Hvilken linuxdistro passer for meg?

[simrem]

Hei.

 

Regner med det er mange svar på mitt spørsmål, men spør likevell.

 

Er fortiden student og har fått tak i en gammal datamaskin som jeg vil bruke til filserver. Har liggende 4 stykk ntfs partisjonerte disker med diverse stash. Har hørt at man kan mounte ntfs på linux med skrive rettigheter nå...

 

Maskinen er en Pentium II-MMX 400MHz med 128MB ram. Skjermkortet er et Raedon 7000 64 MB DDR AGP (vet ikke hva merke).

 

Har seffølgelig lyst å bruke linux med sambatjener, men lurer på om jeg kan bruke dataen til mediesenter i tillegg?

 

Blir dette for tregt eller vil det fungere? Kan eventuelt sette opp prosessprioritet på vlc for eksempel??

 

Har synset litt omkring og fant foreksempel www.damnsmalllinux.org, men er usikker på om dette er noe for meg...

 

Noen som kan anbefale noe til mitt bruk?

[lnostdal]

Muligens litt lite minne; om Ubuntu går tregt kan du forsøke Xubuntu.

 

Fordeler:

 

* Backet opp av Debian; en tidløs, stor, "trygg" og "standard" distro

* Veldig mange utviklere og brukere; lett å få hjelp

* Støttet av firmaer; om det skulle være interessant

* Siden dette er basert på Debian finner man pakker for nærmest alt mulig

 

Angående NTFS så ville jeg (selv om skrive-tilgang begynner å bli støttet v.h.a. FUSE nå!) konvertert diskene til noe Linux-spesifikt som f.eks. EXT3 eller ReiserFS - eller FAT32 om du tror det kan bli aktuellt å pelle ut noen av diskene en gang i fremtiden og putte dem inn i en Windows-maskin. Det er greit å være på den sikre siden her.

 

..ta dette som lærdom til siden; det er generelt sett aldri lurt å bruke lukkede formater til data - bruk i stedet åpne og standard-alternativer som:

 

* OpenOffice-dokumenter

* OGG og OGM

* FLAC

 

..dette er både noe brukere og samfunnet (det at offentlige dokumenter er i lukkede formater er faktisk "ulovelig"; alle skal ha rett til innsyn) i helhet begynner å innse nå.

Endret 8. oktober 2006 av lnostdal

[simrem]

Muligens litt lite minne; om Ubuntu går tregt kan du forsøke Xubuntu.

 

Fordeler:

 

* Backet opp av Debian; en tidløs, stor, "trygg" og "standard" distro

* Veldig mange utviklere og brukere; lett å få hjelp

* Støttet av firmaer; om det skulle være interessant

* Siden dette er basert på Debian finner man pakker for nærmest alt mulig

 

Angående NTFS så ville jeg (selv om skrive-tilgang begynner å bli støttet v.h.a. FUSE nå!) konvertert diskene til noe Linux-spesifikt som f.eks. EXT3 eller ReiserFS - eller FAT32 om du tror det kan bli aktuellt å pelle ut noen av diskene en gang i fremtiden og putte dem inn i en Windows-maskin. Det er greit å være på den sikre siden her.

 

..ta dette som lærdom til siden; det er generelt sett aldri lurt å bruke lukkede formater til data - bruk i stedet åpne og standard-alternativer som:

 

* OpenOffice-dokumenter

* OGG og OGM

* FLAC

 

..dette er både noe brukere og samfunnet (det at offentlige dokumenter er i lukkede formater er faktisk "ulovelig"; alle skal ha rett til innsyn) i helhet begynner å innse nå.

7025077[/snapback]

 

Kan ikke slackware være eit godt alternativ for meg da?

Las i ett annet innlegg at det krever lite resurser.

[glad]

Archlinux er kongen da.

[stigfjel]

Kan ikke slackware være eit godt alternativ for meg da?

Las i ett annet innlegg at det krever lite resurser.

Man skal ikke utelukke gode alternativer. Det er et godt forslag, men ikke vent deg wizards som gjør alt automatisk.

[slettet_konto]

Distro for desktop eller en lett server

 

Maskinvare: eldre maskin eller maskin av nyeste sort

 

En linux-distro som passer like godt som desktop som til en lett server, vil være Slackware, den eldste gjenlevende linux-distroen. Denne distroen har sine røtter helt tilbake til SLS (Softlanding Linux System), den første moderne linux-distroen. Faktisk var Slackware opprinnelig en tweaket og forbedret utgave av SLS. Patrick var misfornøyd med hvordan SLS var, så han renset opp SLS og tweaket det. Resultatet ble Slackware, og det betydde døden for SLS. Det gikk ikke lang tid før Slackware erstattet SLS og ble den dominerende linux-distroen. Så det kan være en grunn til at noen sier "Redhat er Redhat, Debian er Debian, mens Slackware er GNU/Linux".

Nok historie, la oss se på hva Slackware faktisk er. Det er en distro som fremmer enkelhet, stabilitet og hurtighet. Slackware er en lettvekt distro når det kommer til hastighet (den er ganske responsiv og kjører lett på gammel maskinvare), men det er en tung distro i den mening at man har mulighet til å forme en Slackware-installasjon til å få gjort det man ønsker. Det er masse programvare som følger med.

 

Som nevnt tidligere trenger man ikke heftig maskinvare for å få Slackware til å kjøre tilfredsstillende. Distroen er kompilert for i486, det betyr at man kan kjøre Slackware på en 486-maskin. Dette gjelder også nyeste utgave av Slackware, nemlig versjon 11.0.

 

Med Slackware har man mulighet til å gjøre det man vil. Er man interessert i å sette opp en server, finnes det mange applikasjoner som passer. Samba, proftpd, mysql m.fl. er standard tilbehør i Slackware. Når det kommer til multimedia, er støtten til lydkort svært bra. F.eks. blir støttede lydkort satt opp automatisk under installasjon. Nødvendige bibloteker, som f.eks. støtte for mp3, ogg osv er også inkludert i standard-installasjonen. Av utviklingsverktøy er kompilatorer også inkludert, og java følger også med som standard. Kort sagt, Slackware er en distro som tilfredsstiller de fleste krav, med mindre man skal sette opp en tung enterprise-server. Med litt konfigurasjon vil også Slackware gjøre jobben på en bærbar PC.

 

Nå har jeg snakket en del om fordelene, så her kommer noen punkter som for noen kan være ulemper:

Slackware bruker lite eller ingen wizards. Konfigurering må gjøres ved at brukeren selv går inn og gjør de endringer som må gjøres for at man skal lykkes. Brukeren må bli møkkete på hendene. "Learning by doing" er ganske dekkende her. Men det er lagt opp til at denne konfigureringen skal være så enkel som mulig. Brukere av Slackware blir fort bevisste og kompetente brukere, og vil være i stand til å løse eventuelle problemer en windows-bruker ikke er i stand til. En nybegynner vil kanskje få problemer med Slackware i begynnelsen, men hvis nybegynneren har vilje til å lære seg noe nytt, kommer man relativt fort inn i det. Tips er å søke på nettet etter info. Brukerbasen til Slackware er fortsatt stor, mange linux-brukere der ute sverger fortsatt til Slackware, denne distroen har en magisk appell til mange linux-brukere der ute.

Pakkesystemet er ikke akkurat det hotteste som finnes der ute. Det er enkelt, mangler depenency-håndtering. Men nettopp fordi det er så enkelt, unngår man ting som sirkulære avhengigheter man kan finne i pakkesystemer som f.eks. apt eller yum. Det finnes tredjeparts-programmer som skal gjøre ting lettere for brukeren. Slapt-get og slackpkg er to eksempler på dette.

Det kan av og til være vanskelig å finne slackware-pakker til enkelte programmer. Men for slackware-brukere er det sjelden krise, fordi en slackware-bruker gjerne har kjennskap til hjelpeprogrammer som f.eks. checkinstall eller scripts som slackbuilds. Da kan man ganske enkelt laste ned kildekoden til de aktuelle programmene, kompilere disse selv, lage egne pakker av disse og så installere dem, slik at man kan holde styr på de installerte programmene via pakkesystemet. Dessuten, enkelte .rpm-pakker vil kunne la seg installere på en Slackware-maskin. Dette er kanskje litt småstygt, men det kan gå. Og man kan fortsatt holde styr på disse med pakkesystemet.

 

Mange vil spørre seg: trenger linux-leiren Slackware i dag hvor det har kommet til mange nybegynnervennlige distroer? Mitt svar er et ubetinget ja, fordi mens en del distroer er "bloated", det vil si at distroene ofte modifiserer kjente programmer og introduserer nye bugs og kan være trege, så er Slackware ganske generisk. Så å si alt i Slackware kommer i sin originale form. Det eneste distrospesifikke er at de forskjellige delene er satt sammen til å fungere som helhet.

 

Links:

Hjemmesiden til Slackware

Distrowatch sin Slackware-side

(mange linker til internasjonale Slackware-ressurser, bl.a. forum osv)

7015114[/snapback]

 

At Slackware støtter gammel hardware er jammen sant , testa slackware på en compaq-desktop P3

med 131 mB minne .

 

å dette kjørte så glatt med xfc4 at det er ikke til å tro . har faktisk ikke testa slackware på gammle maskiner men slackware imponerer mer å mer .

[A!1]

Kjør ubuntu. Om du har under 192MB minne, må du bruke alternative isoen for å installere.

 

Siden du skal bruke det som en servermaskin, burde du kanskje gå for xubuntu.

 

Last ned fra:

www.xubuntu.org

 

Edit: Så nå at du har 128MB ram, last ned og bruk alternative isoen når du installerer ubuntu. Både ubuntu og kubuntu vil også fungere, men det er unødvendig å kjøre de dersom du ikke trenger gnome eller kde og du har kanskje litt lite minne for å kjøre kde eller gnome.

Endret 17. oktober 2006 av Mental

[PHPdude]

Leste at nye Ubuntu Edgy brukte UNDER 100mb minne fullt starte opp med komplett gnome-system så da bør ikke det være noen begrensning.

 

Lest ned her: http://de.releases.ubuntu.com/releases/6.10/

OBS: Edgy er enda i beta-fasen, men det burde ikke by på noen spesielle problemer. Ellers funker Dapper (nåværende versjon) også veldig bra

[A!1]

PHPdude: Ja det er fult mulig å kjøre både KDE og GNOME med både dapper og edgy med under 100MB minne - men du burde kanskje skru av en del visuelle effekter. Installasjonsprogrammet som følger med dapper standard isoen krever 192mb minne. Har du mindre minne enn det må du bruke alternativ isoen til å installere.

[PHPdude]

Her var det ikke snakk om avskrudde effekter, men standardoppsettet til Ubuntu som brukte under 100mb.

Angående disse 192mb, så har jeg innstalert fra live-cd på en pc med ca 140mb minne...så det går an, selv om det neppe er anbefalt.

[Gissan]

Regner med det er mange svar på mitt spørsmål, men spør likevell.

Ja, blandt annet denne stickyen,

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=643326