ha relativt lav risiko, dersom de f.eks. investerer i store firmaer i vestlige markeder. De kan også ha veldig høy risiko, hvis de f.eks. investerer i "nye" markeder som Russland eller Øst-Europa. Landene i disse områdene er ikke helt politisk stabile, og man kan aldri vite om de finner på å beslaglegge store verdier fra private selskaper. I Russland ville f.eks. en som på en litt tvilsom måte hadde overtatt mye av oljeressursene bli politiker. Det likte ikke Putin, så enden på visa var at rikingen ble satt i fengsel og mistet alle aksjene. På den andre siden er det veldig mye å tjene der i det siste. Fondet jeg kjøpte andeler i har mer enn doblet pengene mine i løpet av et par år. Desverre er det sjelden man er så heldig.

 

Når man skal kjøpe aksjefond vil man selvfølgelig helst ha et som gir god avkastning med minst mulig risiko, samtidig som de tar minst mulig gebyr. For å finne dem kan man se på historisk avkastning, hvilke markeder de investerer i, og hvordan de gjør det i forhold til indeksen og andre fond i samme marked. Personlig har jeg funnet ut at ikke jeg gidder å kjøpe andre fond enn dem en av bankene jeg bruker selger. Spesielt Skandiabankens utvalg er jeg godt fornøyd med. De selger fond som generelt gjør det bra, i stedet for f.eks. alle fondene fra en eller to tilbydere. De har også informasjon fra Morningstar, som viser hvor bra fondene gjør det sammenliknet med andre fond i samme marked. En annen bank jeg bruker selger bare Avanse og DnB-fond. Avanse-fond har generelt dårlig avkastning, og bare noen få DnB-fond gjør det bedre enn indeksen i sine markeder.

 

Når et fond gjør det dårligere enn indeksen betyr det at det hadde lønnet seg å la en datamaskin handle aksjer etter gitte regler i stedet for megleren. Enkelte fond, kalt indeks-fond, gjør det, og de har generelt lavere gebyrer enn vanlige fond.

 

Dersom man har en del penger kan det være en god ide å sette dem i litt forskjellige fond som handler i forskjellige markeder. Da får man risikospredning, og mindre sjanse for å tape mye, men selvfølgelig også mindre sjanse til å tjene mye. Generelt gjelder samme regel som for all aksjehandel, man bør ikke satse mer penger enn man har råd til å tape.

[gorber]

Så kan man gå videre og se at det er noe som heter A-aksjer og B-aksjer, men det er noe mer uvanlig og ikke helt mitt område.

 

Her snakker man om forskjellige aksjeklasser innen aksjekapitalen til et gitt selskap. Man kan ha hundre forskjellige aksjeklasser om man vil, men det blir mer og mer vanlig å bare ha en klasse. Det dette betyr er at man ofte skiller i grad av innflytelse. La oss ta et eksempel med en mindre eller mellomstor bedrift med en eier. Denne blir eldre å ønsker å gi selskapet videre til neste generasjon. Da kan han gi barnebarna som oppfører seg de 98 B-aksjene og barnebarnet som er narkoman kan få en C-aksje. Da har han gitt fra seg 99% av selskapet i verdi, men sitter selv igjen med den siste aksjen, som tilfeldigvis er en A-aksje. Da har bestefar gitt bort formuen sin, men ved hjelp av den siste A-aksjen beholder han kontrollen av selskapet. Dette er fordi han i vedtektene til selskapet har skrevet at A-aksjen bestemmer alt, B-aksjene får motta utbytte og C-aksjen er bare for syns skyld.

[el-asso]

Ja, jeg vet jo hva det er, men hva gjør at aksjekursen går opp og ned,

7054367[/snapback]

Den bakenforliggende årsaken til at kursene går opp og ned kan som Killeng sier sammenfattes i ett ord: forventninger. De som skal kjøpe eller selge aksjer har en formening om aksjens "pris" basert på forventninger til selskapet. Dette danner i gjenn grunnlag for tilbud og etterspørsel akkurat som med en annen vare.

 

De som kjøper en aksje har forventninger om å få noe i gjenn. Enten ved at aksjen stiger i verdi slik at de kan selge med gevinst eller at selskapet betaler utbytte til aksjonærene. Har man små forhåpninger til selskapet vil man heller ikke sitte med aksjene og selger heller.

Kursen (det aksjen handles for) blir da et resultat av om det er flest kjøpere eller selgere. Er det flertall av kjøpere stiger kursen, er selgerne i flertall synker kursen.

 

For børsnoterte selskaper i norge foregår handelen med aksjer elektronisk over Oslo Børs. Tidligere ble det utstedt aksjebrev i papirformat i navnet på aksjeeierne.

I dag kan kjøper eller selger enten gå via en aksjemegler som så legger inn ordren på børsen, eller det som blir mer og mer vanlig er at man selv kan handle dirkekte fra sin egen PC. Man må da ha avtale med en bank eller megler som leverer nettløsning for aksjehandel. Du kan da legge inn kjøps- eller salgsordre direkte mot OB. Du legger da inn antall aksjer og hvilken kurs du vil kjøpe eller selge på. Er det noen som vil gi det du forlanger utføres ordren, er det for stor avstand mellom kjøper og selger blir det ingen handel.

 

Du må også ha en konto i VPS (Verdipapirsentralen) som er de som holder greie på hvem som til enhver tid eier hvilke aksjer. VPS-kontoen er knyttet mot din bankkonto som blir belastet for kjøp og godskrives for salg og utbytte dersom selskapet utdeler det (og du eier aksjene på utbyttedagen).