Jeg vil lage prosessorere ---> skal jeg til NTNU?

[kindings]

Morsomt å se folk snakke om siv.ing som om det egentlig skulle ha noe med saken å gjøre. Skikkelige siv.ing studier har ingenting med papirstudier(som dette stengt tatt er) å gjøre, NTNU utvidelsen av denne graden til disse fagområdene er diskutabel. Et realfagsstudium med nøye utplukkede fag kan være like bra, dvs dersom det fører til en ordentlig grad. Som noen andre nevnte er egentlig ikke Norge riktig land å studere disse tingene i, se på studier i USA, Tyskland etc. Når det er sagt er siv.ing studentlivet i Trondheim fint og passe arbeidssomt(alt etter hva man gjør det til).

 

Personlig ville jeg foretrukket en MSc grad, da jeg føler at byggeingeniør-aktig=siv.ing(tror det kommer fra latin og betyr; "den som bygger sivilisasjonen", det har ingenting å gjøre med sivil kontra militær ingeniør å gjøre som veldig mange tro). Dog er petroleumteknologi som jeg studerer nærmere denne definisjonen enn ganske mange andre studier ved NTNU.

 

Så moralen min til deg er; ikke søk etter graden, men kvaliteten og det du faktisk lærer. I denne sammenheng vil jeg også nevne at allmenn + Universitet er eneste muligheten for deg, alt annet vil være en blindgate for deg.. særlig yrkesvgs. I utlandet er også universitetsstatusen _viktig_, dvs du bør også glemme høyskolene. Høyskolene i Norge er kanskje ikke sett ned på i Norge, men i utlandet(utenfor Norden) vil man finne svært lite av denslags sympati. Og som en annen nevnte, du trenger nok muligens dr.-grad for å få den stilligen du sikter til.

 

Videre er jeg skråsikker på at dersom du er intelligent, er villig til å arbeide hardt, er målbevisst og ikke er stedbundet burde ikke en stilling som forsker ved Intel være utenfor rekkevide. Særlig det siste punktet med å være stedbundet er viktig, dersom du viser at du er villig til å flytte på deg øker mulighetene betraktelig.

[Supervisor]

Quote:

Den 2002-11-04 22:56, skrev D-Xpert: Er enig med Durabit, det der med at skolene i Norge er i ekstremt dårlig forfatning....:razz: Men hvor lenge vil et studium ved MIT vare? Og, hva betyr MIT? ...bare spørsmål...takker forresten... :wink:

 

Massachusetts Institute of Technology

http://web.mit.edu/

[Lch]

Quote:

Den 2002-11-04 22:56, skrev D-Xpert: Er enig med Durabit, det der med at skolene i Norge er i ekstremt dårlig forfatning....:razz:

 

Du har vært rundt og sjekket, antar jeg?

 

Quote:

Men hvor lenge vil et studium ved MIT vare? Og, hva betyr MIT?

 

Massachusetts Institute of Technology.

http://web.mit.edu/

 

Sjekk selv.

[airguard]

kindings skrem nå ikke folk utav uføret hvis de er uskikre på om de er intelligente eller ei.

 

Jeg var 35 når jeg begynte tok matte 10/15/20/30 og trodde jeg var en idiot når det kom til matte.

Da dette var det jeg husket min lærer fra gymnsaset sa for lenge siden.

 

Tingen er innsats, jobbing og enda mer jobbing.

og du får resultater uansett, no bullshit just work.

 

Dessuten er ing. tittelen ute om 2 år da er bachelor og master som er tittelen på alle (bach. 3 år master 5 år)

[durabit]

Quote:

Den 2002-11-04 23:25, skrev kindings: ...........Et realfagsstudium med nøye utplukkede fag kan være like bra, dvs dersom det fører til en ordentlig grad. ..............

Kan være enig i det. Det gjelder å finne et lærested som har gode lærerkrefter innen aktuelt fagområde, gjerne et universitet i utlandet.

[spindle]

Quote:

Personlig ville jeg foretrukket en MSc grad, da jeg føler at byggeingeniør-aktig=siv.ing(tror det kommer fra latin og betyr; "den som bygger sivilisasjonen", det har ingenting å gjøre med sivil kontra militær ingeniør å gjøre som veldig mange tro)

+alle som snakker om grad siv.ing, overgang til master etc.

 

NTNU vedtok nå i høst å gå over til Master-tittelen (mot store protester fra studenten, par tusen underskrifter samlet inn til nå), uten rett til siv.ing. De første Master of Science er allerede utdannet: ( http://www.universitetsavisa.no/ua_lesmer....72f1c2.71726353 )

 

Uansett, tror ikke graden er så viktig, du lærer det samme. Hvis man har tenkt seg ut (MIT, Caltech, etc) så er det helt klart en fordel å ha master fremfor 'civil engineer'.

[kindings]

Jeg mener ikke å skremme noen. "Intelligent" betyr ikke nødvendigvis å være superflink og få gode karakterer i alle fag, men forstå de viktige sammenhengene. Jeg kjenner personlig folk med "klisterhjerne", dvs folk som husker alt de leser/ser, disse får som regel veldig gode karakterer, men det betyr ikke at de er "intelligente". Dette kommer av den tragiske måten karakterene blir satt på i Norge, en stor eksamen helt på slutten av semesteret som betyr alt. OK, i noen emner/fag her på NTNU vil man oppleve at øvinger/prosjekter også teller, men dette er heller uvanlig i de lavere årstrinnene.

 

Dette med graden er faktisk litt morsomt og betydningsfult. Personlig har jeg snakket og arbeidet med en rekke utenlanske personer(fra overalt i verden; USA, Tyskland, Østerrike, Malaysia, Iran etc) både her på skolen, igjennom sommerjobber og eksursjoner. Fellestrekket er at svært få vet hva en siv.ing utdannelse i Norge innebærer, de tror som regel initielt at det er noe bygningsgreier eller at det er noe 3 årig "Mickey Mouse" studium. Dvs helt til jeg forklarer at det er 5-årig på _universitet_, da skjønner de hva det er snakk om. Poenget mitt er at man skal ikke undervurdere graden/tittelen man får heller, uten at det for deg personlig er det som betyr mest. I en skriftlig søknad kan det være vanskelig å komme med en forklaring på hva studiet _egentlig_ er.

[DargarWhiteFang]

Vel, leste litt oppi røysa av poster her at en trodde at siv.ing. gjør greier (oppfinner) og at ingeniører "bare" utnytter allerede eksisterende ting.

 

Vel, innen mitt snevre område av erfaring på området, basert på hva siv.ing. og ing. og administrasjon ved skolen her ofte sier, så er det slik:

 

Siv.ing. tenker ut va som må gjøres (system specs) og gjør de litt tyngre teoretiske greiene, og så leverer han hele system.spec. skiten til en (gruppe) ingeniører og sier: Lag dette, hvorpå det blir opp til ingeniøren(e) å finne løsninger på (ofte) nye problemer og lage ting fra grunden og eller modifisere allerede eksisterende teknologi slik at den gjør va siv.ing. sa at systemet skulle gjøre.

 

Virkeligheten er nokk mer nyansert, og jeg mener bestemt at det er feil å dele inn arbeidstyper basert på tittel. Det er såklart et sammarbeid mellom siv.ing. og ingeniører, og generelt gjør siv.ing. mer teoretisk mens ing. implementerer praktisk, det betyr ikke at ing. er hjernedøde og ikke finner på nye ting, men de gjør ofte nye ting basert på praktisk erfaring og kunnskap.

 

Vel, det er slik jeg ser det, men jeg var av samme oppfattning som (insert 4 bokstavs nick som jeg ikke orker å lete opp nå, er student=lat av natur :wink: før jeg begynte på høyere utdanning.

 

Jeg tenker forsåvidt å ta Master of Science graden, men om jeg av en eller annen grunn slutter med ing. graden, så kommer jeg ikke til å slutte å være kreativ og tenke ut nye greier!

 

 

Og som andre her har sagt, med målsettningene klare, så kan man gjøre HVA som helst. Livet går sjelden som man vil, og det medfører at man av og til må ta ganske lange omveier, men holder man på målet og jobber mot/rundt/over hindringer på livets vei, så klarer man så godt som hva som helst. Selv er mitt mål å jobbe for NASA noen år, og mine muligheter er faktisk veldige gode, pga. målbevist utdannelse! (Når det er sagt, heller jeg mer og mer mot å jobbe innen -ennda- mer rom-spesialiserte firma enn NASA (som ofte leier inn firma til å gjøre enkelte moduler og dippe-dutter), men drømmen er forsåvidt den samme: Gjøre det stort innen romfarts-elektronikk.

 

(Kiruna er kaldt, men når man er ferdig har man tross alt tittelen Master of Science Space technology, og ex.jobber i selskap som South West Research Institute (www.SWRI.org) i USA, og mange andre high-profile firma (innen "min" fag "krets") er ganske vanlige!

 

 

En siste ting, jeg synest ikke det er bortkastet å ta yrkesfaglig, det hjelper deg å utvikle en dypere forståelse for ting. Derimot må du være villig til enten å lese som en helt de siste to åra (lese inn alle almenn-fag for å få allmenn studiekompetanse, +3MX og 3FY) eller ta et ekstra påbyggsår.

 

Fordelen med allmenn er vel hakket mer solid matte og fysikk (da det er vanskelig å lese matte som privatist), men fordelene som jeg har oppleved til nå (første og andre året på universtitetet i Umeå, avd. Kiruna) er ganske overveldene innen elektronikk og relaterte fag. Så er man bra i (har talent for) matte (noe jeg ikke har) så anbefaler jeg sterk yrkesfaglig, er man ikke, så fungerer yrkesfaglig, men da må man jobbe litt hardere med matte mens man får det lettere i andre fag. Hva som er best/smartest osv. er vel personlig og varierer fra person til person. -Jeg er veldig fornøyd med min yrkesfaglige utdannelse, til tross for påbygg (strøyk på matte skriftlig, fikk godkjent og oppover på alle andre 15 eksamener jeg hadde siste året...) og til tross for at jeg må jobbe litt hardere med matten enn de fra allmenn (som ofte ikke vet hva motstander og transistorer er, langt mindre JK-vipper, dioder, op-amps og alt mulig annet som man faktisk lærer på yrkesfag. og som man har brukt for.)

 

Ja.. det var en lang tekst.. har lett for å bli overengasjert når det gjelder utdanning... når -jeg- har nått så langt så kan -alle- nå så langt!!!!!!

 

Kjelle

[Vice]

Den 2002-11-05 01:40, skrev spindle:

Quote:

Personlig ville jeg foretrukket en MSc grad, NTNU vedtok nå i høst å gå over til Master-tittelen (mot store protester fra studenten, par tusen underskrifter samlet inn til nå), uten rett til siv.ing. De første Master of Science er allerede utdannet: ( Uansett, tror ikke graden er så viktig, du lærer det samme. Hvis man har tenkt seg ut (MIT, Caltech, etc) så er det helt klart en fordel å ha master fremfor 'civil engineer'.

Nei, det skal være en overgangsordning fram til 2007 slik at alle som allerede har begynt vil få graden siving.

Og til informasjon så har det engelske begrepet "civil engineer" absolutt ingenting å gjøre med det norske begrepet "sivil ingeniør".

Alltid like morsomt hver gang en norsk siving skal fortelle på engelsk hvilken grad han har! Hele den engelskspråklige verden må jo tro at det blir kun utdannet byggingeniører her i landet

[ATWindsor]

Quote:

Nei, det skal være en overgangsordning fram til 2007 slik at alle som allerede har begynt vil få graden siving.

 

Er du helt sikker på det?? Var på et info-møte for senest 10 dager siden der det ble sagt at dette ikke er tilfellet.

 

AtW

[DinMOR]

Quote:

Den 2002-11-04 12:52, skrev D-Xpert: Går på på grunnkurs på videregående, og jeg ønsker å bli sivilingeniør, ved NTNU. Jeg ønsker også å lage prosessorere (eller noe i den duren), men hvilken linje skal jeg velge? Har vært på NTNU's hjemmeside, men de sier ikke stort mye. Lurt på om noen av dere NTNU guruer kan si noe... ...takker

 

Du skal dromme videre.....

[Aerocker]

Det som er litt kjipt med Siv. Ing. på NTNU er at vektallene en får ikke helt gjenspeiler hvor omfattende fagene egentlig er. Vårt 2,5 vektalls grunnkurs programmering (java) er f.eks vel så omfattende som tilsvarende 5 vektalls kurs på UIB.

[Ola PeK]

Quote:

Den 2002-11-05 18:50, skrev Aerocker: Det som er litt kjipt med Siv. Ing. på NTNU er at vektallene en får ikke helt gjenspeiler hvor omfattende fagene egentlig er. Vårt 2,5 vektalls grunnkurs programmering (java) er f.eks vel så omfattende som tilsvarende 5 vektalls kurs på UIB.

Eigentleg heilt irrelevant så lenge du fullfører graden.

Dei einaste dette er kjipt for er folk som avbryt studiet og går over til andre lærestader og der må ta fleire fag enn dei kanskje kunne ha klart seg med.

[Lch]

Quote:

Den 2002-11-05 18:57, skrev Ola PeK: Eigentleg heilt irrelevant så lenge du fullfører graden.

 

Ikke for Lånekassen. Ei heller for de som sier at siv.ing-studenter er slappe jævler som ikke trenger jobbe noe særlig (normert arbeidstid er ca 40timer i uka).

[buskmann]

Normert studiebelastning var 48 belastningtimer i uka før min tid på haugen. Men nå regnes det i vekttall. Men at siv.ing.vekttall krever mye mer arbeid enn f.eks. frie fag-vektall, spiller egentlig liten rolle. Det fordi arbeidsgivere veit godt at siv.ing. er en mer krevende og omfattende utdannelse enn cand.scient., som er normert til samme tid.

 

Men 48 timer i uka bør tas med en klype salt. Greit nok, jobb 48 timer i løpet av uka, og 48 timer i helga (lørdag og søndag) så bør du være på god tur.

[kindings]

Jeg er enig at siv.ing studiet er krevende, men kun periodevis. Jeg tipper at jeg gjennom ett semester ender opp med 40t++ pr uke, da de fleste professorer(hos oss) legger opp til et voldsomt arbeidspress de siste ukene+, i stedet for å fordele det gjennom hele semesteret. Dvs du får en periode med intens helgejobbing etc rett før eksamenslesningen starter, som sef også krever sitt. Dog må de dere huske at en vanlig arbeidsuke er 37.5 time, dvs det er det du får betalt for, de fleste arbeider gjerne mer enn dette. Så 40 timers skoleuke er egentlig ikke så gale, tatt i betrakning at det tvilsomt er 40 supereffektive timer.

 

Og noe annet; hvorfor skulle vi siv.inger ha mer studielån pga hardere studie? Man blir meg bekjent betalt for heltidsstudium uansett og dersom man arbeider 48timer i uken er vel behovet for penger ikke større enn for noen som arbeider 20t? Kanskje tvert i mot :smile: Jeg kan sef se argumentet, men jeg vet ikke hvor holdbart det er egentlig. Jeg ville heller fått uttelling i riktig antall vekttall, da dette kan være av betydning ved senere "videreutdanning", dvs dr.grad.

 

[ Denne Melding var redigert av: kindings på 2002-11-06 10:16 ]

[Rob3rt]

Lykke til med Utdannelsen din! Jeg er selv nå lærling i IKT-Driftsfag, og er kjempefornøyd med det.

[spindle]

Vice:

Quote:

Og til informasjon så har det engelske begrepet "civil engineer" absolutt ingenting å gjøre med det norske begrepet "sivil ingeniør".

 

Det var det jeg mente da, med at det var fordelaktig å ha Master fremfor Civil Engineer (som er den korrekte oversettelsen av siv.ing, men som ingen utenfor skandinavia skjønner). Mange som har påpekt det lengre opp i tråden så jeg så ikke poenget i å gjenta problematikken.

 

 

Og til deg som sier at prof'ene legger alt arbeidet til de siste 3 ukene før eksamen: Det er vel strengt tatt opp til deg det blir slik. Det går ann å lese jevnt hele semesteret (men det er vanskelig.....jeg har et par harde uker forran meg nå :wink:

[Troxx]

Quote:

Den 2002-11-04 13:31, skrev mad_arab: Siv.Ing studiet for deg er i såfall Elektronikk. Jeg gikk der et år, og det er definitivt det rette stedet hvis du er interessert i prosessorer og hvordan de fungerer. Men du er ikke nødt til å gå siv.ing på ntnu, f.eks universitetet i oslo har et studium i mikroteknologi, og det finnes mange tilsvarende. Det som har høyest status er muligens ntnu, men her er arbeidsmengden også betraktelig større (tro meg, jeg har gått begge steder :smile:

 

Jeg er Cand.Scient i nevnte kategori, dette skal vissnok sammenliknes med NTNU's Siv.Ing grad. Og hva du sikter til mht arbeidsmengde har jeg noen ting å si om dette:

 

På UIO er det etter det jeg vet fritt inntak, og du får "velge" og "bestemme selv" hva du vil studere. Dessuten må du på hovedfag stå for mye "research" selv, altså kan du bygge opp oppgave og studie helt fritt. Dessuten er arbeidsmengden stort sett den samme på NTNU og UIO, men på NTNU går man etter hva jeg har fått med meg i klasser, mens man på UIO går på forelesninger og grupper. Det man lærer på UIO er først og fremst "selvstendig arbeid" og forskning.

 

Folk fra NTNU er utdannet til en oppgave, og gjør denne svært godt etter endt studie, derfor har de trolig også tradisjonelt høyere status. Siv.Ing'er "jobber med oppgaver" etter endt studie. Cand.Scient'er "leder og utvikler" teknologi etter endt studie. Det er selvfølgelig mange unntak fra dette, men det er slik det fremstilles fra dem jeg kjenner på NTNU og UIO. Status er koplet til dem som virkeliggjør en ide, defor kommer nok de som utviklet ideene litt i bakgrunnen.

 

Eneste stedet i Norge med en viss innføring i det å lage CPU'er og andre microchips er nok Digitalteknikk ved IFI, UIO.

http://www.ifi.uio.no/forskning/grupper/vlsi/

 

Troxx

[durabit]

Quote:

På UIO er det etter det jeg vet fritt inntak, og du får "velge" og "bestemme selv" hva du vil studere. Dessuten må du på hovedfag stå for mye "research" selv, altså kan du bygge opp oppgave og studie helt fritt. Dessuten er arbeidsmengden stort sett den samme på NTNU og UIO, men på NTNU går man etter hva jeg har fått med meg i klasser, mens man på UIO går på forelesninger og grupper. Det man lærer på UIO er først og fremst "selvstendig arbeid" og forskning.

Arbeidsmengden kan være den samme forutsatt at en på universitet tar høy nok belastning. Det er ikke mye valg av belastning i siv.ing. studiet, eller for å si det på en annne måte: de fleste er fornøyd med grunnbelastningen. I NTNU er det både klasser og forelesninger samt arbeidsgrupper. På universitet er det nok mer research ja.

Quote:

Folk fra NTNU er utdannet til en oppgave, og gjør denne svært godt etter endt studie, derfor har de trolig også tradisjonelt høyere status. Siv.Ing'er "jobber med oppgaver" etter endt studie. Cand.Scient'er "leder og utvikler" teknologi etter endt studie. Det er selvfølgelig mange unntak fra dette, men det er slik det fremstilles fra dem jeg kjenner på NTNU og UIO. Status er koplet til dem som virkeliggjør en ide, derfor kommer nok de som utviklet ideene litt i bakgrunnen.

Det blir ikke helt riktig det du skriver etter mitt syn, særlig den siste paragrafen. Her kommer min utdypning. I siv.ing. studiet er det så viselig anlagt at en de to første årene får en faglig bredde som går ut over eget fag. Deretter kommer det en spesialisering som samtidig kan være ganske bred. Jeg er selv utdannet siv.ing. innen bioteknologi men har mindre spesialisering enn de som går på universitet i Bergen. Jeg kan ikke se at det skal være så stor forskjell blant de som går på universitet og de som går på siv.ing. studiet. Men sistnevnte studie er en ingeniørutdanning og vil selvsagt utdanne flere med bred teknisk forståelse. Etter mitt syn egner siv.ing. seg godt både til produktutvikling og til ledelse. Min hypotese er at et universitetsstudie gjør en bedre egnet til å forske på et basalt nivå med mindre tilknytning til privat næringsliv. Siv.ing. er bedre egnet til å løse mer sammensatte problem i arbeidslivet pga. sin faglige bredde og tekniske forståelse. Siv.inger blir altså mer anerkjent og ettertraktet i næringslivet mens universitetsutdannede kanskje er mer ettertraktet i forskning eller forvalting. Men evnen til å komme med ideer tror jeg ikke er så forskjellig. Det er bare det at nyutvikling innen grunnforskning har lavere fokus og blir mindre kjent.